Min 4 åring - tror han mangler noe

[Anonym bruker]

1 time siden, Mostly Harmless skrev:

Hvordan prater du med ham når det oppstår slike problemer? Her hadde gutten et ønske om å få tegningen med hjem og at den ikke skulle bli skadet på veien. Både å ha den i veska og bære den selv i regnet vil skade den, og gutten protesterer så klart.

Ga du ham noen bekreftelse på at det var dumt dere ikke hadde noen måte å få tegningen uskadet hjem denne dagen, eller skinte det gjennom at du ga en lang blaffen i hele tegningen og hadde fokuset på at dette bare var tull og tøys?

Du synes ikke han tar hensyn til noen, men det virker ikke som du lenger har noe overskudd til å ta hensyn tilbake heller. At han blir rasende over å ikke føle seg forstått, er egentlig ikke så rart, om denne situasjonen er beskrivende for konfliktene generelt.

De andre barna dine har "skikket seg" etter et par gangers time-out, men dette fungerer ikke for denne gutten. Det ville ikke fungert for min heller, da han er en eksplosiv type som slett ikke ville lært seg å kontrollere temperamentet sitt alene på en stol. Min har måttet hjelpes gjennom raseriet, og har trengt hjelp til å finne ut hvordan han heller kan uttrykke seg.

Men ingenting av dette har fungert de gangene vi ikke har klart å vise forståelse for hans synspunkt. Da har han bare blitt enda sintere, og ikke mottakelig for fornuft.

Jeg tror du trenger hjelp til å finne gode følelser igjen for gutten din og til å lære hvordan prate med ham. Ikke hvordan "takle" han med straff som oppleves som hevn for dårlig oppførsel, men hvordan finne igjen respekten for det lille mennesket som viser et sånt raseri.

 

Ja, kanskje han følte at jeg ga blaffen. Det gjorde jeg ikke men jeg såg ingen andre løsninger enn å enten vente med å ta den med en annen dag, eller at han selv måtte bære den, for da kan han ikke skylde på meg om den ble våt. Han har en tendens til å skylde på alle andre rundt seg, samme hva det er og det uten at andre har noe skyld. Det være seg andre barn, hans søsken, hans besteforeldre eller hvem han fant på at skulle feile. Årsaken til at jeg ga opp for fort har nok bakgrunn i at jeg kjenner til det helvete som begynner, helt uavhengig av tegningen fordi problemet hans da går videre til andre påstander, som "du slo meg" da jeg minutter senere tok på ham selen. En kveld han skulle legge seg fant han hindring ved at pleddet som han pleier ha rundt seg, hang annerledes enn det pleier. vi hadde hatt vaskehjelp som istedenfor å henge det over dynen slik jeg pleier, hadde hengt det på senga. Da var han igang og helvete var løs. Han skriker så høyt at det ikke er mulig å komme til ordet og samme om det var meg eller vaskehjelpen, så har jeg ingen forståelse for at han lar seg komme helt ut av kontroll for bagateller. Dermed begynte jeg å google asbergers og autist. Jeg følte jeg såg litt likheter. Tegningen var på ingen måte ferdig og hver dag har de tegninger med seg hjem. Denne dagen en på armen, nøkler, alle pakkinelliker og så må han komme med detaljene sine. Hans yngre søsken klarer faktisk se at det ikke var mulig å gjennomføre dette og innfinner seg med det, mens han her mangler det sosiale, og får ikke med seg det som foregår rundt ham i det hele tatt om du skjønner hva jeg mener. Nå var min mor nettopp her og ga meg noen blodige hvepsestikk og mente at jeg bare skal holde rundt ham når han begynner. Ja, jeg trenger desidert hjelp til å kunne respektere ham under disse raseriene (han blir en engel når han forstår at han har såret), helt til han har glemt og det går gjerne en dag mellom hver gang. 

Anonymkode: 70ca3...9b5

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hvilke instanser er det du har kontakt med? 

Han merker selvfølgelig at "ingen" liker han. Det må være kjempevondt for han å noen ganger være han.                               Har du noen gang alenetid med han? 

