Jeg vil ha 3 barn, men mannen er usikker

[Anonym bruker]

18 timer siden, Anonym bruker skrev:

Ja her var det mye svartmaling og tenkomattedersomatte... Vi har tre barn, med ganske lik aldersforskjell som dere evt vil få. De to største var 5 og 7 da minsta (nokså uplanlagt) kom til verden. Og jeg har virkelig aldri angret - med hånden på hjertet!! Hvilken berikelse i livet vårt denne lille solstrålen vår har vært og fortsatt er❤️ Ikke bare for oss voksne, men også for de to største. Nå er de 9, 7 og 2 år - en herlig gjeng, som krangler, koser - kjefter og ler om hverandre hver eneste dag. Kunne egentlig tenkt meg en nummer fire også- siden tre barn går over all forventning- men vi har verken plass i bil, hus eller hytte til enda ett barn. Så vi stopper på tre, og det kan absolutt anbefales videre til deg og dere også❣️

Anonymkode: f2719...94b

Akkurat samme aldersforskjell her også, og jeg kjenner meg godt igjen i det du skriver om at minstemann har vært en solstråle og en berikelse!

Anonymkode: 1bda3...fd1

[Anonym bruker]

8 timer siden, Anonym bruker skrev:

For oss blir det nok med to. Plass nok i bilen og huset. Det er dyrt med SFO og barnehage, og tiden strekker heller ikke alltid til. Dere som synes det var mange negative svar; kan ikke folk være ærlige da? Eller vil dere kun ha svar fra de som er enige med dere? 

Anonymkode: 24f98...e88

Vil helt klart ha ærlige svar. Derfor jeg spurte.  For å høre erfaringer fra de som har 3 barn. 

 

HI

Anonymkode: 2adc4...a7f

[Anonym bruker]

Det er jo egentlig helt umulig for noen å "spå" hvordan det blir for akkurat deres tilfelle med tre barn.  Mye kommer an på den nye babyen, og søsknenes reaksjon på den lille. Og mye kommer an på hvordan du er som person, hvordan dere takler stress og perioder med syke barn, dårlig nattesøvn osv. Jeg turte rett og slett ikke planlegge å bli gravid med nummer tre, så jeg ble egentlig veldig happy når det skjedde såpass uplanlagt (hull i kondomen😜). For jeg ville jo egentlig ha tre barn, men samtidig var livet med de to største så fint og flott, over den verste småbarnsfasen og ting på stell igjen. Redd for at tredjebarnet skulle være sykt, at det skulle bli altfor hektisk og i det hele tatt. Men minstemor var frisk og fin og perfekt, hun også- og dagene ble slettes ikke så travle som jeg på forhånd fryktet. Og jeg koste meg altså helt gluggers med en liten bebis i hus igjen, på en helt annen og mer intens måte enn med de to første tette. Og jeg koser meg så mye mer nå som hun er 2,5 år også, det føles så spesielt og fint å få oppleve disse første spennende årene på nytt- akkurat som om jeg ikke nøt det NOK med de to første, fordi de var så tette i alder og dagene gikk litt mer i ett. Og fordi jeg vet at dette er sistemann- nesten så jeg blir litt vemodig av tanken... Mye prat og blablabla her nå, men det jeg vil frem til er vel at man må følge hjertet- som regel går det helt fint og over all forventning det hele! Men dere må være to om dette- for tøffe tak vil det bli, og de første par åra med tre barn i hus er langt fra noen dans på romantiske rolige roser😅😉

  

Anonymkode: f2719...94b

[Anonym bruker]

5 timer siden, Anonym bruker skrev:

Akkurat samme aldersforskjell her også, og jeg kjenner meg godt igjen i det du skriver om at minstemann har vært en solstråle og en berikelse!

