Han har fått ei ny venninne

[Anonym bruker]

Hei. Jeg og samboer har et barn på 10 mnd. Vi trente sammen før vi fikk barn og gjennom hele graviditeten. Pga ammeproblemer osv, så har det tatt meg ganske lang tid å kom tilbake igjen på trening. Har ikke ordentlig kommet i gang før nå i juni. Samboer har brukt mye tid på trening i denne perioden og har vært mye borte. Vært generelt lite hjemme pga at han prioriterer alt annet foran oss. For halvannen mnd siden møtte han igjen ei han kjente når han var barn på trening. Hun drev med styrkeløft. Han jugde hjemme og sa at hun var ei som hadde passet han når han var liten, så jeg tenkte ikke mer på det siden jeg antok da at det var en godt voksen dame. Han pratet mye om henne hjemme. Bestekompisen hans har mast på han om å begynne med styrkeløft siden før vi ble sammen. Noe han alltid har sagt at han ikke gidder. Plutselig etter å ha møtt henne begynner han hjemme og lese om styrkeløft osv og begynner med det selv. Han har aldri tidligere hatt noe spesifikt klokkeslett og vær på trening, men plutselig begynner d og bli veldig viktig å være der til et spesifikt klokkeslett. Alt Anna blir feil hvis det går han i mot. Han endrer seg også hjemme. Vil ikke lenger ha sex og legging av baby som han endelig begynte ta del i går rett vest. 

Han er sur mot meg og virker rastløs når han endelig kommer hjem fra trening, for da vil han tren mer. Så og sitt se en serie med meg selv om klokka har bikka over 22, virker helt umulig for han blir irritabel og mener han burde løpe eller noe. 

Etterhvert begynner jeg å stille spm tegn for jeg finner ved en tilfeldighet ut at hun «som passa han som liten» ikke er mer enn et år eldre enn han. Når jeg stiller spm tegn til d så svarer han ikke først. Deretter mener han at han aldri har sagt noe sånt. Og innrømmer hu er samme alder som han. Samtidig så begynner jeg å trene igjen, og uka før han møtte hun andre på trening så fikk jeg en treningsbag med utstyr osv for han var han sur på meg for at vi ikke enda fikk trent sammen, og ville ha meg med.     Nå vil han ikke trene med meg lenger for alt er så mye bedre der han er. Folka og utstyr osv...  jeg begynner å stille spm tegn til om han trener med henne. 

når jeg til slutt spør hvor mye kontakt han har med henne så melder dem sammen daglig i tilegg til trening. 

 

Jeg sier at jeg syns d her er vondt osv og om han kan kutte d ut. 

Etter mye om og men sier han at han skal d, for så at jeg finner ut at han bare jugde og satt meldte med henne omtrent paralelt. 

Så på igjen ble det en krangel om hvorfor han juger osv.. han sier igjen han skal kutte kontakt. For at jeg nå igjen har finni ut at han enda ikke har det. 

 

Er jeg dum eller foregår det mer her enn jeg tenker selv? 

Anonymkode: ab1f6...1b9

[Anonym bruker]

Høres ut som min eks. Og han er eks nettopp fordi han ble sammen med henne bak min rygg - og det var han ikke villig til å gi opp. Så da sa jeg stopp.

Jeg tror du må være klinkende klar i talen. Han må ta et valg. Enten må han gå inn for å få familien til å fungere. I praksis betyr det å droppe dama og bli med på fvk for å finne ut av ting og få det godt igjen dere imellom. Eller også får han velge forholdet til dama, men da er det stopp for forholdet dere imellom, og da er det på fvk for megling. 

Det er mye som endrer seg i et forhold når man får barn. Friheten til å være spontan og prioritere seg selv først minskes betraktelig. Både en selv og partneren endrer seg. Og ting blir ofte slett ikke som man har sett for seg. Nattevåk, ammeproblemer osv. Det setter begrensninger i hverdagen og man kan bli veldig sliten og lei. Da kan det friste med en kvikk og velopplagt ny partner som man kan ha det gøy med. Men det fungerer dårlig i forhold til det ansvar man har påtatt seg da man fikk barn. Kanskje var virkeligheten med barn et sjokk for ham. Men det er ingen unnskyldning for å stikke av fra virkeligheten slik han gjør nå. 