Anonymkode: 6c640...abc

Jeg venter på time underlagt helsestasjonen etter tips fra legen. Lite alenetid med ham og jeg skjems av å si men jeg orker ikke alenetid med ham. Det har gått såpass langt dette at jeg ikke lengre liker ham og det merker han nok/. Ønsker ikke at han skal premieres med alenetid og så skal de andre ungene føle at han blir premiert. Det er blitt en veldig vond sirkel

Anonymkode: 70ca3...9b5

[Anonym bruker]

1 time siden, Iiiiik skrev:

Jeg tror jeg ville bedt om hjelp fra helsestasjonen. Kanskje finnes det noen der som kan tilby foreldreveiledning i form av "De utrolige årene" eller tilsvarende, kanskje finnes det en kommunepsykolog som kan hjelpe dere. Jeg er enig med deg i at det kan ende helt galt hvis dere ikke får hjelp nå. Han er 4 år og allerede erfarer både du, han og hans søsken at du ikke rår med ham. Det er ikke bra. Å beskrive at han "mangler noe" er å tilskrive ham alt ansvar, og å frata deg alt ansvar for å snu et dysfunksjonelt mønster. Sannsynligvis har du fått et barn det er langt vanskeligere å grensesette enn andre barn, og så møter du ham med det samme gang på gang. Selv om time out og fasthet har virket på de andre, og ikke på ham, blir det feil å si at det er noe galt med ham. Det høres ut som om han har relativt store vansker med emosjonsregulering, det høres ut som om du lar deg trigge av det. Å måtte skylle godteriet i vann for at han ikke skal ta det opp av søpla, er en tydelig markering av at han ikke forholder seg til deg som autoriteten i familien. I det hele tatt å ta fra ham godteriet for noe han gjorde i sted, er ikke så lurt. I den aktuelle situasjonen klarer han kanskje ikke å forholde seg til reglene, eller han har lært at du er sint samme hva han gjør. Lenge etterpå blir han fratatt godteriet. Det synliggjør at du mener at han hadde forutsetninger for å styre seg i den første konfliktsituasjonen. Kanskje hadde han ikke det. Dermed sørger du for å trekke ut konflikten gjennom hele dagen, og både han, søsken og du blir skadelidende av at "alt" blir en kamp. 

Ja, og igår ble vi enige om at neste gang han krangler (han tok meg i hånda på det) så blir det ingen lørdagsgodt neste lørdag heller. Og allerede idag forsvant lørdagsgodtet til neste lørdag. Selv om jeg skylte det i vann hentet han godtet opp igjen, bare så det er sagt. Gikk og dryppet med det på gulvet. Når det gjelder akkurat det du sier om at ikke er lurt å ta fra ham godteri for noe han gjorde isted. Vel, jeg vet ikke hvilke andre metoder som finnes. Legger jeg ham i senga, løper han rett ut igjen. Dette pågikk i en time, ikke hele dagen. Men nok til at han ødela middagen (forresten sved den seg) men jeg klarte redde deler av den, men høre på den skrikinga er nok til å få naboer på døra. Høres ut som om barnet lider av sterk mishandling. 

Anonymkode: 70ca3...9b5

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg venter på time underlagt helsestasjonen etter tips fra legen. Lite alenetid med ham og jeg skjems av å si men jeg orker ikke alenetid med ham. Det har gått såpass langt dette at jeg ikke lengre liker ham og det merker han nok/. Ønsker ikke at han skal premieres med alenetid og så skal de andre ungene føle at han blir premiert. Det er blitt en veldig vond sirkel

Anonymkode: 70ca3...9b5

Men kjære deg, 10 min alenetid pr dag, det klarer du. Du må snu mønsteret, ikke han. Og 10 min med alenetid er nok. Skulle ønske jeg kunne hjulpet deg mer, men jeg er sikker på at du får det til 🙂

Ene barnet mitt har det vært store utfordringer med. Pga henne gikk jeg De utrolige årene kurset. Hun utredes nå på bup, mistanke om autisme. Men, lov meg at du prøver det du kan for å snu dette her. Dere kan ikke ha det sånn som dere har det. Og å frata han lørdagsgodt allerede nå, har ingenting for seg.

