Syke, syke boligmarkedet!!

[Anonym bruker]

 

Vel, jeg har ikke fått meg jobb andre steder, og uten jobb blir det vel vanskelig å kjøpe bolig for de aller fleste. Noen må faktisk bo i Oslo

 

Anonymous poster hash: e4107...f1d

Du trenger ikke bo i Oslo for å jobbe i Oslo. Flytt til Lier for eksempel. Da får du mye mer for pengene og kan ta toget til jobb.

 

Et par som tjener en million i året kan legge til side ganske mye hver måned hvis de går inn for det, men man kan jo ikke regne med å bygge seg opp egenkapital på et år. De fleste begynner jo å spare lenge før de skal kjøpe hus.

 

 

Anonymous poster hash: 98376...3fc

[Anonym bruker]

Kom til Sunnmøre:) her får du enebolig til den prisen:)

 

Anonymous poster hash: a0f54...4a7

Da lurer jeg på hvor på Sunnmøre du bor? Her jeg bor får du ikke en enebolig til den prisen.

 

Hilsen en annen Sunnmøring

 

Anonymous poster hash: 0ac13...458

[Gjest FSMEFF]

dette er meg:

Hei Anonymous poster hash:  90429...544

 

Jeg tror på å leve etter evne og legge seg opp litt penger litt etter litt og jeg ser ingen grunn ril sutring så lenge man faktisk kan flytte til litt ukurante strøk, det er kun spørsmål om vilje. Lykke til!

 

PS. du har sikkert fint, langt hår

 

Jeg skal forsøke å besvare det du spør omJ

"eg sutrer ikke. Og jeg skulle mer enn gjerne flyttet til "ukurante strøk", men det har jeg pr. i dag ingen mulighet til pga. ting som ligger utenfor min styreevne. Den dagen jeg kan flytte herfra ser jeg frem mot med glede.

Men å legge seg opp penger når det ikke er noe å legge til side og man har strammet inn på alt man kan - det er faktisk ikke mulig for alle. Da hjelper det ikke alltid med lykken.

Men hva mener du om de klasseskillene som trolig er uunngåelig slik boligmarkedet er pr. i dag?
Og hva med det at en del huseiere i dag betaler ned svært mye av huslånene sine med leieinntekter? Jeg vet om flere tilfeller som dekker hele huslånet med leieinntekt fra en liten leilighet (i det du kaller for ukurante strøk). Det å leie er ikke nødvendigvis mye billigere i utkantstrøk. Og det får følger. Hva mener du om det klasseskillet som nå vokser frem?"

 

Her er mitt svar på ditt spörsmål:

Man kan gjøre mange endringer selv. Innskrenke forbruk er alltids først korsvei. Bruk mindre vaskepulver, såpe (alle bruker for mye), lag middager for mange dager på rad, ikke kast mat! Når du har gjort det, samt lagt inn i sparebørsa hvor mye du sparte i form av forbruk, med litt innsats, så legger du i sparebørsa. Vær lur når du handler. Ikke kjøp dyr kaffi etc men lag selv, og ha på termos. Enkle grep. Hver måned sparer du kr 250,- i form av en sparevtale men øk hvis mulighet. Lei i bofelleskap, ikke alene! Lykke til!Det har alltid vært klasseskille i Norge og for 100 år siden var det LANGT større. Se på 100 år gamle hus. De hadde tjenere. Dette er helt borte idag!

 

Anonymous poster hash:  90429...544

[sug lut]

Det kan du gjerne si, på individnivå. Men dette er et større problem, fordi Oslo trenger at lærere, sykepleiere og barnehageassistenter bor der. Det hjelper ikke Oslo om alle folkebibliotekarene flytter til for eksempel Sunnmøre, eller om alle hjelpepleiere flytter til Namsos. Sånn sett skaper boligmarkedet problemer for byene, og i praksis de folka som bor der og som trenger disse tjenestene. Videre er det problematisk fordi den sosiale ulikheten forsterkes ved at de med lavere lønn (og kanskje allerede er de mest sårbare, for eksempel aleneforeldre) MÅ bo utenfor byen, fordi de da får lenger reisevei og mindre hensiktsmessige dager enn dem som har råd til å bo i byen. I praksis får de for eksempel mindre tid med barna sine, og pendlere har faktisk f.eks. mer angst enn dem som har kort reisevei (kilde: https://www.theguardian.com/news/datablog/2014/feb/12/how-does-commuting-affect-wellbeing).