Anonymkode: 304c2...cca

[Anonym bruker]

Ja jeg er veldig bekymret for akkurat det du skriver der. For en av unnskyldningene han har slengt i trynet mitt for å fortsette dialogen med henne er: « du kan jo ikke en dritt om trening, og du kan ikke en dritt om trenkngsmusikk. Hu har peiling på d her...» og « jeg har ikke lyst på sex akkurat nå... hvorfor bruker du så mye sminke... d er så jævlig stygt» akkurat som at d sku få meg til å føle meg bedre. Og jeg må legge til at jeg har ikke lagt på meg et gram under svangerskapet. Trente hele tiden. Og har nesten flat mage etter svangerskapet. Sminke har jeg brukt hele tiden mens vi vært sammen. Og en snakker ikke om overdrevne mengder da heller. Til daglig så bruker jeg kun litt foundasion og litt på øyenbryna for å forme dem liksom🤦‍♀️ 

Anonymkode: ab1f6...1b9

[Anonym bruker]

Hvorfor er du i et forhold med noen som snakker slik til deg? Han prøver å manipulere deg og skylde på deg for hvorfor han er en så elendig partner og far. Det gjør sånn at han kan gjøre hva han vil for det er jo din feil. Han er nok utro også. Les deg opp om narsissister. Endelig er du «låst» med barn og han kan gjøre hva han vil, snakke til deg sånn han vil og du vil fortsatt være der. 

Anonymkode: eab65...e2d

[Anonym bruker]

Ja , jeg har allerede lest meg opp på narsissister. Jeg kjenner igjen altfor mye dessverre. Samtidig så er d såklart noe som ikke stemmer. Han er ikke sykelig sjalu. Samtidig så gir jeg han ingen grunn til å være d. Jeg har ikke kontakt med noen av d andre kjønn på en en og en dialog sånn sett , og er en person som liker meg best hjemme. Jeg har en datter alene fra før , så det har begrenset seg med aktiviteter etter 19-20 i flere år. Jeg har prøvd og fortalt han at d her føles som emosjonelt utroskap for meg , at d gjør minst like vondt, og at d nesten hadde vært bedre om han hadde hatt et engangsgreie med ei som han aldri kom tio møt igjen. Men uansett hvor mye jeg prøver få han til å forstå at d her er vondt for meg, så snur han d rundt og begynner hakke på og påpeke alt som er feil med meg. Han sier aldri unnskyld for noe. Tar opp mine svakheter og trykker på de hver gang jeg prøver si ifra Om noe jeg vil prat om. Han klarte tilogmed si: « unnskyld for at du føler d som du gjør, men jeg kan ikke endre den jeg er. Jeg er en sosial person». Da må jeg bare legge til at som sagt så får han reise gjøre alt han vil mens jeg sitter låst her hjemme med baby osv. Han får aldri noen begrensninger på d han vil gjøre. Om d er å møte kompiser el reise på treninger osv. Jeg syns bare ikke d er riktig å skulle bruke d at han er sosial som en unnskyldning for å drive på sånn. Jeg vet liksom ikke om d er jeg som er urimelig eller om d er han som gir totalt faan så lenge jeg tillater alt😔

Anonymkode: ab1f6...1b9

[Anonym bruker]

Kan også legge til at han plutselig ville reise 1,5 t for å møte ei venninne til. Som jeg trodde han hadde jobba med mye tidligere. For dem har sendt meldinger, snap og messenger til hverandre daglig helt siden vi ble sammen for snart 3 år siden. Dem hadde visst snakket om å spise middag ute sammen i flere år. Jeg kunne ikke forstå hvorfor da ikke jeg kunne være med. Det var greit først, for så fikk jeg høre d dag ut og inn:  « at du er så sjalu at jeg kan ikke reise spis middag med ei venninne en gang.» til slutt nekta jeg å være med. For jeg ville ikke sitte der som anstalt liksom. Også når jeg da spør han hvordan han egentlig kjenner henne... så har han møtt henne i en blodprøvekø på jobb for flere år siden. Og hun har vært innom der han jobber en gang i 2016. Ellers har dem aldri møtt hverandre på privaten eller på jobb. Jeg begynner å lure på hvem jeg egentlig er sammen med😔

Anonymkode: ab1f6...1b9

[Anonym bruker]

