Jeg vil ha 3 barn, men mannen er usikker

[Anonym bruker]

Vi har to barn som begynner å bli større...ikke spedbarn lenger. Ønsket om nr 3 er der sterkt,

men mannen er usikker. Han tenker på alt d praktiske, bil, soverom, økonomi osv osv. Jeg tenker bare på den tredje jeg savner. Klarer ikke legge det fra meg. Han er ikke helt i mot det, men usikker. Sier vi akkurat klarer oss nå m logistikk...at det er mye å følge opp 3 barn.

Jeg tenker mer med hjertet og tenker at alt går, selvom jeg vet det blir mer slit.

Hvordan får dere med 3 det til?

Jeg reiser mye hjem til andre i jobben og ser at alle har halvferdige prosjekter, pusser opp, roterom og fulle boder. Mens han vil ha absolutt alt ferdig... Men vi blir aldri ferdige med gammelt hus. Alt er ferdig inne, men vi holder på ute. Han syns summen blir for mye.

Hvordan ble dere enige om antall barn?

Konstruktive svar takk,,, trenger ikke drittslenging.

Anonymkode: 2adc4...a7f

[Anonym bruker]

Jeg kan forstå mannen din. Det er ikke alltid at kjærlighet er nok

Anonymkode: 645a1...fb8

[Anonym bruker]

Mine barn er 4, 10 og 13. Det er mye jobb. Mye! Det er aldri fred å få. Jeg har en mann som er mye borte, til uforutsette tider og steder og jeg blir alene med alt ansvaret. Jeg har i tillegg klart å få 3 barn som ikke evner å leke med hverandre så de går bare å gnager på søsknene sine. 

Hadde jeg visst hvor slitsomt det skulle bli så hadde jeg ikke fått siste. Elsker han selvsagt over alt, men han ødela hele dynamikken i huset. Jeg er utslitt. Hver dag. 

Anonymkode: f0b0c...5bf

[Anonym bruker]

Vi har tre barn på 9, 6 og 1. Har aldri angret på tredjemann, men jeg skal ikke legge skjul på at det er mye mer jobb med tre enn med to.

Anonymkode: 1bda3...fd1

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Mine barn er 4, 10 og 13. Det er mye jobb. Mye! Det er aldri fred å få. Jeg har en mann som er mye borte, til uforutsette tider og steder og jeg blir alene med alt ansvaret. Jeg har i tillegg klart å få 3 barn som ikke evner å leke med hverandre så de går bare å gnager på søsknene sine. 

Hadde jeg visst hvor slitsomt det skulle bli så hadde jeg ikke fått siste. Elsker han selvsagt over alt, men han ødela hele dynamikken i huset. Jeg er utslitt. Hver dag. 

Anonymkode: f0b0c...5bf

Så trist å høre. Men takk for svar. Man vet jo ikke hva man får. Vi føler at nå er vi endelig ovenpå, kan ha alenetid osv. Og da kommer d store ønsket om en til.. den lille flokken. Mannen har en søster bare og de er uvenner... da har man ingen flere da...

 

HI

Anonymkode: 2adc4...a7f

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Vi har tre barn på 9, 6 og 1. Har aldri angret på tredjemann, men jeg skal ikke legge skjul på at det er mye mer jobb med tre enn med to.

Anonymkode: 1bda3...fd1

Det hadde blitt ca samme alderforskjell her.. Men blir man ikke mer rolig med nr 3 og man må ikke være med på alt lenger? Med nr 1 var alt på stell lissom...

Anonymkode: 2adc4...a7f

[Anonym bruker]

Jeg tenker at det er en tid for alt. Nå er dere egentlig ferdige med småbarnsperioden, og det kan være en sorg.  ❤

Tenk heller på hvorfor du vil ha et barn til. Det har jo noe med deg å gjøre. Dere trenger ikke ett barn til. 