Anonymkode: 6c640...abc

[Anonym bruker]

10 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Men kjære deg, 10 min alenetid pr dag, det klarer du. Du må snu mønsteret, ikke han. Og 10 min med alenetid er nok. Skulle ønske jeg kunne hjulpet deg mer, men jeg er sikker på at du får det til 🙂

Ene barnet mitt har det vært store utfordringer med. Pga henne gikk jeg De utrolige årene kurset. Hun utredes nå på bup, mistanke om autisme. Men, lov meg at du prøver det du kan for å snu dette her. Dere kan ikke ha det sånn som dere har det. Og å frata han lørdagsgodt allerede nå, har ingenting for seg.

Anonymkode: 6c640...abc

Ja, jeg må jo gjøre et forsøk. Er vel mest redd han havner i et system men tenker at dersom han har autisme er det jo best han får hjelp på et tidlig stadie. Min lege vet hvilken bred erfaring jeg har som gjelder barn og at jeg ikke sier slik uten at det er noe/

Anonymkode: 70ca3...9b5

[Lagertha]

4 timer siden, Anonym bruker skrev:

Ja, jeg har lurt på det samme. Han blir fratatt lørdagsgodt (igår ble jeg så sint at jeg til og med tok og skylte vann på det, for han hentet det jo bare ut av søppelet). Han blir hele tiden fratatt goder og påtvunget time out. Er derfor jeg ikke skjønner at han ikke vet sitt eget beste. Han har drevet på i 2 år. Han blir sittende uten is og må se på at andre får is. Føler meg stygg når jeg gjør det men vet nesten ikke lengre hva jeg skal gjøre. Føler at han kommer til å havne på institusjon om dette ikke endrer seg. Jeg har tatt kontakt med fastlegen min. Fordi jeg har begynt å observere når det klikker for ham.

Anonymkode: 70ca3...9b5

Skylle vann på godteri? Filme og lydopptak? Høred ut som det er deg det er noe feil med. Uff

[Lagertha]

At han skal se på at andre få is.. jeg skjønner det ikke! Det er straff! Snakk med ungen.uff.jeg får helt vondt inni meg😭

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Lagertha skrev:

At han skal se på at andre få is.. jeg skjønner det ikke! Det er straff! Snakk med ungen.uff.jeg får helt vondt inni meg😭

Ja, jeg føler meg gal selv. Og han har begynt å spørre i negativ form: Får jeg ikke is, mor? Eller, sant jeg får ikke is? Han fikk is idag da, dersom det er en trøst. Jeg får vondt i magen selv.

Anonymkode: 70ca3...9b5

[Anonym bruker]

Hva om det feiler han noe? At han ikke forstår sosiale koder? At han ikke får til? At det er vondt når det er uorden? Tenkt på konsekvensene... Han skjønner ikke, får ikke til og det fører til straff. Som du ikke  har forutsetninger for å unngå. Tenk deg den frustrasjonen. Det vil jo bare bli verre og verre for de voksne skjønner ikke og klarer ikke hjelpe. Stakkars unge! Du sier jo selv, det funker på de andre men ikke på han. Likevel virker du sikker på at han "gjør det med vilje", han finner noe annet skrev du... 

 

Når det er sagt så kjenner jeg følelsen. Har et slikt barn. Har grått og vært så frustrert at jeg ille visste hva jeg skulle gjøre. Det som funker på andre funker IKKE på han. Det bare gjør at ting eskalerer. Men har likevel aldri filmet, hatt vann på lørdagsgodt, lagd avtaler jeg VET han ikke klarer å holde (legge opp til særlig selvfølelse vil jeg kalle det). Jeg ba om hjelp. Involverte bhg, barnevernet og nå ppt og han skal nå videre til BUP. Han har mest sannsynlig asperger. 

Anonymkode: 068a1...60e

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ja, jeg føler meg gal selv. Og han har begynt å spørre i negativ form: Får jeg ikke is, mor? Eller, sant jeg får ikke is? Han fikk is idag da, dersom det er en trøst. Jeg får vondt i magen selv.

