Uenig om samvær

[Baremeg90]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Jeg er ikke HI, men jeg lurer på hvordan man skal kunne få tvunget (hvis han nekter å bytte adresse) til å gjøre det? Slik at man faktisk kan få barnebidraget. Har lest flere ganger at det er flere som nekter å bytte adresse nettopp for å slippe å betale. 
Og ikke alltids man kan flytte selv heller. 

Anonymkode: 35d63...6d8

Jeg spurte nav og de sa jeg kunne prøve å få feks huseier eller familie til å vitne på at han ikke bor der. Skrive under eller møte opp på kontoret. 

Jeg tenkte å ringe å spørre folkeregisteret å høre om de kan tvinge en endring.. 

[Anonym bruker]

https://forum.kvinneguiden.no/topic/911580-nekter-å-melde-flytting/

 

Denne forklarte det bra. Ta det med folkeregisteret og skatteetaten, ta bidrag gjennom Nav og ta han for retten slik at samværet blir best mulig. 4 uker er galskap for en 2-åring!

Anonymkode: 9705a...4ee

[Baremeg90]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

https://forum.kvinneguiden.no/topic/911580-nekter-å-melde-flytting/

 

Denne forklarte det bra. Ta det med folkeregisteret og skatteetaten, ta bidrag gjennom Nav og ta han for retten slik at samværet blir best mulig. 4 uker er galskap for en 2-åring!

Anonymkode: 9705a...4ee

Ja jeg bør vel ta i et tak. 

Har latt han holde på for lenge. 

[Anonym bruker]

Sett i gang i morgen, ring rundt og hør hva som skal til for å få dokumentert alt.

Samle det du kan av dokumentasjon.

Har han endret posten sin? I så fall er det noe som kan brukes for å støtte under.

Få huseier til å dokumentere at du nå bor der alene med barnet, samme med familien din. Dere har vært på familievernkontoret - få en bekreftelse fra familieterapeuten der også at han har flyttet (det skal være journalført der, vil jeg tro). Samle alt du kan nå i helgen, og så begynner du med Nav på mandag! Husk at du bør vise til hans nye adresse, om du vet den.

Far til ditt barn er en slask som ikke tar ansvar for noen av sine barn. Han lar garantert være å melde flytting fordi han tror han kan snyte deg for penger på den måten også. Og så krever du bidrag gjennom Nav.

Anonymkode: 8d0d4...e57

[Anonym bruker]

Få time hos en barnepsykolog som kan gi deg et skriv på hva som er best for barnet ditt vedrørende samvær med en far som er borte 4-5 uker i strekk. Gjerne mer enn 1 også. 

Stå på ditt. Ikke la han styre og få igjennom en avtale dom ikke er bra for barnet. 

Det store spørsmålet er jo hvordan reagerer sønnen din på far når han ser far igjen etter så mange uker? Jeg tenker at for mine barn i den alderen måtte vi kjørt "bli kjent" på nytt. Altså bli trygg på pappa igjen før han kunne dratt avgårde på samvær med overnatting. 

Hva anbefaler fvk? Hvordan ser en samværsavtale ut i fra fvk anbefalninger?

Anonymkode: 9ca76...dbb

[Baremeg90]

6 timer siden, Anonym bruker skrev:

Få time hos en barnepsykolog som kan gi deg et skriv på hva som er best for barnet ditt vedrørende samvær med en far som er borte 4-5 uker i strekk. Gjerne mer enn 1 også. 

Stå på ditt. Ikke la han styre og få igjennom en avtale dom ikke er bra for barnet. 

Det store spørsmålet er jo hvordan reagerer sønnen din på far når han ser far igjen etter så mange uker? Jeg tenker at for mine barn i den alderen måtte vi kjørt "bli kjent" på nytt. Altså bli trygg på pappa igjen før han kunne dratt avgårde på samvær med overnatting. 

Hva anbefaler fvk? Hvordan ser en samværsavtale ut i fra fvk anbefalninger?

Anonymkode: 9ca76...dbb

Jeg har foreslått å ha tilvenningsdager hvor han henter han og har han et par timer eller kommer på middag her. 

Tror vi har gjort det et par ganger. Han tror han kan bare hente sønnen vår og la han gå flere dager uten å se meg. Gutten vår hadde knapt sovet en natt uten meg før det ble slutt mellom oss. Far slet da med legging og ofte når jeg kom hjem fra kveldsvakt på jobb så var sønnen vår våken. Da var han hysterisk og skulle bare ha meg. 