Vi har to kjempenydelige barn, og jeg tenker at det hadde vært fint med to til. Men man skal jo følge opp alle disse barna også. Jeg har 5 søsken. Jeg er jo glad for at min mor ikke stoppet etter nr 2.  Men alikevel..  Hvorfor skal man ha så mange barn? 

Anonymkode: 0efde...30d

[Anonym bruker]

Vi fikk nr. 3 for et halvt år siden, etter masse fram- og tilbaketenkning. Jeg har ikke angret en dag! Søsknene (begge skolebarn) digger henne, då det går over all forventning. Men jeg er TRØTT!!! I dag har jeg bare sullet rundt her, ryddet kjøkkenet, thats it. Prøvd å sove på sofaen uten å lykkes. Og nå er skolebarna snart hjemme. Men gleden og takknemligheten er stor for vår nummer tre!

Anonymkode: 5beb8...77a

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Vi fikk nr. 3 for et halvt år siden, etter masse fram- og tilbaketenkning. Jeg har ikke angret en dag! Søsknene (begge skolebarn) digger henne, då det går over all forventning. Men jeg er TRØTT!!! I dag har jeg bare sullet rundt her, ryddet kjøkkenet, thats it. Prøvd å sove på sofaen uten å lykkes. Og nå er skolebarna snart hjemme. Men gleden og takknemligheten er stor for vår nummer tre!

Anonymkode: 5beb8...77a

Så godt å høre. Det er det jeg tenker også. at så lenge det er ønsket nok, så angrer man ikke. Man er jo klar over at det blir slit.

Anonymkode: 2adc4...a7f

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Så godt å høre. Det er det jeg tenker også. at så lenge det er ønsket nok, så angrer man ikke. Man er jo klar over at det blir slit.

Anonymkode: 2adc4...a7f

Nei, hun er en viktig del av familien vår nå, og ingen kunne sett for seg det annerledes. Barnet vårt på 9 brøyt sammen da jeg fortalte im graviditeten, men nå er det vel nettopp dette barnet som er mest forelsket i babyen. Mange angrer på st de ikke gikk flere barn, det ser jeg på min arbeidsplass. Typisk 50-60-åringer som skulle ønske at de hadde våget å få flere. 

Anonymkode: 5beb8...77a

[Anonym bruker]

14 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Nei, hun er en viktig del av familien vår nå, og ingen kunne sett for seg det annerledes. Barnet vårt på 9 brøyt sammen da jeg fortalte im graviditeten, men nå er det vel nettopp dette barnet som er mest forelsket i babyen. Mange angrer på st de ikke gikk flere barn, det ser jeg på min arbeidsplass. Typisk 50-60-åringer som skulle ønske at de hadde våget å få flere. 

Anonymkode: 5beb8...77a

Ja alt går seg til, og de to her elsker babyer. Usikkerheten er å ikke vite hva man får...sykt barn, tvillinger...osv.

Jeg kommer fra en familie som elsker å være sammen, og mamma elsker å samle alle barn og barnebarn. Ser for meg dette selv, denne flokken når de blir større. Føler to ikke er nok.

Anonymkode: 2adc4...a7f

[Anonym bruker]

Våre er 8,10 og 11, og akkurat nå er det kjempehektisk. Alle tre har to aktiviteter hver. 2 driver med håndball, 2 driver med fotball og 2 driver med svømming. Her er det treninger, kamper, seriehelger og stevner + drøssevis med dugnader, møter, lekser, venbebesøk, ugunstige arbeidstider osv.

Vi angrer selvsagt ikke på de barna vi har, men i retrospekt hadde det vært greit å stoppe på to. Men det er jo en periode. 

Da alle tre gikk på barnehagen og ikke besøkte/fikk besøk av venner bortimot hver dag, var jo logistikken mye enklere. Men da vi hadde tre i bhg og SFO gikk det nesten 7000 ut i mnd. 

