Min 4 åring - tror han mangler noe

[Anonym bruker]

Hei.

Jeg kjenner igjen mye av det du skriver, både barnet men også egne reaksjoner. Er nok som noen andre sier at noen av de ekstra krevende barna kan ta lurven av selv de beste foreldre. Til slutt blir det en ond sirkel som går på psyken løs for både store og små. Jeg tenkte akkurat det samme som du med aitisme eller asbjergers. For å komme ut av sirkelen gikk vi på De utrolige årene, både jeg og barnet. Det var beinhard jobbing med å snu på hele tanke mønsteret. De forklarte det veldig enkelt med relasjonsbanken som en sparegris. Alle positive relasjoner man har laget seg mellom seg og barnet var innskudd i sparegrisen, og alle konsekvenser var uttak. Denne sparegrisen skal være stappfull for å kunne gjøre et uttak. 

Jeg begynte å sette av 20 min hver eneste dag med positiv alenetid med barnet. Der barnet fikk bestemme aktivitet. Så masse ros og kos. Et annet viktig poeng var å velge sine kamper. Når man blir så skakk kjørt som vi var så var det mye man hadde lyst å få orden på med en gang, men da går det på selvfølelsen løs for barnet. Så vi valgte to kampsaker som vi bekjempet med ros og klistremerker. For å bekjempe problemet måtte vi sette realistiske mål for dette barnet, ikke for hva søsken hadde klart på samme alder.

Hun blir for alltid å være et mer krevende barn, men samtidig gir hun også mye mer av seg selv tilbake enn sine søsken. Det er bare slik hun er. Jeg har lært meg hva som kan snu en negativ trend og bruker det fortsatt selv om det er flere år siden jeg gikk kurset. Vi har våre opp og nedturer fortsatt, fordi hun rett og slett er et følelsesmennske. Men vi er uendelig glad i hverandre.

Så fortvil ikke, dette kan du fortsatt få til. Det går ikke så fort i begynnelsen, men plutselig finner dere rytmen. Forbered han på situasjoner du vet det kan oppstå konflikt og veiled han gjennom det med ros og oppmuntring. Vær i forkant. Overse uviktige konflikter og heller jobb målrettet med et par problem områder med ros og belønning. Vær rolig i konfliktsituasjoner selv om det koker. Husk han speiler deg.

Masse lykke til videre. Det er lys i enden av tunnelen. Ikke hør på alle de negative her de har ikke stått i dine sko.

Anonymkode: 781f4...d58

[Anonym bruker]

5 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hei.

Jeg kjenner igjen mye av det du skriver, både barnet men også egne reaksjoner. Er nok som noen andre sier at noen av de ekstra krevende barna kan ta lurven av selv de beste foreldre. Til slutt blir det en ond sirkel som går på psyken løs for både store og små. Jeg tenkte akkurat det samme som du med aitisme eller asbjergers. For å komme ut av sirkelen gikk vi på De utrolige årene, både jeg og barnet. Det var beinhard jobbing med å snu på hele tanke mønsteret. De forklarte det veldig enkelt med relasjonsbanken som en sparegris. Alle positive relasjoner man har laget seg mellom seg og barnet var innskudd i sparegrisen, og alle konsekvenser var uttak. Denne sparegrisen skal være stappfull for å kunne gjøre et uttak. 

Jeg begynte å sette av 20 min hver eneste dag med positiv alenetid med barnet. Der barnet fikk bestemme aktivitet. Så masse ros og kos. Et annet viktig poeng var å velge sine kamper. Når man blir så skakk kjørt som vi var så var det mye man hadde lyst å få orden på med en gang, men da går det på selvfølelsen løs for barnet. Så vi valgte to kampsaker som vi bekjempet med ros og klistremerker. For å bekjempe problemet måtte vi sette realistiske mål for dette barnet, ikke for hva søsken hadde klart på samme alder.

Hun blir for alltid å være et mer krevende barn, men samtidig gir hun også mye mer av seg selv tilbake enn sine søsken. Det er bare slik hun er. Jeg har lært meg hva som kan snu en negativ trend og bruker det fortsatt selv om det er flere år siden jeg gikk kurset. Vi har våre opp og nedturer fortsatt, fordi hun rett og slett er et følelsesmennske. Men vi er uendelig glad i hverandre.