 

Og nå har jeg ikke en gang nevnt hva jeg mener det gjør med et nabolag, eller en by, at kun de rikeste har anledning til å bo der..

Godt svar. Antakelig perler for svin, men godt svar.

[Gjest FSMEFF]

Hvis vi snakker om Oslo så er vel kanskje Oslo et unntak. Der har jeg ikke så mye svar å gi annet enn at myndighetene må legge til rette, slik at de dem har tatt inn til landet skal ivaretas på alles plan uten at det går utover de som allerede var der. Her har myndighetene en jobb å gjøre! 

[sug lut]

Hvis vi snakker om Oslo så er vel kanskje Oslo et unntak. Der har jeg ikke så mye svar å gi annet enn at myndighetene må legge til rette, slik at de dem har tatt inn til landet skal ivaretas på alles plan uten at det går utover de som allerede var der. Her har myndighetene en jobb å gjøre!

Er du full? Tror du det er flyktninger som presser prisene? Endret 6. mars 2017 av sug lut

[Gjest FSMEFF]

Kanskje du kan fortelle litt om fakta heller? Jeg er veldig interesset.

[Anonym bruker]

dette er meg:

Hei Anonymous poster hash:  90429...544

 

Jeg tror på å leve etter evne og legge seg opp litt penger litt etter litt og jeg ser ingen grunn ril sutring så lenge man faktisk kan flytte til litt ukurante strøk, det er kun spørsmål om vilje. Lykke til!

 

PS. du har sikkert fint, langt hår

 

Jeg skal forsøke å besvare det du spør omJ

"eg sutrer ikke. Og jeg skulle mer enn gjerne flyttet til "ukurante strøk", men det har jeg pr. i dag ingen mulighet til pga. ting som ligger utenfor min styreevne. Den dagen jeg kan flytte herfra ser jeg frem mot med glede.

Men å legge seg opp penger når det ikke er noe å legge til side og man har strammet inn på alt man kan - det er faktisk ikke mulig for alle. Da hjelper det ikke alltid med lykken.

 

Men hva mener du om de klasseskillene som trolig er uunngåelig slik boligmarkedet er pr. i dag?

Og hva med det at en del huseiere i dag betaler ned svært mye av huslånene sine med leieinntekter? Jeg vet om flere tilfeller som dekker hele huslånet med leieinntekt fra en liten leilighet (i det du kaller for ukurante strøk). Det å leie er ikke nødvendigvis mye billigere i utkantstrøk. Og det får følger. Hva mener du om det klasseskillet som nå vokser frem?"

 

Her er mitt svar på ditt spörsmål:

Man kan gjøre mange endringer selv. Innskrenke forbruk er alltids først korsvei. Bruk mindre vaskepulver, såpe (alle bruker for mye), lag middager for mange dager på rad, ikke kast mat! Når du har gjort det, samt lagt inn i sparebørsa hvor mye du sparte i form av forbruk, med litt innsats, så legger du i sparebørsa. Vær lur når du handler. Ikke kjøp dyr kaffi etc men lag selv, og ha på termos. Enkle grep. Hver måned sparer du kr 250,- i form av en sparevtale men øk hvis mulighet. Lei i bofelleskap, ikke alene! Lykke til!Det har alltid vært klasseskille i Norge og for 100 år siden var det LANGT større. Se på 100 år gamle hus. De hadde tjenere. Dette er helt borte idag!

 

Anonymous poster hash:  90429...544

 

Jeg forstår det slik at du ikke er interessert i det jeg prøver å ta opp med deg, nemlig problemene rundt økende klasseskiller.

Å bare avfeie det med at det var større klasseskiller for 100 år siden vil si at du ikke ønsker å diskutere dagens utvikling.

 

 

 

Anonymous poster hash: 90429...544

[Anonym bruker]

 

Betalte 1,5 for 110kvm rekkehus på Vestlandet. Nesten ferdig nedbetalt. Så det finnes ok muligheter rundt om i landet

 

Anonymous poster hash: 2ab02...5e0

Hvor på Vestlandet? I Bergen får man ikke rekkehus til den prisen, uansett om man flytter ut på Askøy eller Sotra.

