Jeg vil ha 3 barn, men mannen er usikker

[Anonym bruker]

Her var det mye negativt...venter selv 3 og nå ble jeg bare trist

Anonymkode: a8a4d...621

[Anonym bruker]

Jeg har nummer 4 på vei og jeg synes ikke det er slitsomt. Nå er jo jentene mine bestevenner og krangler aldri. Men det har jeg jobbet mye med. Jeg kranglet med mine søsken så mye at jeg skjønner ikke at mamma og pappa klarte å ha et rolig familieliv. Jeg føler meg heldig, men samtidig har jeg virkelig jobbet for denne familiedynamikken ❤❤ Så trenger ikke bare å bli slit. Jeg gleder meg og er glad jeg har fått så flotte barn som vil ta vare på mammaen og pappaen sin, og som jeg håper vil komme masse på besøk med masse barnebarn 😂😃

Anonymkode: f49cd...5d0

[Anonym bruker]

Det er jo ikke bare for at barna skal få søsken man lager barn. Tenk hvilken investering i fremtiden. Jeg har selv jobbet på sykehjem. Det er rett og slett trist de som bare har et eller to barn. Den ene bor i England og den andre har en krevende jobb. Nei da er jeg glad jeg får 4 så kan de bytte på å komme på besøk til sin mor og selvfølgelig sin far. Litt slit her og nå, men mest kos, og glede her i huset. Jeg tar med glede imot en liten en til. Jeg har så herlige barn, og de elsker å hjelpe, og de leker så fint  med lillesøster mens mor får gjort litt andre ting❤❤❤ de setter pris på litt ansvar og jeg lar de hjelpe til. De har en aktivitet hver og jeg trener selv. Da er de gjerne med å leker også har vi 30 min sammen i sal etterpå.  Funker fint med 4 😆

Anonymkode: f49cd...5d0

[Anonym bruker]

30 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Her var det mye negativt...venter selv 3 og nå ble jeg bare trist

Anonymkode: a8a4d...621

Ja d var mange negative svar. Ikke rart en blir usikker...

Føler at alle skal ha en plan på livet sitt idag og full kontroll. D var ikke sånn før i tida. Også må man må så flott hus og bil og jeg vet ikke hva... to aktiviteter på ungene osv.

 

HI

HI

Anonymkode: 2adc4...a7f

[Anonym bruker]

16 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har nummer 4 på vei og jeg synes ikke det er slitsomt. Nå er jo jentene mine bestevenner og krangler aldri. Men det har jeg jobbet mye med. Jeg kranglet med mine søsken så mye at jeg skjønner ikke at mamma og pappa klarte å ha et rolig familieliv. Jeg føler meg heldig, men samtidig har jeg virkelig jobbet for denne familiedynamikken ❤❤ Så trenger ikke bare å bli slit. Jeg gleder meg og er glad jeg har fått så flotte barn som vil ta vare på mammaen og pappaen sin, og som jeg håper vil komme masse på besøk med masse barnebarn 😂😃

Anonymkode: f49cd...5d0

Noen tips til hvordan jobbe m dynamikken og bli kvitt all småkrangling ?

Anonymkode: 2adc4...a7f

[Anonym bruker]

19 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ja d var mange negative svar. Ikke rart en blir usikker...

Føler at alle skal ha en plan på livet sitt idag og full kontroll. D var ikke sånn før i tida. Også må man må så flott hus og bil og jeg vet ikke hva... to aktiviteter på ungene osv.

 

HI

HI

Anonymkode: 2adc4...a7f

Jeg har svart negativt, fordi min erfaring er at det er pes. Vi var ikke opptatt av fancy bil eller stort hus, eller at alle skal ha fjorten aktiviteter. Men det er ikke til å stikke under en stol at de siste fire årene her har vært et helvete. Dels fordi minste var mye syk (operert lenge før han ble to), mannen er ekstremt mye borte og jeg har to andre som trenger oppfølging på skole og lekser. Det er vanskelig å hjelpe to stk med lekser mens man lager middag om minstemann plutselig er sulten, eller trenger ny bleie, eller bare trenger mammaen sin. 

