min samboer ønsker ikke abort.

[Anonym bruker]

Mens jeg ønsker sterkt at hun i dettw tilfelle gjennomfører dette. Vi har tre friske barn, vi er heldige. Denne gangen er det ikke planlagt. Hun sier at jeg skal ringe lege, jeg skal ordne alt . Hun kommer ikke til å gjøre noe for å gjennomføre dette da hun ikke greier. Som hun sier selv. Noen råd hvor jeg kan starte?

 

Anonymous poster hash: ecd57...c68

Du får legge deg tidlig og få så mye søvn du bare klarer, for snart blir det nattevåk 😆

 

Anonymous poster hash: dda1c...eab

[Anonym bruker]

Kan hende min samboer har søkt råd her. Jeg vet om denne siden pga henne. Jeg har sagt jeg kommer til å gå, men ikke helt ment det da.

 

Er det ingen som faktisk forstår meg også da?!

 

Meget frustrert over dette her.

 

Anonymous poster hash: ecd57...c68

Neivel, så var det ikke planlagt. Men hvis et 4. barn er så forferdelig, hvorfor steriliserte du deg ikke etter 3. mann? Hvorfor brukte du ikke kondom ?

 

Hvor gamle er de 3 andre?

 

 

Anonymous poster hash: dda1c...eab

[Anonym bruker]

Skjønner at det er lite støtte å få her ;-) men takk likevel.

 

De tre vi har er 1,3 og 5!

 

Anonymous poster hash: ecd57...c68

[Anonym bruker]

Er det du som truet henne til abort etter barn nr. to, men som så fikk nr. tre da hun enda en gang ble gravid?

 

I så fall - dette kan du bare takke deg selv for! Du visste at hun tidligere er blitt gravid på prevensjon, da visste du også at det kunne skje igjen. Om du virkelig, virkelig ikke ønsket flere barn, da hadde du bestilt sterilisering av deg selv da barn nr. tre var et faktum. Men du har valgt å ikke gjøre det, da må du også ta følgene av det nå.

 

Jeg tror alle - både kvinner og menn - kan forstå at du har betenkeligheter med å gå fra tre til fire barn, spesielt om de tre første er små fremdeles og dere begge er slitne. Men, dere er voksne, dere må stå for det dere gjør. Din kone valgte tross alt å beskytte seg selv - det er langt mer enn du valgte å gjøre. Begge visste dere at prevensjon ikke er 100 % sikkert. Da valgte dere også at ble det flere graviditeter så vil dere forholde dere til det på en voksen måte.

Det du gjør nå, prøver å tvinge din kone til abort, det er ikke voksent!

Naturen har engang gjort det slik at det er kvinnen som går gravid - på godt og vondt, både for kvinner og menn.

Tro du meg, uansett hvor ille du synes dette er, så er det mange ganger tøffere for din kone. Det er hun som går gjennom store hormonelle og kroppslige endringer, det er hun som må ta alle problemene svangerskapet kan gi henne, det er hun som må føle smerten. Men det er også hun som nå kjenner på kroppen at hun er gravid, hun har allerede morsfølelse for det kommende barnet, på lik linje med de dere har fra før. Om du måtte velge - hvem av de barna dere allerede har fått ville du fjernet?

Når din kone ikke greier å ta abort nå er det fordi en abort føles på samme måte, at hun må fjerne et barn hun allerede har sterk morsfølelse og beskyttelsestrang for.

 

I morgen bestiller du time til sterilisering for deg selv, da er det kanskje trygt igjen for dere å ha sex når hun er klar etter fødselen.

 

Aksepter at dette er noe du selv har valgt ved å unnlate å sikre deg selv. Aksepter det og ta det som en mann!

Og så gjør du som en annen skrev - du forteller din kone grunnene til at du er bekymret, og at disse bekymringene har fått deg til å presse henne på en uakseptabel måte. Og så finner dere en måte å forberede dere på å bli firbarnsforeldre.

 

Du har rett til å føle som du vil, men du har ingen rett til å tvinge en kvinne til å ta abort. Aksepter det. Og vil du ikke gjøre noen gravid igjen, da bestiller du sterilisering for deg selv i morgen!!!