Jeg tror ikke noen av dem kommer til å satse langt på noen av idrettene, så om noen år roer det seg betraktelig også. Nå begynner de også å kunne bevege seg til og fra enkelte treninger selv mens det er lysere/bart, og det hjelper jo også på. 

Her må to dele soverom, og det er ingen krise. Bilen vi kjøpte hadde plass til tre barneseter, så mye endringer har det ikke vært. De går veldig godt over ens, og går sammen til skolen, leker sammen ellers, og yngste arver mye etter den ene. 

Anonymkode: 8ba8f...0cf

[Anonym bruker]

10 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Våre er 8,10 og 11, og akkurat nå er det kjempehektisk. Alle tre har to aktiviteter hver. 2 driver med håndball, 2 driver med fotball og 2 driver med svømming. Her er det treninger, kamper, seriehelger og stevner + drøssevis med dugnader, møter, lekser, venbebesøk, ugunstige arbeidstider osv.

Vi angrer selvsagt ikke på de barna vi har, men i retrospekt hadde det vært greit å stoppe på to. Men det er jo en periode. 

Da alle tre gikk på barnehagen og ikke besøkte/fikk besøk av venner bortimot hver dag, var jo logistikken mye enklere. Men da vi hadde tre i bhg og SFO gikk det nesten 7000 ut i mnd. 

Jeg tror ikke noen av dem kommer til å satse langt på noen av idrettene, så om noen år roer det seg betraktelig også. Nå begynner de også å kunne bevege seg til og fra enkelte treninger selv mens det er lysere/bart, og det hjelper jo også på. 

Her må to dele soverom, og det er ingen krise. Bilen vi kjøpte hadde plass til tre barneseter, så mye endringer har det ikke vært. De går veldig godt over ens, og går sammen til skolen, leker sammen ellers, og yngste arver mye etter den ene. 

Anonymkode: 8ba8f...0cf

Lurer bare på hvorfor alle tre driver med to idretter hver? Hos oss er det kun en aktivitet pr barn. Alt annet blir bare stress. 

Anonymkode: 6ed4a...115

[Anonym bruker]

Er så glad vi stoppet på nr 2! Man aner ikke hva fremtiden bringer. Her har ene barnet en diagnose (som vi ikke visste om før barnet var 8 år). Krever ekstremt mye oppfølging med skole, møter og i hjemmet. 

Besteforeldrene på begge sider har kjøpt seg feriebolig i utlandet og er borte store deler av året. Barnevakt har vi maks 2 ganger i året.

Endelig er barna store nok til å ha utbytte av å reise andre steder enn Danmark eller bamseklubb i utlandet. Endelig kan man sove litt lenger en lørdag og gå it å spise litt sent en fredagskveld. Er så glad vi stoppet!

Har noen venner som har fått nummer tre, livene deres er ikke akkurat forlokkende selv om de har mye avlastning. Er alltid en unge som er syk eller tre aktiviteter å kjøre til og tre forskjellige foreldremøter å delta på. Nummer tre hadde veltet lasset hos oss, selv om vi hadde alle forutsetninger for å klare det da vi var i tenkeboksen (god tid, stort hus, god økonomi).

Anonymkode: 27726...ab6

[Anonym bruker]

Jeg har personlig ikke sansen for atpåkladder og vil ikke ha det selv. Om jeg var dere ville jeg enten latt det bli med de to dere har eller satset på å få to til. Man skal ikke undervurdere det å ha søsken å leke med altså, det fjerner mye "mas" på foreldrene

Jeg har selv en lillesøster som ble født da jeg gikk på ungdomsskolen, og selv om vi alle elsket henne og hun ble familiens lille maskot er det ikke en sånn familiedynamikk jeg ønsker selv. Vi to tenåringer ble jo mer reserveforeldre enn søsken egentlig.