Hadde jeg fått barna tettere og hatt en mann som hadde en 8-16 jobb i umiddelbar nærhet så hadde dette vært mye enklere. 

Jeg akter ikke å bruke de eldre ungene som barnevakt med mindre de må, og vi har ingen andre. 

Derfor er dette tøft, for meg. Det betyr jo ikke at det blir sånn for dere! 

Anonymkode: f0b0c...5bf

[Anonym bruker]

Ja her var det mye svartmaling og tenkomattedersomatte... Vi har tre barn, med ganske lik aldersforskjell som dere evt vil få. De to største var 5 og 7 da minsta (nokså uplanlagt) kom til verden. Og jeg har virkelig aldri angret - med hånden på hjertet!! Hvilken berikelse i livet vårt denne lille solstrålen vår har vært og fortsatt er❤️ Ikke bare for oss voksne, men også for de to største. Nå er de 9, 7 og 2 år - en herlig gjeng, som krangler, koser - kjefter og ler om hverandre hver eneste dag. Kunne egentlig tenkt meg en nummer fire også- siden tre barn går over all forventning- men vi har verken plass i bil, hus eller hytte til enda ett barn. Så vi stopper på tre, og det kan absolutt anbefales videre til deg og dere også❣️

Anonymkode: f2719...94b

[Anonym bruker]

25 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har svart negativt, fordi min erfaring er at det er pes. Vi var ikke opptatt av fancy bil eller stort hus, eller at alle skal ha fjorten aktiviteter. Men det er ikke til å stikke under en stol at de siste fire årene her har vært et helvete. Dels fordi minste var mye syk (operert lenge før han ble to), mannen er ekstremt mye borte og jeg har to andre som trenger oppfølging på skole og lekser. Det er vanskelig å hjelpe to stk med lekser mens man lager middag om minstemann plutselig er sulten, eller trenger ny bleie, eller bare trenger mammaen sin. 

Hadde jeg fått barna tettere og hatt en mann som hadde en 8-16 jobb i umiddelbar nærhet så hadde dette vært mye enklere. 

Jeg akter ikke å bruke de eldre ungene som barnevakt med mindre de må, og vi har ingen andre. 

Derfor er dette tøft, for meg. Det betyr jo ikke at det blir sånn for dere! 

Anonymkode: f0b0c...5bf

Forstår deg veldig godt og d er jo mange faktorer rundt som spiller inn på hvor slitsomt d vil bli.

Sykdom, mann som ikke er tilstede osv skjønner jeg godt er tøft. 

Her jobber mannen turnus, men er aldri på jobbreiser . Jeg jobber for d meste hjemmefra og styrer dagene selv. Barna er friske. Jeg har ME, men ikke hardt rammet. Men sliten i perioder . 

 

HI

Anonymkode: 2adc4...a7f

[Anonym bruker]

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Forstår deg veldig godt og d er jo mange faktorer rundt som spiller inn på hvor slitsomt d vil bli.

Sykdom, mann som ikke er tilstede osv skjønner jeg godt er tøft. 

Her jobber mannen turnus, men er aldri på jobbreiser . Jeg jobber for d meste hjemmefra og styrer dagene selv. Barna er friske. Jeg har ME, men ikke hardt rammet. Men sliten i perioder . 

 

HI

Anonymkode: 2adc4...a7f

Med de forutsetningene (med unntak av at du er syk) så er det jo enklere med en forutsigbar hverdag! Mannen min kan reise på mandag med retur onsdag. Onsdag kveld kan han oppdage at han ikke kommer hjem før lørdag morgen. Helt håpløst! Og jeg jobber 8-15.30 hver dag, og når vi er hjemme 16.15 og en av de andre skal være i bursdag 16:30 så sier det seg selv at det er mye logistikk! 😁

men jeg elsker jo alle ungene mine over alt og ville ikke vært dem foruten! På ingen måte. Jeg angrer ikke. Men jeg hadde valgt annerledes om jeg visste da det jeg vet nå...

