Sliter med angst og depresjon, og null forståelse fra mannen

[Anonym bruker]

18 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Kan det være at han har undertrykt alt av vonde følelser selv i veldig lang tid og dermed trigger det noe i han når du sliter og han går i shut down? Min mann sovner når ting er vanskelig. 

Anonymkode: d39f8...ba5

Han sier selv at han går i shutdown fordi han ikke vet hvordan han skal håndtere det og ikke vet hva han skal si, og at han derfor trekker seg unna...

Anonymkode: eda44...a7d

[Anonym bruker]

Hva om du trekker deg unna når du har det som værst? Gå å legg deg og overlat ungene til han. Så får han gjøre ting på sin måte. Menn har en mye mer praktisk tilnærming til trøst, de mangler ord. Gi han konkrete, praktiske oppgaver han kan gjøre for å avlaste deg. Og ros han for det. Dere snakker dere inn i et hjørne. Menn kan ikke snakke. 

 

Anonymkode: 93904...4a2

[Anonym bruker]

Jeg vil tro du føler deg friskere uten å bruke energi på daukjøttet i hverdagen..

Anonymkode: 3f8ee...ce5

[Anonym bruker]

54 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hva om du trekker deg unna når du har det som værst? Gå å legg deg og overlat ungene til han. Så får han gjøre ting på sin måte. Menn har en mye mer praktisk tilnærming til trøst, de mangler ord. Gi han konkrete, praktiske oppgaver han kan gjøre for å avlaste deg. Og ros han for det. Dere snakker dere inn i et hjørne. Menn kan ikke snakke. 

 

Anonymkode: 93904...4a2

Jeg har vært ganske tydelig på hva jeg trenger. Jeg hinter ikke, jeg forteller. "Dette må du gjøre for meg nå" og likevel får han det ikke til. Jeg kan dessverre ikke bare gå å legge meg, for han er ikke hjemme før sent hver eneste dag. De gangene jeg har vært helt på felgen har han heller ikke hatt mulighet til å hente, enten fordi han bare MÅ få ferdig noe på jobb, eller fordi trafikken går tregt og han ikke rekker barnehagen. Så da er jeg liksom like langt. Det er så håpløst hele greia. Men vi hadde en lang prat i går og jeg håper inderlig at det nå gikk inn fordi jeg var ganske ærlig og sa at dette ikke lenger funker, og jeg må se en endring.

Anonymkode: eda44...a7d

[Anonym bruker]

forstår faktisk mannen, slike mennsker med angst og depresjon skal jo ha oppmerksomhet i et sett

Anonymkode: a5fb8...fe6

[Anonym bruker]

På 21.5.2019 den 12.27, Anonym bruker skrev:

Nei det er jo nettopp det. Jeg holder ut pga ungene. Jeg trenger han ikke og jeg blir ikke frisk av å være gift med han. Det er han klar over og. Men det er fortsatt en del av meg som ønsker at jeg skal være verdt det...

Han har ikke vært villig til terapi tidligere, men sier at hvis jeg ordner time så skal han bli med, men han vil ikke snakke....

Anonymkode: eda44...a7d

Hva er du verdt for deg selv, Hi?

Er han verdt dette for deg?

 

 

Anonymkode: 8069b...8ef

[Anonym bruker]

Allt eg kan lese er at allt er hans feil og bare han. Han er problemet... 

Nei, det er du som sitter med problemet. Du må oppsøke hjelp. 

Du må gjør det som ganger deg. Nytter ikke å legge skyld på alle andre rundt deg. 

Din mann har sagt han ikke forstår og klarer ikke å forholde seg til din psyke. 

Anonymkode: bc045...cc6

[Anonym bruker]

På 21.5.2019 den 13.10, Anonym bruker skrev:

Hva om du trekker deg unna når du har det som værst? Gå å legg deg og overlat ungene til han. Så får han gjøre ting på sin måte. Menn har en mye mer praktisk tilnærming til trøst, de mangler ord. Gi han konkrete, praktiske oppgaver han kan gjøre for å avlaste deg. Og ros han for det. Dere snakker dere inn i et hjørne. Menn kan ikke snakke. 

 

Anonymkode: 93904...4a2

Tull! De fleste menn jeg har vært med eller gode kompiser kan å snakke og viker ikke unna det følelsesmessige. At det finnes menn som heller ikke greier å snakke om vanskelige ting, det gjør det selvfølgelig, på samme måte som det finnes kvinner som ikke greier det. Men å generalisere slik du gjør gjør ikke noe godt hverken for menn eller kvinner!