Anonymkode: 1bda3...fd1

Herlig å lese 💗

Tror de to her godt kunne trengt en til å krangle med   😂🙈

Anonymkode: 2adc4...a7f

[Anonym bruker]

8 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det er jo egentlig helt umulig for noen å "spå" hvordan det blir for akkurat deres tilfelle med tre barn.  Mye kommer an på den nye babyen, og søsknenes reaksjon på den lille. Og mye kommer an på hvordan du er som person, hvordan dere takler stress og perioder med syke barn, dårlig nattesøvn osv. Jeg turte rett og slett ikke planlegge å bli gravid med nummer tre, så jeg ble egentlig veldig happy når det skjedde såpass uplanlagt (hull i kondomen😜). For jeg ville jo egentlig ha tre barn, men samtidig var livet med de to største så fint og flott, over den verste småbarnsfasen og ting på stell igjen. Redd for at tredjebarnet skulle være sykt, at det skulle bli altfor hektisk og i det hele tatt. Men minstemor var frisk og fin og perfekt, hun også- og dagene ble slettes ikke så travle som jeg på forhånd fryktet. Og jeg koste meg altså helt gluggers med en liten bebis i hus igjen, på en helt annen og mer intens måte enn med de to første tette. Og jeg koser meg så mye mer nå som hun er 2,5 år også, det føles så spesielt og fint å få oppleve disse første spennende årene på nytt- akkurat som om jeg ikke nøt det NOK med de to første, fordi de var så tette i alder og dagene gikk litt mer i ett. Og fordi jeg vet at dette er sistemann- nesten så jeg blir litt vemodig av tanken... Mye prat og blablabla her nå, men det jeg vil frem til er vel at man må følge hjertet- som regel går det helt fint og over all forventning det hele! Men dere må være to om dette- for tøffe tak vil det bli, og de første par åra med tre barn i hus er langt fra noen dans på romantiske rolige roser😅😉

  

Anonymkode: f2719...94b

Tusen takk for svar 💗 fint skrevet.

Føler slik du sier at jeg hadde kost meg til tusen m babytida. Dels fordi jeg var sliten sist m to tette og dels fordi man vet d blir den siste.. slikt er vemodig.

Var hos gyn her om dagen og hun så en del egg igjen, men vi burde ikke vente for lenge mente hun.. er 37 år. Også tenker jeg på aldersforskjell til søsken. Vil at den siste får et nært forhold til de to andre også.

Anonymkode: 2adc4...a7f

[Anonym bruker]

23 timer siden, Anonym bruker skrev:

Vi fikk først to jenter med to års aldersforskjell. I mange år var vi fornøyd med to barn. Jeg hadde en lederstilling og itillegg tok jeg videreutdanning. Vi følte at vi hadde nok. Etter noen år kom ønsket om ett barn til hos meg, mens mannen var usikker. Heldigvis lot han seg overtale. Det skulle vise seg å ta lengre tid enn planlagt. Det tok 7 år fra vi bestemte oss til vi fikk nr. 3, og for en lykke! De første årene er jo hektiske, men årene flyr og nå er Lillemor blitt 6 år. Det eneste jeg angrer på er at vi begynte litt tidligere for jeg kunne godt tenkt meg ett barn til. Lykke til! 

Anonymkode: 66d3b...d6d

Tusen takk for svar💗

Men hvordan er forholdet mellom søsknene når nr 3 er en del år yngre?

Anonymkode: 2adc4...a7f

[Anonym bruker]

Åherregud. Dette var faktisk en god tråd å lese. Vi har tre barn, men etter vi fikk tredjemann raste alt. Alle barna er «helt normale», men jeg er altså så utslitt. Det er barn, barn, barn overalt hele tiden. Jeg er blitt en dårligere mor etter jeg fikk nr tre, har ikke kapasistet til alle i så stor grad jeg skulle ønske  Går å venter på at de skal bli eldre... Ikke minst er det sinnsykt dyrt med barna, så kan ikke gå ned i stilling. Elsker alle tre, men i etterpåklokskapens navn skulle vi helt klart stoppet på to barn.

