min samboer ønsker ikke abort.

[LilleVilje]

Jeg har kun plass til tre barn.

Somsagt, tar hun sitt valg tar jeg mitt. Det er hun som splitter oss.

 

Anonymous poster hash: ecd57...c68

Men - hva skjedde? I starten sier du at du har truet med å gå uten å mene det helt, du er fortvilet over situasjonen, du ber om råd. Og nå er du plutselig helt steil, du kommer uansett til å gå dersom hun ikke tar abort, du har ikke plass til den minste ungen? Som da skal vokse opp uten en far, mens de andre tre skal på samvær til deg?

 

Jeg tror du trenger å ta deg en liten pustepause og tenke litt. Sånn at det kan synke inn hos deg også hvor absurd dette høres ut. At du ikke skal eksistere for minstemann, når du skal være far for de tre største er... vel... skal vi kalle det komplett idioti? Og fullstendig ondskapsfullt mot minste, som ikke kommer til å forstå noe som helst av hvorfor pappa ikke vil ha noe med ham/henne å gjøre, men som liksom skal se søsknene sine komme hjem fra samvær? Da er det jammen meg bedre at du drar til Brasil eller noe sånt, og forsvinner helt ut av alle livene deres, så du ikke får aktivt gått inn for å psykisk skade minstebarnet ditt i hele oppveksten. Vær sint på mor, men ta det for pokker ikke ut på uskyldige barn som aldri har gjort deg noe.

 

Og så sier jeg det samme til deg som jeg sa til det som antageligvis var din samboer da hun ba om råd: Hvis du tvinger henne til valget mellom abort eller brudd, da er det du som splitter dere. Ikke henne. Presser du gjennom en abort, blir det slutt om ikke lenge uansett - hvordan skal hun kunne leve med deg da? Og da sitter hun der uten både baby og mann, men med all angeren og sorgen, og da er det bedre for henne å sitte med en baby, uten mann - men uten angeren og sorgen også.

 

Ja, du taper uansett. Den eneste vinn-situasjonen for deres barn, er om du tar ansvaret ditt og blir og er far til alle fire. Det er ikke umulig. De ungene dere har vil være 2, 4 og 6 når minsten kommer. De to største klarer mye da, og etter permisjonsåret er de jo 3, 5 og 7.

 

Du splitter jo ikke en familie på grunn av to slitsomme år som ikke var med i beregningen i utgangspunktet! Jeg tror du har fått helt panikk her. Og ja, du har like stort ansvar for dette som hun har - om ikke mer; hun forsøkte å beskytte seg ved å bruke prevensjon. Det gjorde ikke du. Og du vet at sex kan føre til barn. Det gjorde det nå, og da er du, unnskyld uttrykket, fucked.

 

Men da må du også stå for det. Eller så får du som sagt forsvinne helt og ikke ødelegge livene deres med å være den ustabile faren som hater minsten og nekter å se ham/henne, broren eller søsteren til de andre. Tror du de kommer til å synes det er helt greit når de er litt eldre, eller?

 

Skjerp deg.

[Anonym bruker]

Jeg har kun plass til tre barn.

Somsagt, tar hun sitt valg tar jeg mitt. Det er hun som splitter oss.

 

Anonymous poster hash: ecd57...c68

Da vil du ende opp med tre bitre barn, barn som er bitre på at pappaen sin er en drittsekk. Vil di virkelig dine egne barn så vondt at de skal slites mellom om deg og sitt søsken som du ikke vil vedkjenne deg.Er du klar til å møte all dritt du vil få, fra familie, venner, kollegaer, dine egne barn. Du er en idiot, og vil uten tvil få svi for det før eller senere. En dag forstår de andre tre barna hvordan du er, hva tror du de synes om deg da?

 

Anonymous poster hash: e1dcb...94d

[Anonym bruker]

Jeg har kun plass til tre barn.

Somsagt, tar hun sitt valg tar jeg mitt. Det er hun som splitter oss.