Merkelig så går henting kjempebra og legging er uten problemer sier far. Sovner til fast tid hver dag, og spiser godt. Må være et mirakel. Høres ikke ut som samme gutten jeg sitter igjen med etter samvær. Jeg tror ikke på noe av det.

Gutten min nekter å sove alene og får panikk om jeg forlater rommet. Spiser dårlig og vanskelig å sende i barnehagen. 

Tatt opp problemet med han, men han avfeier det med at sønnen vår ikke er slik hos han. Han ser ikke problemet med å ha han flere uker heller. 

Så da sitter jeg her og blir så forbanna sliten og lei. Han bryr seg fint lite om hvordan ting er her hjemme og hvordan sønnen vår reagerer etterpå for hvis det går så flott som han sier hjem til han 🙄

skal sies at andre ungen hans var likedan og han brydde seg heller ikke om hva hans ex sa. Husker godt at han gråt og hadde panikk om nettene hvor han ropte på mamma. Heldigvis så ble jeg en god trygghetsperson for han selv om jeg ikke var mammaen hans. Faren sov som en Stein og hørte ikke at han skreik.. 

Da vi var på mekling så støttet mekler i at sønnen vår trengte tilvenning. Hun som foreslo middag og sosialt samvær i boligen min. Hun sa det var viktig å gjøre barnet trygt, og da er det beste å være der barnet føler seg trygg. 

Pappaen skal hente gutten vår i dag og ha han hele helgen. Jeg sa at jeg kom å hentet han tidlig på søndag. For det er planleggingsdager i barnehagen neste uke og jeg har ikke råd til å ta ut feriedager da.. så han må være til pappaen sin de dagene også. Så jeg får sett gutten min kun søndag, mandag og får han til helgen igjen. 

Knuser hjertet mitt av å tenke at gutten min skal måtte gå flere dager uten å se meg. Jeg får bare forberede meg på at han kommer til å få separasjonsangst. Jeg sa at han kunne sove hjemme her de dagene jeg arbeider dagtid, men det var ikke aktuelt. Da fikk jeg drite i det som han sa.  

Uff ble litt langt dette innlegget.. venter nå til siste frist i barnehagen med å levere han i dag. Kosetid på morgenen med frokost her. 

[Anonym bruker]

Hcor mye samvær er du villig til å gi far? 

Anonymkode: 65122...a84

[Anonym bruker]

12 minutter siden, Baremeg90 skrev:

Jeg har foreslått å ha tilvenningsdager hvor han henter han og har han et par timer eller kommer på middag her. 

Tror vi har gjort det et par ganger. Han tror han kan bare hente sønnen vår og la han gå flere dager uten å se meg. Gutten vår hadde knapt sovet en natt uten meg før det ble slutt mellom oss. Far slet da med legging og ofte når jeg kom hjem fra kveldsvakt på jobb så var sønnen vår våken. Da var han hysterisk og skulle bare ha meg. 

Merkelig så går henting kjempebra og legging er uten problemer sier far. Sovner til fast tid hver dag, og spiser godt. Må være et mirakel. Høres ikke ut som samme gutten jeg sitter igjen med etter samvær. Jeg tror ikke på noe av det.

Gutten min nekter å sove alene og får panikk om jeg forlater rommet. Spiser dårlig og vanskelig å sende i barnehagen. 

Tatt opp problemet med han, men han avfeier det med at sønnen vår ikke er slik hos han. Han ser ikke problemet med å ha han flere uker heller. 

Så da sitter jeg her og blir så forbanna sliten og lei. Han bryr seg fint lite om hvordan ting er her hjemme og hvordan sønnen vår reagerer etterpå for hvis det går så flott som han sier hjem til han 🙄

skal sies at andre ungen hans var likedan og han brydde seg heller ikke om hva hans ex sa. Husker godt at han gråt og hadde panikk om nettene hvor han ropte på mamma. Heldigvis så ble jeg en god trygghetsperson for han selv om jeg ikke var mammaen hans. Faren sov som en Stein og hørte ikke at han skreik.. 