Anonymkode: a88cd...2b0

[Gjest Marge Simpson]

På 15.12.2017 den 22.16, Anonym bruker skrev:

Her var det mye negativt...venter selv 3 og nå ble jeg bare trist

Anonymkode: a8a4d...621

Det skal ikke du være 😊 Fikk nr 3 for et par mnd siden og vi koser oss glugg i hjel alle sammen! Nyter babytiden på et helt annet nivå enn med de to andre. 

 

 

[Anonym bruker]

På 15.12.2017 den 23.11, Anonym bruker skrev:

Jeg har svart negativt, fordi min erfaring er at det er pes. Vi var ikke opptatt av fancy bil eller stort hus, eller at alle skal ha fjorten aktiviteter. Men det er ikke til å stikke under en stol at de siste fire årene her har vært et helvete. Dels fordi minste var mye syk (operert lenge før han ble to), mannen er ekstremt mye borte og jeg har to andre som trenger oppfølging på skole og lekser. Det er vanskelig å hjelpe to stk med lekser mens man lager middag om minstemann plutselig er sulten, eller trenger ny bleie, eller bare trenger mammaen sin. 

Hadde jeg fått barna tettere og hatt en mann som hadde en 8-16 jobb i umiddelbar nærhet så hadde dette vært mye enklere. 

Jeg akter ikke å bruke de eldre ungene som barnevakt med mindre de må, og vi har ingen andre. 

Derfor er dette tøft, for meg. Det betyr jo ikke at det blir sånn for dere! 

Anonymkode: f0b0c...5bf

Hvor gamle er de eldste da? Synes alle i familien bør hjelpe til. Dvs de eldste kan vel se etter minsten når du lager middag. Er det for mye å be om syntes du? Du må ikke løpe rundt som en hodeløs høne mens alle barna river og sliter i deg. Gi de oppgaver! Om det er å passe minsten eller kutte grønnsaker er det samme. 

Anonymkode: 15251...f7d

[Anonym bruker]

Her har vi tenkt på mye av de samme tingene. I utgangspunktet har jeg tenkt mye på økonomi, logistikk, søskenkjærlighet og ikke minst hva hvis forholdet vårt ryker? Jeg la bort tanken på at jeg ønsket en baby grunnet babytid, økonomi og perm, gjengen og det der....

Her tenkte jeg på  hva slags mor jeg er nå og hva slags mor jeg vil kunne bli med 3.

Jeg Måtte virkelig gå inn i meg selv... Fant da ut at jeg blir fort stresset, er utrolig uorganisert og litt for utolmodig.. synes da at det ikke var forenlig med et 3 barn i vår situasjon. Føler at det ikke er rettferdig for de 2 barna jeg allerede har. Vil liksom ikke at de dårlige sidene ved meg skal komme enda mer frem. Så det er egentlig det som stopper meg. Selv om ønsket om et 3 barn virkelig er der... 

Jeg er nok den foreldretypen som ikke passer å få flere barn. Det er noe jeg sliter litt med, men jeg vil ikke bli en gneldrete, utolmodig mamma. Så der har du min grunn til å stoppe... kvaliteten på «jobben» min som mor  

Anonymkode: 02990...876

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Her har vi tenkt på mye av de samme tingene. I utgangspunktet har jeg tenkt mye på økonomi, logistikk, søskenkjærlighet og ikke minst hva hvis forholdet vårt ryker? Jeg la bort tanken på at jeg ønsket en baby grunnet babytid, økonomi og perm, gjengen og det der....

Her tenkte jeg på  hva slags mor jeg er nå og hva slags mor jeg vil kunne bli med 3.

Jeg Måtte virkelig gå inn i meg selv... Fant da ut at jeg blir fort stresset, er utrolig uorganisert og litt for utolmodig.. synes da at det ikke var forenlig med et 3 barn i vår situasjon. Føler at det ikke er rettferdig for de 2 barna jeg allerede har. Vil liksom ikke at de dårlige sidene ved meg skal komme enda mer frem. Så det er egentlig det som stopper meg. Selv om ønsket om et 3 barn virkelig er der... 