Så fortvil ikke, dette kan du fortsatt få til. Det går ikke så fort i begynnelsen, men plutselig finner dere rytmen. Forbered han på situasjoner du vet det kan oppstå konflikt og veiled han gjennom det med ros og oppmuntring. Vær i forkant. Overse uviktige konflikter og heller jobb målrettet med et par problem områder med ros og belønning. Vær rolig i konfliktsituasjoner selv om det koker. Husk han speiler deg.

Masse lykke til videre. Det er lys i enden av tunnelen. Ikke hør på alle de negative her de har ikke stått i dine sko.

Anonymkode: 781f4...d58

Tusen takk for gode ord. Jeg skal ta de med meg/.

 

Jeg kjenner ingen som har stått i mine sko. Jeg har mistet et barn og har et annet som tar energi fra meg som jeg ikke visste at jeg hadde. I utgangspunktet har jeg ingen energi pga tapet mitt. Og når jeg blir sugd slik så føles det helt ulevelig. Jeg har gjort mye dumt men tro du meg, paradoksalt nok hadde jeg lyst å gi ham bort men da skjønte til og med jeg at jeg ville ha mistet to barn og det ønsker jeg jo ikke, selvfølgelig. Normalt sett er jeg et menneske med mye energi men nå er jeg helt fortapt dessverre. Jeg skal forsøke å se om det finnes slik kurs du nevner. Jeg slet litt de første barneårene med barnet jeg mistet men i det tilfellet lærte barnet så raskt. Jeg er bare dypt bekymret for at dette barnet også skal ta risiko. Det være seg fallskjermhopping, og alt som er av gutteting. Samtidig må de jo få leve, det er jo mitt høyeste ønske/,

Anonymkode: 70ca3...9b5

[Anonym bruker]

9 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Tusen takk for gode ord. Jeg skal ta de med meg/.

 

Jeg kjenner ingen som har stått i mine sko. Jeg har mistet et barn og har et annet som tar energi fra meg som jeg ikke visste at jeg hadde. I utgangspunktet har jeg ingen energi pga tapet mitt. Og når jeg blir sugd slik så føles det helt ulevelig. Jeg har gjort mye dumt men tro du meg, paradoksalt nok hadde jeg lyst å gi ham bort men da skjønte til og med jeg at jeg ville ha mistet to barn og det ønsker jeg jo ikke, selvfølgelig. Normalt sett er jeg et menneske med mye energi men nå er jeg helt fortapt dessverre. Jeg skal forsøke å se om det finnes slik kurs du nevner. Jeg slet litt de første barneårene med barnet jeg mistet men i det tilfellet lærte barnet så raskt. Jeg er bare dypt bekymret for at dette barnet også skal ta risiko. Det være seg fallskjermhopping, og alt som er av gutteting. Samtidig må de jo få leve, det er jo mitt høyeste ønske/,

Anonymkode: 70ca3...9b5

Bekymring er en mors last og vi blir nok å bekymre oss for de hele livet. Jeg ser at mitt barn søker action og bekymrer meg for hva det innebærer når hun blir voksen. Er vi heldig er det fallskjermhopping og ikke dop 😉 

Man må mange ganger grave dypt etter energien man trenger for å klare å følge de opp. Samtidig så smitter barnets energi over på en selv om man tillater det. Prøv å finn den positive energien. Prioriter den, la huset flyte litt.

Om det hjelper så vær litt systematisk. Skriv ned 3 fine ting om dagen som har vært, der minst en av tingene må være om det aktuelle barnet. Bare for å bevisstgjøre deg selv på det positivet i livet. Skal ikke være store ting. I begynnelsen er det kjempe rart, men så blir det lettere. Det ER tungt, men det kan bli bedre.

Mange klemmer til deg

Anonymkode: 781f4...d58

[Anonym bruker]

20 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Bekymring er en mors last og vi blir nok å bekymre oss for de hele livet. Jeg ser at mitt barn søker action og bekymrer meg for hva det innebærer når hun blir voksen. Er vi heldig er det fallskjermhopping og ikke dop 😉 

Man må mange ganger grave dypt etter energien man trenger for å klare å følge de opp. Samtidig så smitter barnets energi over på en selv om man tillater det. Prøv å finn den positive energien. Prioriter den, la huset flyte litt.