og de blir store! De vokser jo opp de og

Anonymkode: f0b0c...5bf

[Anonym bruker]

8 timer siden, Anonym bruker skrev:

Ja her var det mye svartmaling og tenkomattedersomatte... Vi har tre barn, med ganske lik aldersforskjell som dere evt vil få. De to største var 5 og 7 da minsta (nokså uplanlagt) kom til verden. Og jeg har virkelig aldri angret - med hånden på hjertet!! Hvilken berikelse i livet vårt denne lille solstrålen vår har vært og fortsatt er❤️ Ikke bare for oss voksne, men også for de to største. Nå er de 9, 7 og 2 år - en herlig gjeng, som krangler, koser - kjefter og ler om hverandre hver eneste dag. Kunne egentlig tenkt meg en nummer fire også- siden tre barn går over all forventning- men vi har verken plass i bil, hus eller hytte til enda ett barn. Så vi stopper på tre, og det kan absolutt anbefales videre til deg og dere også❣️

Anonymkode: f2719...94b

For en gladmelding 😊

Så hyggelig å lese 😊

Jeg kjenner jeg blir smårar av å tenke... vurdere fram og tilbake..

Anonymkode: 2adc4...a7f

[Anonym bruker]

10 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hei HI. Jeg har nylig vært i samme situasjon som deg. Har alltid tenkt at jeg ville ha 3 barn. Fikk to, og det ene ble alvorlig syk. La bort tanken på et barn til en stund, det var tungt, men det var rett og slett en umulig tanke. Nå har ting roet seg litt, sykdommen er livslang og krever mye, men jeg føler og har alltid følt at det mangler en. Kan ikke forklare det på noen annen måte. Mannen var veldig usikker. Sa først nei, var forståelig nok veldig redd for å få et sykt barn til. Men tenkte også innimellom at han ville ha flere. Jeg visste at jeg aldri kom til å slutte å tenke på den jeg ikke fikk, og følte det burde veie tungt siden han var usikker. Jeg tenker mye på at selv om det blir veldig slitsomt i noen år, så kommer det til å være flott å ha flere når de blir voksne og vi blir gamle, blant annet. Jeg har selv et veldig nært forhold til alle mine søsken, og setter stor pris på det. Enden på visa ble at mannen gikk i tenkeboksen og bestemte seg for at han også ville. Så nå er vi prøvere. Det blir et ganske stort aldershopp, men vi bor nærme aktivitetene til de eldste, de kan gå alene på treninger osv, så sånn sett er det jo bare positivt.  Vi har litt liten plass, litt liten bil osv, men alle de tingene har ikke så mye å si i et lange løp. Det finnes mange søsken som deler rom og liker det. Så lenge du har et sterkt ønske, så tror jeg det er vanskelig å legge fra seg uansett hva fornuften og "alle andre" sier.

Anonymkode: bb73e...174

Tusen takk for svar og lykke til som prøver. Så koselig at dere er enige om å prøve på en til 😊 

Jeg la fra meg ønsket da disse to var helt små og jeg syns d var tøft m to tette.. men nå er ønsket om nr 3 tilbake. Ikke lett når man skal veie for og i mot hele tiden...

HI

Anonymkode: 2adc4...a7f

[Anonym bruker]

18 timer siden, Anonym bruker skrev:

Nei, hun er en viktig del av familien vår nå, og ingen kunne sett for seg det annerledes. Barnet vårt på 9 brøyt sammen da jeg fortalte im graviditeten, men nå er det vel nettopp dette barnet som er mest forelsket i babyen. Mange angrer på st de ikke gikk flere barn, det ser jeg på min arbeidsplass. Typisk 50-60-åringer som skulle ønske at de hadde våget å få flere. 

Anonymkode: 5beb8...77a

Der tror jeg du har et poeng. Foreldrene mine angrer på at de ikke fikk flere enn meg, tror jeg. De  er veldig takknemlige for at barnebarn nummer tre er på vei. 