Da vi var på mekling så støttet mekler i at sønnen vår trengte tilvenning. Hun som foreslo middag og sosialt samvær i boligen min. Hun sa det var viktig å gjøre barnet trygt, og da er det beste å være der barnet føler seg trygg. 

Pappaen skal hente gutten vår i dag og ha han hele helgen. Jeg sa at jeg kom å hentet han tidlig på søndag. For det er planleggingsdager i barnehagen neste uke og jeg har ikke råd til å ta ut feriedager da.. så han må være til pappaen sin de dagene også. Så jeg får sett gutten min kun søndag, mandag og får han til helgen igjen. 

Knuser hjertet mitt av å tenke at gutten min skal måtte gå flere dager uten å se meg. Jeg får bare forberede meg på at han kommer til å få separasjonsangst. Jeg sa at han kunne sove hjemme her de dagene jeg arbeider dagtid, men det var ikke aktuelt. Da fikk jeg drite i det som han sa.  

Uff ble litt langt dette innlegget.. venter nå til siste frist i barnehagen med å levere han i dag. Kosetid på morgenen med frokost her. 

Nå kjenner jeg verken deg, far eller barnet. Men, med to barn hvor eldste er 15 og yngste er 11 år så har jeg prøvd og erfart litt forskjellig. Det jeg har erfart opp igjennom årene er at det som barna gjør hos meg er ikke nødvendigvis det som skjer når de er andre plasser. 

For å gi noen eksempel;

Hos meg våkner yngste konsekvent kl 07 hver morgen. Da kommer hun og kryper i senga til meg. Hos far, mine foreldre og andre kan hun gjerne sove til 9 og lenger. (Har alltid vært slik)

Eldste nektet å spise skorper på maten. Jeg formelig såg hvordan han brakk seg, samme med div matvarer. Men, når jeg hentet litt tidlig i barnehagen satt han og gnog på siste skorpen sin.

Begge er stort sett rolige og harmoniske når de er hos meg. Samme er tilbakemeldingen fra far. Men, er jeg og far tilstede samtidig så er det sutring og krangling. 

Så det kan faktisk være at du selv har formet og akseptert adferden som barnet ditt har og dermed gjør at han er småspist og vanskelig med legging. Mens disse uvanene har ikke far godtatt eller han har ikke hatt det hos far og ser dermed ikke er ett problem. 

Til sist så ser jeg flere skriver at her tar far valg ut fra kun sine egne interesser og tenker ikke på barnet. Men, ut fra hvordan du ordlegger deg så høres det ut til at du gjør det samme for å unngå at det gjør vondt i hjertet ditt. For ingen ting får meg til å tro at det er bra for barnet å først være et par dager hos far, så nesten ett døgn hos deg, for så å måtte dra til far igjen. Dere river opp barnet først ved å sende til faren, på nytt når det skal til deg. Og før han har fått roet seg må han tilbake til far. La barnet være hos far sammenhengende og da slipper barnet i det minste å bli kastet frem og tilbake denne perioden, og får dermed en bedre stabilitet.

Anonymkode: 1abc6...bf2

[Anonym bruker]

Si til far at deres sønn er bare 2 år. 

Du kan gå med på at barnet kan være annen hver helg / lang helg? Når far ikke jobber.  Eks ( tors til sønd eller fredag til mandag? 

Ferie deler dere annen hver samt 2 uker hver om sommeren. 

Men at dette er en midlertidig kontrakt på ca 6 mnd for å se hvordan det går.  Etter 6 mnd ta en evaluering på hvordan det går. 

 

Far og barn har rett til samvær, men skal ikke gå på bekostning av barnet. 

Som mor så er det einaste du kan gjør er å være din sønns stemme og klippe. 

Oppfordre til samvær, forberede til samvær ect. 

 

Anonymkode: f92e4...a54

[Baremeg90]

8 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Nå kjenner jeg verken deg, far eller barnet. Men, med to barn hvor eldste er 15 og yngste er 11 år så har jeg prøvd og erfart litt forskjellig. Det jeg har erfart opp igjennom årene er at det som barna gjør hos meg er ikke nødvendigvis det som skjer når de er andre plasser. 