Anonymkode: 8069b...8ef

[Anonym bruker]

6 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Allt eg kan lese er at allt er hans feil og bare han. Han er problemet... 

Nei, det er du som sitter med problemet. Du må oppsøke hjelp. 

Du må gjør det som ganger deg. Nytter ikke å legge skyld på alle andre rundt deg. 

Din mann har sagt han ikke forstår og klarer ikke å forholde seg til din psyke. 

Anonymkode: bc045...cc6

Da leser du HI dårlig.

Mener du det er ok at mannen ikke gjør noe hjemme, selv når han vet at HI er syk, men overlater absolutt alt til henne?

Anonymkode: 8069b...8ef

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Da leser du HI dårlig.

Mener du det er ok at mannen ikke gjør noe hjemme, selv når han vet at HI er syk, men overlater absolutt alt til henne?

Anonymkode: 8069b...8ef

Hi skriver selv mannen jobber til seint. 

Hun forteller hva han trenger å gjøre... Men han gjør det ikke riktig. Det å leve med nogen som er psykisk syke er forferdelig. 

Her er det hi som må oppsøke hjelp. Evt få seg selv innlagt på Psyk. Hvis det er så gale at hun ikke klarer å fungere. 

For å legge skyld på de hun levet med hjelper ikke. Mulig hun har sagt dette til sin mann utallige ganger og han er gått lei.. 

Kanskje ikke hun ser sin mann og barn oppi all den angsten sin og depresjonen. 

 

Anonymkode: bc045...cc6

[Anonym bruker]

10 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hi skriver selv mannen jobber til seint. 

Hun forteller hva han trenger å gjøre... Men han gjør det ikke riktig. Det å leve med nogen som er psykisk syke er forferdelig. 

Her er det hi som må oppsøke hjelp. Evt få seg selv innlagt på Psyk. Hvis det er så gale at hun ikke klarer å fungere. 

For å legge skyld på de hun levet med hjelper ikke. Mulig hun har sagt dette til sin mann utallige ganger og han er gått lei.. 

Kanskje ikke hun ser sin mann og barn oppi all den angsten sin og depresjonen. 

 

Anonymkode: bc045...cc6

Så du mener altså at det er helt greit at han bare skal lure seg unna alt, ikke er villig til å tilpasse noe med jobben, ikke villig til å ta noe ansvar for sine egne barn - og at all skyld skal legges på henne som gjør alt for familien til tross for at hun er syk...

 

Anonymkode: 8069b...8ef

[Anonym bruker]

44 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Så du mener altså at det er helt greit at han bare skal lure seg unna alt, ikke er villig til å tilpasse noe med jobben, ikke villig til å ta noe ansvar for sine egne barn - og at all skyld skal legges på henne som gjør alt for familien til tross for at hun er syk...

 

Anonymkode: 8069b...8ef

Ikke sikkert han kan tilpasse seg med jobben.  Er ikke alle jobber en kan det og trett kone er ikke en tilretteleggings grunn. 

Hi skriver bare om hva mannen ikke gjør. For allt vi vet så gjør han ganske mye, men hun så ikke ser det for det ikke er gjort på hennes måte. 

Om hun er så trett, så kan hun sykemelde seg. Er en så pass psykisk syk at en ikke kan ta vare på seg selv og sine. Vil nok en lege kunnr skrive en sm. 

Hi har sagt at mannen er villig til å gå på terapi, men han ønsker ikke å snakke. 

 

Anonymkode: bc045...cc6

[Anonym bruker]

Herlighet, jeg er da ikke sengeliggende og apatisk! Jeg sliter med depresjoner pga barndommen og panikkangst i situasjoner som oppleves stressende. Jeg fungerer helt fint, stort sett. Ikke svartmal alt dette da, kjære vene. Det handler ikke om at mannen gjør alt, men feil. Det handler om at han ikke gjør mer enn han akkurat må. Jeg skriver handlelister og han handler (fordi butikk og mye folk stresser meg) jeg lager middager. Jeg sørger for at alle kommer seg på trening. Jeg vasker hus. Jeg rydder. Han vasker kanskje 2-3 maskiner tøy i uka, jeg vasker 10. Idag har jeg klipt plenen mens han var på jobb. Rydda og ordna 3 rom. Vaska og rydda badet. Laga middag. Ordna kvelds til ungene.  Han har hengt opp en hylle. Jeg overdriver ikke. Han gjør ingenting. Og han vet det godt!

Nå sitter han å spiller på telefon. Han har et snitt på 3,5 time spilling på tlf om dagen. Det sier seg selv hva han bruker tiden på da...