Om det hjelper så vær litt systematisk. Skriv ned 3 fine ting om dagen som har vært, der minst en av tingene må være om det aktuelle barnet. Bare for å bevisstgjøre deg selv på det positivet i livet. Skal ikke være store ting. I begynnelsen er det kjempe rart, men så blir det lettere. Det ER tungt, men det kan bli bedre.

Mange klemmer til deg

Anonymkode: 781f4...d58

Hei,

 

Og nok en gang tusen takk for gode råd. Jeg skal følge rådet angående å skrive opp tre postive ting hver dag. Ja, det føles teit, fordi de andre 23 timene i løpet av døgnet oppfører han seg eksemplarisk. Han dekker på, finner is til vann, skjærer opp grønnsaker og hjelper til. En venninne av meg sa igår at hun har noen leieboere. De har en gutt. Han var det verste hun noensinne hadde opplevd. Så fikk de nummer 2. Han var bare mye verre. Hun sa: De ville gladelig ha byttet med min gutt. Jeg tror henne. Det er bare det at når han trekker i energien min blir jeg helt fortapt og alt det positive er glemt. Uttakene av sparegrisen er høyere enn innskuddet. En tidligere i tråden her som sa. Dersom du forstår hva jeg mener så er uttakene kanskje ikke så store men de føles overveldende/. Jeg takker veldig for disse rådene jeg har fått og jeg skal nok se lys i tunnelen ja.

Anonymkode: 70ca3...9b5

[Anonym bruker]

6 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hei,

 

Og nok en gang tusen takk for gode råd. Jeg skal følge rådet angående å skrive opp tre postive ting hver dag. Ja, det føles teit, fordi de andre 23 timene i løpet av døgnet oppfører han seg eksemplarisk. Han dekker på, finner is til vann, skjærer opp grønnsaker og hjelper til. En venninne av meg sa igår at hun har noen leieboere. De har en gutt. Han var det verste hun noensinne hadde opplevd. Så fikk de nummer 2. Han var bare mye verre. Hun sa: De ville gladelig ha byttet med min gutt. Jeg tror henne. Det er bare det at når han trekker i energien min blir jeg helt fortapt og alt det positive er glemt. Uttakene av sparegrisen er høyere enn innskuddet. En tidligere i tråden her som sa. Dersom du forstår hva jeg mener så er uttakene kanskje ikke så store men de føles overveldende/. Jeg takker veldig for disse rådene jeg har fått og jeg skal nok se lys i tunnelen ja.

Anonymkode: 70ca3...9b5

Fokuser på de 23 timene da. Ros, ros, ros 🙂

Anonymkode: 6c640...abc

[Anonym bruker]

Hei.

Jeg synes det er litt urovekkkende at du er redd for BUP og vil unngå å involvere systemet, som du sa. Du beskriver en gutt som ha strevd med mye hele livet, en mor som ikke takler det og tenker på institusjon/at du ikke liker ungen din og masse mer. HVIS gutten strever med noe er det utrolig viktig og finne ut HVA det er slik at du/dere kan hjelpe han best mulig. Å gå i mnd.vis å vente på en helsestasjon som skal sette opp en time holde bare ikke. Uansett om det er i samråd med legen din. Legen din er ikke hjemme hos dere, legen ser ikke barnets fortvilelse, alle situasjoner/reaksjoner, din fortvilelse ++ Din redsel for systemet kan hindre at barnet får den utredningen man kanskje trenger for å legge grunnlaget for hvordan man forstår barnet og kan hjelpe han, og deg som forelder videre. Å tenke at "kos" skal føre til store endringer tenker jeg er litt naivt, i den situasjonen du beskriver dere er i nå. Lykke til uansett.

Anonymkode: 068a1...60e

[Anonym bruker]

12 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hei.