For å gi noen eksempel;

Hos meg våkner yngste konsekvent kl 07 hver morgen. Da kommer hun og kryper i senga til meg. Hos far, mine foreldre og andre kan hun gjerne sove til 9 og lenger. (Har alltid vært slik)

Eldste nektet å spise skorper på maten. Jeg formelig såg hvordan han brakk seg, samme med div matvarer. Men, når jeg hentet litt tidlig i barnehagen satt han og gnog på siste skorpen sin.

Begge er stort sett rolige og harmoniske når de er hos meg. Samme er tilbakemeldingen fra far. Men, er jeg og far tilstede samtidig så er det sutring og krangling. 

Så det kan faktisk være at du selv har formet og akseptert adferden som barnet ditt har og dermed gjør at han er småspist og vanskelig med legging. Mens disse uvanene har ikke far godtatt eller han har ikke hatt det hos far og ser dermed ikke er ett problem. 

Til sist så ser jeg flere skriver at her tar far valg ut fra kun sine egne interesser og tenker ikke på barnet. Men, ut fra hvordan du ordlegger deg så høres det ut til at du gjør det samme for å unngå at det gjør vondt i hjertet ditt. For ingen ting får meg til å tro at det er bra for barnet å først være et par dager hos far, så nesten ett døgn hos deg, for så å måtte dra til far igjen. Dere river opp barnet først ved å sende til faren, på nytt når det skal til deg. Og før han har fått roet seg må han tilbake til far. La barnet være hos far sammenhengende og da slipper barnet i det minste å bli kastet frem og tilbake denne perioden, og får dermed en bedre stabilitet.

Anonymkode: 1abc6...bf2

Altså nå er det snakk om en 2 år gammel gutt og ikke en trass 6 åring. 

Han er sutrete og klengete til meg etter samvær. Jeg bruker fort opptil 1 uke før han er «rolig» og seg selv igjen. Det tyder på at han ikke takler lengre samvær særlig godt. 

Dette er en gutt som et vant med at mamma er tilstede hele tiden. Jeg er delvis hjemmeværende og har tatt meg av det meste når det har kommet til sønnen vår. Far har meldt seg helt ut helt til det ble slutt. Det er jeg som har lagt gutten vår hver eneste kveld og stått opp hver eneste dag. Jeg har ordnet ut alt med barnehage og oppfølging helsestasjon/sykehus/fastlegen. Han er ørebarn og sliter med hørselen. Han mangler språk. 

Så oppdragelsen har far så og si ikke vært med på knapt. Han har vært mer interessert i å henge med kompiser, spille PC og sitte på telefonen døgnet rundt. 

Så at far «ikke har akseptert slik oppførsel» er helt på jordet. 

Dette er en mann som tror skrikekur er sunt for han og lar han gå dagesvis uten å bade. Han har tilogmed sovnet ifra barna på sofaen. Har funnet ungene utenfor huset i pøsregnet. 

Det er grunnen til at jeg ikke lar han ha sønnen vår dagesvis i strekk for jeg stoler rett og slett ikke på at han kan ta vare på han

[Baremeg90]

6 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Si til far at deres sønn er bare 2 år. 

Du kan gå med på at barnet kan være annen hver helg / lang helg? Når far ikke jobber.  Eks ( tors til sønd eller fredag til mandag? 

Ferie deler dere annen hver samt 2 uker hver om sommeren. 

Men at dette er en midlertidig kontrakt på ca 6 mnd for å se hvordan det går.  Etter 6 mnd ta en evaluering på hvordan det går. 

 

Far og barn har rett til samvær, men skal ikke gå på bekostning av barnet. 

Som mor så er det einaste du kan gjør er å være din sønns stemme og klippe. 

Oppfordre til samvær, forberede til samvær ect. 

 

Anonymkode: f92e4...a54

Har prøvd å foreslå det. 

Han nekter å vil ha 50/50 på papiret, med at vi tar tilvenning. Han tror jeg skal ta ifra han sønnen. 

Hvis jeg gir han 50/50 så slipper han å betale barnebidrag og slipper unna det meste. Så ender det med at han henter sønnen vår når det passer han.  Skal sies at han sliter veldig økonomisk.

Han nektet å hjelpe meg i sommer med å ha han de ferieukene som var hans. Han hadde ikke tid sa han. Så jeg måtte sende han til besteforeldrene på ferie. Jeg måtte arbeide for jeg hadde ikke penger til å ta ut ferie. 