Anonymous poster hash: 95335...873

[Nebbdyret]

Du kan ringe Amathea. Dei gir god veiledning i slike spørsmål. Då får du kanskje nokre råd om korleis du kan støtte kona di, og sjølv jobbe med/ få sortert dei tankane du har. Eg kan forstå om alt virkar overveldande no. Du er sliten, føler kanskje det er lite tid som par og liknande ting vi alle går igjennom i småbarnstida.

 

Men faktum er at om ho vel å beholde, må du ta eit val om du er ein som blir eller ein som stikk av. Om du blir, er det lurt å prate med nokon slik du ikkje blir bitter for å ha blitt "tvungen" til å få ein ny baby. Og ho må kanskje jobbe med det faktum at du vurderte å gå og ikkje ville ha ungen, slik ho ikkje blir bitter for det. Familievernkontoret har også eit preventiv formål, så dei kan hjelpe dykk som par sjølv om det ikkje blir snakk om brudd. Lykke til!

[Anonym bruker]

Mens jeg ønsker sterkt at hun i dettw tilfelle gjennomfører dette. Vi har tre friske barn, vi er heldige. Denne gangen er det ikke planlagt. Hun sier at jeg skal ringe lege, jeg skal ordne alt . Hun kommer ikke til å gjøre noe for å gjennomføre dette da hun ikke greier. Som hun sier selv. Noen råd hvor jeg kan starte?

 

Anonymous poster hash: ecd57...c68

Dette bestemmer ikke du. Svangerskap er noe kun kvinner kan gjennomføre, det blir derfor aldri et område for "demokrati" eller likestilling. Hun bestemmer over sin kropp. Du bestemmer over din. Vil du ikke ha barn: slutt å pule.

 

Anonymous poster hash: 1a096...ea8

[Anonym bruker]

Skjønner at det er lite støtte å få her ;-) men takk likevel.

 

De tre vi har er 1,3 og 5!

 

Anonymous poster hash: ecd57...c68

Okey 😊 de er alle ganske små.men når den lille blir født, så har de blitt nesten et år eldre 😊

 

 

Anonymous poster hash: dda1c...eab

[Anonym bruker]

Med tre så tette barn kommer de første årene til å bli tøffe, men tiden går fort, og snart har dere en herlig gjeng som hjelper hverandre og alltid vil ha glede av og støtte i sin fine søskenflokk.

Jeg skjønner at du er overveldet og sliten. Småbarnsperioden kan være knalltøff. Tenk på henne som sikkert er like sliten som deg (mer, hvis dere er som et gjennomsnittlig, norsk par), og som føler dette lille livet på kroppen. Hun har alt båret frem tre barn hun elsker mer enn alt annet på jorden, hvordan kan du forsøke å tvinge henne til å fjerne dette fjerde? Selv om det for deg føles fjernt, er hun allerede tilknyttet dette lille vesenet.

Tror den eneste måten dere kan komme ut av dette på med forholdet i behold er at du manner deg opp og støtter henne. Du må gjerne være fortvilet og overveldet, men prøv å bite deg i det, og vær der for henne. Hent frem følelsen du hadde første gang du holdt de tre første i armene dine. Se på dem i dag og spør deg selv om du ville valgt bort en.

Og litt tough love; skjerp deg! Å true frem viljen sin på denne måten er ikke verdig et voksent menneske med ansvar for barn. Du er ikke en treåring som truer med å forlate leken hvis han ikke får den kuleste spaden i sandkassa.

 

Anonymous poster hash: 5c467...81e

[Anonym bruker]

Å true med brudd for å få viljen sin er så utrolig lavmål.

 

Er det virkelig et sånt forhold du vil være i? Hvor kvinnen er kuet av mannen, må passe sine ord, veie alle sine handlinger på gullskål og alltid være engstelig for å si mannen imot for da kan det hende hun blir forlatt.

 

Det er ikke et likeverdig forhold med respekt altså. Du kan ikke behandle kvinnen din sånn

 

Du er fortvilet over situasjonen, men glemmer at hun er enda mer fortvilet. Hun er minst like sliten som deg, minst like overveldet, men i tillegg opplever hun at mannen som skal stå ved hennes side gjennom tykt og tynt truer med å forlate henne om hun ikke gjør som han sier.

 

For en grusom situasjon å stå i, hun er uplanlagt gravid, er full av hormoner og følelser, morsinstinktet har våknet og hun ønsker mest av alt å beskytte den lille spiren enda så sliten og fortvilet hun er. Og istedenor å møte støtte og forståelse hos sin mann møter hun sinne og trusler.....