 

Anonymous poster hash: ecd57...c68

Nei, drt er DU som splitter familien! DU ble med på å lage dette barnet. Hva lærer du de 3 barna dine?? Når DU stikker? Du kommer til å få det MYYYE værre hvis du drar med halen mellom beina og stikker. 4 barn kommer til å HATE deg så lenge du lever! Hvilken rett har du til å la deg selv komme først ? Du ORKER ikke 4 barn?? Skal dine 4 barn lide pga deg?? Ødelegge dem! Bit tenna sammen! Vær en mann! Javel, så er ditt liv " ødelagt". Klistre på deg et smil og gi barna dine et godt liv. Skam deg!

 

Anonymous poster hash: dda1c...eab

[Anonym bruker]

Jeg har kun plass til tre barn.

Somsagt, tar hun sitt valg tar jeg mitt. Det er hun som splitter oss.

 

Anonymous poster hash: ecd57...c68

Da sover du i badekaret! Ferdig snakka!

 

Anonymous poster hash: dda1c...eab

[Anonym bruker]

Jeg blir selvfølgelig hos henne, men fader altså! Det her er alt annet enn hva jeg vil. Jeg ser på det bare som et peoblem. Å vil ikke greie å gi hu den støtten hu fortjener. Kunne bare ønske det forsvant!

 

Anonymous poster hash: ecd57...c68

 

Ingen er uenige i at den situasjonen dere har havnet i er ideell, og jeg tror de fleste har stor forståelse for slitenheten og bekymringene som følger med å ha så mange så små barn.

 

Men nå er det et faktum at DU er like skyldig i dette barnet som det hun er, og du har - som skrevet over - tatt et bevisst valg hver eneste gang du ikke har beskyttet deg selv mot å gjøre samboer gravid. Når faktumet nå er at hun er gravid og ikke greier å ta abort, da må dere forholde dere til faktum og til hverandre på en voksen måte.

 

Ditt fokus her er helt feil hele veien. Du snakker hele tiden om hva du vil, hva som er riktig for deg, hva du ikke vil. Deg - deg - deg! Men dette er ikke noe hun gjør mot deg, dette er noe dere har gjort sammen. Og når abort nå ikke er et alternativ så må dere også stå sammen om det. Du kan selvfølgelig gå, men da blir det lite samvær med barna i mange år fremover, du får problemet med hva du gjør med minste, du må betale ganske så mye bidrag. Du vil være firbarnspappa uansett om du deltar eller ikke. Det er noe du ikke kommer deg unna - selv om du skulle stikke av fra familien du selv har valgt å skape.

 

Du må nå få fokuset bort fra deg-deg-deg og begynne å fokusere på det som er viktig her - familien din!

Ok, så er dette en kjempevanskelig og ugunstig situasjon. Men nå har dere syretesten på både dere selv og på forholdet. Om dere tar ansvar for det dere har gjort og om dere greier å stå sammen om dette - for familiens skyld.

Du og dere må begynne å tenke fellesskap og omsorg og felles ansvar og løsninger.

 

Greit, så er dette forferdelig vanskelig og du har ikke taklet det bra hittil. Men du har et valg nå om hvilken vei du går videre.

Du vet du sliter masse med dette. Du vet at dette er kjempetøft for henne også - og husk at hun får alle tilleggsbelastningene som du alltid har sluppet, belastningene ved hormonendringer og endringer og ubehag ellers i kroppen.

 

Du innrømmer at dette er vanskelig, og det er forståelig. Du sier at du ikke vil greie å støtte henne - vel, ut fra det ståstedet du ser ting fra akkurat her og nå så er vel det bare et faktum. Men det er helt opp til deg hvordan du og dere håndterer dette fremover. Jeg synes du skal snakke med din samboer, fortelle henne at fordi dette er så vanskelig og du ser at du vanskelig forstår hvordan du skal greie å støtte henne fremover, så trenger dere hjelp utenfra - og så foreslår du at dere tar timer på familievernkontoret. Ring familievernkontoret i morgen og bestill en time der. Om du gjør det, da viser du ansvar både for deg selv, for forholdet og for familien. For da har du begynt å oppføre deg som en mann igjen - da har du blitt løsningsorientert igjen. Du trenger ikke forstå nå hvordan du skal føle anderledes for det kommende barnet - det er det du og dere skal få hjelp til på fvk. Der vil dere også lære dere å kommunisere bedre med hverandre. Har du behov for det så kan du også ta timer der for deg selv, hvis du har behov for å lufte tankene og følelsene dine uten at din samboer er der. Men parterapi bør dere ta sammen uansett.

