min samboer ønsker ikke abort.

[Anonym bruker]

Jaja, og hvis han puler rundt, så er det sikkert hun som splitter familien hvis hun forlater ham. Du gir jo alltid kvinnen skylda for det mannen gjør. Det er heller ikke alltid "kjapp og enkel" abort. Det er et inngrep, og det har gått galt flere ganger. Og vær så snill, gi meg link til statistikken på at alle alenemødre har barnevernet på nakken. Det vil jeg gjerne lese - siden jeg har selv vært alenemor til 2 på fulltid uten å høre om barnevernet en gang, og 95 % av dem jeg kjenner som er aleneforeldre har ingenting med barnevernet å gjøre. De som har med dem å gjøre er alenemødre med diagnosebarn som har avlastningshjem 1 gang i måneden via barnevernet - altså ikke indikasjon på at de er dårlige foreldre, men hjelpetiltak på grunn av barnets diagnose.

Kan du ikke ha en eneste diskusjon uten å trekke inn menn som puler rundt?

 

Anonymous poster hash: 858ea...14f

[Anonym bruker]

Kan du ikke ha en eneste diskusjon uten å trekke inn menn som puler rundt?

 

Anonymous poster hash: 858ea...14f

Dette er visst en personlig vendetta. Glad jeg aldri bruker nick...

 

Anonymous poster hash: 1a096...ea8

[Luksusdyret]

Dette er visst en personlig vendetta. Glad jeg aldri bruker nick...

 

Anonymous poster hash: 1a096...ea8

 

 

Du bør kanskje slå opp ordet "vendetta" før du bruker det? Jeg har bare sett meg lei på kvinner som gir andre kvinner skyld for det menn gjør. Heldigvis er det ikke så mange av dem her på forumet.

[Luksusdyret]

Hun har et valg, beholder hun så går jeg. Det er mitt valg.

 

Anonymous poster hash: ecd57...c68

 

 

Men du blir jo taperen her, og de tre barna du allerede har. Hvis du ikke ønsker å se barna dine hver dag, så er det jo opp til deg. Jeg forstår ikke dette. Virker som du egentlig vil ut av forholdet uansett, derfor presser du og truer, slik at dere skiller lag either way. Feig måte å gjøre det på. Hvorfor ikke fortelle henne at du er utslitt og lei familie- og småbarnslivet og ønsker å være singel? Mye mer fair enn å bruke trussel om abort som springbrett til singellivet.

[3 i april]

Jeg er også uplannlagt med nr 4, jeg gikk på p-piller.

Ja jeg fikk sjokk når jeg oppdaget det, mannen fikk også et lite sjokk, men heldigvis er mannen min voksen og han har ikke en eneste gang foreslått abort eller truet med å gå i fra meg. Han støttet meg 100% og han gleder seg. Sier at det selvsagt blir travelt men at det alltid er koselig med baby 😊

 

Vi er begge i full jobb og ene barnet vårt har flere diagnoser bla adhd og adferdsdiagnose, så ja vi har en travel og utfordrende hverdag.

Men vi elsker og respektere hverandre og ikke minst barna våre.

 

Så ikke bare tenk over det negative, men også det positive. Tippet den lille vil skli rett inn i søskenflokken og at du kommet til å skamme deg over de tankene du har hatt om dette barnet.

Snakk ned kona di men ikke vær anklagene for jeg skjønner godt at hun ikke vil ta abort, for hun elsker den lille allerede,det er nok vanskeligfor deg å skjønne siden det ikke er du som bærer barnet,men for oss kvinner er det faktisk en baby fra det sekundet vi finner ut at vi er gravide selv om det egentlig bare er en celle klump...

Endret 3. mars 2017 av 3 i april

[Anonym bruker]

Jeg er også uplannlagt med nr 4, jeg gikk på p-piller.

Ja jeg fikk sjokk når jeg oppdaget det, mannen fikk også et lite sjokk, men heldigvis er mannen min voksen og han har ikke en eneste gang foreslått abort eller truet med å gå i fra meg. Han støttet meg 100% og han gleder seg. Sier at det selvsagt blir travelt men at det alltid er koselig med baby

 

Vi er begge i full jobb og ene barnet vårt har flere diagnoser bla adhd og adferdsdiagnose, så ja vi har en travel og utfordrende hverdag.

Men vi elsker og respektere hverandre og ikke minst barna våre.

 

Så ikke bare tenk over det negative, men også det positive. Tippet den lille vil skli rett inn i søskenflokken og at du kommet til å skamme deg over de tankene du har hatt om dette barnet.

Snakk ned kona di men ikke vær anklagene for jeg skjønner godt at hun ikke vil ta abort, for hun elsker den lille allerede,det er nok vanskeligfor deg å skjønne siden det ikke er du som bærer barnet,men for oss kvinner er det faktisk en baby fra det sekundet vi finner ut at vi er gravide selv om det egentlig bare er en celle klump...

Samme greia her, nr fire var absolutt ikke planlagt og ble faktisk til mens mannen ventet på time til sterilisering.

 

Jeg gråt da jeg testet positivt, var helt fortvilet, hvordan skulle jeg orke dette.... Men min mann tok det også som en mann, når han hadde fått lukket igjen munnen og fått igjen pusten han mistet da jeg viste frem testen tok han rundt meg og trøstet så godt han kunne. Vi klarer det vet du, det går bra, alt går, vi tar en dag om gangen osv trøstet han.

 

Det var ikke planlagt, men ingen av oss nevnte abort med et ord. For meg våkner morsinstinktet det øyeblikket testen er positiv, det vokser en baby inni der, min baby.

 

Nå er barna 8, 9, 13 og 15 år gamle og det går så fint. De har så stor glede av hverandre, og overgangen fra tre til fire merket vi da knapt, travelt hadde vi det allerede og hun gled bare inn i flokken

 

Nå er sterilisering unnagjort da, ingen flere overraskelser, og livet er herlig.

 

Anonymous poster hash: 5a220...395