 

Anonymous poster hash: 5a220...395

[Anonym bruker]

Om du tvinger henne til dette, så er jeg ganske så sikker på at hun går fra deg etterhvert.

 

Og du, sterilier deg!!! Hvorfor har du ikke gjort det??

 

Anonymous poster hash: d4b4f...3d7

[Anonym bruker]

Om du tvinger henne til dette, så er jeg ganske så sikker på at hun går fra deg etterhvert.

 

Og du, sterilier deg!!! Hvorfor har du ikke gjort det??

 

Anonymous poster hash: d4b4f...3d7

Har forresten stått i denne situasjonen selv, mannen sa at han ønsket abort, men det var helt opp til meg. Jeg klarte ikke, vi fikk barn nr. 4. Han ville aldri vært foruten sønnen sin, og er glad for det ble som det ble.

 

Anonymous poster hash: d4b4f...3d7

[Anonym bruker]

Hun har et valg, beholder hun så går jeg. Det er mitt valg.

 

Anonymous poster hash: ecd57...c68

[Anonym bruker]

Hun har et valg, beholder hun så går jeg. Det er mitt valg.

 

Anonymous poster hash: ecd57...c68

Du er villig til å ødelegge familien for dette. Hva når barnet blir født, vil du ikke være pappa for barnet i det hele tatt?

 

Anonymous poster hash: e1dcb...94d

[Surogvanskelig]

Hun har et valg, beholder hun så går jeg. Det er mitt valg.

 

Anonymous poster hash: ecd57...c68

Du er jo like forbanna far til disse ungene om du går fra samboeren eller ikke. Tvinger du fram en abort kommer ikke hun til å klare å leve med deg

[Surogvanskelig]

Hun har et valg, beholder hun så går jeg. Det er mitt valg.

 

Anonymous poster hash: ecd57...c68

Du er ikke verdt å velge framfor barnet i magen uti fra hvilke holdninger du har mot henne

[sug lut]

Skjønner deg godt. Og hun er et mehe. Men du får ikke gjort noe med det. Annet enn å betale bidrag.

[Anonym bruker]

Jeg ville egentlig ikke kommentere i denne tråden, men føler at hi har nådd nye høyder her nå! Fy fasan for ett ufyselig menneske du er! For det første slipper du ikke unna med barnebidrag med mindre dere har lik lønn og du har alle 4! 50% av tiden. Tenk deg DET slite du! Ha alle fire hos deg i en uke i strekk...

Eller tenkte du å unnlate å bli kjent med minste mann?? Så når alle tre har vert hos pappa og hatt det kjempe gøy så sitter minste mann igjen alene uten en far?? Og alt dette kun fordi?? Ikke en ordentlig grunn bortsett fra egoisme i høyeste grad??

 

Jeg blir ofte sjokkert over hvor ondskapsfulle mennesker skall være, men dette var toppen av kransekaken for min del 👿. Jeg forstår ikke hva du tenker? Kaste bort livet ditt, økonomien din, kjærligheten din og ja alt du har jobbet for, fordi hun ikke ønsker å drepe livet hun har magen. Det lille livet som er 50% deg! Men lykke til alene og kos deg som alene far, blir helt sikkert MYE enklere og langt ifra då slitsomt😜😜

 

Anonymous poster hash: 65ad4...147

[Anonym bruker]

Hun har et valg, beholder hun så går jeg. Det er mitt valg.

 

Anonymous poster hash: ecd57...c68

 

Da er det ditt valg å ikke være mann, men å stikke av fra ansvaret ditt verre enn en hund med halen mellom beina.

DU valgte å ikke kutte strengen - der viste du at du ikke tok ansvar.

DU valgte å ikke bruke kondom - der viste du også at du ikke tok ansvar.

 

Om du velger å svikte familien din nå - for noe DU er ansvarlig for! - da viser du hvor ekstremt stusselig du er og hvor lite mann du er.

 

Går du så tror jeg samboeren din får det bedre på sikt uten en feig og uansvarlig unnskyldning for en mann som deg.

 

Og du kan jo glede deg til å for ettertiden trolig ha bare korte forhold. Ingen ordentlige kvinner vil ha et forhold med en mann som valgte å svikte sin gravide samboer fordi han selv ikke tok ansvar! Herlighet for en taper! Du bør bestille time til sterilisering umiddelbart, for du bør ikke avle flere barn du ikke er mann nok til å ta ansvar for!