 

Anonymous poster hash: 1cd5c...17c

[Anonym bruker]

Det kan du gjerne si, på individnivå. Men dette er et større problem, fordi Oslo trenger at lærere, sykepleiere og barnehageassistenter bor der. Det hjelper ikke Oslo om alle folkebibliotekarene flytter til for eksempel Sunnmøre, eller om alle hjelpepleiere flytter til Namsos. Sånn sett skaper boligmarkedet problemer for byene, og i praksis de folka som bor der og som trenger disse tjenestene. Videre er det problematisk fordi den sosiale ulikheten forsterkes ved at de med lavere lønn (og kanskje allerede er de mest sårbare, for eksempel aleneforeldre) MÅ bo utenfor byen, fordi de da får lenger reisevei og mindre hensiktsmessige dager enn dem som har råd til å bo i byen. I praksis får de for eksempel mindre tid med barna sine, og pendlere har faktisk f.eks. mer angst enn dem som har kort reisevei (kilde: https://www.theguardian.com/news/datablog/2014/feb/12/how-does-commuting-affect-wellbeing).

 

Og nå har jeg ikke en gang nevnt hva jeg mener det gjør med et nabolag, eller en by, at kun de rikeste har anledning til å bo der..

Godt resonnert - med unntak av at man faktisk har et visst snev av valg selv også. Er man sykepleier så er man selvsagt ønsket i Oslo, men man er enda mer ønsket i Suldal! Alenemor eller ei. Men det er et stort press på hovedstadsområdet - ikke fordi det kryr av ledige jobber, men fordi folk flytter dit likevel. De ledige jobbene finner man HELT andre steder.

 

Anonymous poster hash: 8adae...9c4

[Anonym bruker]

Vi kjøpte hus for 10 år siden nå utenfor Drammen. 1, 4 null betalte vi og vi syntes det var helt vannvittig. Naboen hadde kjøpt 8 år før oss å betalte 900 000.

Jeg har nesten doblet årslønna på de årene. 270 000 - 440 000.

 

Nå i dag har vi lån på 1.3 og huset er verdt 3.5. Vi får høre at vi var heldige som kom inn på boligmarkedet når vi gjorde. Men jeg husker godt vi synes prisene var helt ville når vi kjøpte.

Alt er relativt... Prisene vil fortsette å stige og så fort mann har etablert seg så begynner mann å tjene på det.

 

Anonymous poster hash: 1526c...b9e

[Anonym bruker]

dette er meg:

Hei Anonymous poster hash:  90429...544

 

Jeg tror på å leve etter evne og legge seg opp litt penger litt etter litt og jeg ser ingen grunn ril sutring så lenge man faktisk kan flytte til litt ukurante strøk, det er kun spørsmål om vilje. Lykke til!

 

PS. du har sikkert fint, langt hår

 

Jeg skal forsøke å besvare det du spør omJ

"eg sutrer ikke. Og jeg skulle mer enn gjerne flyttet til "ukurante strøk", men det har jeg pr. i dag ingen mulighet til pga. ting som ligger utenfor min styreevne. Den dagen jeg kan flytte herfra ser jeg frem mot med glede.

Men å legge seg opp penger når det ikke er noe å legge til side og man har strammet inn på alt man kan - det er faktisk ikke mulig for alle. Da hjelper det ikke alltid med lykken.Men hva mener du om de klasseskillene som trolig er uunngåelig slik boligmarkedet er pr. i dag?Og hva med det at en del huseiere i dag betaler ned svært mye av huslånene sine med leieinntekter? Jeg vet om flere tilfeller som dekker hele huslånet med leieinntekt fra en liten leilighet (i det du kaller for ukurante strøk). Det å leie er ikke nødvendigvis mye billigere i utkantstrøk. Og det får følger. Hva mener du om det klasseskillet som nå vokser frem?"

 

Her er mitt svar på ditt spörsmål:

Man kan gjøre mange endringer selv. Innskrenke forbruk er alltids først korsvei. Bruk mindre vaskepulver, såpe (alle bruker for mye), lag middager for mange dager på rad, ikke kast mat! Når du har gjort det, samt lagt inn i sparebørsa hvor mye du sparte i form av forbruk, med litt innsats, så legger du i sparebørsa. Vær lur når du handler. Ikke kjøp dyr kaffi etc men lag selv, og ha på termos. Enkle grep. Hver måned sparer du kr 250,- i form av en sparevtale men øk hvis mulighet. Lei i bofelleskap, ikke alene! Lykke til!Det har alltid vært klasseskille i Norge og for 100 år siden var det LANGT større. Se på 100 år gamle hus. De hadde tjenere. Dette er helt borte idag!