Han høres ut som en narsissist dessverre. Ingenting vil noen gang være hans feil, ifølge han da. Han kan holde på sånn han vil uten at du skal stille spørsmålstegn ved det han gjør. Han psyker deg ned for at du skal miste deg selv og ikke kunne klare å forlate han. Han kommer til å snakke til deg som han vil, møte andre og være utro som han vil, ikke ta noe ansvar for noen ting. Og når du begynner å bli lei og vil ut så slår han på sjarmen for å lokke deg inn igjen slik at du ikke forlater han. Dette forholdet vil ikke gi deg eller barna noe bortsett fra psykisk skade jo lenger du lar det holde på. Å være i et forhold med en narsissist er som å utslette seg selv og sine barn. Dette er rollemodellene du presenterer for dem og som de vil ta etter eller tro er normalt. Å forlate dem er utrolig vanskelig men det er helt nødvendig for dere alle. Om du vil ha noen å snakke med så gi beskjed da jeg har masse erfaring med disse onde menneskene. 

Anonymkode: eab65...e2d

[Anonym bruker]

Og en ting til. Det blir bare verre og verre. 

Anonymkode: eab65...e2d

[Anonym bruker]

7 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ja , jeg har allerede lest meg opp på narsissister. Jeg kjenner igjen altfor mye dessverre. Samtidig så er d såklart noe som ikke stemmer. Han er ikke sykelig sjalu. Samtidig så gir jeg han ingen grunn til å være d. Jeg har ikke kontakt med noen av d andre kjønn på en en og en dialog sånn sett , og er en person som liker meg best hjemme. Jeg har en datter alene fra før , så det har begrenset seg med aktiviteter etter 19-20 i flere år. Jeg har prøvd og fortalt han at d her føles som emosjonelt utroskap for meg , at d gjør minst like vondt, og at d nesten hadde vært bedre om han hadde hatt et engangsgreie med ei som han aldri kom tio møt igjen. Men uansett hvor mye jeg prøver få han til å forstå at d her er vondt for meg, så snur han d rundt og begynner hakke på og påpeke alt som er feil med meg. Han sier aldri unnskyld for noe. Tar opp mine svakheter og trykker på de hver gang jeg prøver si ifra Om noe jeg vil prat om. Han klarte tilogmed si: « unnskyld for at du føler d som du gjør, men jeg kan ikke endre den jeg er. Jeg er en sosial person». Da må jeg bare legge til at som sagt så får han reise gjøre alt han vil mens jeg sitter låst her hjemme med baby osv. Han får aldri noen begrensninger på d han vil gjøre. Om d er å møte kompiser el reise på treninger osv. Jeg syns bare ikke d er riktig å skulle bruke d at han er sosial som en unnskyldning for å drive på sånn. Jeg vet liksom ikke om d er jeg som er urimelig eller om d er han som gir totalt faan så lenge jeg tillater alt😔

Anonymkode: ab1f6...1b9

Alle alarmklokker ringer!

Kom deg ut av det forhold. Han er i gang med å bryte deg ned!

Han kommer ikke til å ta ansvar for noe som helst. Han kommer til å skylde på deg for alt. Jeg tviler på at du får ham med på fvk. Han høres 100% ut som min eks. Han bestilte tid på fvk for at de kunne forklare meg alt jeg måtte endre ved meg selv for å bli bra nok. Det var ikke akkurat det som skjedde, så da avsluttet han forløpet. Han var utro med lengre forhold bak min rygg flere ganger, og hver gang var det slik at han kom hjem og klagde på alt ved meg, både kropp, personlighet, handlinger osv. Han krevde alle mulige endringer for ikke å kreve skilsmisse. Men han så aldri noen grunn til at han selv skulle endre på noe.

Jeg ble alt for lenge og sliter enda med ettervirkninger. Ikke gjør samme feilen!

Anonymkode: 304c2...cca

[Anonym bruker]

Du er bare urimelig med deg selv, ingen andre, hvorfor utsletter du deg selv på denne måten og lar han tråkke deg ned?? Han høres ikke ut til å være noe å samle på, bidrar han med noe positivt i det hele tatt? Om det er slik du skriver det her, så må jo han ha psyket deg fullstendig ned, og du kan ikke la han drive på sånn lengre. Sitt ned foten og forlang endring omgående! Du fortjener respekt og å bli behandlet og snakket til som et voksent menneske, jeg blir aldri klok på sånne mennesker som din samboer, det er helt sjukt å oppføre seg sånn mot den de har valgt å dele livet med. 