Jeg synes det er litt urovekkkende at du er redd for BUP og vil unngå å involvere systemet, som du sa. Du beskriver en gutt som ha strevd med mye hele livet, en mor som ikke takler det og tenker på institusjon/at du ikke liker ungen din og masse mer. HVIS gutten strever med noe er det utrolig viktig og finne ut HVA det er slik at du/dere kan hjelpe han best mulig. Å gå i mnd.vis å vente på en helsestasjon som skal sette opp en time holde bare ikke. Uansett om det er i samråd med legen din. Legen din er ikke hjemme hos dere, legen ser ikke barnets fortvilelse, alle situasjoner/reaksjoner, din fortvilelse ++ Din redsel for systemet kan hindre at barnet får den utredningen man kanskje trenger for å legge grunnlaget for hvordan man forstår barnet og kan hjelpe han, og deg som forelder videre. Å tenke at "kos" skal føre til store endringer tenker jeg er litt naivt, i den situasjonen du beskriver dere er i nå. Lykke til uansett.

Anonymkode: 068a1...60e

Hei,

Jeg kan si en ting. Det er at mitt barn ikke skal inn i et system som henger ved ham livet ut dersom det ikke er nødvendig. Nå har jeg praktisert en dag med kos og føler allerede bedring! Jeg har lest nok i livet mitt til å skjønne at det å havne i et system henger ved deg! Det ønsker jeg ikke for ham. At du ikke liker det, er faktisk ditt problem, jeg oppsøker BUP om jeg finner at det jeg nå gjør ikke hjelper! Vær du trygg på at om jeg ikke liker hans handlinger så er han mitt barn og jeg er glad i ham! Jeg har stadig fått høre at jeg har ofret mitt liv for mine barn. Han er intet unntak. Jeg føler nå at det er lys i tunnelen takket være mange gode råd herfra som jeg setter i evighetens lys av goder!

Anonymkode: 70ca3...9b5

[Anonym bruker]

26 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hei,

Jeg kan si en ting. Det er at mitt barn ikke skal inn i et system som henger ved ham livet ut dersom det ikke er nødvendig. Nå har jeg praktisert en dag med kos og føler allerede bedring! Jeg har lest nok i livet mitt til å skjønne at det å havne i et system henger ved deg! Det ønsker jeg ikke for ham. At du ikke liker det, er faktisk ditt problem, jeg oppsøker BUP om jeg finner at det jeg nå gjør ikke hjelper! Vær du trygg på at om jeg ikke liker hans handlinger så er han mitt barn og jeg er glad i ham! Jeg har stadig fått høre at jeg har ofret mitt liv for mine barn. Han er intet unntak. Jeg føler nå at det er lys i tunnelen takket være mange gode råd herfra som jeg setter i evighetens lys av goder!

Anonymkode: 70ca3...9b5

Den holdningen du har der, om at "systemet er farlig" - det er en farlig holdning. Vet ikke hva eller hvor du har lest deg til at barne- og ungdomspsykiatrien er farlig fir barn, men la oss nå si at du fulgte din innskytelse om å snakke med fastlegen her: han ville ikke starte med å "kurere" barnet selv. Han ville starte med å henvise til spesialister - hos BUP.

Anonymkode: 3406b...7d7

[Anonym bruker]

17 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Den holdningen du har der, om at "systemet er farlig" - det er en farlig holdning. Vet ikke hva eller hvor du har lest deg til at barne- og ungdomspsykiatrien er farlig fir barn, men la oss nå si at du fulgte din innskytelse om å snakke med fastlegen her: han ville ikke starte med å "kurere" barnet selv. Han ville starte med å henvise til spesialister - hos BUP.

Anonymkode: 3406b...7d7

Jeg vet ikke hvor du vil med  dette innlegget men hvis du har fulgt tråden så ser du at dette er i tråd med min fastlege og han har ikke henvendt oss til BUP.

Anonymkode: 70ca3...9b5

[Anonym bruker]

37 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg vet ikke hvor du vil med  dette innlegget men hvis du har fulgt tråden så ser du at dette er i tråd med min fastlege og han har ikke henvendt oss til BUP.

Anonymkode: 70ca3...9b5

Da gjør han ikke jobben sin... Barnehagen ei heller.

Anonymkode: 3406b...7d7