 

Anonymous poster hash:  90429...544

Ikke HI

 

Skal man sparer egenandel på en leilighet til 2,5 null så må man ha 500 000 selv. Det skal litt til å spare sånne summer. Tjenester du 500 000 da så må du spare ALT. Og veldig mange tjener IKKE så mye.

Kjøpe billig kaffe blir et tullete rpd for å spare til bolig

 

Anonymous poster hash: 1526c...b9e

[Anonym bruker]

Dere som klager på boligpriser og at det er vanskelig å komme inn på boligmarkedet i Oslo for nyetablerte. Kan noen av dere gi meg et eksempel på en hovedstad i verden der dette er mulig? Dere må gjerne moderere til storby...

 

Anonymous poster hash: ee7b8...a44

[sotosmor]

 

Betalte 1,5 for 110kvm rekkehus på Vestlandet. Nesten ferdig nedbetalt. Så det finnes ok muligheter rundt om i landet

 

Anonymous poster hash: 2ab02...5e0

 

 

Så heldig dere var. Her jeg bor på Vestlandet er det sjelden at rekkehus er så billig,hvis ikke du bor utenfor byen da.

[Anonym bruker]

Ikke alle steder i Oslo er for nyetablerte lenger. Ikke større leiligheter hvertfall og det blir mer som de store byene i Europa med årene. Så det blir verre, selv om det selvsagt kommer en liten korreksjon i boligmarkedet med tiden.

Samboer og jeg flyttet samme i januar i fjor og betale 5.800.000. Han 39, hun 36, ikke nyetablerte. Med 25% prisstigning, steg prisen med 1.450.000 siste år. Det stemmer med bra med hva naboer selger for på Finn.no. Det ER sykt og få kan spare så mye selv om man er 2 personer. Man må arve for å få en 3-roms noen steder.nyetablerte må ut av Oslo med tiden.

 

Anonymous poster hash: 9aff0...403

[Anonym bruker]

Dere som klager på boligpriser og at det er vanskelig å komme inn på boligmarkedet i Oslo for nyetablerte. Kan noen av dere gi meg et eksempel på en hovedstad i verden der dette er mulig? Dere må gjerne moderere til storby...

 

Anonymous poster hash: ee7b8...a44

Nå er det ikke så veldig stor forskjell i boligprisene mellom Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø heller da. De er altfor høye alle stedene.

 

Uansett om det er likt i alle hovedsteder så er det et stort problem vi må gripe fatt i! Norge har de siste tiårene vært forskånet for de store klasseskillene pga god oljen og en god sosialpolitikk. Det er jo dette som har gjort Skandinavia til noen av verdens beste land å bo i. Da vil vi vel ikke bevege oss mer i retning mot land med større klasseskiller, vil vi vel?

 

Anonymous poster hash: 43c8b...193

[Anonym bruker]

Ikke HI

 

Skal man sparer egenandel på en leilighet til 2,5 null så må man ha 500 000 selv. Det skal litt til å spare sånne summer. Tjenester du 500 000 da så må du spare ALT. Og veldig mange tjener IKKE så mye.

Kjøpe billig kaffe blir et tullete rpd for å spare til bolig

 

Anonymous poster hash: 1526c...b9e

Man kan jo ikke regne med å spare nok på et år. Å spare til bolig er gjerne noe du begynner med når du blir konfirmert.

 

Anonymous poster hash: 98376...3fc

[Anonym bruker]

Før i tiden ble det ansett som moralsk forkastelig om en arbeidsgiver ikke ga arbeidstakeren høy nok lønn til at han kunne forsørge hele familien sin. Idag MÅ man være to hvis man skal ha nubbesjans til å skaffe seg en bolig.

 

DET var bedre før.

Anonymous poster hash: b484d...904

[ostepop123]

Godt resonnert - med unntak av at man faktisk har et visst snev av valg selv også. Er man sykepleier så er man selvsagt ønsket i Oslo, men man er enda mer ønsket i Suldal! Alenemor eller ei. Men det er et stort press på hovedstadsområdet - ikke fordi det kryr av ledige jobber, men fordi folk flytter dit likevel. De ledige jobbene finner man HELT andre steder.

 

Anonymous poster hash: 8adae...9c4

 

Eh, ja, det var jo det jeg skrev. På individnivå kan man i prinsippet velge, men på et overordnet nivå er det problematisk, fordi Oslo trenger OGSÅ dem som ikke er aksjemeglere eller rosabloggere eller næringslivstopper. Man trenger ikke sykepleiere mer i Suldal enn i Oslo; de trengs begge steder, uavhengig av boligpriser.

