Jump to content

Search the Community

Showing results for tags 'Baby 0-1 år'.



More search options

  • Search By Tags

    Type tags separated by commas.
  • Search By Author

Content Type


Forums

  • Fellesforum
    • Anonymforum - Skravle
    • Skolebarn og ungdom
    • Venneforum
    • Hus og hage
    • Helse
    • Økonomi
    • Spå / horoskop
    • Utstyr
    • Navnedebatten
    • Ris, ros og spørsmål om forumet
  • Barn i magen
    • Bli gravid
    • Gravid
    • Fødsel
    • Terminklubber
  • Din baby
    • Baby og småbarn
    • Dagmamma og barnehage
    • Klubber

Find results in...

Find results that contain...


Date Created

  • Start

    End


Last Updated

  • Start

    End


Filter by number of...

Found 23 results

  1. Anonym bruker

    Han har fått ei ny venninne

    Hei. Jeg og samboer har et barn på 10 mnd. Vi trente sammen før vi fikk barn og gjennom hele graviditeten. Pga ammeproblemer osv, så har det tatt meg ganske lang tid å kom tilbake igjen på trening. Har ikke ordentlig kommet i gang før nå i juni. Samboer har brukt mye tid på trening i denne perioden og har vært mye borte. Vært generelt lite hjemme pga at han prioriterer alt annet foran oss. For halvannen mnd siden møtte han igjen ei han kjente når han var barn på trening. Hun drev med styrkeløft. Han jugde hjemme og sa at hun var ei som hadde passet han når han var liten, så jeg tenkte ikke mer på det siden jeg antok da at det var en godt voksen dame. Han pratet mye om henne hjemme. Bestekompisen hans har mast på han om å begynne med styrkeløft siden før vi ble sammen. Noe han alltid har sagt at han ikke gidder. Plutselig etter å ha møtt henne begynner han hjemme og lese om styrkeløft osv og begynner med det selv. Han har aldri tidligere hatt noe spesifikt klokkeslett og vær på trening, men plutselig begynner d og bli veldig viktig å være der til et spesifikt klokkeslett. Alt Anna blir feil hvis det går han i mot. Han endrer seg også hjemme. Vil ikke lenger ha sex og legging av baby som han endelig begynte ta del i går rett vest. Han er sur mot meg og virker rastløs når han endelig kommer hjem fra trening, for da vil han tren mer. Så og sitt se en serie med meg selv om klokka har bikka over 22, virker helt umulig for han blir irritabel og mener han burde løpe eller noe. Etterhvert begynner jeg å stille spm tegn for jeg finner ved en tilfeldighet ut at hun «som passa han som liten» ikke er mer enn et år eldre enn han. Når jeg stiller spm tegn til d så svarer han ikke først. Deretter mener han at han aldri har sagt noe sånt. Og innrømmer hu er samme alder som han. Samtidig så begynner jeg å trene igjen, og uka før han møtte hun andre på trening så fikk jeg en treningsbag med utstyr osv for han var han sur på meg for at vi ikke enda fikk trent sammen, og ville ha meg med. Nå vil han ikke trene med meg lenger for alt er så mye bedre der han er. Folka og utstyr osv... jeg begynner å stille spm tegn til om han trener med henne. når jeg til slutt spør hvor mye kontakt han har med henne så melder dem sammen daglig i tilegg til trening. Jeg sier at jeg syns d her er vondt osv og om han kan kutte d ut. Etter mye om og men sier han at han skal d, for så at jeg finner ut at han bare jugde og satt meldte med henne omtrent paralelt. Så på igjen ble det en krangel om hvorfor han juger osv.. han sier igjen han skal kutte kontakt. For at jeg nå igjen har finni ut at han enda ikke har det. Er jeg dum eller foregår det mer her enn jeg tenker selv? Anonymkode: ab1f6...1b9
  2. Anonym bruker