Jeg vet det er vanskelig å se, og enda vanskeligere å gjøre noe med det, men for din egen del bør du ta noen grep ganske med en gang. Har du noen som kan hjelpe deg? Jeg hadde en samboer som mishandlet meg (mest psykisk) og jeg hadde ikke klart å dra uten hjelp og støtte. 

Anonymkode: 4eacb...dee

[Anonym bruker]

Han sier han mener vi trenger time enten på fvk eller noe annet. Samtidig prøver han fremstille meg som en alkoholiker. Jeg har vokst opp med at d er helt innafor å ta seg er glass vin når man lager mat, eller ta seg en øl når man griller osv, og syns d er helt greit å gjøre. Etter svangerskapet så syns vel jeg det var veldig godt  å kunne unne meg et glass vin når hu minste her endelig begynte å legge seg i normal tid.  stor forskjell på det og det å drikke seg full. Etter at han nevnte dette har jeg sagt til han at jeg ikke skal gjøre dette mer siden d da tydeligvis plager han. Så jeg har ikke rørt en dråpe av vin eller øl på flere måneder. Samtidig så er jeg jo nesten redd for at han skal fremstille meg i et sånt lys på fvk. 

Men jeg sagt jeg skal bestille time hos en parterapeut. Når vi nå krangla sist, så kom jeg til å si ifra tii han. For han langa ut om at jeg var en ubrukelig mor osv. Og at han skulle fortelle alle om hvor ubrukelig jeg var når det ble slutt. Jeg har aldri følt meg som en ubrukelig mor før, jeg har hatt henne på 12 år alene siden hun var 4 år. Og hun får bare skryt fra skolen om at hun er ordentlig og tar vare på alle osv. Og at hun er en omsorgsjente som er veldig populær pga at hun er den alle går til siden hun ivaretar alle rundt seg. 

Når jeg da kom til å påpeke et par hendelser med vår minste her som han hadde gjort som ikke er bra i det hele tatt, så snudde pipa. 

Da gikk krangelen litt til før han ble plutselig omsorgsfull og gråt osv og at jeg var en så god mor og osv.. at vi skulle holde sammen alltid og d var ikke måte på. Vi fikk ikke avslutte den krangelen der før han var elt trygg på det. Jeg ser på lang vei at dette er « krokodilletårer». Det føles på en rar måte som at han ikke egentlig forstår følelser men bare prøver. Men så blir jeg i tvil. Det føles som skuespill. Normalt sett så hadde jeg også følt noe, men jeg er bare tom. 

Jeg føler at jeg kan snakke med han tio jeg blir grønn i ansiktet uten at han evner å forstå noe om hvordan jeg føler det. Han kan plutselig bare avvise alt jeg prøver prat om og begynne snakke om seg selv.

Men hvis d er han som trenger noe bekreftelse på noe osv. D føles som et umettelig behov for oppmerksomhet og bekreftelse. Hvis jeg f. Eks er opptatt m noe og vi bare satt en film på pause, så kan han skru den på igjen fordi han ik gidder at jg også må ordne noe. Had d vært motsatt så had d blitt månelyst. D var bare et eksempel da.

 

Anonymkode: ab1f6...1b9

[Anonym bruker]

Det blir bare verre og verre. Han kommer til å gjøre alt han kan for å ødlegge for deg om du forlater han og tro meg når jeg sier han har allerede startet. Han snakker nok stygt om deg til alle som vil høre allerede. 

Det verste som kan skje med dem er å bli forlatt og ikke kunne kontrollere deg lenger. 

Som jeg sa, å forlate dem er ekstremt vanskelig så vær så snill installer kamera, ta opp alle samtaler dere har, ta vare på all kommunikasjon mellom dere for han kommer til å prøve å snu alle mot deg om du drar. 

Men du MÅ forlate han for din egen og dine barns skyld. Han kommer til å ødlegge dere totalt og er allerede godt på vei. 

De blir bare verre og verre i oppførselen sin og etterhvert kan de bli fysiske også. Du blir som en søppelbøtte som må ta imot all dritt han gir deg. 

Anonymkode: eab65...e2d

[Anonym bruker]

Er det sånn at de kritiserer og «hakker» på alle hele tiden? Altså at de må påpeke feil og mangler mot sine nære i vanlig kommunikasjon liksom? For han hakker og kommenterer alt og bruker alt til å få oppmerksomhet fra omverdenen. 

