Jeg vil ha 3 barn, men mannen er usikker

[Anonym bruker]

9 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Vi ble aldri enig,så endte med og skilte oss, fordi mine føler for et barn til var så stort, jeg og faren har hatt 50/50 nå i 4 år, guttene er nå 12 og 14 og venter tvillinger i Januar med ny mann,mens min eksmann har fått ny samboer med 3 barn,så hun er og ferdig med barn

Anonymkode: d7ee5...da1

Å skille seg fordi man absolutt må ha et barn til er toppen av egoisme. Ja du fikk det som du ville, men barna dine ble de store taperne som miste den trygge hverdagen, og måtte flytte mellom to hus. Jeg fatter ikke at det går ann å være så egoistisk.

Anonymkode: 572bc...1b7

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Syns du fikk mange negative svar her. 

Her gikk vi for nr 3, som kom i sommer. Og jeg er så glad og takknemlig for henne⭐️🌹 Søsknene er 5 og 7 og elsker lillesøster. 

Hadde også en god stund før vi veide fordeler og ulemper med en nr 3, og er bare så glad for at vi kjørte på. Hun er virkelig en berikelse♥️

 

Lykke til med valget!

Anonymkode: c5774...f07

Tusen takk for fint svar. Ikke rukket å svare alle enda :-)

Men da har jo dere ca samme alder som oss. Og ikke helt enig m hun over her at da må vi få to til.. d blir jo ikke en attpåklatt på den måten.. jeg har et søskenbarn som er 7 år yngre og vi har alltid vært masse sammen. Festet sammen da vi ble ungdommer og har masse gode minner.

 

HI

Anonymkode: 2adc4...a7f

[aanonym]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Lurer bare på hvorfor alle tre driver med to idretter hver? Hos oss er det kun en aktivitet pr barn. Alt annet blir bare stress. 

Anonymkode: 6ed4a...115

Bare stress? Litt travelt i en periode, kanskje, men jeg mener det er viktig at unger får prøvd litt forskjellig. Minstemann her går på en idrett og spiller et instrument. 

[aanonym]

5 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Tusen takk for fint svar. Ikke rukket å svare alle enda :-)

Men da har jo dere ca samme alder som oss. Og ikke helt enig m hun over her at da må vi få to til.. d blir jo ikke en attpåklatt på den måten.. jeg har et søskenbarn som er 7 år yngre og vi har alltid vært masse sammen. Festet sammen da vi ble ungdommer og har masse gode minner.

 

HI

Anonymkode: 2adc4...a7f

Det kan nok variere litt. Har to gutter med 7 års mellomrom. De er enebarn begge to. 

[Anonym bruker]

Jeg er så takknemlig for at vi gikk for 2 barn og ikke 3. Nå er de 11 og 14 og vi har barn/ungdom ut og inn huset hele tiden  eldste har i dag to overnattingsvenninner og yngste skal ha en venninne på overnatting. Vi kjører hver dag for henting/levering av egne barn og barn på besøk + treninger og kamper i helgen +dugnader og kioskvakt + at de skal ha med venninner på hytta og slalombakken. Både jeg og mannen har stillinger med lederansvar, så vi jobber en del. Jeg er veldig veldig glad vi stoppet på to. Jeg har uansett nesten alltid huset fullt av deres flotte venninner som jeg også bruker tid på 😊

Anonymkode: ddea3...c9c

[Anonym bruker]

4 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg tenker at det er en tid for alt. Nå er dere egentlig ferdige med småbarnsperioden, og det kan være en sorg.  ❤

Tenk heller på hvorfor du vil ha et barn til. Det har jo noe med deg å gjøre. Dere trenger ikke ett barn til. 

Vi har to kjempenydelige barn, og jeg tenker at det hadde vært fint med to til. Men man skal jo følge opp alle disse barna også. Jeg har 5 søsken. Jeg er jo glad for at min mor ikke stoppet etter nr 2.  Men alikevel..  Hvorfor skal man ha så mange barn? 

Anonymkode: 0efde...30d

Hvorfor man skal ha så mange barn?

Hva er mange? syns flere og flere har 3 istedenfor 2... og også 4 og 5.

Jeg tenker at skal man ha 3 så kan man ikke stresse med at alt skal være på stell. Alt handler jo om prioriteringer da og hva man vil være med på. 
Det kan være en sorg nå og gå over, eller for alltid forbli en sorg....

 

HI

Anonymkode: 2adc4...a7f

[Anonym bruker]

Når alt kommer til alt så må man noen ganger bare kaste seg i det - uten å tenke altfor mye. 