Vi ble enige om at to barn var litt lite, men at vi ville ha de barna vi skulle ha på rappen så livet vårt ville ha klare faser. Småbarnsfasen, fasen med skolebarn, fasen med ungdom også noen år med bare oss to før barnebarna kommer.

Våre barn er nå 16, 14, 10 og 9 år gamle.  Aldri angret, de er en fantastisk gjeng. Nå er i vi i fasen med opplevelsesferier på et annet nivå enn legoland, vi står slalåm sammen, sykkelturer og skiturer uten små å ta hensyn til, fimer, bretspill, restaurantbesøk osv på et annet plan enn da vi hadde barnehagebarn.

Alle fasene er koselige synes jeg, og jeg digget småbarnsperioden, men det er også så deilig å nå ha begitt seg over til neste fase.

Travelt er det selvfølgelig, nå går det i ett hele uken gjennom med fritidsaktiviteter, oppfølging av lekser og skole osv, det er mer travelt nå enn da de var mindre synes jeg. Det er også hinnsides dyrt, tenåringer er mye dyrere i drift enn barnehagebarn.

Men som sagt, vi har aldri angret og elsker det å være en stor familie, men det er jo nærmest en livsstil, for vi har en ganske lang periode i vårt liv hvor all nesten all vår våkne tid går til barna, man må være innstilt på at alenetid ikke er noe særlig tema en periode

 

 

Anonymkode: ac01b...51e

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Så trist å høre. Men takk for svar. Man vet jo ikke hva man får. Vi føler at nå er vi endelig ovenpå, kan ha alenetid osv. Og da kommer d store ønsket om en til.. den lille flokken. Mannen har en søster bare og de er uvenner... da har man ingen flere da...

 

HI

Anonymkode: 2adc4...a7f

Nei det er noe med det. Man vet hva man har... 

det er jo hyggelig, for all del! Men det ble ikke sånn jeg så for meg... De to eldste gikk på aktiviteter da yngste ble født og han måtte jo bare være med på lasset, overalt, hele tiden (ref at jeg er mye alene med ungene). Han var og ekstremt mye syk, og da er det ikke så stas å være oppe hele natta alene og ikke ha noen som kan hjelpe til. Vanskelig å finne ting som passer alle og. En 13 år gammel jente har ikke helt samme preferanser som en 4 år gammel gutt  Men! Dette går over. Alt går over! Det er en tid for alt, også dette. Så blir de store og jeg kan se tilbake på denne slitsomme tiden og innse at jeg fikk det til likevel. 

Jeg har forøvrig 3 søsken og er ikke omgangsvenn med noen av dem... 

Anonymkode: f0b0c...5bf

[Anonym bruker]

Men det er jo ikke sånn at alle barn må gå på flere fritidsaktiviteter hver for å ha en god oppvekst. Hos oss er det kun eldste som går på noe, og vi har rimelig rolige ettermiddager. Men her er alle forskjellige, så du må se hva som passer dere, HI. Hvis det er viktig at alle barn har f eks to idretter hver, blir det jo veldig hektisk. 

Anonymkode: 5beb8...77a

[Anonym bruker]

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Men det er jo ikke sånn at alle barn må gå på flere fritidsaktiviteter hver for å ha en god oppvekst. Hos oss er det kun eldste som går på noe, og vi har rimelig rolige ettermiddager. Men her er alle forskjellige, så du må se hva som passer dere, HI. Hvis det er viktig at alle barn har f eks to idretter hver, blir det jo veldig hektisk. 

Anonymkode: 5beb8...77a

Enig. en idrett må da være nok. Åssen skal man rekke noe mer med 3...

Anonymkode: 2adc4...a7f

[Anonym bruker]

Jeg har 2 barn, vurderte 3 barn, men er så glad for at jeg ikke fikk flere barn. Både da jeg ble alene med barna, trodde overhodet ikke det, da jeg hadde vært sammen med mannen min i mange år. Så fikk det ene barnet sin første diagnose som 11 åring, og etter det har det kommet på 3 til. Og da skulle ha en liten en oppi det, hadde slitt meg fullstendig ut.