Anonymkode: 70ca3...9b5

Da skjønner du vel selv at du er på feil vei? Prøv å tenk deg hvordan han har det du! Herregud, oppsøk hjelp asap! Dere kan ikke ha det sånn lenger. 

Anonymkode: 6c640...abc

[Mostly Harmless]

36 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ja, og igår ble vi enige om at neste gang han krangler (han tok meg i hånda på det) så blir det ingen lørdagsgodt neste lørdag heller. Og allerede idag forsvant lørdagsgodtet til neste lørdag. Selv om jeg skylte det i vann hentet han godtet opp igjen, bare så det er sagt. Gikk og dryppet med det på gulvet. Når det gjelder akkurat det du sier om at ikke er lurt å ta fra ham godteri for noe han gjorde isted. Vel, jeg vet ikke hvilke andre metoder som finnes. Legger jeg ham i senga, løper han rett ut igjen. Dette pågikk i en time, ikke hele dagen. Men nok til at han ødela middagen (forresten sved den seg) men jeg klarte redde deler av den, men høre på den skrikinga er nok til å få naboer på døra. Høres ut som om barnet lider av sterk mishandling. 

Anonymkode: 70ca3...9b5

Men dette med lørdagsgodtet har jo overhodet ingen hensikt! Alt som skjer, er at han føler seg urettferdig behandlet og blir enda sintere generelt. Du vet han ikke responderer på dette, så da er det faktisk bedre å bare kutte det ut selv om du ikke ennå har noe å erstatte det med.

Jeg aner ikke om gutten din har autisme eller noe slikt, men skulle jeg startet med å straffe min hissigpropp med time-out og tilbakeholdelse av goder allerede fra toårsalderen, hadde jeg sannsynligvis hatt en veldig ulykkelig og rasende femåring i hus. Jeg utelukker ikke at han ville kunne eskalert og blitt helt uhåndterbar. Vi ser nemlig tendensen hver gang vi hisser oss opp selv, og ikke klarer å ta på alvor hans følelse av at en bagatell er viktig.

Jeg tror det er helt nødvendig at du får hjelp til å se samspillet deres utenfra. Følelsen jeg får nå, er at hele familien er drittlei gutten, og at han får altfor stort ansvar for å regulere seg selv og skylda for at dagen blir ødelagt dersom han ikke klarer det. Stemmer dette, er det faktisk ikke rart at gutten har ukontrollerbart raseri.

[Anonym bruker]

Nå skal jeg være dønn ærlig! Men utelukkende for å få deg til å forstå alvoret og få fortgang i å få hjelp.

Slik jeg ser det er din adferd og dine handlinger med på å ødelegge gutten din. Jeg klarer ikke å se noe i det du skriver som er med på å bygge sønnen din opp, eller styrke relasjonen dere imellom. Jeg ser heller ikke at du hjelper sønnen din med veiledning og støtte når du ser han strever eller du vet situasjonen eskalerer og han blir sint/ raser. Jeg ser heller ikke tegn til at du prøver å være i forkant og forhindre. Å dette synes jeg er helt tragisk for gutten din! For når ikke en gang hans mor liker han(dette var dine ord i et tidligere innlegg), hvem skal man da forvente gjør det?? 

Her er det på tide at du som mor tar ansvar! Ikke bare i å søke hjelp, men i relasjonen med sønnen din! Det er DIN oppgave  ta vare på og veilede gutten din! Det er DITT ansvar å bygge en god relasjon slik at gutten din får en trygg tilknytning! Barn har ALDRI dette ansvaret! Uansett adferd! Du er den som skal være modig og ta ansvar! Du skylder på adferden til ditt barn! Det er stygt og ødeleggende!

 Når det er sagt, så er det ingen som ikke forstår at du er sliten. At situasjonen sliter deg ut er naturlig og helt normalt, MEN ingen unnskyldnig for å ikke klare å håndtere gutten din. 

Det virker som du har liten kunnskap om barns utvikling og hva som skjer med et barn når det opplever utrygg tilknytning. Du forventer at han skal ha ei utvikling lik sine søsken. Å når han skuffer har du ingen verktøy for å håmdtere dette! Du skulle søkt hjelp myyyye tidligere! 