Anonymkode: 71794...d64

[Anonym bruker]

Vi fikk først to jenter med to års aldersforskjell. I mange år var vi fornøyd med to barn. Jeg hadde en lederstilling og itillegg tok jeg videreutdanning. Vi følte at vi hadde nok. Etter noen år kom ønsket om ett barn til hos meg, mens mannen var usikker. Heldigvis lot han seg overtale. Det skulle vise seg å ta lengre tid enn planlagt. Det tok 7 år fra vi bestemte oss til vi fikk nr. 3, og for en lykke! De første årene er jo hektiske, men årene flyr og nå er Lillemor blitt 6 år. Det eneste jeg angrer på er at vi begynte litt tidligere for jeg kunne godt tenkt meg ett barn til. Lykke til! 

Anonymkode: 66d3b...d6d

[Anonym bruker]

Om du har ME ville jeg absolutt ikke gjort det

Jeg har ME selv, moderat grad, og det er helt pyton, jeg får absolutt ikke fulgt opp barna så tett som jeg ønsker. Jeg må hvile mye, og livet tilbringes stort sett på sofaen. 

Jeg er medlem i ME - foreningen og kjenner etterhvert ganske mange med mr gjennom den lokale gruppa, og et svangerskap kan gjøre mye med sykdommen. Det er riktignok noen som føler bedring under svangerskapet, men mange blir betraktelig sykere. Siste jeg hørte om følte seg helt ok under svangerskapet men ble veldig mye sykere når babyen ble født 

Hormonendringer i kroppen kan gjøre deg mye sykere. Den sjansen vil du rett og slett ikke ta når du allerede har to barn og bare er mildt angrepet så du fungerer ok nå 

Anonymkode: ac01b...51e

[Anonym bruker]

Ok. Her har du fått mange negative svar. Slik jeg forstår det har du to på 5 og 7?

Jeg har ikke tre barn enda, men vi prøver på nr 3.

Før jeg møtte mannen min var jeg alene med mine 2.

Da var eldste 7 år gammel.

Mange snakker om det å få hverdagen til å gå opp. Det å skulle hjelpe med lekser mens man lager mat og den minste vil ha bleier osv.

Når jeg ventet nr 2 lot jeg eldste delta på mye, kontroller, ultralyder, kose på magen, synge til magen, babyklærshopping. Når baby var født fikk han hjelpe til å kle på baby, skifte bleie, bysse, leke med, trille, lese til osv, jeg inkluderte han masse for å skape tette bånd. 

Når jeg skulle dusje, på do, lage mat osv hjalp han gjerne til med å leke med/underholde baby. 

Slik er det enda, nå er minste to og de henger sammen som erteris. Lager jeg mat leker eldste med lille. Han hjelper meg å kle på/av lille hvis det er travelt. Ja han skifter tilogmed bleie ( ikke bæsjbleie da) problemfritt på lille. Så om jeg lager middag går det helt fint at eldste følger med lille.

Når det evt kommer en tredje kommer jeg til å gjøre det samme. 

Det kan være mye hjelp i de to du har fra før av om de inkluderes og føler de er en del av det hele tenker jeg.

Anonymkode: 67384...94a

[Anonym bruker]

18 timer siden, Anonym bruker skrev:

Å skille seg fordi man absolutt må ha et barn til er toppen av egoisme. Ja du fikk det som du ville, men barna dine ble de store taperne som miste den trygge hverdagen, og måtte flytte mellom to hus. Jeg fatter ikke at det går ann å være så egoistisk.

Anonymkode: 572bc...1b7

de har ikke lidd i hele tatt.. du bør holde kjeft, du vet ingenting om oss eller fortiden vår, og far bor fremdeles i samme hus, og er ikke egoistisk og ønske seg noe, og ikke alle har like ønsker, men jeg hadde ikke vert lykkelig hvis jeg hadde blitt, og guttene hadde ikke vert lykkelig heller, da de ofte tar etter foreldrenes følelser ,så jo dette var helt riktig, ikke egotisk i hele tatt,men du må selvsagt få lov til og føle det

Anonymkode: d7ee5...da1

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Ok. Her har du fått mange negative svar. Slik jeg forstår det har du to på 5 og 7?