Jeg er nok den foreldretypen som ikke passer å få flere barn. Det er noe jeg sliter litt med, men jeg vil ikke bli en gneldrete, utolmodig mamma. Så der har du min grunn til å stoppe... kvaliteten på «jobben» min som mor  

Anonymkode: 02990...876

Ssh.. Hi vil bare høre fra de som har tre barn og har det bare sååååå fint! Vi med bare to barn teller ikke 🙄

Anonymkode: 24f98...e88

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Ssh.. Hi vil bare høre fra de som har tre barn og har det bare sååååå fint! Vi med bare to barn teller ikke 🙄

Anonymkode: 24f98...e88

Jeg har ikke skrevet et eneste sted at jeg bare vil ha positive svar... hvorfor skal alltid noen slenge m leppa...

 

Hi

Anonymkode: 2adc4...a7f

[Anonym bruker]

4 timer siden, Anonym bruker skrev:

Her har vi tenkt på mye av de samme tingene. I utgangspunktet har jeg tenkt mye på økonomi, logistikk, søskenkjærlighet og ikke minst hva hvis forholdet vårt ryker? Jeg la bort tanken på at jeg ønsket en baby grunnet babytid, økonomi og perm, gjengen og det der....

Her tenkte jeg på  hva slags mor jeg er nå og hva slags mor jeg vil kunne bli med 3.

Jeg Måtte virkelig gå inn i meg selv... Fant da ut at jeg blir fort stresset, er utrolig uorganisert og litt for utolmodig.. synes da at det ikke var forenlig med et 3 barn i vår situasjon. Føler at det ikke er rettferdig for de 2 barna jeg allerede har. Vil liksom ikke at de dårlige sidene ved meg skal komme enda mer frem. Så det er egentlig det som stopper meg. Selv om ønsket om et 3 barn virkelig er der... 

Jeg er nok den foreldretypen som ikke passer å få flere barn. Det er noe jeg sliter litt med, men jeg vil ikke bli en gneldrete, utolmodig mamma. Så der har du min grunn til å stoppe... kvaliteten på «jobben» min som mor  

Anonymkode: 02990...876

Dette høres veldig ut som meg.

Tenker man må være litt bohem og takle å ikke ha alt på stell, og være mer rolig om man skal ha mange barn...

Takk for fint svar.

 

HI

Anonymkode: 2adc4...a7f

[Anonym bruker]

Jeg hadde en utrolig trang til nr tre og fikk da tredjemann da de ti eldste var 5,5 og 3,5 år. 

Babytiden med tredjemann var fantastisk, og søsknene elsket den nye babyen. Nå er barna 9, 7 og snart 4. Og det går lettere igjen. Men fra minstemann var1,5 og begynte i bhg og frem til nå har vært slitsom og jeg har mange ganger tenkt at jeg skulle stoppet på to. Føler jeg har fått kort lunte, blitt utslitt og uorganisert på veien. Min kapasitet var nok sprengt ved to EGENTLIG, men jeg angrer jo selvfølgelig ikke på tredjemann- som er en solstråle i livet vårt! 

Men da jeg ble uplanlagt gravid med fjerdemann tok jeg abort, selv om det var grusomt tøft. Jeg hadde ikke klart å bli noen god mor for alle fire, jeg måtte tenke på de tre jeg hadde fra før. 

Anonymkode: d42a2...ee3

[Superdolly]

7 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hvor gamle er de eldste da? Synes alle i familien bør hjelpe til. Dvs de eldste kan vel se etter minsten når du lager middag. Er det for mye å be om syntes du? Du må ikke løpe rundt som en hodeløs høne mens alle barna river og sliter i deg. Gi de oppgaver! Om det er å passe minsten eller kutte grønnsaker er det samme. 

Anonymkode: 15251...f7d

Vet du, det er ikke alltid gjennomførbart. For eksempel når du er alene hjemme med tre barn, du må få middagen på bordet til 16.30 (eller helst 16.15) for de to eldre søsknene skal på trening henholdsvis kl 17.00 og 17.30, og etter trening er de så slitne at den matteleksa ender i to timers krangling hvis den ikke gjøres nå.