Her er mine forslag til hva du bør gjøre asap!!

Skaff barnevakt til de andre barna og gjør noe alene med gutten din en gang i uka. Dette er ikke belønning av dårlig adferd. Det er tid du skal danne en god reladjon med barnet ditt.

Skriv ukeplan! Dette er med på å gjøre uka forutsigbar for gutten din. Hver dag går du gjennom en dagsplan som du også lager. Dette kan alle barna være med på. 

Vær så mye i forkant som du overhodet kan, og unngå å endre ting i siste liten.

Ikke gi konsekvenser som ligger langt fram i tid. Å fjerne lørdagsgodtet på en tirsdag for en fireåring er helt horribelt! Dette er straff! Ingen naturlig konsekvens. Kaster han leker, fjerner du leken. Raser han over I—pad, fjerner du I—paden. Kutt ut timeout! For at dette ikke skal være skadelig for et barn skal relasjonen til voksenpersonen være solid! Det er den jo ikke. 

Du må forholde deg rolig, være konsekvent, vennlig og tydelig. Vanskelig? Ja, ingen som har sagt annet. Men det er din oppgave som mamma! 

Du må etterspørre møte i bhg. Si at du ønsker PPT inn for å se på gutten din. De kan veilede både bhg og deg. De setter inn ekstra hjelp i bhg hvis det er nødvendig. De kan utrede hvis de tenker i de baner etter de har observert gutten din.

Som jeg forstår det har du kontakt med lege og hs? Det er en god start. Gjerne mas litt på de slik at de forstår at du er i krise!

Kjøp deg boka: "De utrolige årene"! Den vil kanskje være nyttig fram til du får mer hjelp.

Bestem deg for to ting hver dag du skal gi sønnen din ros for! HVER DAG! Og vær forberedt på at det er DU som må endre deg! IKKE sønnen din. Hans adferd endrer seg i takt med hvordan du endrer deg. Det er opp til deg om det blir i positiv eller negativ retning! Jeg krysser fingrene for det første alternativet! 

Lykke til!

Anonymkode: 11907...271

[Anonym bruker]

Dette er da ikke sant vel? Hun troller? Ingen oppfører seg slik ovenfor et barn?? 

Anonymkode: 67041...dff

[Anonym bruker]

I tillegg tenker jeg at en diagnose vil ikke endre gutten din. Du vil kanskje kunne henge adferden på noe, men ikke stort mer enn det. Han er uansett den han er og det kommer aldri til å komme noen bruksanvisning med en diagnose. 

Du må ta utgangspunkt i hvordan ting er i dag. Ikke tenk "jeg vil at han skal bli sånn og sånn". Tenk "hva kan jeg gjøre for at gutten min skal få det bedre".

Hilsen meg med det lange svaret over her.

Anonymkode: 11907...271

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Dette er da ikke sant vel? Hun troller? Ingen oppfører seg slik ovenfor et barn?? 

Anonymkode: 67041...dff

Det er ikke usannsynlig. Så trenger ikke være trolling.

Anonymkode: 11907...271

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

I tillegg tenker jeg at en diagnose vil ikke endre gutten din. Du vil kanskje kunne henge adferden på noe, men ikke stort mer enn det. Han er uansett den han er og det kommer aldri til å komme noen bruksanvisning med en diagnose. 

Du må ta utgangspunkt i hvordan ting er i dag. Ikke tenk "jeg vil at han skal bli sånn og sånn". Tenk "hva kan jeg gjøre for at gutten min skal få det bedre".

Hilsen meg med det lange svaret over her.

Anonymkode: 11907...271

Veldig bra at du gadd å skrive det. Selv ble jeg litt sånn "where to start?!?"