    Baby nekter plutselig pupp

    Noen som har opplevd dette? Har en baby på 8 mnd som plutselig siden i går ikke vil ha pupp. i går natt beit hun meg hardt i brystvorta, og jeg hylte, var i halvsøvne. Hun skreik veldig da, men tok puppen igjen og spiste mer resten av natta. Hun er syk og har feber og spiser lite annet, tar ikke flaske. Når jeg prøver å legge henne til puppen snur hun seg bort og gråter. Det har vart et døgn nå. Har ammet henne helt uten problemer fram til nå. Har rikelig melk, har pumpet og smakt på den, smaker helt normalt. Håper dette gir seg, vil så gjerne fortsette amming. Har ammet de andre uten problemer til de var 2 år. Har prøvd å ha henne i sittende stilling også. vil gjerne høre andres erfaringer her! 😢😢 Anonymkode: 1a36f...c98
  3. heisveis90

    Starte barselgruppe i Bergensområdet

    Hei! Jeg sitter nå hjemme med en 3 mnd gammel baby og kjenner dagene kan bli litt ensformige. Er det noen som vil bli kjent, gå på kafé og trilleturer med oss? Jeg er 28 år og bor i Åsane ☺️
  4. Anonym bruker

    Hipp melk

    Hei noen som vet om ein kan lage opp hipp melk og ha i kjøleskapet? Anonymkode: 5b1f7...7a8
  5. Hei! Min baby på 7uker er avhengig av nærhet, noe som er naturlig for de små. Det som er utfordrende er at hun alltid skal sove på meg eller ved siden av meg, både på dagtid og på natten. Dette har resultert i at jeg ikke får slappet ordentlig av selv, og jeg får nesten ikke tid til å dusje eller lage meg mat. Jeg er veldig utslitt nå. For at hun skal sovne må jeg enten bære/bysse henne (bruker også bæresele, men hun kan ikke sitte der hele dagen), eller så må hun ammes liggende til hun sovner, og da må jeg ligge ved siden av henne mens hun sover. Hun våkner opp med en gang hun merker at jeg ikke ligger ved siden av henne lengre, eller når jeg legger henne ned etter å ha bysset henne. På natten skal hun ofte ligge med puppen i munn, og da skal hun bare sutte på den. Hun har da fått spist seg mett før vi legger oss ned. Hun mister ofte taket på brystet. Når der skjer så våkner hun opp og gråter fordi hun vil ha den i munn på nytt. Det gjør at vi ikke får ordentlig søvn på natta. Jeg sover heller ikke godt når jeg må ligge på siden hele natta. Når hun er våken på dagtid og jeg for eksempel må dusje, kan jeg sjeldent legge henne fra meg. Da gråter hun bare. Vi har trent hver dag på at hun skal sove litt alene, men det ender med at hun blir utslitt av å gråte, og hun får nesten ikke sovet på dagtid. Dette syns jeg er uheldig for søvn er viktig. Det ender med at hun sover på meg, og jeg må sitte stille helt til hun våkner, eller sove med henne hver gang. Jeg mener ikke at hun trenger å sove alene hele tiden, for jeg vet at noen babyer bare er avhengig av kroppskontakt, men jeg ønsker at hun skal klare å finne roen alene også. Jeg føler meg så låst. Jeg er nesten bare inne og jeg gjør ikke noe annet enn å amme og få henne til å sovne. Hadde hun bare klart å sove i en times tid alene, så hadde jeg fått dusjet og fått stelt meg (ps: husarbeid venter vi med til far er hjemme). Jeg vet ikke hvor lenge dette vil vare og det er frustrerende. Har noen av dere tips til hvordan hun kan finne roen alene? Jeg vet at hun fortsatt er liten Det jeg har prøvd er: Vært hos kiropraktor. Hun har hatt litt spenninger i øvre del av rygg, men kiropraktoren mener at det ikke skyldes at hun ikke klarer å sove alene HS og barnelege har sjekket henne og de har ikke noe tips. Hun går fint opp i vekt og følger kurven sin. Jeg har flere ganger fått observert ammeteknikk og det er bra. Jeg sørger for at hun får rape før hun sover. Lagt henne når hun er mett, fått kos og har ren bleie. Lagt henne på siden eller magen for det syns hun av og til er Ok. Jeg har også prøvd å forhøye madrassen ved hodet litt. Lagt en genser og sutteklut som lukter meg og melk i sengen hennes. Hun tar ikke smokk og jeg har prøvd ulike smokker. Lagt henne enten mens hun er litt våken eller når hun har falt i dyp søvn. Hatt på lyd (lys fra tv, hvit støy osv). Hun sover godt med støy rundt seg så lenge hun sover på meg. Fått far til å prøve å legge henne, men hun våkner da også. Fått bestemoren til å avlaste meg litt på dagtid, men hun kan ikke være der hele tiden. Håper noen har oppmuntrende ord eller noen tips som jeg ikke har prøvd. Ønsker ikke spydige og frekke kommentarer.