Anonymkode: ab1f6...1b9

[Anonym bruker]

De kritiserer andre lett og mener de selv er perfekte. 

De er veldig sjarmerende mot andre ute når de har på seg «masken» sin. Om noen kritiserer dem eller ser dem for dem de er så faller «masken» av og de blir veldig stygge, med mindre andre er tilstede. De mener at de ikke kan gjøre noe galt selv, derfor gjør de som de vil uten å tenke på konsekvenser eller bry seg om hva andre føler. 

De er avhengig av oppmerksomhet og å bli likt av alle. Om noen kritiserer dem så blir de til fienden og de vil prøve å ødelegge dem så godt de kan. Vanligvis ved å sverte ryktet dems og få andre mot dem.

De er utrolig flinke til å manipulere og virke som de mest fantastiske menneskene mens i realiteten de er onde. Om de har en dårlig dag, noen har kritisert dem eller de vil ha drama (som de elsker) så vil de ofte kritisere og la alle følelser gå utover familien. De er mennesker som bare bruker andre for deres egen fordel. Ikke forvent noe dårlig samvittighet. De gangene «masken» faller av er da du ser den virkelige personen du er med. Når de «lovebomber» deg så er det bare falskt for å få det sånn er vil og for å forvirre deg enda mer slik at du ikke forlater dem. De er mestere i manipulasjon og vil prøve å få alle til å tro du er mentalt ustabil. Derfor må du dokumentere alt! De bryr seg ikke hvem de «backstabber», selv ikke egne barn. Alle er for å brukes. 

Anonymkode: eab65...e2d

[Anonym bruker]

Om du har familie og venner så gjør dem oppmerksom på det som foregår. Du vil trenge hjelp til å forlate dem. De vil gjøre alt for å få dine venner, kolleger og til og med familie mot deg. De vil fremstille deg som mentalt ustabil for å få deg til å virke som en person man ikke kan stole på. De vil fremstille deg som det verste i offentlige for å lage mest mulig problemer for deg. Derfor dokumenter alt! De er flinke til å få alle til å tro på dem. Du kommer til å bli mentalt sliten. Om du forlater han så må du gå NO CONTACT og la familie håndtere det med barna. Eventuelt familievernkontoret. Dra dit alene allerede nå og fortell hvordan du har det og alt han gjør. Kom han i forkjøpet, han vil garantert ødlegge for deg så mye han kan. 

Anonymkode: eab65...e2d

[Anonym bruker]

Jeg syns dette er vanskelig. Vi har samme arb giver. Og så kommer jo den gnagende uroen om at det er jeg som er urimelig i forhold til de venninnene som det nå er blitt snakk om. Samtidig så føler jeg meg ensom , tom og alene i dette forholdet. Er vanskelig å forklare el sett ord på hvordan man føler seg. Alt handler liksom om han, og han sier så mye stygt om utseende og personlighet som jeg ikke klarer forstå meg på at noen kan si mot noen. Samtidig så kan han jo også vøre veldig snill. Så d er så sinnsykt vanskelig sett fingeren på hva d er. Jeg er jo redd for å såre han, samtidig så gir han tidvis uttrykk for at jeg bare blir kasta lett som en plett hvis man reagerer på oppførselen hans. Så på den ene siden føler man at man ikke betyr noe, men så blir man redd for at d ikke stemmer og at man skal såre noen sånn😔

Anonymkode: ab1f6...1b9

[Anonym bruker]

Familien min har nærmest avskåret han allerede. De mener han er en stor egoist som ikke bryr seg om noe annet enn seg selv. Og at han er sykelig opptatt av opperksomhet. Og at han hele tiden prøver gjør humor ut av meg. 

Anonymkode: ab1f6...1b9

[Anonym bruker]

Denne mannen må du bare forlate jo før jo heller, Hi!

Nå er barnet så lite at det er enklere, tross alt. Om et år eller to vil jeg tro han vil - og kan - lage langt mer problemer.

Nå er det du som er hovedomsorgstaker, og da får du hovedomsorgen, han får litt samvær. Det samværet bør du forsøke å få familien din til å være "mellommenn" for, for hvis ikke vil han forsøke å bruke all kontakt med deg for å psyke deg ned og ødelegge deg.