Nå har jeg selv tre barn, og det går greit nå. Men det var noen tøffe år. De to eldste mine var sovebabyer og senere sovebarn. Sov godt og våknet ikke om natta etter at vi sluttet med nattamming. Nummer tre sov ikke en hel natt før h*n var fire år. Og var ekstremt aktiv på dagtid. Som toåring klatret dette barnet alle steder, og da snakker jeg bokhyller og skap, ikke klatrestativ. 

Jeg tror ikke jeg satt rolig og drakk en hel kopp kaffe før barnet fylte fire, hverken hjemme eller på besøk hos noen. Og jeg sier slett ikke dette for å fraråde deg å få barn nummer tre. Ikke angrer jeg heller. Men det er likevel greit å tenke gjennom at dette kan bli hverdagen din de neste årene. og spesielt siden du har ME. 

Og det er ikke bare å la søsknene passe alltid. I vårt tilfelle hadde de ikke sjans til å hamle opp med en illsint to-treåring som hylte og sparket og slo og kastet det som måtte være for hånden, hvis noen prøvde å sette en grense. Og storesøsken må også ha muligheten til å få litt fri fra barnepass av et søsken du ønsker, men ikke nødvendigvis de.

[Anonym bruker]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg hadde en utrolig trang til nr tre og fikk da tredjemann da de ti eldste var 5,5 og 3,5 år. 

Babytiden med tredjemann var fantastisk, og søsknene elsket den nye babyen. Nå er barna 9, 7 og snart 4. Og det går lettere igjen. Men fra minstemann var1,5 og begynte i bhg og frem til nå har vært slitsom og jeg har mange ganger tenkt at jeg skulle stoppet på to. Føler jeg har fått kort lunte, blitt utslitt og uorganisert på veien. Min kapasitet var nok sprengt ved to EGENTLIG, men jeg angrer jo selvfølgelig ikke på tredjemann- som er en solstråle i livet vårt! 

Men da jeg ble uplanlagt gravid med fjerdemann tok jeg abort, selv om det var grusomt tøft. Jeg hadde ikke klart å bli noen god mor for alle fire, jeg måtte tenke på de tre jeg hadde fra før. 

Anonymkode: d42a2...ee3

Ja jeg forstår at 3 er mye mer enn 2. At da kan d tippe over for de fleste . Da er d brått flere barn enn voksne. Og som noen andre skrev her; ferier osv blir veldig dyrt. 

D er veldig mye å tenke på og bekymre seg for, likevel klarer jeg ikke legge d fra meg.  Redd jeg kommer til å tenke på d og angre for alltid dersom vi ikke går for nr 3.. d skal ikke være lett   

HI

Anonymkode: 2adc4...a7f

[Anonym bruker]

Jeg har tre barn og er kjempeglad for det!

De er tre veldig forskjellige barn med forskjellige behov og ser ikke akkurat stordriftsfordelene... Det er mye jobb og virkelig aldri fred å få - verken dag eller natt - men jeg ville ikke hatt det annerledes. Det er kaos ved sykdom og utfordrende på mange måter, ikke bare mtp logistikk. Mine to minste er tvillinger i barnehagealder og denne eldste går på skolen. Valgte jo aldri å få tre vi da, siden vi gikk rett fra en til tre. 

Ser at mine tre har mye glede av hverandre og håper de vil få det gjennom livet. 

Jeg tror jeg hadde slitt big time om jeg var alene med dem, i full og krevende jobb, men vi får det til på et vis. 

Anonymkode: 76afb...5ea

[Anonym bruker]

12 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hvor gamle er de eldste da? Synes alle i familien bør hjelpe til. Dvs de eldste kan vel se etter minsten når du lager middag. Er det for mye å be om syntes du? Du må ikke løpe rundt som en hodeløs høne mens alle barna river og sliter i deg. Gi de oppgaver! Om det er å passe minsten eller kutte grønnsaker er det samme. 