  6. Dette er 3 barnet så er ikke helt fersk i gamet, men så føler jeg meg det allikevel 😔 Har en baby på 9 måneder som aldri har respondert bra på kroppskontakt eller trøst. Hun kom til verden på under 30 min og hadde kolikk de første 2 mnd. Da min første for 8 år siden hadde KISS og skrek mye, tok jeg ingen sjanse og sjekket ut nakke etter kun 2 uker på denne frøkna. Ingenting påvist. Videre har hun litt kort tungebånd og grunnet kolikken ble det raskt slutt på amming. siden har vi sliti med søvn/skriking og trøst. INGENting funker. Hun vil ikke ha nærkontakt, samsove, sove på fang, vogn, bysses, rugges, nynnes, strykes på, koses, smokk, koseklut, soveslange, hevet hodeende, ect., tar vi på henne blir hun mer sint.. har også forsøkt Paracet noen ganger bare for å forvisse meg om at det ikke er øret eller tenner som gjør vondt.. Ingen effekt der heller. Det har til tider bare vært 15-20 min med vræl før soving og andre ganger 2 timer. Noen ganger sovner hun med en gang når hun legges for kvelden, for så å våkne etter et par timer etter og da skrike i 1-2 timer.. illsint og utrøstelig . Kan gå inn også gråter hun ikke litt mindre en gang. Hun skriker til hun brått slutter og sovner., Da er hun hes.Sånn har hun vært siden fødsel. Hun har vært ujevn på soving hele veien. Kan sove alt i fra 20 min en hel dag til 2 ganger 2 timer på dagen .. hent umulig å vite.. Vet jo at barn har forskjellig lynne osv... Har jo 2 fra før. Men det gjør vondt at ingen av oss kan trøste henne littegranne..😔 Er det noen andre som har babyer som blir sint av kos/kroppskontakt ? Som ikke vil ha trøst? Føler oss rådvill... Anonymkode: 468a6...b36
  7. Jeg er førstegangs mor og har en sønn på 5 uker. Han er stort sett snill og fornøyd, ammingen går bra, og han sover godt om natta (alt fra 5 til 8 timer i strekk). Men jeg har noen utfordringer. Han er vanskelig å få til å sovne! Ofte sover han ekstremt lite hele dagen selv om han er kjempe trøtt, og han klarer kun å sove oppå meg, legger jeg han fra meg våkner han med en eneste gang. Han må som regel få pupp for å sovne. Han blir derfor ofte overtrøtt på kvelden, og det er kun ammin i senga i et mørkt rom som til slutt kan få han til å roe seg og sovne for natta (dette kan ta alt fra 30 min til 1,5 time). Han hater å ligge i barnevogna, da gråter han hele tiden, og han vil ikke ha smokk (har prøve mange forskjellige typer, han tar Trøst smokken littegranne). Bærer han i bæresele og bæresjal, der kan han sove opptil 1 time av gangen. Jeg føler derfor at jeg sitter mye hjemme i sofaen, da han krever mye oppmerksomhet og kroppskontakt, og det har jeg forståelse for og gir han det han trenger. Men jeg tør da ofte ikke ta han med meg så mye ut da han ikke vil ligge i vogn, og sjeldent han vil være i bæresjal eller sele mer enn 1 time av gangen. Jeg føler meg altså ikke helt trygg på å ta han med meg rundt da jeg er redd jeg ikke klarer å roe han når jeg ikke er hjemme å kan gjøre det jeg føler funker her hjemme. Går bare kortere turer i nærområdet og butikken når han sover i sjal/sele. Sorry langt innlegg. Men lurer vel på om flere føler de er i samme situasjon, eventuelt tips, erfaringer eller motivasjon når det gjelder å tørre å ta steget ut døra( altså lengre enn nærbutikken) med baby 😅 Hilsen uerfaren førstegangsmor Anonymkode: 4be99...4f0
  8. Lille-My,75