Les også om psykopater - de er sjarmerende til de føler de har kontroll på deg, så kan de begynne å bryte deg ned. Denne mannen har for lenge siden begynt å bryte deg ned! Men de vet også at hvis de bare behandler dama stygt, da kan de miste kontroll og dama går. Dermed passer de på innimellom å vise sine sjarmerende og "omsorgsfulle" sider - bare for å få deg til å minnes hvor bra dere tilsynelatende hadde det da dere ble kjærester. For det vil skape et håp om at nåååå vil alt bli bedre. Og de lever på ditt håp. For ditt håp gjør at du tillater ham å behandle deg dårlig, psyke deg enda litt mer. Og ikke minst tvile på deg selv - kanskje er du ikke bra nok, kanskje hvis du var litt mer slik eller litt mindre slik, kanskje er det mest din feil.... Og så har han psyket deg enda mer ned og han viser enda flere egoistiske sider, gjør akkurat som han vil. Når du begynte å vise styrke, da presset han ut noen tårer... for å få deg til å håpe igjen, til å tro at han er oppriktig, at ting kan ordne seg igjen. Og da har du det gående igjen, for da har han fått deg enda mer under skoen sin. Og slik vil det fortsette til han har ødelagt deg, til du har mistet deg selv. Og din eldste datter har garantert lagt merke til hans falskhet og hans egoisme, selv om hun kanskje enda ikke greier å forstå det enda. For meget mulig har hun vært så lita inntil nå at han ikke har hatt behov for å kontrollere henne. Idet hun begynner å få "tenåringstendenser", da vil hun bli brysom for ham, da begynner han å psyke ned henne også, kommentere at hun ikke duger, ikke er bra nok.

Jeg synes ikke du skal gå i parterapi med denne mannen, det har ingen hensikt, han kommer til å sitte der og lyve uansett.

Ta heller kontakt med fvk for din egen del og ha timer der for din egen skyld. Og ta kontakt med nærmeste krisesenter først av alt - og be om å få samtale der! De har erfaringer med kvinner som må komme seg unna slike ustabile og potensielt farlige menn, og de kan gi deg gode råd.

Krisesenter så fort som mulig. Du trenger ikke bo der om du ikke trenger det, men du kan likevel få god hjelp der! Å opprette en kontakt der er også bra hvis han plutselig skulle vise voldelige tendenser når han finner ut at du går fra ham. Ikke undervurder faren for at han kan bli voldelig, for menn som han kan bli det når man bryter med dem. Så når du forteller ham det, allier deg med familien din og ha noen i nærheten som sjekker at du har det bra!

Ikke vent, kom deg unna ham!

Anonymkode: deed1...7d9

[Anonym bruker]

Du skal ALDRI være sammen med en mann som kaller deg ting, som aldri tar på seg skyld og som er manipulerende som han. Du må beskytte barna dine og deg selv og forlate han.

Alle har både gode og dårligere sider, men hans dårlige side gjør at han ikke fungerer for deg og dine barn. Det blir vanskeligere å bryte ut jo eldre barna blir. De blir også mer påvirket av dårlige forhold jo eldre de blir. Ikke bruk flere år å tenke på om han har rett i at det er du som er feil og gjør feil. Innerst inne vet du at det det er du som har rett. Det er den følelsen som har fått deg til å skrive her. Å vi støtter deg, alle som en! Ingen skal finne seg i å bli snakket til slik som han snakker til deg.

Familien din har allerede gjennomskuet han. Vær så snill å se det du også. Dette forholdet er ikke et kjærlighetsforhold, det er et dominans/underkuelse forhold. Vil du leve i det? La dine barn leve i det? Hva ville du sagt til en venninne/din datter om de levde i et slikt forhold?

Jeg synes heller ikke at dette er verdt fvk en gang. Jeg er redd du kommer til å bli helt overkjørt der. 

Anonymkode: d2193...0c4

[Anonym bruker]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg syns dette er vanskelig. Vi har samme arb giver. Og så kommer jo den gnagende uroen om at det er jeg som er urimelig i forhold til de venninnene som det nå er blitt snakk om. Samtidig så føler jeg meg ensom , tom og alene i dette forholdet. Er vanskelig å forklare el sett ord på hvordan man føler seg. Alt handler liksom om han, og han sier så mye stygt om utseende og personlighet som jeg ikke klarer forstå meg på at noen kan si mot noen. Samtidig så kan han jo også vøre veldig snill. Så d er så sinnsykt vanskelig sett fingeren på hva d er. Jeg er jo redd for å såre han, samtidig så gir han tidvis uttrykk for at jeg bare blir kasta lett som en plett hvis man reagerer på oppførselen hans. Så på den ene siden føler man at man ikke betyr noe, men så blir man redd for at d ikke stemmer og at man skal såre noen sånn😔

Anonymkode: ab1f6...1b9

Lytt til din indre stemme! Jobb er sekundært til dette. Den biten ordner seg.