Anonymkode: 15251...f7d

Selvsagt ikke! Og de bidrar de, ingen tvil. Men eldste er hjemme mellom 15:30 og 16 og for meg er det viktigere at hun prioriterer lekser enn at hun kutter grønnsaker. Jeg ønsker ikke at ungene skal hele tiden måtte konferere med meg om jeg trenger hjelp for å få dagen til å gå rundt. De har venner og et sosialt liv i tillegg til skole og aktiviteter. Døgnet har bare 24 timer for dem og. Eldste henter i bhg og hun handler på butikken og hun lager mat, ingen problem. Men hun kan ikke fungere som voksen nr 2, hun må ha sin tid hun og 

Anonymkode: f0b0c...5bf

[Anonym bruker]

11 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Selvsagt ikke! Og de bidrar de, ingen tvil. Men eldste er hjemme mellom 15:30 og 16 og for meg er det viktigere at hun prioriterer lekser enn at hun kutter grønnsaker. Jeg ønsker ikke at ungene skal hele tiden måtte konferere med meg om jeg trenger hjelp for å få dagen til å gå rundt. De har venner og et sosialt liv i tillegg til skole og aktiviteter. Døgnet har bare 24 timer for dem og. Eldste henter i bhg og hun handler på butikken og hun lager mat, ingen problem. Men hun kan ikke fungere som voksen nr 2, hun må ha sin tid hun og 

Anonymkode: f0b0c...5bf

Det er jeg helt enig i. Vi kan ikke få nr 3 og basere oss på at eldre søsken skal være barnevakt!

Anonymkode: 2adc4...a7f

[Anonym bruker]

5 timer siden, Superdolly skrev:

Vet du, det er ikke alltid gjennomførbart. For eksempel når du er alene hjemme med tre barn, du må få middagen på bordet til 16.30 (eller helst 16.15) for de to eldre søsknene skal på trening henholdsvis kl 17.00 og 17.30, og etter trening er de så slitne at den matteleksa ender i to timers krangling hvis den ikke gjøres nå.

Nå har jeg selv tre barn, og det går greit nå. Men det var noen tøffe år. De to eldste mine var sovebabyer og senere sovebarn. Sov godt og våknet ikke om natta etter at vi sluttet med nattamming. Nummer tre sov ikke en hel natt før h*n var fire år. Og var ekstremt aktiv på dagtid. Som toåring klatret dette barnet alle steder, og da snakker jeg bokhyller og skap, ikke klatrestativ. 

Jeg tror ikke jeg satt rolig og drakk en hel kopp kaffe før barnet fylte fire, hverken hjemme eller på besøk hos noen. Og jeg sier slett ikke dette for å fraråde deg å få barn nummer tre. Ikke angrer jeg heller. Men det er likevel greit å tenke gjennom at dette kan bli hverdagen din de neste årene. og spesielt siden du har ME. 

Og det er ikke bare å la søsknene passe alltid. I vårt tilfelle hadde de ikke sjans til å hamle opp med en illsint to-treåring som hylte og sparket og slo og kastet det som måtte være for hånden, hvis noen prøvde å sette en grense. Og storesøsken må også ha muligheten til å få litt fri fra barnepass av et søsken du ønsker, men ikke nødvendigvis de.

Vel da foreslår jeg at du går for en raskere middagsløsning de dagene det er så hektisk. Hvis minstemann er så grusom at større søsken må få slippe å passe i 30 min for at mamma skal få middag på bordet så må du senke ambisjonene på middag. 

Her hjemme er regelen at ingen forlater huset før alle lekser er gjort. Men nå slutter barna mine kl 14 og har god tid til å gjøre lekser før trening så vi slipper dette jaget.  