Hvis dere gjør dette på en riktig måte fremover, da kan denne krisen dere er i bli noe av det beste som har skjedd dere.

Hvis du tar initiativ til parterapi så viser du omsorg for familien din, selv om du sliter å vise det direkte til din samboer akkurat nå.

Og på sikt kan nærheten komme tilbake.

 

Du har din syretest som mann nå - om du tar ansvar eller ikke. Ta ansvar, overrask din samboer og bestill time til familievernkontoret i morgen.

 

Anonymous poster hash: 95335...873

[Anonym bruker]

 

Ingen er uenige i at den situasjonen dere har havnet i er ideell, og jeg tror de fleste har stor forståelse for slitenheten og bekymringene som følger med å ha så mange så små barn.

 

Men nå er det et faktum at DU er like skyldig i dette barnet som det hun er, og du har - som skrevet over - tatt et bevisst valg hver eneste gang du ikke har beskyttet deg selv mot å gjøre samboer gravid. Når faktumet nå er at hun er gravid og ikke greier å ta abort, da må dere forholde dere til faktum og til hverandre på en voksen måte.

 

Ditt fokus her er helt feil hele veien. Du snakker hele tiden om hva du vil, hva som er riktig for deg, hva du ikke vil. Deg - deg - deg! Men dette er ikke noe hun gjør mot deg, dette er noe dere har gjort sammen. Og når abort nå ikke er et alternativ så må dere også stå sammen om det. Du kan selvfølgelig gå, men da blir det lite samvær med barna i mange år fremover, du får problemet med hva du gjør med minste, du må betale ganske så mye bidrag. Du vil være firbarnspappa uansett om du deltar eller ikke. Det er noe du ikke kommer deg unna - selv om du skulle stikke av fra familien du selv har valgt å skape.

 

Du må nå få fokuset bort fra deg-deg-deg og begynne å fokusere på det som er viktig her - familien din!

Ok, så er dette en kjempevanskelig og ugunstig situasjon. Men nå har dere syretesten på både dere selv og på forholdet. Om dere tar ansvar for det dere har gjort og om dere greier å stå sammen om dette - for familiens skyld.

Du og dere må begynne å tenke fellesskap og omsorg og felles ansvar og løsninger.

 

Greit, så er dette forferdelig vanskelig og du har ikke taklet det bra hittil. Men du har et valg nå om hvilken vei du går videre.

Du vet du sliter masse med dette. Du vet at dette er kjempetøft for henne også - og husk at hun får alle tilleggsbelastningene som du alltid har sluppet, belastningene ved hormonendringer og endringer og ubehag ellers i kroppen.

 

Du innrømmer at dette er vanskelig, og det er forståelig. Du sier at du ikke vil greie å støtte henne - vel, ut fra det ståstedet du ser ting fra akkurat her og nå så er vel det bare et faktum. Men det er helt opp til deg hvordan du og dere håndterer dette fremover. Jeg synes du skal snakke med din samboer, fortelle henne at fordi dette er så vanskelig og du ser at du vanskelig forstår hvordan du skal greie å støtte henne fremover, så trenger dere hjelp utenfra - og så foreslår du at dere tar timer på familievernkontoret. Ring familievernkontoret i morgen og bestill en time der. Om du gjør det, da viser du ansvar både for deg selv, for forholdet og for familien. For da har du begynt å oppføre deg som en mann igjen - da har du blitt løsningsorientert igjen. Du trenger ikke forstå nå hvordan du skal føle anderledes for det kommende barnet - det er det du og dere skal få hjelp til på fvk. Der vil dere også lære dere å kommunisere bedre med hverandre. Har du behov for det så kan du også ta timer der for deg selv, hvis du har behov for å lufte tankene og følelsene dine uten at din samboer er der. Men parterapi bør dere ta sammen uansett.