 

Sånn for nysgjerrighetens skyld - hvordan ser du for deg fremtiden din om hun beholder og du går? Skal du bare ha samvær med de tre eldste og late som om yngste barnet ditt ikke eksisterer? Hvis det er din geniale plan, da ønsker jeg deg lykke til - du kommer til å støte alle barna dine fra deg i så fall. Når de forstår hva du har gjort og fortsetter å gjøre, da vil barna ta avstand fra deg når de blir gamle nok til det.

 

Søk en fagperson til å snakke med, jeg tror du trenger det i den situasjonen du er i - for din egen del, om ikke for barna dine sin del.

 

En Mann tar ansvar for det som er hans ansvar, selv når det er ubehagelig. Nå oppfører du deg som en bortskjemt drittunge som ikke får viljen din. DU burde sterilisert deg for lenge siden, DU valgte å la være. Og nå vil du heller ødelegge familien din og se ungene dine minimalt, fordi DU ikke får viljen din. Da er det ikke mye mann igjen i deg! Men det er jo også ditt valg, selvsagt.

 

Anonymous poster hash: 95335...873

[Anonym bruker]

Tenker du at du skal ha samvær med de 3 eldste, og så må minstemann være igjen hos mor??

Herlighet, så lite mann du er!!!!!

Anonymous poster hash: 10e1a...798

[Anonym bruker]

Jeg har kun plass til tre barn.

Somsagt, tar hun sitt valg tar jeg mitt. Det er hun som splitter oss.

 

Anonymous poster hash: ecd57...c68

[Surogvanskelig]

Jeg har kun plass til tre barn.

Somsagt, tar hun sitt valg tar jeg mitt. Det er hun som splitter oss.

 

Anonymous poster hash: ecd57...c68

Jeg håper du kødder. Du har snart fire barn, du har ingen mulighet til å velge vekk nr 4. Voldtok hun deg?

[Anonym bruker]

Jeg har kun plass til tre barn.

Somsagt, tar hun sitt valg tar jeg mitt. Det er hun som splitter oss.

 

Anonymous poster hash: ecd57...c68

 

Feil, DU tok ditt valg da DU valgte å ikke sterilisere deg selv om du ikke ville ha flere barn.

Samme valget tok du hver eneste gang DU valgte å ha ubeskyttet sex med din samboer.

 

DU tok ditt valg for lenge siden og hver eneste gang dere hadde sex.

Når hun nå er gravid, da har du ikke lenger noe å si - fordi du lot være å ta ansvar da du valgte å ikke sterilisere deg og ikke bruke kondom. Alle som har sex vet at har man sex, da kan det bli barn.

Du visste det også - og likevel VALGTE DU å ikke beskytte deg!

 

DU valgte dette barnet minst like mye som det hun nå gjør.

Du er bare ikke mann nok til å ta ansvar for dine handlinger.

Igjen - det er jo ditt valg.

 

Bestilt time til sterilisering enda?

 

Anonymous poster hash: 95335...873

[Anonym bruker]

Jeg vil ikke ha den ungen. Overhode! Sånn er det. Skal steriliseres!

 

Anonymous poster hash: ecd57...c68

[Anonym bruker]

Jeg vil ikke ha den ungen. Overhode! Sånn er det. Skal steriliseres!

 

Anonymous poster hash: ecd57...c68

 

Ok, hva gjør du i fremtiden da? Nekter å ha samvær med minste?

 

Og hvorfor i h.... tok du ikke ansvar tidligere med å steriliseres?

Du må jo være mindre intelligent om du ikke forstod at du ikke kan fortsette å true samboeren din til aborter!

 

Denne ungen har DU valgt like mye som det din samboer nå gjør.

 

At du ikke er mann nok til å ta ansvar - det beviser du jo hver gang du sutrer og sier du ikke vil ha denne ungen.

 

Anonymous poster hash: 95335...873

[Anonym bruker]

Jeg blir selvfølgelig hos henne, men fader altså! Det her er alt annet enn hva jeg vil. Jeg ser på det bare som et peoblem. Å vil ikke greie å gi hu den støtten hu fortjener. Kunne bare ønske det forsvant!

 

Anonymous poster hash: ecd57...c68