Jeg har sagt at han skal få se sønnen sin så mye han bare vil utenom overnatting. Men at til å begynne med kan vi prøve med annenhver helg m/overnatting  og 1 natt ellers i uken. 

Kunne få ekstra langhelg når andre sønnen hans var på besøk. 

Føler at jeg bare møter en vegg.. 

han og familien hans har ikke vært særlig engasjert i gutten. Lurer på om det endrer seg nå.

[Anonym bruker]

12 minutter siden, Baremeg90 skrev:

Altså nå er det snakk om en 2 år gammel gutt og ikke en trass 6 åring. 

Han er sutrete og klengete til meg etter samvær. Jeg bruker fort opptil 1 uke før han er «rolig» og seg selv igjen. Det tyder på at han ikke takler lengre samvær særlig godt. 

Dette er en gutt som et vant med at mamma er tilstede hele tiden. Jeg er delvis hjemmeværende og har tatt meg av det meste når det har kommet til sønnen vår. Far har meldt seg helt ut helt til det ble slutt. Det er jeg som har lagt gutten vår hver eneste kveld og stått opp hver eneste dag. Jeg har ordnet ut alt med barnehage og oppfølging helsestasjon/sykehus/fastlegen. Han er ørebarn og sliter med hørselen. Han mangler språk. 

Så oppdragelsen har far så og si ikke vært med på knapt. Han har vært mer interessert i å henge med kompiser, spille PC og sitte på telefonen døgnet rundt. 

Så at far «ikke har akseptert slik oppførsel» er helt på jordet. 

Dette er en mann som tror skrikekur er sunt for han og lar han gå dagesvis uten å bade. Han har tilogmed sovnet ifra barna på sofaen. Har funnet ungene utenfor huset i pøsregnet. 

Det er grunnen til at jeg ikke lar han ha sønnen vår dagesvis i strekk for jeg stoler rett og slett ikke på at han kan ta vare på han

Ikke la din bitterhet overfor ex’en din gå utover meg. Jeg prøver bare å komme med velmenende ord og er fullstendig klar over at det er en 2 åring det er snakk om. Har hatt to av de selv. 

Hvis du virkelig mener barnet ikke har godt av så langt samvær bør dere heller droppe helgen nå og la barnet dra til far på mandagen enn å sende han frem og tilbake som du ønsker. For det vil på ingen måte gagne barnet. Da dras det opp og opplever kun en masse ustabilitet og får ikke mulighet til å lande noen sted før han må flyttes på nytt. 

Anonymkode: 1abc6...bf2

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Baremeg90 skrev:

Altså nå er det snakk om en 2 år gammel gutt og ikke en trass 6 åring. 

Han er sutrete og klengete til meg etter samvær. Jeg bruker fort opptil 1 uke før han er «rolig» og seg selv igjen. Det tyder på at han ikke takler lengre samvær særlig godt. 

Dette er en gutt som et vant med at mamma er tilstede hele tiden. Jeg er delvis hjemmeværende og har tatt meg av det meste når det har kommet til sønnen vår. Far har meldt seg helt ut helt til det ble slutt. Det er jeg som har lagt gutten vår hver eneste kveld og stått opp hver eneste dag. Jeg har ordnet ut alt med barnehage og oppfølging helsestasjon/sykehus/fastlegen. Han er ørebarn og sliter med hørselen. Han mangler språk. 

Så oppdragelsen har far så og si ikke vært med på knapt. Han har vært mer interessert i å henge med kompiser, spille PC og sitte på telefonen døgnet rundt. 

Så at far «ikke har akseptert slik oppførsel» er helt på jordet. 

Dette er en mann som tror skrikekur er sunt for han og lar han gå dagesvis uten å bade. Han har tilogmed sovnet ifra barna på sofaen. Har funnet ungene utenfor huset i pøsregnet. 

Det er grunnen til at jeg ikke lar han ha sønnen vår dagesvis i strekk for jeg stoler rett og slett ikke på at han kan ta vare på han

Hvordan ser du for deg samvær med far? Hvilken prosent tenker du på? 

Anonymkode: 65122...a84

[Baremeg90]

5 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ikke la din bitterhet overfor ex’en din gå utover meg. Jeg prøver bare å komme med velmenende ord og er fullstendig klar over at det er en 2 åring det er snakk om. Har hatt to av de selv. 