Noe av det som gjør dette så vanskelig at man på en måte blir isolert litt fra omverden slik at hans måte å fremstille virkeligheten på blir veldig dominerende. Til slutt tviler man på sin egen oppfatning. Når en liten stemme inne i deg sier "Dette stemmer ikke", så må du lytte til den.

Jo mere du skriver, jo tydeligere blir det at han manipulerer deg og bruter deg ned.

Jeg håper virkelig at du klarer å ta steget ut av dette forhold. Det er ikke slik et forhold skal være!

Anonymkode: 304c2...cca

[Anonym bruker]

Jeg forstår at det her ikke er bra. Han lyver om småting hele tiden. F eks så har jeg sagt at jeg syns han er lite hjemme, og at jeg syns det er kjedelig fordi det føles som at vi kommer i siste rekke. Da kan han finne på og la meg gå i troen om at vi skal finne på noe en kveld. Jeg kjøper inn mat jeg vet han liker og spør om vi skal spise etter vi har dusja . Hvorpå han kan bekrefte d osv. Plutselig ringer d en kompis , hvorpå jeg hører fra andre enden at han kan være med min samboer osv. Også sier min samboer til kompisen at han må høre med meg først.og spør meg om det er greit mens han har han på øret. Etterpå skjønner jeg at han legger det frem som at kompisen ringer og spør han om de skal reise ut til meg, mens det egentlig  er min samboer som har sendt meldinger til han og spurt han uten og fortell d til meg. Når jeg konfronterer han med dette, at jeg syns kanskje det er litt kjedelig at han ikke nevner d til meg i d hele tatt mens vi liksom planlegger en kveld sammen, og prøver å fremstille det som at kompisen spør han for å slippe si at han vil ut. Jeg hadde jo ikje sagt nei. Da kommer regla om at jeg har sagt at jeg syns han er mye borte, så derfor valgte han fremstille det sånn så jeg ikke skal reagere. Det er sånne småting hele tiden. 

Men det jeg jo er redd for er at dette handler om mindreverdighetskomplekser hos han og ikke ondskap liksom. Samtidig så er d svært lite som vitner om at han har dårlig selvtillitt... jeg syns også det er vanskelig forstå at man reagerer på denne måten av at samboer sier ifra om at han er lite hjemme. I stedet for å da faktisk prioritere hjemme litt mer så velger han heller og juge for å få d som han vil og sier d er min skyld at han må fremstille d sånn...

Anonymkode: ab1f6...1b9

[Anonym bruker]

7 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg forstår at det her ikke er bra. Han lyver om småting hele tiden. F eks så har jeg sagt at jeg syns han er lite hjemme, og at jeg syns det er kjedelig fordi det føles som at vi kommer i siste rekke. Da kan han finne på og la meg gå i troen om at vi skal finne på noe en kveld. Jeg kjøper inn mat jeg vet han liker og spør om vi skal spise etter vi har dusja . Hvorpå han kan bekrefte d osv. Plutselig ringer d en kompis , hvorpå jeg hører fra andre enden at han kan være med min samboer osv. Også sier min samboer til kompisen at han må høre med meg først.og spør meg om det er greit mens han har han på øret. Etterpå skjønner jeg at han legger det frem som at kompisen ringer og spør han om de skal reise ut til meg, mens det egentlig  er min samboer som har sendt meldinger til han og spurt han uten og fortell d til meg. Når jeg konfronterer han med dette, at jeg syns kanskje det er litt kjedelig at han ikke nevner d til meg i d hele tatt mens vi liksom planlegger en kveld sammen, og prøver å fremstille det som at kompisen spør han for å slippe si at han vil ut. Jeg hadde jo ikje sagt nei. Da kommer regla om at jeg har sagt at jeg syns han er mye borte, så derfor valgte han fremstille det sånn så jeg ikke skal reagere. Det er sånne småting hele tiden. 