 

Anonymkode: eda44...a7d

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Herlighet, jeg er da ikke sengeliggende og apatisk! Jeg sliter med depresjoner pga barndommen og panikkangst i situasjoner som oppleves stressende. Jeg fungerer helt fint, stort sett. Ikke svartmal alt dette da, kjære vene. Det handler ikke om at mannen gjør alt, men feil. Det handler om at han ikke gjør mer enn han akkurat må. Jeg skriver handlelister og han handler (fordi butikk og mye folk stresser meg) jeg lager middager. Jeg sørger for at alle kommer seg på trening. Jeg vasker hus. Jeg rydder. Han vasker kanskje 2-3 maskiner tøy i uka, jeg vasker 10. Idag har jeg klipt plenen mens han var på jobb. Rydda og ordna 3 rom. Vaska og rydda badet. Laga middag. Ordna kvelds til ungene.  Han har hengt opp en hylle. Jeg overdriver ikke. Han gjør ingenting. Og han vet det godt!

Nå sitter han å spiller på telefon. Han har et snitt på 3,5 time spilling på tlf om dagen. Det sier seg selv hva han bruker tiden på da...

 

Anonymkode: eda44...a7d

Er du på jobb? Eller hjemmeværende? 

Hvis du er mest hjemme er da også naturlig at du er den som gjør det meste fordi du er der. 

 

Anonymkode: bc045...cc6

[Anonym bruker]

8 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Er du på jobb? Eller hjemmeværende? 

Hvis du er mest hjemme er da også naturlig at du er den som gjør det meste fordi du er der. 

 

Anonymkode: bc045...cc6

Jeg jobber! Jeg har en 100% stilling med mye ansvar. Poenget er jo at jeg er sliten fordi jeg sliter med depresjon og angst og mannen forstår ikke at han må avlaste meg på de verste dagene. 

Anonymkode: eda44...a7d

[Anonym bruker]

Jeg tenker at du har nok med deg selv akkurat nå. Hvis han ikke vil forstå så ikke bruk energi på det. Bruk den på deg selv og gjør det som kan gjøre det bedre for deg. Ser du skriver at du fikk avslag på henvisning til psykolog. Har du sjekket hva kommunen tilbyr? Tror du akutt ambulerende team kunne vært noe? Nå vet jeg ikke hvor lenge du har slitt med dette og om du har fått noe hjelp tidligere.

Anonymkode: c5f4b...e03

[Anonym bruker]

12 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg tenker at du har nok med deg selv akkurat nå. Hvis han ikke vil forstå så ikke bruk energi på det. Bruk den på deg selv og gjør det som kan gjøre det bedre for deg. Ser du skriver at du fikk avslag på henvisning til psykolog. Har du sjekket hva kommunen tilbyr? Tror du akutt ambulerende team kunne vært noe? Nå vet jeg ikke hvor lenge du har slitt med dette og om du har fått noe hjelp tidligere.

Anonymkode: c5f4b...e03

Ja det har jeg, men jeg har også 3 barn å ta vare på... Det er jo der jeg savner hjelp og avlastning

jeg har sjekka psykologer og alle er fulle. Har gått til raskere tilbake, men der var fokuset jobb (veldig bra det altså). Har og gått til privat psykolog noen ganger, men det ble dyrt. Og jeg får meg aldri til å fortelle om de dypeste mørkeste sidene av livet mitt. Det går ikke! Og derfor så fikk jeg avslag, fordi henvisningen var for tynn. 

Får ta en runde og sjekke i morra, evt ringe legen og få ny time 

Anonymkode: eda44...a7d

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ja det har jeg, men jeg har også 3 barn å ta vare på... Det er jo der jeg savner hjelp og avlastning

jeg har sjekka psykologer og alle er fulle. Har gått til raskere tilbake, men der var fokuset jobb (veldig bra det altså). Har og gått til privat psykolog noen ganger, men det ble dyrt. Og jeg får meg aldri til å fortelle om de dypeste mørkeste sidene av livet mitt. Det går ikke! Og derfor så fikk jeg avslag, fordi henvisningen var for tynn. 

Får ta en runde og sjekke i morra, evt ringe legen og få ny time 

Anonymkode: eda44...a7d

Jeg skjønner det, men synes du skal virkelig ha deg en utblåsning på han en kveld når ungene er lagt. Og si det at fra og med i dag så skal du ta vare på deg selv, om han vil eller ikke vil forstå deg. Det innebærer at han skal gjøre visse oppgaver i hjemmet. Hvis ikke han gjør det så la det bli liggende. La han få se hvordan det blir hvis du ikke gjør det og det hoper seg opp. 