    10 mnd baby med søvnproblemer

    Vesla mi er 10 mnd, og vi sliter skikkelig med søvnen. Hun har hatt problemer med å sove helt siden hun ble født, så dette er ikke pga utviklingssteg, tenner eller noe sånt. Hun sover aldri mer enn 25 minutter sammenhengende på dagen, og hun våkner med 1-2 timers mellomrom gjennom natta. Hun spiser godt på dagtid, sover på eget soverom og vi har standard rutiner på kvelden. Det er rolig og kjølig på soverommet og kun ett kosedyr i sengen. Hun vil ikke ha smokk. Vi har sluttet å amme for en ukes tid siden uten at det virker å ha noen effekt. Vi legger henne ca 1830 hver dag og står opp ca 0600. Hun er trøtt når vi legger henne, men hun klarer ikke å finne roen. Tar alt fra 30-90 minutter før hun sovner. Hun turner rundt selv etter at hun har sovnet... Går vi tur i vogn kan det ta like lenge, og hun sover aldri mer enn 25 min selv om vogna triller. Hun har veldig mye energi og er veldig fysisk aktiv. Sterk. Krabber rundt i høyt tempo og øver seg på å stå. Mye humør :-) Noen med barn som ligner som har erfaringer å dele? Ting dere har gjort som virker? Eller kanskje erfaringer med når barna begynner å bli bedre på å sove? Vi begynner å bli skikkelig slitne... Vi har til info 4 barn (mine og dine) fra før, hvor ingen av de andre har hatt sånne søvnvansker.
  9. Nissefar1

    Baby 9 mnd. og leggerutiner

    Hei! Vi har en datter på snart 9 måneder. Tidligere har det gått veldig greit med soving, både på dagtid og legging til kvelden. Nå derimot er spesielt leggingen ved kveldstid vanskelig, og vi sliter veldig med å få på plass rutiner. Tidligere har vi spist kveldsmat og så tatt et bad rundt klokken seks, og det var lenge at vi bare la henne ned i sengen og lå litt der med hun, før hun tok natta. Nå kan leggingen ta flere timer, og det er ikke noe godt for hun, da det er en del gråting og protester. Hun trenger mye hjelp med å sovne og vi er der med hun hele tiden. Det er veldig uforutsigbart når hun skal sove i løpet av dagen; dette bestemmes av når hun våkner på morgenen, som igjen bestemmes av når hun sovnet kvelden før. Det er derfor veldig vanskelig nå, spesielt med kveldsrutinene, som dere sikkert forstår, og vi synes det bare blir verre. Er det flere som har, eller har hatt, det sånn? Er dette bare en periode vi må igjennom, eller er det noe vi kan gjøre for å gjøre dette lettere for alle parter? Vi er ikke interesserte i Ferbers metode, andre skrikekurer eller alternativ behandling, og leter mest etter folk som kjenner seg igjen i det som er beskrevet ovenfor.
  10. Anonym bruker

    Barselgruppe erfaringer

    Jeg har min første barselgruppe i dag i regi av helsestasjonen, og lurer litt på hva som egentlig skjer på disse treffene? Vet at helsesøster styrer timen og at fysioterapaut skal komme innom. Jeg er vanligvis ikke veldig glad i å treffe nye folk og drive med small talk 😅 men hadde jo vært hyggelig å treffe noen flere med barn. Og noen som vet hvor lenge det pleier å vare? Er nemlig avhengig av å bli kjørt og hentet, og da er det greit å vite når jeg skal bli plukket opp igjen Anonymkode: 17767...ab1
  11. HelenaNa