Men det jeg jo er redd for er at dette handler om mindreverdighetskomplekser hos han og ikke ondskap liksom. Samtidig så er d svært lite som vitner om at han har dårlig selvtillitt... jeg syns også det er vanskelig forstå at man reagerer på denne måten av at samboer sier ifra om at han er lite hjemme. I stedet for å da faktisk prioritere hjemme litt mer så velger han heller og juge for å få d som han vil og sier d er min skyld at han må fremstille d sånn...

Anonymkode: ab1f6...1b9

Herregud, fyren er jo en idiot, i tillegg er han slem og har lite empati. Det som er enda værre er at han får du til å tro at alt er din feil, at det er du som får han til å gjøre de tingene han gjør. Men det er det, det får han stå for helt på egenhånd. Orker du å leve sånn resten av livet?

Anonymkode: 9ea30...069

[gale damen]

Run, Forrest, run!

[Anonym bruker]

Nei jeg orker jo ikke det. Jeg sitter vel og håper at ting skal endre seg, for det var veldig bra før han plutselig endret seg. Har liksom aldri vært nye venninner av han inni bildet osv før. Før så hadde vi det jeg vil si et ganske greit forhold. Det med at han plutselig nå har begynt få venninner osv og skal reise spis middag med dem osv var noe jeg tror aldri hadde vært et tema tidligere. Det virker som at enten så faller maska hans, ellers så har han mistet helt respekten for meg. Med tanke på at han påstår alle hand tidligere forhold har gått til dass pga at dama har vært sykelig sjalu er noe som får meg til å tenke at det her kanskje ikke er første gangen sånne ting skjer. Han mener han kan gjør som han vil ellers betyr jeg ingenting føles d som.. 

Anonymkode: ab1f6...1b9

[Anonym bruker]

44 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Nei jeg orker jo ikke det. Jeg sitter vel og håper at ting skal endre seg, for det var veldig bra før han plutselig endret seg. Har liksom aldri vært nye venninner av han inni bildet osv før. Før så hadde vi det jeg vil si et ganske greit forhold. Det med at han plutselig nå har begynt få venninner osv og skal reise spis middag med dem osv var noe jeg tror aldri hadde vært et tema tidligere. Det virker som at enten så faller maska hans, ellers så har han mistet helt respekten for meg. Med tanke på at han påstår alle hand tidligere forhold har gått til dass pga at dama har vært sykelig sjalu er noe som får meg til å tenke at det her kanskje ikke er første gangen sånne ting skjer. Han mener han kan gjør som han vil ellers betyr jeg ingenting føles d som.. 

Anonymkode: ab1f6...1b9

Om alle hans tidligere forhold "har gått i dass pga. at dama har vært sykelig sjalu" - det viser med 99,9 % sikkerhet at han lyver. Jeg vil tro det er 99,9 % sikkert at de damene har vært oppegående og fornuftige damer som ikke har akseptert å bli behandlet som en dritt. Men det vil han aldri innrømme.

Med det forrige svaret ditt unnskylder du ham fremdeles, HI, og det viser at han allerede har kommet langt i å psyke deg ned, få deg til å tvile på deg selv. Han tror nok at han er trygg nok til å gjøre akkurat hva han vil nå, fordi han tror du aldri vil gå fra ham pga. at dere har fått barn sammen. Det at dere skal ha en kveld sammen og han istedenfor ber en kompis, men lyver til deg om det - det viser at han ikke ønsker nærhet til deg, og han har null respekt for deg eller forholdet dere har. Viktigere for ham å ha det morsomt med en kompis istedenfor. Og på toppen av alt prøver han å innbilde deg at han lyver til deg fordi han tar hensyn til dine følelser... ser du ikke hvor sykt det er?! Han er en manipulator av rang, jeg regner med at han er psykopat, og slike menn ødelegger alle kvinner de har et forhold til. Du kan aldri endre ham, han vil aldri endre seg. Eneste ansvarlige er å komme seg unna så fort som mulig!

Jeg skrev et lengre innlegg tidligere - kom deg unna denne mannen så fort som mulig. IKKE vent med det, for det blir vanskeligere jo lenger tid han får fortsette å psyke deg ned.

Nå har du barn, du kan ikke bli i et forhold som du vet vil ødelegge deg helt! Ring krisesenteret og be om å få en samtale med dem. Ring nå! Og etterpå ringer du familien din og ber om hjelp for å komme deg unna denne mannen.

 

Anonymkode: deed1...7d9