[Anonym bruker]

 

Før i tiden ble det ansett som moralsk forkastelig om en arbeidsgiver ikke ga arbeidstakeren høy nok lønn til at han kunne forsørge hele familien sin. Idag MÅ man være to hvis man skal ha nubbesjans til å skaffe seg en bolig.

 

DET var bedre før.

 

Anonymous poster hash: b484d...904

Når var "før"?

Det er godt mulig det du skriver var riktig for enkelte industristeder på 50-tallet eller noe slikt, men det var ikke noen generell innstilling i Norge. Det var for eksempel ganske utenkelig at en sykepleier på 50-tallet skulle kunne kjøpe seg hus til seg og sine 3 barn.

 

 

Anonymous poster hash: 98376...3fc

[Anonym bruker]

Arbeidsplassen min ble flytta "internt" i Oslo, og gjett hvem som sutra mest? De som allerede bodde i byen. Noen av dem måtte til og med bytte buss for å komme seg til jobb, og måtte bruke 30-45 min for å komme seg på plass. KRISE!

 

Du kommer deg til Oslo på 20-40 min fra VELDIG mange steder. Å bruke pluss/minus en halvtime på jobb er realiteten for de fleste og noe man må regne med.

 

Så "jeg jobber i Oslo" er ikke noe argument. Jeg har jobba i Oslo hele livet og bodd ulike steder både kort og langt fra oslogrensa hele tiden. Det har gått fint.

 

De høye boligprisene skyldes at altfor mange VIL bo i Oslo, ikke at de MÅ. Sånn er det over hele verden - folk vil bo mest mulig sentralt og ha godt med kulturtilbud osv i umiddelbar nærhet. Så skal man skylde på noe så får man skylde på folks preferanser.

 

Klasseskillet er et gyldig argument, men hvordan tenker man å løse det? Skal man ha maxpris på boliger i hovedstaden, der det kun er lov å selge bolig for en viss sum...? Skal staten gå inn å sponse folk med lab lønn slik at de får råd til å kjøpe seg bolig? Skal man drite i markagrensa og bygge så mye og tett at det blir nok billige boliger i Oslo til alle som ønsker å bo der? Hvordan blir byen da?

 

Anonymous poster hash: 0987e...b84

[Anonym bruker]

Arbeidsplassen min ble flytta "internt" i Oslo, og gjett hvem som sutra mest? De som allerede bodde i byen. Noen av dem måtte til og med bytte buss for å komme seg til jobb, og måtte bruke 30-45 min for å komme seg på plass. KRISE!

 

Du kommer deg til Oslo på 20-40 min fra VELDIG mange steder. Å bruke pluss/minus en halvtime på jobb er realiteten for de fleste og noe man må regne med.

 

Så "jeg jobber i Oslo" er ikke noe argument. Jeg har jobba i Oslo hele livet og bodd ulike steder både kort og langt fra oslogrensa hele tiden. Det har gått fint.

 

De høye boligprisene skyldes at altfor mange VIL bo i Oslo, ikke at de MÅ. Sånn er det over hele verden - folk vil bo mest mulig sentralt og ha godt med kulturtilbud osv i umiddelbar nærhet. Så skal man skylde på noe så får man skylde på folks preferanser.

 

Klasseskillet er et gyldig argument, men hvordan tenker man å løse det? Skal man ha maxpris på boliger i hovedstaden, der det kun er lov å selge bolig for en viss sum...? Skal staten gå inn å sponse folk med lab lønn slik at de får råd til å kjøpe seg bolig? Skal man drite i markagrensa og bygge så mye og tett at det blir nok billige boliger i Oslo til alle som ønsker å bo der? Hvordan blir byen da?

 

Anonymous poster hash: 0987e...b84

Det er jo ikke så rart. Jeg har bosatt meg i nærheten av jobb og barnehage for å ha kort gangvei i hverdagen. Hvis man pendler fra før så har det jo mindre å si for totaltiden.

 

Anonymous poster hash: 34cf7...3b6

[ostepop123]

Arbeidsplassen min ble flytta "internt" i Oslo, og gjett hvem som sutra mest? De som allerede bodde i byen. Noen av dem måtte til og med bytte buss for å komme seg til jobb, og måtte bruke 30-45 min for å komme seg på plass. KRISE!