Hvis du virkelig mener barnet ikke har godt av så langt samvær bør dere heller droppe helgen nå og la barnet dra til far på mandagen enn å sende han frem og tilbake som du ønsker. For det vil på ingen måte gagne barnet. Da dras det opp og opplever kun en masse ustabilitet og får ikke mulighet til å lande noen sted før han må flyttes på nytt. 

Anonymkode: 1abc6...bf2

Jeg har ikke mulighet for jeg må jobbe. Har ikke råd til å gi avkall på noen vakter for jeg sliter med å få endene til å møtes når jeg må betale for alt av utgifter med sønnen vår. 

Ikke meningen å bite hodet av deg, jeg ble litt provosert av at du konkluderte med at jeg oppdro sønnen min på «feil måte» og at far gjorde alt riktig. 

Grunnen til at jeg ønsker å ha han de 2 dagene er for å følge opp hvordan han har det. 

[Baremeg90]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Hvordan ser du for deg samvær med far? Hvilken prosent tenker du på? 

Anonymkode: 65122...a84

Prosent aner jeg ikke. 

Men jeg tenkte å prøve med annenhver helg samt 1 overnatting den andre uken. Så utvide med 1 dag ettersom det går. 

[Anonym bruker]

8 minutter siden, Baremeg90 skrev:

Jeg har ikke mulighet for jeg må jobbe. Har ikke råd til å gi avkall på noen vakter for jeg sliter med å få endene til å møtes når jeg må betale for alt av utgifter med sønnen vår. 

Ikke meningen å bite hodet av deg, jeg ble litt provosert av at du konkluderte med at jeg oppdro sønnen min på «feil måte» og at far gjorde alt riktig. 

Grunnen til at jeg ønsker å ha han de 2 dagene er for å følge opp hvordan han har det. 

Det er ikke noe som heter riktig eller galt. Det er bare forskjellig.

Men, jeg står fortsatt på mitt om at denne gangen bør barnet være sammenhengende hos far for stabiliteten sin del, så sant han ikke driver med omfattende omsorgssvikt. Tror nok det vil være mer «skadelig» for barnet å skulle bli kastet frem og tilbake som du nå ønsker. 

Anonymkode: 1abc6...bf2

[Anonym bruker]

Utrolig at det finnes flere slike menn!

Kjenner dessverre til det.

Stol på magefølelsen, ikke på hva han forteller deg. Min eks sa også at barna la seg fint osv men fra hans naboer fikk jeg høre at barna gråt seg i søvn hver kveld. 

Hold deg saklig. Les deg opp på faglitteraturen og lytt til fagpersonene (megler, helsestasjonen osv). Selvfølgelig skal barnet ha samvær med faren sin! Men det er faktisk viktig at det skjer på barnets premisser. Hvis det blir gjort rett nå når barnet er lite legger det et godt grunnlag for at han kan ha et godt og trygt forhold til sin far senere. Og slik faren oppfører seg akkurat nå er det dessverre din oppgave å få det til. Hold ut! Det er tungt nå, men du blir veldig glad for det siden.

Anonymkode: 37dff...1b0

[Anonym bruker]

46 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det er ikke noe som heter riktig eller galt. Det er bare forskjellig.

Men, jeg står fortsatt på mitt om at denne gangen bør barnet være sammenhengende hos far for stabiliteten sin del, så sant han ikke driver med omfattende omsorgssvikt. Tror nok det vil være mer «skadelig» for barnet å skulle bli kastet frem og tilbake som du nå ønsker. 

Anonymkode: 1abc6...bf2

Rimelig spesielt å uttale seg så skråsikkert om en situasjon du kun har begrenset teoretisk kjennskap til. 

Anonymkode: 17338...61e

[Anonym bruker]

2 timer siden, Baremeg90 skrev:

Jeg har foreslått å ha tilvenningsdager hvor han henter han og har han et par timer eller kommer på middag her. 

Tror vi har gjort det et par ganger. Han tror han kan bare hente sønnen vår og la han gå flere dager uten å se meg. Gutten vår hadde knapt sovet en natt uten meg før det ble slutt mellom oss. Far slet da med legging og ofte når jeg kom hjem fra kveldsvakt på jobb så var sønnen vår våken. Da var han hysterisk og skulle bare ha meg. 