Jeg har ikke tre barn enda, men vi prøver på nr 3.

Før jeg møtte mannen min var jeg alene med mine 2.

Da var eldste 7 år gammel.

Mange snakker om det å få hverdagen til å gå opp. Det å skulle hjelpe med lekser mens man lager mat og den minste vil ha bleier osv.

Når jeg ventet nr 2 lot jeg eldste delta på mye, kontroller, ultralyder, kose på magen, synge til magen, babyklærshopping. Når baby var født fikk han hjelpe til å kle på baby, skifte bleie, bysse, leke med, trille, lese til osv, jeg inkluderte han masse for å skape tette bånd. 

Når jeg skulle dusje, på do, lage mat osv hjalp han gjerne til med å leke med/underholde baby. 

Slik er det enda, nå er minste to og de henger sammen som erteris. Lager jeg mat leker eldste med lille. Han hjelper meg å kle på/av lille hvis det er travelt. Ja han skifter tilogmed bleie ( ikke bæsjbleie da) problemfritt på lille. Så om jeg lager middag går det helt fint at eldste følger med lille.

Når det evt kommer en tredje kommer jeg til å gjøre det samme. 

Det kan være mye hjelp i de to du har fra før av om de inkluderes og føler de er en del av det hele tenker jeg.

Anonymkode: 67384...94a

De tingene du skisserer gjorde jo selvsagt min eldste og. Hun var 3 når hun ble storesøster og lillebroren var verdens enkleste baby. Hun deltok på alt som handlet om han og vi hadde mange fine stunder bare oss to når lillebror sov (noe han gjorde mye). 

Men jeg ser absolutt at vi burde gått for nr 3 mye raskere. Når nr 3 kom var de andre 6 og 9 og travelt opptatt med skole og aktiviteter. Klart at minstemann var med overalt, det måtte han jo bare. Men å vekke et sovende barn for å rekke en fotballkamp er ikke alltid like kult  og det er mye på skolen, foreldremøter, avslutninger, forestillinger, samtaler, dugnader etc etc. Det er mye enklere om ungene er større. Ikke fullt så kult med en baby på slep  

det er ofte sånn at 3 er én for mye, hos oss!

Anonymkode: f0b0c...5bf

[Anonym bruker]

40 minutter siden, Anonym bruker skrev:

De tingene du skisserer gjorde jo selvsagt min eldste og. Hun var 3 når hun ble storesøster og lillebroren var verdens enkleste baby. Hun deltok på alt som handlet om han og vi hadde mange fine stunder bare oss to når lillebror sov (noe han gjorde mye). 

Men jeg ser absolutt at vi burde gått for nr 3 mye raskere. Når nr 3 kom var de andre 6 og 9 og travelt opptatt med skole og aktiviteter. Klart at minstemann var med overalt, det måtte han jo bare. Men å vekke et sovende barn for å rekke en fotballkamp er ikke alltid like kult  og det er mye på skolen, foreldremøter, avslutninger, forestillinger, samtaler, dugnader etc etc. Det er mye enklere om ungene er større. Ikke fullt så kult med en baby på slep  

det er ofte sånn at 3 er én for mye, hos oss!

Anonymkode: f0b0c...5bf

Her har eldste adhd, til tider føles det som å ha 4 unger bare med han. Men han er en kjempehjelp. Som alene med to måtte jeg ta buss til treningen til eldste (20 min med buss) og sitte der med baby i 1,5 time å se på og så buss hjem igjen. 

Etter å ha sjonglert hverdagen med disse to alene føles det som en tur i parken å skulle få en tredje nå når jeg ikke er alene mere 😄😅

Anonymkode: 67384...94a

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

de har ikke lidd i hele tatt.. du bør holde kjeft, du vet ingenting om oss eller fortiden vår, og far bor fremdeles i samme hus, og er ikke egoistisk og ønske seg noe, og ikke alle har like ønsker, men jeg hadde ikke vert lykkelig hvis jeg hadde blitt, og guttene hadde ikke vert lykkelig heller, da de ofte tar etter foreldrenes følelser ,så jo dette var helt riktig, ikke egotisk i hele tatt,men du må selvsagt få lov til og føle det

Anonymkode: d7ee5...da1

Det var ikke jeg som HI som har skrevet dette til deg altså.  Man skal være forsiktig m å dømme andre.