Anonymkode: 15251...f7d

[Anonym bruker]

33 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Selvsagt ikke! Og de bidrar de, ingen tvil. Men eldste er hjemme mellom 15:30 og 16 og for meg er det viktigere at hun prioriterer lekser enn at hun kutter grønnsaker. Jeg ønsker ikke at ungene skal hele tiden måtte konferere med meg om jeg trenger hjelp for å få dagen til å gå rundt. De har venner og et sosialt liv i tillegg til skole og aktiviteter. Døgnet har bare 24 timer for dem og. Eldste henter i bhg og hun handler på butikken og hun lager mat, ingen problem. Men hun kan ikke fungere som voksen nr 2, hun må ha sin tid hun og 

Anonymkode: f0b0c...5bf

Ok. Det bare hørtes ut på innlegget ditt at du fikk ikke laget middag eller hjulpet med lekser og du hadde en vilter unge som sprang rundt. Derfor jeg foreslo å sette ungene i jobb siden det virket som alle satt å ventet på at du skulle ha ting klart. 

Anonymkode: 15251...f7d

[Anonym bruker]

Som et av tre barn i en familie med for liten kapasitet til tre barn vil jeg bare si en ting:

Det er skikkelig dritt. 

Anonymkode: 295bc...9e7

[Anonym bruker]

15 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Som et av tre barn i en familie med for liten kapasitet til tre barn vil jeg bare si en ting:

Det er skikkelig dritt. 

Anonymkode: 295bc...9e7

Kan du forklare d nærmere?

Anonymkode: 2adc4...a7f

[Anonym bruker]

9 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Kan du forklare d nærmere?

Anonymkode: 2adc4...a7f

Vil ikke si så mye selv om det er anonymt. Men dårlig råd, far som jobbet mye for at det skulle gå rundt. Mor som i perioder var syk. Barna oppdro og passet hverandre i perioder. I overkant mye ansvar og alenetid på barna. Å leve med overarbeidede, stressede foreldre er ikke så enkelt støtt. Selv om vi alltid visste at de gjorde så godt de kunne. 

Å kalle det bohemtilværelse blir allikevel å romantisere det en smule...

Anonymkode: 295bc...9e7

[Anonym bruker]

Jeg vokste opp som et av tre søsken og jeg tror egentlig det var en for mye. Mine foreldre var greie nok og jeg hadde egentlig en bra oppvekst, men jeg tror at de var så slitne og stressa av alt at de fra tid til annen eksploderte over småting. De fikk plutselig kort lunte så en dag fikk jeg feks huden full av kjeft hele ettermiddagen fordi jeg ikke hadde spist matpakka mi på skolen, mens uka før hadde det samme skjedd men da fikk jeg bare en rolig samtale. Hvis de var i dårlig humør kunne den minste feilen sette de av, i de situasjonene fikk jeg høre da «hvorfor gjør du sånn?! Du er jo helt dum.. du er håpløs du... hvorfor gidder jeg dette». «Hva er galt med deg?» var standardfrasen, og den har satt seg. Altså jeg gjorde sikkert mange feil, men jeg var et barn, og det bør være greit at man ikke er feilfri. Å miste vottene sine, hull i buksa, glemme tiden noen ganger... Det var aldri noe alvorlig, aldri rus, mobbing, ikke engang alkohol eller tobakk når vi var tenåringer, helt greie karakterer på skolen (4-5 i snitt). Jeg og mine søsken har klart oss bra, men vi har alle drittdårlig selvfølelse.

Nå har jeg et greit forhold til foreldrene mine, og de er alltid veldig snille. Men jeg har ikke noe tillitsfullt forhold til dem. Jeg har aldri følt at jeg kan ta opp noe vanskelig med dem. Om jeg har hatt utfordringer har jeg bare vært skamfull og redd for at de skal finne ut av det - for da er det enda en ting som «er galt med meg». Så selv om de var gode foreldre 90% av tiden, ødelegger de 10% mye.

Så om man merker at tålmodigheten blir satt på prøve med to og man merker at strikken tøyes en del, er mitt råd å ikke gå for nr 3.

Anonymkode: c0a79...23e