Anonymkode: 3406b...7d7

[Mamma til 2 søte]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Ja, kanskje han følte at jeg ga blaffen. Det gjorde jeg ikke men jeg såg ingen andre løsninger enn å enten vente med å ta den med en annen dag, eller at han selv måtte bære den, for da kan han ikke skylde på meg om den ble våt. Han har en tendens til å skylde på alle andre rundt seg, samme hva det er og det uten at andre har noe skyld. Det være seg andre barn, hans søsken, hans besteforeldre eller hvem han fant på at skulle feile. Årsaken til at jeg ga opp for fort har nok bakgrunn i at jeg kjenner til det helvete som begynner, helt uavhengig av tegningen fordi problemet hans da går videre til andre påstander, som "du slo meg" da jeg minutter senere tok på ham selen. En kveld han skulle legge seg fant han hindring ved at pleddet som han pleier ha rundt seg, hang annerledes enn det pleier. vi hadde hatt vaskehjelp som istedenfor å henge det over dynen slik jeg pleier, hadde hengt det på senga. Da var han igang og helvete var løs. Han skriker så høyt at det ikke er mulig å komme til ordet og samme om det var meg eller vaskehjelpen, så har jeg ingen forståelse for at han lar seg komme helt ut av kontroll for bagateller. Dermed begynte jeg å google asbergers og autist. Jeg følte jeg såg litt likheter. Tegningen var på ingen måte ferdig og hver dag har de tegninger med seg hjem. Denne dagen en på armen, nøkler, alle pakkinelliker og så må han komme med detaljene sine. Hans yngre søsken klarer faktisk se at det ikke var mulig å gjennomføre dette og innfinner seg med det, mens han her mangler det sosiale, og får ikke med seg det som foregår rundt ham i det hele tatt om du skjønner hva jeg mener. Nå var min mor nettopp her og ga meg noen blodige hvepsestikk og mente at jeg bare skal holde rundt ham når han begynner. Ja, jeg trenger desidert hjelp til å kunne respektere ham under disse raseriene (han blir en engel når han forstår at han har såret), helt til han har glemt og det går gjerne en dag mellom hver gang. 

Anonymkode: 70ca3...9b5

Han er 4 år...

Du sier han mangler sosiale koder, men du behandler han som at han er ett troll. Han er ett lite BARN på 4 år!!!

[Mamma_til_2]

Hva gjorde du når han spyttet på deg og når han slo deg? 

Du vet at han er 4 år han har ikke noe problem i og ta deg i hånda på noe som skal skje om en uke? Han har ikke det tidsperspektivet og han har glemt den avtalen forlenge siden! 

Du trenger hjelp i hvordan du skal mestre gutten for det er han som er sjefen ikke du, tror ikke han har noen diagnose annet enn en mor som er sliten og ut mistet fokus, du kan og du vill snu dette du må tro på deg selv og ikke glem at barn har godt av og se at voksne reagerer når de får vont etter slag, at de blir lei seg av spytting osv! 

[soleia]

Er glad for å høyre at du søkjer hjelp.  Har stor sympati for deg, for det er tøfft å skulle vere åleine med tre barn, og å handtere dette åleine.  Men det høyres desverre ut som du er ganske ut å køyre når det gjeld strafferegime og timeout osv.  Dette trur eg berre fører vondt med seg.  Vår gut, som ein mistenkjer kan ha aspergers (er ein del eldre), har/hadde litt av det same.  Eg tenkjer ofte at eg er glad for at vi er to, slik at den andre gjerne overtek når tålmodigheita tek slutt og raseriet overtek hjå den eine.

Det som har vore viktig hjå oss er klare reglar, å fylgje rutiner og det ein har avtalt, og å førebu godt framfor nye ting.  Han treng meir tryggleik enn dei fleste andre, og får mykje kos.  Synes du har fått mange gode råd over her, og håpar du får god hjelp av helsestasjon og gjerne ppt.

[Anonym bruker]

Jeg jobber med psykisk utviklingshemmede.. blant annet autister, som du mistenker han er.. og for å si det sånn så funker som regel IKKE time out og sånne typer konsekvenser, og det har du jo selv erfart. Metoden vi bruker er kun positiv forsterkninger. Klistermerker og belønning for hver positive handling. Alt negativt blir ikke gitt oppmerksomhet til. Ved raserianfall blir de, om nødvendig for å skjerme andre, tatt ut av situasjonen til de har roet seg, men aldri kjeft eller tatt fra goder. 

Tror dette er veien å gå for din sønn også. Kun fokus på det positive, og null oppmerksomhet på det negative.