Merkelig så går henting kjempebra og legging er uten problemer sier far. Sovner til fast tid hver dag, og spiser godt. Må være et mirakel. Høres ikke ut som samme gutten jeg sitter igjen med etter samvær. Jeg tror ikke på noe av det.

Gutten min nekter å sove alene og får panikk om jeg forlater rommet. Spiser dårlig og vanskelig å sende i barnehagen. 

Tatt opp problemet med han, men han avfeier det med at sønnen vår ikke er slik hos han. Han ser ikke problemet med å ha han flere uker heller. 

Så da sitter jeg her og blir så forbanna sliten og lei. Han bryr seg fint lite om hvordan ting er her hjemme og hvordan sønnen vår reagerer etterpå for hvis det går så flott som han sier hjem til han 🙄

skal sies at andre ungen hans var likedan og han brydde seg heller ikke om hva hans ex sa. Husker godt at han gråt og hadde panikk om nettene hvor han ropte på mamma. Heldigvis så ble jeg en god trygghetsperson for han selv om jeg ikke var mammaen hans. Faren sov som en Stein og hørte ikke at han skreik.. 

Da vi var på mekling så støttet mekler i at sønnen vår trengte tilvenning. Hun som foreslo middag og sosialt samvær i boligen min. Hun sa det var viktig å gjøre barnet trygt, og da er det beste å være der barnet føler seg trygg. 

Pappaen skal hente gutten vår i dag og ha han hele helgen. Jeg sa at jeg kom å hentet han tidlig på søndag. For det er planleggingsdager i barnehagen neste uke og jeg har ikke råd til å ta ut feriedager da.. så han må være til pappaen sin de dagene også. Så jeg får sett gutten min kun søndag, mandag og får han til helgen igjen. 

Knuser hjertet mitt av å tenke at gutten min skal måtte gå flere dager uten å se meg. Jeg får bare forberede meg på at han kommer til å få separasjonsangst. Jeg sa at han kunne sove hjemme her de dagene jeg arbeider dagtid, men det var ikke aktuelt. Da fikk jeg drite i det som han sa.  

Uff ble litt langt dette innlegget.. venter nå til siste frist i barnehagen med å levere han i dag. Kosetid på morgenen med frokost her. 

Dette er ikke bra. At han får en liten reaksjon ved bytte er en ting, men ikke å måtte holde på over flere dager med tilvenning igjen.

Skjønner det er vondt når du vet hvordan far var med andre barne sitt. Og sønnen din er så liten enda at han ikke kan fortelle om alt enda. 

Synes det er merkelig at enkelte ikke skjønner at små barn trenger en trygg hverdag. 

Godt å høre at du får støtte fra familieterapeuten. Da blir det lettere å stå på ditt. 

Hva ser du for deg blir best for sønnen din?

Anonymkode: 9ca76...dbb

[Anonym bruker]

15 timer siden, Baremeg90 skrev:

Ansvar har han heller ikke tatt med sin andre unge. Brydd seg lite der også. 

Er jeg som har tatt meg av begge ungene selv om han har vært hjemme. 

Han sa tilogmed på et punkt at han kunne gi meg daglig omsorg hvis han slapp barnebidrag. 

Han ble litt paff da jeg sa at selv om det hadde vært 50/50 så kunne jeg kreve bidrag på grunnlag av hans inntekt er høyere enn min. 

Kan jeg kreve tilbakebetalt barnebidrag ? 

Håper du har det skriftlig, at han er villig til å gi deg omsorgen om han slipper bidrag

Anonymkode: 9ca76...dbb

[Anonym bruker]

2 timer siden, Baremeg90 skrev:

Har prøvd å foreslå det. 

Han nekter å vil ha 50/50 på papiret, med at vi tar tilvenning. Han tror jeg skal ta ifra han sønnen. 

Hvis jeg gir han 50/50 så slipper han å betale barnebidrag og slipper unna det meste. Så ender det med at han henter sønnen vår når det passer han.  Skal sies at han sliter veldig økonomisk.

Han nektet å hjelpe meg i sommer med å ha han de ferieukene som var hans. Han hadde ikke tid sa han. Så jeg måtte sende han til besteforeldrene på ferie. Jeg måtte arbeide for jeg hadde ikke penger til å ta ut ferie. 

Jeg har sagt at han skal få se sønnen sin så mye han bare vil utenom overnatting. Men at til å begynne med kan vi prøve med annenhver helg m/overnatting  og 1 natt ellers i uken. 