    El-barnvogn

    Hei dere! Fikk ei nydelig lillesøster for 3 uker siden, og tar meg en trilletur med henne så å si hver dag. På turen har jeg en bakke som har blitt min offisielle nemesis; bakken er bratt, steinete og hard og krever like mye av meg hver gang jeg går den og ENDA mer med en barnevogn trykkende ned på meg. Derfor er spørsmålet mitt til dere; burde det ikke finnes en elektrisk barnevogn? Kunne trengt bare en liten motor på vognen som gir ett lite dytt opp bakkene. Eller finnes dette allerede? Blir veldig takknemlig på alle svar og tilbakemeldinger. Hilsen Helena (nybakt søster og mulig el-barnevogn-gründer🤔)
  12. Bodil.Amanda

    Tiltak som Cos og Marte Meo

    noen som har hørt om disse tiltakene ? Hva syns dere? Syns dere at de bør ha de på helsestasjoner, barselsgruppe? jeg har selv hatt cos og syntes det var masse å tenke på, det var mye jeg viste men tenkte aldri på det på den måten jeg har sett og hørt. Cos=(trygghetssirkel)
  13. Anonym bruker

    Lite vekt baby 3 mnd

    Jeg har en jente som fyller 3 mnd 8 august. Jeg bekymrer meg veldig om vekten hennes, hun var 2500 g og 50 cm ved fødsel ( 3 uker før termin) hun veier 5300 g nå. Er dette lite?? Vi skal på 3 mnds kontroll 20 august. Håper at hun går litt mer opp i vekt. De første ukene frem til 2 mnd gikk hun opp mer enn 200 g i uken. De siste 4 ukene har vært annerledes. Hun har gått opp mindre en tidligere. Hun får kun MM. Har jeg grunn til bekymring ??  setter pris på alle svar Anonymkode: 0e83d...070
  14. Donor123

    privat sæd donor

    hei jeg er privat donor, gutt 35 år 180 høy ,mørke blond hår med blå øyne, har bachelor grad innen maskin, har alt av attester både sperm kvalitet fra volvat og full helseattest, er diskre og leverer til avtalt sted/møte i kopp. min e-post er [email protected] bare ta kontakt om spørsmål og selvfølgelig er alt gratis, holder til i Akershus og omheng men kan møtes opptil 3 timer unna Akershus pga jeg er mye på farten.
  15. Jeg og min mann har en tre måneder gammel baby. I formiddag var jeg ute for å male, mens de to var inne og slappet av, han var på byn i går og var trøtt. Da jeg kom inn for en pause lå de og sov i sengen vår, jeg satte meg stille i stuen. Etterhvert hørte jeg at babyen lagde våknelyder og at han mumlet noe til henne, et par minutter senere hørte jeg en velkjent dynerasling og jeg tenke vare "what?!". Da jeg kom inn lå baby og stirret i taket, påkledd som normalt ca en halv meter fra min mann. Han skvatt, rev hånden opp av trusen, benektet det inntrufne innledningsvis, men så vel på mitt sjokkerte fjes at han ikke kom noe vei med det. Han sa han våknet med morgenbrød og begynte i halvsvime å runke av vane nesten. Men jeg føler meg utrolig ekkel. Tenker at foreldres seksualitet ikke har noe i nærheten av barn å gjøre. Jeg tok babyen og gikk. Er rådløs. Hva ville dere trodd? Det er vel ikke normal oppførsel er det? Jeg må legge til at det aldri før har vært noe som helst indikasjon på noe sånn preferanse og at sjokket og vemmelsen oppstod nå. Jeg vil ikke gå hjem før jeg har sortert tankene litt, men vet ikke hvor jeg skal begynne. Er dette så urovekkende at det bør få konsekvenser, eller bør jeg prøve å glemme, se bort i fra det? Vi har også to eldre barn, som er på ferie med mormoren, og har som sagt aldri før fått grunn til å stusse ved noe vedrørende hans seksuelle preferanser. Anonymkode: e26d2...d04
  16. Jeg har en jente som fyller 3 mnd 8 august. Jeg bekymrer meg veldig om vekten hennes, hun var 2500 g og 50 cm ved fødsel ( 3 uker før termin) hun veier 5300 g nå. Er dette lite?? Vi skal på 3 mnds kontroll 20 august. Håper at hun går litt mer opp i vekt. De første ukene frem til 2 mnd gikk hun opp mer enn 200 g i uken. De siste 4 ukene har vært annerledes. Hun har gått opp mindre en tidligere. Hun får kun MM. Har jeg grunn til bekymring ?? setter pris på alle svar Anonymkode: d6327...fce
  17. Icegirl84