Anonymkode: 5beb8...77a

[Nyttårs barn]

4 timer siden, Anonym bruker skrev:

Nei, hun er en viktig del av familien vår nå, og ingen kunne sett for seg det annerledes. Barnet vårt på 9 brøyt sammen da jeg fortalte im graviditeten, men nå er det vel nettopp dette barnet som er mest forelsket i babyen. Mange angrer på st de ikke gikk flere barn, det ser jeg på min arbeidsplass. Typisk 50-60-åringer som skulle ønske at de hadde våget å få flere. 

Anonymkode: 5beb8...77a

Husk at de som føler de har tatt seg vann over hodet med å få flere barn enn de makter- de sier det ikke høyt.

Det er som de som står frem med barn som har ekstra behov Downs f.eks. Og som forteller om hvor glade de er for å ha fått et annerledes barn.

Du vil aldri få de historiene om den som ikke makter de barna de fikk for det er altfor sårt og tabubelagt.

[Anonym bruker]

5 timer siden, Anonym bruker skrev:

Så godt å høre. Det er det jeg tenker også. at så lenge det er ønsket nok, så angrer man ikke. Man er jo klar over at det blir slit.

Anonymkode: 2adc4...a7f

Hallo.. man angrer vel ikke på barn uansett? Jeg valgte å få barn selvom jeg er syk 24/7. Jeg sliter meg helt ut hver eneste dag. Egentlig ett mareritt når det gjelder helsa mi. Men jeg har da aldri angret. Hvem gjør det ?

Anonymkode: 0efde...30d

[Anonym bruker]

5 timer siden, Anonym bruker skrev:

Så godt å høre. Det er det jeg tenker også. at så lenge det er ønsket nok, så angrer man ikke. Man er jo klar over at det blir slit.

Anonymkode: 2adc4...a7f

Hallo.. man angrer vel ikke på barn uansett? Jeg valgte å få barn selvom jeg er syk 24/7. Jeg sliter meg helt ut hver eneste dag. Egentlig ett mareritt når det gjelder helsa mi. Men jeg har da aldri angret. Hvem gjør det ?

Anonymkode: 0efde...30d

[Anonym bruker]

5 timer siden, Anonym bruker skrev:

Lurer bare på hvorfor alle tre driver med to idretter hver? Hos oss er det kun en aktivitet pr barn. Alt annet blir bare stress. 

Anonymkode: 6ed4a...115

Samme her. Eldste går på fotball og har trening tre dager i uka pluss kamper, cuper osv. Det hadde rett og slett ikke vært nok dager igjen til enda en aktivitet. I tillegg har hun lekser,innleveringer,prøver osv(hun går på ungdomsskolen) som hun prioriterer høyt. 

Anonymkode: 15251...f7d

[Anonym bruker]

Jeg har tre barn, men de er tette så ikke helt samme situasjon. Men jeg angrer på at jeg fikk nr tre. Jeg er ikke skapt for å ha tre barn. Har ikke overskudd til det. De er mye syke, og en ser ut som har fått en kronisk sykdom som sliter oss fullstendig ut. Vi har nok av penger, nytt hus, 7 seter og rom til alle, så det står ikke på den økonomiske biten. Men hadde jeg visst hvor tøft det ble med tre hadde jeg stoppet på to. Har lyst til å gråte og rømme vekk hver dag.

Anonymkode: 11fc7...d98

[Anonym bruker]

42 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har tre barn, men de er tette så ikke helt samme situasjon. Men jeg angrer på at jeg fikk nr tre. Jeg er ikke skapt for å ha tre barn. Har ikke overskudd til det. De er mye syke, og en ser ut som har fått en kronisk sykdom som sliter oss fullstendig ut. Vi har nok av penger, nytt hus, 7 seter og rom til alle, så det står ikke på den økonomiske biten. Men hadde jeg visst hvor tøft det ble med tre hadde jeg stoppet på to. Har lyst til å gråte og rømme vekk hver dag.

Anonymkode: 11fc7...d98

Så trist å høre :-( når det er sykdom inne i bildet må d være utrolig tøft! Ikke mye egentid da.

Jeg føler at to er null problem. Jeg har ikke noe problem m å være alene m dem eller at begge har m venner jeg på samme dag... d var tyngre da de begge var helt små. Nå er d sikkert litt hjelp i de om vi får nr 3 også. Hadde vært noe annet å få 3 stykk på rappen, d hadde jeg aldri takla.

HI

Anonymkode: 2adc4...a7f

[Anonym bruker]

2 timer siden, Nyttårs barn skrev:

Husk at de som føler de har tatt seg vann over hodet med å få flere barn enn de makter- de sier det ikke høyt.

Det er som de som står frem med barn som har ekstra behov Downs f.eks. Og som forteller om hvor glade de er for å ha fått et annerledes barn.

Du vil aldri få de historiene om den som ikke makter de barna de fikk for det er altfor sårt og tabubelagt.