Ikke krangle med ham ved raserianfall, men forklare rolig. Ikke bli oppgitt om han ikke hører eller tar det til seg. Prøv å tilrettelegge for at ting skal være mest mulig forutsigbart for ham. 

Om du vet at tegningen feks er viktig for ham, så be om å få en pose sv bhg da. Det har de jo alltid i en bhg. 

Legg opp en dagsplan for hver dag som dere går gjennom både før og etter bhg. Da får han en fast og forutsigbar plan å forholde seg til.

Og kutt for all del ut all type straff! Det gjør nok bare problemene deres enda større..

 

Anonymkode: 965ce...7c4

[Anonym bruker]

Han høres litt ut som gutten min på 5 år,bare til at her er oppførselen kun hos far og i barnehagen.Sønnen min spytter både på ansatte og barn,slår og hylskriker om han ikke får viljen sin.Det skal ikke mer til enn ett "feilt blikk" fra ett annet barn før sønnen min utagerer eller skriker så høyt at de andre barna trekker seg vekk.Han er også veldig opptatt av ting skal ligge i system å blir hysterisk om vi endrer på dette.Endring i rutiner eller planer gjør han også utrygg.Min gutt sliter også veldig med de sosiale kodene å etter å ha lest mye om Asperges så føler jeg meg ganske sikker på at han har det.Han skal snart til utredning nå. Kanskje gutten din også har asperger?

Skal vi ha hjem en tegning å regnet ute så hadde han også begynt å sutre å sagt at den blir ødelagt i regnet.Akkurat det skjønner jeg veldig godt å har da spurt i barnehagen etter en pose så har det problemet vært løst.Syns det virker som du har litt lite forståelse for hvordan ett barn tenker når du ikke har noen forståelse for at barnet er redd tegningen skal bli ødelagt.Jada han lager nye tegninger hver dag men for barnet er det faktisk viktig likevel at akkurat denne tegningen ikke blir ødelagt.

 

Anonymkode: 3175c...023

[sotosmor]

Stakkars liten. Her tenker jeg du trenger foreldreveiledning, så du blir mer bevisst hvordan du reagerer på gutten din. Han er bare 4 år, og har ingen forståelse av tidsperspektiv. Så å ta fra han lørdagsgodt på en tirsdag, er bare tull.

Om han har en diagnose, kan ikke vi vite. Det er bra at du har kontaktet helsestasjon og legen, jeg håper dere kommer inn raskt og at dere får hjelp.

Jeg håper alt blir bedre hos dere med veiledning, så familien får det bedre sammen. Slik det er nå, er du på vei til å ødelegge gutten din.

[Anonym bruker]

Hvis han har autisme (og det er det stor sjanse for sånn som du beskriver han), så er måten du takler han på helt feil!! Det hjelper IKKE å true med sånne ting som at han ikke får lørdagsgodt om en uke. Når autister får "melt-Down", så greier de ikke å tenke at "nå må jeg oppføre meg fint, hvis ikke får jeg ikke lørdagsgodt". Det fungerer absolutt ikke!!! Får litt vondt når du skriver at han må sitte og se på andre barn som spiser is, og han får ikke....  Han kan ikke for hvordan han reagerer på ting!!

Vær så snill, få han utredet på Bup (fastlege kan sende henvisning). Får han diagnose, får du tilbud om diverse veldig lærerike og nyttige kurs!

Hilsen en autist-mamma.

Anonymkode: ff57d...e4c

[Anonym bruker]

Uansett hvilke problemer evt diagnoser han har så tar du å forsterker det. 

 

Får vondt i meg når du forteller at han får mer kjeft enn ros. Du bekrefter det negative selvbildet, så hvorfor skal han da være annerledes. Ta på deg nye briller å begynn å lete etter det positive i gutten din. Og for hver negative tilbakemelding han får bør det være 5 positive. 

Ikke minst søk hjelp og foreldreveiledning! 

Anonymkode: 8605a...494

[Anonym bruker]

http://www.kk.no/mamma/nar-barna-har-atferdsproblemer-ma-foreldrene-endre-atferd-67443910

Anonymkode: 8605a...494