    Gulsott

    Hei. Hvordan takler man at baby stadig blir hastet avgårde til lysbehandling og så 'friskmeldt'? Min har vært fram og tilbake mellom avdelingene 3 ganger nå (han er 5 dager). Nå har han ligget i lyset i 12 timer så jeg krysser alt jeg eier og har for at han skal bli frisk snart. Blir mentalt sliten av dette. I tillegg kjemper jeg med udiagnostisert leversykdom som tilfeldigvis kom fram under fødselen, hvor jeg selv nærmest lå i koma (min følelse av situasjonen) i 2,5 døgn og sambo ble syk og ikke kunne besøke oss. Dermed kommer heller ikke ammingen igang, med alt det presset/spørsmål som dette gir. Noen andre som har vært i slik/lignende situasjon?
  18. Hirka89

    Noen som har tips?

    Jeg har en 5 uker gammel baby som ikke vil ta smokk. Før hatet han alt av smokker og begynte å hyle hver gang. Har testet meg gjennom det meste av smokker. Fant til slutt Trøst smokken som han tar etter mye jobb, og virker som han vil ha den, men han mister den med en gang jeg slipper smokken, og da hyler han. Er det noe jeg kan gjøre for å få han til å ta smokken? Sånn som det er nå bruker han meg som smokk, og klarer ikke sovne uten pupp i munnen. Han hater også barnevogna. Så håper liksom smokk kan være løsningen 😅
  19. Anonym bruker

    Bedside crib..

    Vil gjerne ha en bedside crib, men er usikker på om det funker med senga vår... Den er liksom uten noen stenger eller sengebein eller noe sånn å feste en bedside crib i.. (legger ved et bilde). Har lest at babybay sin bedside crib skal være lett å forankre i alle typer senger, men kan det funke med senga vår? Noen erfaringer? Anonymkode: 97fb7...3c2
  20. Anonym bruker

    Jedo barnevogn

    Noen som har erfaringe med duovogn fra Jedo? Ser de er på tilbud til 40% nå så selges til en veldig rimelig pris. Jeg har imidlertid aldri hørt om merket og finner ingen tester. De ser bra ut, men er de det? Anonymkode: 4436d...d5e
  21. Mamaraptor

    Stokke trailz - erfaringer?

    Har lagt min elsk på denne vogna😍 Men vil gjerne høre fra folk som har erfaring med den! Er dere fornøyd? Hvorfor/hvorfor ikke?
  22. anonymus123

    Gå fra hverandre?