Tenk og på hva hvis dere får nummer 3, så går fra hverandre. Hvordan klarer dere det økonomisk. For bolig med 3 soverom eller mer, er jo dyrt.

Anonymkode: cb1ef...18c

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Enig. en idrett må da være nok. Åssen skal man rekke noe mer med 3...

Anonymkode: 2adc4...a7f

Hva om barna gjør det veldig bra i sin idrett da. Mitt ene barn var ikke så gammel, da det trente 7 timer i uken, fordelt på 4 dager. Og dette fordi barnet elsket det, og var ett talent. 

Anonymkode: cb1ef...18c

[Anonym bruker]

Syns du fikk mange negative svar her. 

Her gikk vi for nr 3, som kom i sommer. Og jeg er så glad og takknemlig for henne⭐️🌹 Søsknene er 5 og 7 og elsker lillesøster. 

Hadde også en god stund før vi veide fordeler og ulemper med en nr 3, og er bare så glad for at vi kjørte på. Hun er virkelig en berikelse♥️

 

Lykke til med valget!

Anonymkode: c5774...f07

[Anonym bruker]

Generelt så tror man vel ofte at barn trenger ekstremt mye oppfølging i dag. Man kan jo ikke ta høyde for alt i forkant; eventuelle diagnoser, idrettstalenter etc. Høyst sannsynlig får HI et rimelig normalt barn som nummer tre.

Anonymkode: 5beb8...77a

[Anonym bruker]

Dere må se på dere selv først. Vi har to barn på 6 og 7 år og ett på 14 måneder. Han er den beste beslutningen sålangt. MEN,vi har to tette barn som går på samme aktivitet,mannen er i huset reiser sjeldent,jeg har ennå ikke vakter ( sombjeg hadde før), vi har fint med avlastning i form av mine kjære foreldre som hopper i bilen så fort vi ber om hjelp ( det være å hente barna på skolen,kjøre barn hit og dit,helgeovernattinger har reddet oss). Nå ville dere hatt større større avstand mellom andremann og tredjemann og da er blir det kanskje lettere med oppfølging.

Anonymkode: 413a8...383

[Anonym bruker]

Føler meg heldig som har fått tre barn. Absolutt mye jobb. Kleshaugen blir sjelden tømt, men en evig rundans med vaske klær, oppvask og annet husarbeid. 

Det fine med sistemann er gleden han har gitt oss år etter år. Han også begynner å bli stor og går på barneskolen. 

Jeg har aldri angret. Han har to større søsken som har vist han mye omsorg. 

Dyrt er det og mye jobb. Kommer an på hva dere orker. Å kjøpe klær til 5 stk er veldig dyrt. Det går noen tusen nå og da. Ferie er ikke alltid helt lagt opp til 5. Ihvertfall blir det veldig kostbart.

Erfaring med bil er at det er kjempe trangt. Nå er vi 4 voksne og en skolegutt som skal ha plass. De to eldste er ungdommer og tar plass som de skulle vært voksne. Dere kan sikkert finne en bil som passer for dere. Jeg vet en del biler får ikke plass til tre barnestoler. 

Jeg husker selv hvor stort ønske mitt var på å få nr. 3. Babytida går fort, så er det ikke lenge til barnehage og en veldig hektisk hverdag. Forstår mannen din som syns det holder med to.

Anonymkode: 043cd...37d

[Anonym bruker]

Vi ble aldri enig,så endte med og skilte oss, fordi mine føler for et barn til var så stort, jeg og faren har hatt 50/50 nå i 4 år, guttene er nå 12 og 14 og venter tvillinger i Januar med ny mann,mens min eksmann har fått ny samboer med 3 barn,så hun er og ferdig med barn

Anonymkode: d7ee5...da1