Hvis dere gjør dette på en riktig måte fremover, da kan denne krisen dere er i bli noe av det beste som har skjedd dere.

Hvis du tar initiativ til parterapi så viser du omsorg for familien din, selv om du sliter å vise det direkte til din samboer akkurat nå.

Og på sikt kan nærheten komme tilbake.

 

Du har din syretest som mann nå - om du tar ansvar eller ikke. Ta ansvar, overrask din samboer og bestill time til familievernkontoret i morgen.

 

Anonymous poster hash: 95335...873

 

 

En ting til... Hi, over her skriver du at du ikke vil greie å gi din samboer "den støtten hun fortjener".

Som hun fortjener...

Og med de tre ordene så viser du at du egentlig er glad i henne og bryr deg om henne.

Og da kan dere to få til hva som helst om dere står sammen i dette og rir av stormen sammen.

 

Anonymous poster hash: 95335...873

[Anonym bruker]

Jeg har kun plass til tre barn.

Somsagt, tar hun sitt valg tar jeg mitt. Det er hun som splitter oss.Anonymous poster hash: ecd57...c68

Det er jo du som splitter dere ved å bestemme deg for hva som er eneste løsning på dette. Du har jo bestemt at u er den med vetoretten i ekteskapet deres, selv når du setter et annet menneske i en umulig klemme.

 

Minner meg om ungene mine da de var fem og åtte år og skulle finne en film de ville se. Den ene ville se Cars. Den andre foreslo Tintin, Se opp, Shrek 1, 2 og 3, Brødrene Løvehjerte og Wallace&Gromit. Men nei, den yngste ville bare se Cars og svarte nei til alle forslag. Jeg sa de måtte bli enige om en film, seksåringen foreslo tjue andre, og femåringen svarte bare "ja, men da må vi bli enige om å se Cars!"

 

Selv en åtteåring forstår at det ikke går an å kun ha ett mulig svar som "riktig svar" når to meninger skal bli til en. Man må kunne se for seg muligheten av å se en annen film enn Cars; ellers kan man ikke komme sammen om en løsning der begge ser noe de liker. I ditt tilfelle kan du ikke velge å ikke bli 4-barnsfar, den sjansen er borte med blesten. Du kan bare velge om du vil bli en gift eller skilt 4-barnsfar. Så deg blir litt som femåringen min; han kan ikke velge å se Cars med broren. Han kan velge å se Cars aleine, eller å se noe de begge liker.

 

Anonymous poster hash: 1a096...ea8

[Anonym bruker]

Og jeg som synes min biologiske far var en umoden liten drittunge mens jeg vokste opp, du når ikke han til knea en gang HI!

 

Håper virkelig du snur tankene dine om dette. Hvis ikke så blir det et veldig ensomt liv for deg når alle barna dine ikke vil ha noe ned med deg å gjøre. For til og med små barn skjønner meget godt at de er uønsket.

 

Anonymous poster hash: ab3cf...506

[sug lut]

Vel -  han hans samboer kunne enkelt løst hele problemet med en kjapp abort og ferdig. Det er ikke en stor og altomfattende tragedie, det er en celleklump ingen av dem ønsker seg men hun mangler ryggrad til å gjøre noe med, så hun velger å la familien gå i stedet. Som alenemor til fire blir hun nok vellykket, både sosialt og økonomisk, og ikke minst kan vi se fram til trådene om bostøtte, barnevern, avlastingshjem og en fryktelig eks.

[Anonym bruker]

Vel - han hans samboer kunne enkelt løst hele problemet med en kjapp abort og ferdig. Det er ikke en stor og altomfattende tragedie, det er en celleklump ingen av dem ønsker seg men hun mangler ryggrad til å gjøre noe med, så hun velger å la familien gå i stedet. Som alenemor til fire blir hun nok vellykket, både sosialt og økonomisk, og ikke minst kan vi se fram til trådene om bostøtte, barnevern, avlastingshjem og en fryktelig eks.