 

Du kommer deg til Oslo på 20-40 min fra VELDIG mange steder. Å bruke pluss/minus en halvtime på jobb er realiteten for de fleste og noe man må regne med.

 

Så "jeg jobber i Oslo" er ikke noe argument. Jeg har jobba i Oslo hele livet og bodd ulike steder både kort og langt fra oslogrensa hele tiden. Det har gått fint.

 

De høye boligprisene skyldes at altfor mange VIL bo i Oslo, ikke at de MÅ. Sånn er det over hele verden - folk vil bo mest mulig sentralt og ha godt med kulturtilbud osv i umiddelbar nærhet. Så skal man skylde på noe så får man skylde på folks preferanser.

 

Klasseskillet er et gyldig argument, men hvordan tenker man å løse det? Skal man ha maxpris på boliger i hovedstaden, der det kun er lov å selge bolig for en viss sum...? Skal staten gå inn å sponse folk med lab lønn slik at de får råd til å kjøpe seg bolig? Skal man drite i markagrensa og bygge så mye og tett at det blir nok billige boliger i Oslo til alle som ønsker å bo der? Hvordan blir byen da?

 

Anonymous poster hash: 0987e...b84

 

Hva folk sutrer om er da knekkende likegyldig i dette spørsmålet. Det er et helt annet tema vi snakker om når jobben blir flytta.

 

De høye boligprisene skyldes også at det investeres over en lav sko i utleieobjekter og i bolig nr 2. Hele problemet er at bolig har blitt en kilde til absurd avkastning. Bolig er noe vi alle trenger, og å tenke på det som investering (utover det vi faktisk betaler ned og dermed sparer til oss selv) gjør det til noe ganske annet enn tak over hodet.

 

Jeg mener det burde være langt høyere skatt på bolig nummer 2 (og ihvertfall ikke skattefradrag på lånerente til slik bolig), og regulerte utleiepriser. Det ville gjøre det mindre lukrativt å investere utover primærbolig, og dessuten sikre mer fornuftige boligpriser for dem som ikke har råd til eller ønsker å kjøpe.

Endret 7. mars 2017 av ostepop123

[Anonym bruker]

Hva folk sutrer om er da knekkende likegyldig i dette spørsmålet. Det er et helt annet tema vi snakker om når jobben blir flytta.

 

De høye boligprisene skyldes også at det investeres over en lav sko i utleieobjekter og i bolig nr 2. Hele problemet er at bolig har blitt en kilde til absurd avkastning. Bolig er noe vi alle trenger, og å tenke på det som investering (utover det vi faktisk betaler ned og dermed sparer til oss selv) gjør det til noe ganske annet enn tak over hodet.

 

Jeg mener det burde være langt høyere skatt på bolig nummer 2 (og ihvertfall ikke skattefradrag på lånerente til slik bolig), og regulerte utleiepriser. Det ville gjøre det mindre lukrativt å investere utover primærbolig, og dessuten sikre mer fornuftige boligpriser for dem som ikke har råd til eller ønsker å kjøpe.

Det er jeg helt enig med deg i.

 

Men vil det hjelpe? Jeg tror høyere beskatning på sekundærbolig, ev forbud mot å eie sekundærbolig i Oslo i det hele tatt, kanskje vil hjelpe på boligprisene en stund. Så vil langt flere mennesker enn hva tilfellet er i dag innse at de har råd til å bo i Oslo, og markedet blir presset igjen.

 

Jeg tror bare ikke det er mulig over tid at "folk flest" eller lavtlønte vil ha råd til å jo i Norges hovedstad, eller de andre større byene her til lands. Til det er det for mange folk med mye penger som har mulighet til å overby. Det er rett og slett "for mange" veldig bemidlede folk her til lands, og "alle" vil bo i den - tross alt - altfor lille hovedstaden vår.

 

Anonymous poster hash: 0987e...b84

[mipsmaster]

Man kan jo ikke regne med å spare nok på et år. Å spare til bolig er gjerne noe du begynner med når du blir konfirmert. Anonymous poster hash: 98376...3fc

Det hjelper ikke å spare fra du er konfirmant når årlig prisvekst er høyere enn det folk klarer å spare.

Bolig 2.500.000

5% stigning

125.000 å spare etter skatt.

10.500 å spare PR. Måned.

Året etter er 5% en større sum.

Siste 12 mnd. Er det ca 24% prisstigning i Oslo? Kommer an på sted.