Synes også du skal skrive et brev om hvordan du har det og om dine mørke tanker. Et brev hvor du virkelig blotter deg og er helt ærlig. Dette tar du med til legen og gir til h*n. Hvis det er enklere for deg kan du også gi det til sekretæren i en konvolutt og be henne gi det til fastlegen din. 

Du blir ikke bedre av å ikke hjelpe deg selv og å bare fortsette å slite deg ut. Ikke hør på de her inne som sier at du er lat osv. Det er kun de som virkelig har vært der selv som vet hva de snakker om. For at dine barn skal ha det bra så må du også ha det bra. 

Anonymkode: c5f4b...e03

[Anonym bruker]

25 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg skjønner det, men synes du skal virkelig ha deg en utblåsning på han en kveld når ungene er lagt. Og si det at fra og med i dag så skal du ta vare på deg selv, om han vil eller ikke vil forstå deg. Det innebærer at han skal gjøre visse oppgaver i hjemmet. Hvis ikke han gjør det så la det bli liggende. La han få se hvordan det blir hvis du ikke gjør det og det hoper seg opp. 

Synes også du skal skrive et brev om hvordan du har det og om dine mørke tanker. Et brev hvor du virkelig blotter deg og er helt ærlig. Dette tar du med til legen og gir til h*n. Hvis det er enklere for deg kan du også gi det til sekretæren i en konvolutt og be henne gi det til fastlegen din. 

Du blir ikke bedre av å ikke hjelpe deg selv og å bare fortsette å slite deg ut. Ikke hør på de her inne som sier at du er lat osv. Det er kun de som virkelig har vært der selv som vet hva de snakker om. For at dine barn skal ha det bra så må du også ha det bra. 

Anonymkode: c5f4b...e03

Takk for oppløftende ord. Og jeg vet du har helt rett! Jeg har ingen problemer med å la ting ligge, lista mi er rimelig lav.... men unger må hentes og lekser gjøres og aktiviteter organiseres og middagen må på bordet. Og da må jeg være der, parat, tilgjengelig. Jeg trenger egentlig bare å kunne dra hjem å ikke gjøre noe som helst. Men det er ikke gjennomførbart.... 😕 

jeg skal begynne på et brev til legen i morgen og skrive ned alt som skrives kan. Om jeg får til  det sitter bare så innmari langt inne... 

men takk, for at du forstår! Lat er jeg hvertfall ikke, det er det ingen som kjenner meg som mener  

Anonymkode: eda44...a7d

[Anonym bruker]

Du kommer aldri til å bli frisk/friskere så lenge han er som han er og dere fortsetter forholdet. Det trekker deg bare enda mer ned, og om du i tillegg jobber fullt, har det meste av det daglige ansvaret sier det seg selv at du ikke får tid til å tenke på egen helse. Man kan ikke forvente at partneren er den som får ansvaret for ens egen helse, men man bør absolutt kunne forvente støtte og forståelse selv om det kan være vanskelig for andre å virkelig forstå hva det vil si å slite med psykisk sykdom.

Jeg har vært der, nesten, en litt annen historie, men poenget er det samme. Jeg slet fælt og min daværende jobbet kun i mot meg,  klarte aldri å være der slik jeg trengte, men trykket meg enda lengre ned i møkken (lang histore, men han var også psykopat, så jeg ser i ettertid at han ble drevet av å dominere, trykke meg ned og neglisjere). Jeg vet det er vanskelig å se når man står midt oppi det, men jeg er ganske sikker på at du blir bedre uten han. Også mtp barna, de har ikke godt av å se verken mor eller far slik det er beskrevet i innlegget her.

Anonymkode: b5250...540

[Gjest Antarctica]

På ‎21‎.‎05‎.‎2019 den 12.27, Anonym bruker skrev:

Nei det er jo nettopp det. Jeg holder ut pga ungene. Jeg trenger han ikke og jeg blir ikke frisk av å være gift med han. Det er han klar over og. Men det er fortsatt en del av meg som ønsker at jeg skal være verdt det...

Han har ikke vært villig til terapi tidligere, men sier at hvis jeg ordner time så skal han bli med, men han vil ikke snakke....

Anonymkode: eda44...a7d

Hvorfor i alle dager skal han bli med da, hvis han nekter å snakke?? Sitte der og vise hvor saboterende han er?