Kunne få ekstra langhelg når andre sønnen hans var på besøk. 

Føler at jeg bare møter en vegg.. 

han og familien hans har ikke vært særlig engasjert i gutten. Lurer på om det endrer seg nå.

Dette med bidrag stemmer ikke alltid. 

I og med at han tjener 3 ganger så mye som deg må han betale bidrag uansett. 

Sjekk det opp på nav kalkulatoren. Og sett inn 50/50 der. 

Anonymkode: 9ca76...dbb

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Ikke la din bitterhet overfor ex’en din gå utover meg. Jeg prøver bare å komme med velmenende ord og er fullstendig klar over at det er en 2 åring det er snakk om. Har hatt to av de selv. 

Hvis du virkelig mener barnet ikke har godt av så langt samvær bør dere heller droppe helgen nå og la barnet dra til far på mandagen enn å sende han frem og tilbake som du ønsker. For det vil på ingen måte gagne barnet. Da dras det opp og opplever kun en masse ustabilitet og får ikke mulighet til å lande noen sted før han må flyttes på nytt. 

Anonymkode: 1abc6...bf2

Hva i alle dager? "Ikke la din bitterhet overfor ex’en din gå utover meg." Hvordan kan du ut ifra det HI skrivet til deg mene at hennes bitterhet går utover deg?

Jeg tenkte akkurat det samme som hun skriver. Stor forskjell på større barn og en 2åring. Samtidig er barn forskjellig, så en på 6 år kan reagere på samme måte som henne å 2 åring, med tanke på panikk og tilvenning og det å gå så lenge uten å se noe. Når man  er vant til å være med mor i 5 uker.

Anonymkode: 9ca76...dbb

[Baremeg90]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Utrolig at det finnes flere slike menn!

Kjenner dessverre til det.

Stol på magefølelsen, ikke på hva han forteller deg. Min eks sa også at barna la seg fint osv men fra hans naboer fikk jeg høre at barna gråt seg i søvn hver kveld. 

Hold deg saklig. Les deg opp på faglitteraturen og lytt til fagpersonene (megler, helsestasjonen osv). Selvfølgelig skal barnet ha samvær med faren sin! Men det er faktisk viktig at det skjer på barnets premisser. Hvis det blir gjort rett nå når barnet er lite legger det et godt grunnlag for at han kan ha et godt og trygt forhold til sin far senere. Og slik faren oppfører seg akkurat nå er det dessverre din oppgave å få det til. Hold ut! Det er tungt nå, men du blir veldig glad for det siden.

Anonymkode: 37dff...1b0

Takk for at du forstår mitt ståsted ❤️ 

[Baremeg90]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Håper du har det skriftlig, at han er villig til å gi deg omsorgen om han slipper bidrag

Anonymkode: 9ca76...dbb

Har ikke det dessverre. Han sa det på telefonen

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Hva i alle dager? "Ikke la din bitterhet overfor ex’en din gå utover meg." Hvordan kan du ut ifra det HI skrivet til deg mene at hennes bitterhet går utover deg?

Jeg tenkte akkurat det samme som hun skriver. Stor forskjell på større barn og en 2åring. Samtidig er barn forskjellig, så en på 6 år kan reagere på samme måte som henne å 2 åring, med tanke på panikk og tilvenning og det å gå så lenge uten å se noe. Når man  er vant til å være med mor i 5 uker.

Anonymkode: 9ca76...dbb

Nå har ikke jeg uttalt meg om fremtidig samvær. Jeg har kun uttalt meg om samværet som skal skje nå i løpet av helgen og neste uke. 

Her sier mor at barnet skal først sendes til far frem til søndagsformiddag. Da skal hun hente barnet for å kontrollere hvordan det har det, for så å sende det til far igjen slik det er hos far de dagene det er planleggingsdag i barnehagen. Dette mener jeg ikke er bra for ett barn mor selv sier trenger stabilitet. 

Forøvrig så har barnet ifølge HI vært på ferie hos besteforeldre. I løpet av ferien, jeg ser ikke helt store forskjellen på det og å tilbringe en uke sammen med far (og fortsatt snakker jeg om samværet nå denne helgen og uken som kommer, ikke fremtidig samvær) 

Anonymkode: 1abc6...bf2