Der er vi uenige. Det er ikke "bare en celleklump" for alle. Det er ulike, tildels svært sterke, følelser knyttet til abort, og det må vi respektere.

 

 

Anonymous poster hash: 5c467...81e

[sug lut]

Der er vi uenige. Det er ikke "bare en celleklump" for alle. Det er ulike, tildels svært sterke, følelser knyttet til abort, og det må vi respektere.

 

 

Anonymous poster hash: 5c467...81e

 

Vel - det er lov å bruke hue selv om man har livmor. Familien til disse her tåler ikke et barn til.

[Anonym bruker]

Vel - det er lov å bruke hue selv om man har livmor. Familien til disse her tåler ikke et barn til.

Hvordan vet vi det? Vi har bare fars side av saken.

 

Anonymous poster hash: 5c467...81e

[Anonym bruker]

jeg selv ble gravid på pilla en gang. samboer ble rasende og skulle ha abort. jeg nekta. men mista i sa. jeg gjikk ifra han forsi jeg mista alle følelser for han pga de der. når de så gjikk noen dagen kom han og ba om ynnskyldning og sa vi kunne prøve på ett barn, og sånn ble det men når barnet var 3 så gjikk vi fra hverandre alikavel fordi følelsene mine ble aldri de samme. mistet litt respekten av att han mente att jeg skulle ta abort.

 

jeg tror at om du blir hoss henne og støtter henne så går alt bra😊 lykke til

 

Anonymous poster hash: 1c924...8e1

[Anonym bruker]

Vel -  han hans samboer kunne enkelt løst hele problemet med en kjapp abort og ferdig. Det er ikke en stor og altomfattende tragedie, det er en celleklump ingen av dem ønsker seg men hun mangler ryggrad til å gjøre noe med, så hun velger å la familien gå i stedet. Som alenemor til fire blir hun nok vellykket, både sosialt og økonomisk, og ikke minst kan vi se fram til trådene om bostøtte, barnevern, avlastingshjem og en fryktelig eks.

 

 

Barre ein celleklump når ditt barn skal ha barn. Tenk om ho mister og er knust, barre ein CELLEKLUMP er det det du skal si til din datter da ?

 

Anonymous poster hash: 94baf...44a

[Anonym bruker]

Vel - han hans samboer kunne enkelt løst hele problemet med en kjapp abort og ferdig. Det er ikke en stor og altomfattende tragedie, det er en celleklump ingen av dem ønsker seg men hun mangler ryggrad til å gjøre noe med, så hun velger å la familien gå i stedet. Som alenemor til fire blir hun nok vellykket, både sosialt og økonomisk, og ikke minst kan vi se fram til trådene om bostøtte, barnevern, avlastingshjem og en fryktelig eks.

Til din opplysning så er det fint mulig å ha en jobb, selv med fire barn. De fleste "alenemødre" forsørger seg selv uten barnevern, avlastningshjem og bostøtte.

 

Mht "fryktelig eks" skal jeg gi deg rett. Han er fryktelig allerede før han blir en eks.

 

Anonymous poster hash: 1a096...ea8

[sug lut]

Til din opplysning så er det fint mulig å ha en jobb, selv med fire barn. De fleste "alenemødre" forsørger seg selv uten barnevern, avlastningshjem og bostøtte.

 

Mht "fryktelig eks" skal jeg gi deg rett. Han er fryktelig allerede før han blir en eks.

 

Anonymous poster hash: 1a096...ea8

 

Selvsagt er det mulig, og selvsagt gjøres det - men det er ikke noe som tyder på voldsomt mye kapasitet i dette paret her.

[sug lut]

 

Barre ein celleklump når ditt barn skal ha barn. Tenk om ho mister og er knust, barre ein CELLEKLUMP er det det du skal si til din datter da ?