[Anonym bruker]

Du legger alt over på han i alle innlegg. Viss han endrer seg/ser deg/trøster deg så vil du få det bedre. Du vil ikke bruke ressurser på psykolog, du vil ikke fortelle om det som gjør deg syk fra barndommen. Du vil ikke prate med legen om litt sykemelding. Du vil at HAN skal gjøre som du vil. Men du blir ikke frisk av det. Du sier har gjør deg syk, men du er sammen med han for pengene. (Eneste grunnen jeg kan se)

 

For å bli frisk må du ta ansvar selv. Kun du kan hjelpe deg og bli frisk. Sett deg ned å lag en liste over pluss og minus på forholdet. Skriv et ærlig brev du gir legen og få henvisning til psykolog. Få legen til å sykemelde deg litt så du ikke stresser så mye. Se hvordan dere kan redusere stress i hjemmet: vaskehjelp, matkasse og matvarer på døra, kjøre til aktiviteter med venner osv.

 

så fokuserer du den neste måneden på om du ønsker dette forholdet. Vær ærlig med deg selv og Finn både negative og positive sider. Ut fra det du skriver vil du få det bedre alene.

Anonymkode: d8cce...454

[Anonym bruker]

17 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Du legger alt over på han i alle innlegg. Viss han endrer seg/ser deg/trøster deg så vil du få det bedre. Du vil ikke bruke ressurser på psykolog, du vil ikke fortelle om det som gjør deg syk fra barndommen. Du vil ikke prate med legen om litt sykemelding. Du vil at HAN skal gjøre som du vil. Men du blir ikke frisk av det. Du sier har gjør deg syk, men du er sammen med han for pengene. (Eneste grunnen jeg kan se)

 

For å bli frisk må du ta ansvar selv. Kun du kan hjelpe deg og bli frisk. Sett deg ned å lag en liste over pluss og minus på forholdet. Skriv et ærlig brev du gir legen og få henvisning til psykolog. Få legen til å sykemelde deg litt så du ikke stresser så mye. Se hvordan dere kan redusere stress i hjemmet: vaskehjelp, matkasse og matvarer på døra, kjøre til aktiviteter med venner osv.

 

så fokuserer du den neste måneden på om du ønsker dette forholdet. Vær ærlig med deg selv og Finn både negative og positive sider. Ut fra det du skriver vil du få det bedre alene.

Anonymkode: d8cce...454

Poenget er jo at jeg allerede har gjort de endringene jeg tenker jeg kan få til, og at det nå er hans «tur». Han har løyet og bedratt og sviktet. Den tilliten blir ikke bygget opp av seg selv. 

Jeg har ikke råd til å bruke 800 kr på psykolog pr time nei. Det er korrekt. Jeg ønsker ikke dette forholdet. Jeg ønsker at han skal ønske det. 

Jeg VIL fortelle om barndommen min men jeg får det ikke til! Det knyter seg og jeg får panikk. 

Jeg kan ikke være sykemeldt mer fordi jeg har brukt opp retten min. Og den perioden gikk med til alle andre og ikke meg. Så jeg fikk ikke blitt friskere av det heller. 

Hvorfor skal han sitte på ræva og gjøre ingenting mens jeg skal organisere hushjelp og Matkasse og andre ting! Hvorfor kan ikke han bare ta seg sammen og bidra som en normal ektemann??

Anonymkode: eda44...a7d

[<3 mine søte små<3]

20 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Poenget er jo at jeg allerede har gjort de endringene jeg tenker jeg kan få til, og at det nå er hans «tur». Han har løyet og bedratt og sviktet. Den tilliten blir ikke bygget opp av seg selv. 

Jeg har ikke råd til å bruke 800 kr på psykolog pr time nei. Det er korrekt. Jeg ønsker ikke dette forholdet. Jeg ønsker at han skal ønske det. 

Jeg VIL fortelle om barndommen min men jeg får det ikke til! Det knyter seg og jeg får panikk. 

Jeg kan ikke være sykemeldt mer fordi jeg har brukt opp retten min. Og den perioden gikk med til alle andre og ikke meg. Så jeg fikk ikke blitt friskere av det heller. 

Hvorfor skal han sitte på ræva og gjøre ingenting mens jeg skal organisere hushjelp og Matkasse og andre ting! Hvorfor kan ikke han bare ta seg sammen og bidra som en normal ektemann??

Anonymkode: eda44...a7d

Har du bedifthelsetjeneste? Du har gjennom det rett til psykolog. Ca 10 timer der du betaler egenandel på ca 300 kr. 

 

[Anonym bruker]

7 minutter siden, <3 mine søte små<3 skrev:

Har du bedifthelsetjeneste? Du har gjennom det rett til psykolog. Ca 10 timer der du betaler egenandel på ca 300 kr. 

 

Oh, det har jeg faktisk ikke tenkt på! Men det skal jeg jaggu sjekke ut! Takk for tips!

Anonymkode: eda44...a7d