    Hei, Jeg har en sak som føles både sår og vanskelig. Mannen min og jeg har en baby på snart et år, som selvfølgelig er det beste som har skjedd i livene våre. Forholdet vårt er derimot ikke like enkelt. Vi har slitt siden jeg spontanaborterte da han var på en tur med jobben (en sosial tur som ikke var obligatorisk for de ansatte). Tegnene på spontanaborten begynte noen dager før han dro, jeg småblødde. Legene sa det kunne være en spontanabort, men sa samtidig at det kunne være normalt å blø litt. Jeg ba han nærmest (uten å tvinge) om å ikke dra, han dro likevel, dagen etter var spontanaborten et faktum. Jeg slet veldig psykisk etter dette. Både pga tapet av barnet, men også pga sviket. Jeg følte at jeg plutselig sto helt alene i det vi i utgangspunktet var to om. Jeg hadde slitt veldig ukene før jeg faktisk mistet, fordi HCG verdiene ikke var som de skulle og det tydet på at noe kunne være galt. Jeg var nok allerede langt nede på det stadiet jeg faktisk mistet. Vi begge slet nok med dette i ettertid. Mannen min gjentok gang på gang at denne turen hans ikke hadde vært så "skadelig" for forholdet vårt om alt hadde gått bra. Jeg har gjentatt gang på gang at det nå var hans valg å reise vekk på et tidspunkt jeg var langt nede og faktisk hadde begynt å blø så smått. Det kunne gått fint, men det gjorde det nå en gang ikke. Det var en risiko han valgte å ta. En måneds tid etter dette hadde vi en episode der han var på en jobbmiddag, sendte melding ved 2300 tiden om at han straks tok taxi hjem (det tar maks en halvtime). Jeg sovnet og bråvåknet plutselig 0100, da var han ikke hjemme. Han hadde ikke sendt noen meldinger og tok ikke tlf. Jeg fikk totalt "panikk", ble hysterisk og selvfølgelig livredd. Fikk nærmest et angstanfall. Det viste seg at han bare hadde tatt nok et vinglass og glemt klokka, men nok en gang følte jeg på "sviket" i en sårbar situasjon. Noen måneder etter blir jeg gravid igjen og vi kommer oss litt "opp av kjelleren". Det kom nok en "sosial tur" med jobben som han dro på. Jeg sa ikke noe på dette og det gikk helt fint. Selvom jeg nok innerst inne skulle ønske han ble hjemme... Babyen vår kom til verden og som småbarnsforeldre flest har vi vært en kombinasjon av slitne og nyforelska. Nok en gang kom spørsmålet om en reise med jobben, denne gangen for en langhelg. Jeg var ikke kjempepositiv, sa først at jeg ikke var interessert i at han skulle dra med en baby på bare noen måneder. Jeg opplevde trusler som at jeg ikke fikk lov til å reise neste gang det gjaldt meg, at han ikke kunne skjønne hvorfor jeg ikke ville være alene med babyen vår, at han mente jeg slet med fødselsdepresjon osv... Jeg sa til slutt at han bare fikk dra og at jeg ikke kunne nekte han. Når turen nærmet seg kjente jeg mer og mer på sviket og uttrykte flere ganger at jeg skulle ønske han ikke dro, igjen fikk jeg slengt etter meg at jeg ikke ville være alene med babyen vår osv... Når turen så pågår blir han selvfølgelig veldig utilgjengelig, sender ikke nattameldinger (noe vi pleier) og blir tydeligvis så full på kveldene at han ikke aner når han kom i seng. For meg føles dette som nok et svik og jeg har etter dette sittet med følelsen om at jeg ikke klarer forholdet vårt videre. For meg blir det mye vonde følelser og jeg føler han ikke er i stand til å ta konsekvens eller motbevise tidligere handlinger, samtidig synes jeg det er rart at han har behov for å reise vekk på en sosial tur med fyll når vi har en liten baby. Etter han kom hjem har stemninga vært rar. Hverdagen går som den skal og vi kan ha hyggelige kvelder sammen, men stemninga merkes liksom i lufta. Jeg føler meg utrolig ambivalent, og føler meg på den ene siden fæl som vurderer å gå fra mannen min "bare" pga noen reiser, samtidig som jeg føler på et vanvittig svik i flere sårbare situasjoner. For meg kjennes dette som en slags sorg. Må bare avslutningsvis påpeke at det går helt fint å være alene med babyen og vi koser oss, dette handler ikke om hvor vidt det går greit å være alene med baby eller ikke. Ei heller tror jeg det dreier seg om fødselsdepresjon, jeg er i alt for godt humør og vi kjører alt for mye "opplegg# for det, tror jeg da. Men om han så faktisk er bekymret for om jeg er fødselsdeprimert, må jeg si jeg synes det er enda verre at han reiser bort sånn... kan også nevne at jeg har foreslått familievernkontoret flere ganger, til og med fått time, men han synes ikke det er verdt å bruke jobbtiden sin på sånn og mener problemet kun er hos meg. Starter ikke nødvendigvis denne tråden for at dere skal si/mene hva jeg bør gjøre/ikke gjøre, men heller for innspill og forhåpentligvis støttende råd.
  23. Mamaraptor

    Enkel eller dobbel brystpumpe?

    Jeg skal amme, men vil kunne pumpe av og til så jeg kan gå ut uten babyen. Er det stor fordel å ha dobbel pumpe da? Setter pris på alle som vil dele sine erfaringer😊

Artikler fra forsiden

×
×
  • Create New...