Anonymkode: 2adc4...a7f

[Anonym bruker]

For oss blir det nok med to. Plass nok i bilen og huset. Det er dyrt med SFO og barnehage, og tiden strekker heller ikke alltid til. Dere som synes det var mange negative svar; kan ikke folk være ærlige da? Eller vil dere kun ha svar fra de som er enige med dere? 

Anonymkode: 24f98...e88

[Gullunger]

Det handler om hva man ønsker å prioritere. Jeg har fire barn. Ja, det er til tider hektisk og slitsomt. Men det er dette jeg vil! Og jeg elsker å være firebarnsmor! 😊

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Her har eldste adhd, til tider føles det som å ha 4 unger bare med han. Men han er en kjempehjelp. Som alene med to måtte jeg ta buss til treningen til eldste (20 min med buss) og sitte der med baby i 1,5 time å se på og så buss hjem igjen. 

Etter å ha sjonglert hverdagen med disse to alene føles det som en tur i parken å skulle få en tredje nå når jeg ikke er alene mere 😄😅

Anonymkode: 67384...94a

Haha ja det skjønner jeg godt at du syns! Her har og eldste ADHD og var selvsagt masse hjelp i henne tidligere. Nå lever hun livets glade dager med vennegjengen og er ikke så keen på å passe søsken mer. Greit nok, er jo jeg som har valgt det 😁 men jeg har ikke vært fulltidsalene da, hender mannen slenger hjemom innimellom 😁

 

Anonymkode: f0b0c...5bf

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

de har ikke lidd i hele tatt.. du bør holde kjeft, du vet ingenting om oss eller fortiden vår, og far bor fremdeles i samme hus, og er ikke egoistisk og ønske seg noe, og ikke alle har like ønsker, men jeg hadde ikke vert lykkelig hvis jeg hadde blitt, og guttene hadde ikke vert lykkelig heller, da de ofte tar etter foreldrenes følelser ,så jo dette var helt riktig, ikke egotisk i hele tatt,men du må selvsagt få lov til og føle det

Anonymkode: d7ee5...da1

Ok...hvis du sier det så🙈🙈🙈

Anonymkode: 69240...38d

[Anonym bruker]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Haha ja det skjønner jeg godt at du syns! Her har og eldste ADHD og var selvsagt masse hjelp i henne tidligere. Nå lever hun livets glade dager med vennegjengen og er ikke så keen på å passe søsken mer. Greit nok, er jo jeg som har valgt det 😁 men jeg har ikke vært fulltidsalene da, hender mannen slenger hjemom innimellom 😁

 

Anonymkode: f0b0c...5bf

Godt å se at man ikke er alene om opplevelsen hehe😄

Anonymkode: 67384...94a

[Anonym bruker]

På 15.12.2017 den 12.49, Anonym bruker skrev:

Det hadde blitt ca samme alderforskjell her.. Men blir man ikke mer rolig med nr 3 og man må ikke være med på alt lenger? Med nr 1 var alt på stell lissom...

Anonymkode: 2adc4...a7f

Det blir IKKE mer rolig, man har ikke TID til å være med på alt lenger! Jeg har nesten ikke vært med i barselgruppa denne gangen. Tiden strekker ikke til. Jeg er mindre stresset med en del praktiske ting (dvs jeg gir f) nå som det er tredjemann, vi flyter mer på rutinen. 

Det er en utfordring å møte behovene til baby/toddler og to skolebarn samtidig. Jeg synes absolutt det er verdt det, og de to eldste er så glade i lillebroren sin, det er så godt å se. Men rolig er det absolutt ikke! Vi hadde også fått tilbake egentiden etc, og nå er vi tilbake på scratch igjen. Barnevakt er også mye vanskeligere, for nå må vi ha to barnevakter... 

Anonymkode: 1bda3...fd1