Her man er anonym så kan man vel være ærlig på at d er tøft? Nå tenker ikke jeg på å få et sykt barn tøft, men 3 friske barn.. om d er to much for de fleste lissom

Anonymkode: 2adc4...a7f

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Når alt kommer til alt så må man noen ganger bare kaste seg i det - uten å tenke altfor mye. 

Anonymkode: 5beb8...77a

Ikke sant. Kan veie fram og tilbake i evig tid føler jeg. Tenker at uansett blir gledene flest:-) 

Anonymkode: 2adc4...a7f

[Anonym bruker]

6 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har personlig ikke sansen for atpåkladder og vil ikke ha det selv. Om jeg var dere ville jeg enten latt det bli med de to dere har eller satset på å få to til. Man skal ikke undervurdere det å ha søsken å leke med altså, det fjerner mye "mas" på foreldrene

Jeg har selv en lillesøster som ble født da jeg gikk på ungdomsskolen, og selv om vi alle elsket henne og hun ble familiens lille maskot er det ikke en sånn familiedynamikk jeg ønsker selv. Vi to tenåringer ble jo mer reserveforeldre enn søsken egentlig.

Vi ble enige om at to barn var litt lite, men at vi ville ha de barna vi skulle ha på rappen så livet vårt ville ha klare faser. Småbarnsfasen, fasen med skolebarn, fasen med ungdom også noen år med bare oss to før barnebarna kommer.

Våre barn er nå 16, 14, 10 og 9 år gamle.  Aldri angret, de er en fantastisk gjeng. Nå er i vi i fasen med opplevelsesferier på et annet nivå enn legoland, vi står slalåm sammen, sykkelturer og skiturer uten små å ta hensyn til, fimer, bretspill, restaurantbesøk osv på et annet plan enn da vi hadde barnehagebarn.

Alle fasene er koselige synes jeg, og jeg digget småbarnsperioden, men det er også så deilig å nå ha begitt seg over til neste fase.

Travelt er det selvfølgelig, nå går det i ett hele uken gjennom med fritidsaktiviteter, oppfølging av lekser og skole osv, det er mer travelt nå enn da de var mindre synes jeg. Det er også hinnsides dyrt, tenåringer er mye dyrere i drift enn barnehagebarn.

Men som sagt, vi har aldri angret og elsker det å være en stor familie, men det er jo nærmest en livsstil, for vi har en ganske lang periode i vårt liv hvor all nesten all vår våkne tid går til barna, man må være innstilt på at alenetid ikke er noe særlig tema en periode

 

 

Anonymkode: ac01b...51e

Tusen takk for innspill. Tror 4 blir for mye for oss.. nå går ikke mine på ungdomsskolen da, så hoppet er ikke så stort.  De er 5 og 7. Og tenker alle tre kan ha glede av hverandre. 

Anonymkode: 2adc4...a7f

[Anonym bruker]

5 timer siden, Anonym bruker skrev:

Generelt så tror man vel ofte at barn trenger ekstremt mye oppfølging i dag. Man kan jo ikke ta høyde for alt i forkant; eventuelle diagnoser, idrettstalenter etc. Høyst sannsynlig får HI et rimelig normalt barn som nummer tre.

Anonymkode: 5beb8...77a

Tusen takk. Ja man kan få et sykt barn, men hvis man skulle tenkt på d så kunne man jo ikke fått ett barn engang...

Anonymkode: 2adc4...a7f

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ikke sant. Kan veie fram og tilbake i evig tid føler jeg. Tenker at uansett blir gledene flest:-) 

Anonymkode: 2adc4...a7f

Når du tenker 15 år frem i tid, tror du at du kommer til å angre på at du ikke fikk en til?

Selvfølgelig er det slitsomme perioder, men om du lever i 80 år så er det faktisk en ganske kort periode av livet ditt du har små barn, og når du sitter der om 15 år tror du at du da skulle ønske at du hadde en til?

Anonymkode: ac01b...51e

[Anonym bruker]

5 timer siden, Anonym bruker skrev:

Syns du fikk mange negative svar her. 

Her gikk vi for nr 3, som kom i sommer. Og jeg er så glad og takknemlig for henne⭐️🌹 Søsknene er 5 og 7 og elsker lillesøster. 

Hadde også en god stund før vi veide fordeler og ulemper med en nr 3, og er bare så glad for at vi kjørte på. Hun er virkelig en berikelse♥️

 

Lykke til med valget!

Anonymkode: c5774...f07

Tusen takk for svar <3

Ja d blir samme aldersforskjell som her da og føler ikke nr 3 blir enebarn selv om de to andre er noen år eldre.

Anonymkode: 2adc4...a7f

[Anonym bruker]

Din mann er usikker, og jeg synes han bør vinne denne saken. Dere har to flotte barn, hvorfor er ikke det nok? Tenk om nummer tre har en sykdom som gjør at alt fokus skifter fra de to barna dere har til det nye barnet? 

Dette har dessverre skjedd i to familier jeg kjenner. All tid går med til å følge opp det siste barnet. Kjenner det ene paret veldig godt, og det ene barnet har sagt til meg at han ikke tror mamma og pappa er glad i ham mer, for "de er bare sammen med lillesøsteren min". 

Og ja, man kan jo argumentere for det samme når man har ett barn, men jeg tenker selv at det er godt å ha et søsken dersom det passer seg slik. Har selv kun ett barn, men det er fordi vi ikke har mulighet til å få en til 😕

Anonymkode: b9548...8fd

[Anonym bruker]

Synes også mannen burde få bestemme dette. Skjønner godt han vil bli ferdig med hus og hjem, og synes det er rart at du sammenligner deres hjem med alt rot og halveise løsninger du finner i hjemmene du besøker i jobben din. Jeg er veldig glad i å ha det rent og pent rundt meg og klarer ikke sette ting på vent. Høres ut som mannen din er lik. Og sette prosjekter på vent på grunn av en baby hadde virkelig gjort meg gal. Greit at oppvasken flyter litt enkelte dager eller at stabelen med klesvask er større i perioden man har små barn, men store ting som utvendig vedlikehold hadde jeg ikke vært komfortabel med å vente med. 

Anonymkode: 27726...ab6

[Nyttårs barn]

24 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Her man er anonym så kan man vel være ærlig på at d er tøft? Nå tenker ikke jeg på å få et sykt barn tøft, men 3 friske barn.. om d er to much for de fleste lissom

Anonymkode: 2adc4...a7f

Ja klart det. Men hun jeg svarte sa  at det var mange hun snakket med som angrer på at de ikke fikk tre barn. Godt voksne folk. Var bare det jeg mente at de som føler motsatt nok ikke innrømmer det.

Og kanskje tre barn er helt det rette for deg☺

[Anonym bruker]

Hei HI. Jeg har nylig vært i samme situasjon som deg. Har alltid tenkt at jeg ville ha 3 barn. Fikk to, og det ene ble alvorlig syk. La bort tanken på et barn til en stund, det var tungt, men det var rett og slett en umulig tanke. Nå har ting roet seg litt, sykdommen er livslang og krever mye, men jeg føler og har alltid følt at det mangler en. Kan ikke forklare det på noen annen måte. Mannen var veldig usikker. Sa først nei, var forståelig nok veldig redd for å få et sykt barn til. Men tenkte også innimellom at han ville ha flere. Jeg visste at jeg aldri kom til å slutte å tenke på den jeg ikke fikk, og følte det burde veie tungt siden han var usikker. Jeg tenker mye på at selv om det blir veldig slitsomt i noen år, så kommer det til å være flott å ha flere når de blir voksne og vi blir gamle, blant annet. Jeg har selv et veldig nært forhold til alle mine søsken, og setter stor pris på det. Enden på visa ble at mannen gikk i tenkeboksen og bestemte seg for at han også ville. Så nå er vi prøvere. Det blir et ganske stort aldershopp, men vi bor nærme aktivitetene til de eldste, de kan gå alene på treninger osv, så sånn sett er det jo bare positivt.  Vi har litt liten plass, litt liten bil osv, men alle de tingene har ikke så mye å si i et lange løp. Det finnes mange søsken som deler rom og liker det. Så lenge du har et sterkt ønske, så tror jeg det er vanskelig å legge fra seg uansett hva fornuften og "alle andre" sier.

Anonymkode: bb73e...174

[Anonym bruker]

Legg merke til at de fleste som svarer positivt er de som nylig har fått den tredje og fremdeles er hjemme i perm 😂

Jeg elsker tredjemann, han er en villbass som hele familien forguder og som sprer så mye glede. Og året i perm tenkte jeg også at dette var da ikke noe stress, til tross for at de to minste knapt sov.

Men.. tredjemann veltet familiedynamikken. Da vippet vi fra sliten til utslitt. 

Jeg hadde nok valgt det samme igjen, orker ikke tanken på livet uten solstrålen vår. Men fy faen så slitsomt det er med tre aktive barn (dersom noen av de er skolebarn) og full jobb. La oss være ærlig om det 😊

Anonymkode: a34cd...590

[Anonym bruker]

47 minutter siden, Nyttårs barn skrev:

Ja klart det. Men hun jeg svarte sa  at det var mange hun snakket med som angrer på at de ikke fikk tre barn. Godt voksne folk. Var bare det jeg mente at de som føler motsatt nok ikke innrømmer det.

Og kanskje tre barn er helt det rette for deg☺

Beklager, da misforsto jeg:-)

Nei d er nok ikke mange som vil innrømme d når man snakker m dem. D er tabu. Synd egentlig, at d ikke er lov å si at man er utslitt...

Vi får se hva d blir til 😊

Anonymkode: 2adc4...a7f