 

Anonymous poster hash: 94baf...44a

 

 

Nå får du skille snørr og barter her. Det å være voksen innebærer å måtte ta en god del ubehagelige valg. En spontanabort er ikke et valg.

[Anonym bruker]

Selvsagt er det mulig, og selvsagt gjøres det - men det er ikke noe som tyder på voldsomt mye kapasitet i dette paret her.

Det vet jo ikke du. Det eneste du vet er at ektemannen framstår som en fornærma 17-åring. Selv min tenåringssønn har fått med seg at MINST to personer er med på hvert eneste barn som fødes på denne kloden.

 

Anonymous poster hash: 1a096...ea8

[Luksusdyret]

Hvordan vet vi det? Vi har bare fars side av saken.

 

Anonymous poster hash: 5c467...81e

 

 

Signerer. FAREN er sliten og tåler ikke en unge til (men sterilisere seg? Nope, det gidder vi ikke). Vi vet ikke hva mor tåler og ikke tåler.

[Luksusdyret]

Selvsagt er det mulig, og selvsagt gjøres det - men det er ikke noe som tyder på voldsomt mye kapasitet i dette paret her.

 

 

Du har ikke pratet med kona til HI, du kjenner henne ikke, men må selvfølgelig dømme? Hvordan vet du hvilket kapasitet mor har? Jeg er godt gift, men hadde klart meg fint alene med 4 barn. Har fast jobb med høy lønn, hus, bil og alt på stell. På grunn av mannens langvarige sykdom i fjor falt så å si alt av husarbeid og oppfølging på aktiviteter også på meg i et helt år, og det gikk helt greit. De fleste kvinner er oppegående mennesker som ikke er avhengig av barnevern og sosialhjelp. Selv om du mest sannsynlig ikke tror det.

[Anonym bruker]

Du har ikke pratet med kona til HI, du kjenner henne ikke, men må selvfølgelig dømme? Hvordan vet du hvilket kapasitet mor har? Jeg er godt gift, men hadde klart meg fint alene med 4 barn. Har fast jobb med høy lønn, hus, bil og alt på stell. På grunn av mannens langvarige sykdom i fjor falt så å si alt av husarbeid og oppfølging på aktiviteter også på meg i et helt år, og det gikk helt greit. De fleste kvinner er oppegående mennesker som ikke er avhengig av barnevern og sosialhjelp. Selv om du mest sannsynlig ikke tror det.

Men så er det mye som tyder på at denne damen har vært her inne i tråd etter tråd med sin side av saken.

 

Anonymous poster hash: 5da2c...17f

[Anonym bruker]

 

Men så er det mye som tyder på at denne damen har vært her inne i tråd etter tråd med sin side av saken.

 

Anonymous poster hash: 5da2c...17f

Og der virker hun ca 100% glupere enn mannen...

 

Anonymous poster hash: 1a096...ea8

[Luksusdyret]

Vel -  han hans samboer kunne enkelt løst hele problemet med en kjapp abort og ferdig. Det er ikke en stor og altomfattende tragedie, det er en celleklump ingen av dem ønsker seg men hun mangler ryggrad til å gjøre noe med, så hun velger å la familien gå i stedet. Som alenemor til fire blir hun nok vellykket, både sosialt og økonomisk, og ikke minst kan vi se fram til trådene om bostøtte, barnevern, avlastingshjem og en fryktelig eks.

 

 

Jaja, og hvis han puler rundt, så er det sikkert hun som splitter familien hvis hun forlater ham. Du gir jo alltid kvinnen skylda for det mannen gjør. Det er heller ikke alltid "kjapp og enkel" abort. Det er et inngrep, og det har gått galt flere ganger. Og vær så snill, gi meg link til statistikken på at alle alenemødre har barnevernet på nakken. Det vil jeg gjerne lese - siden jeg har selv vært alenemor til 2 på fulltid uten å høre om barnevernet en gang, og 95 % av dem jeg kjenner som er aleneforeldre har ingenting med barnevernet å gjøre. De som har med dem å gjøre er alenemødre med diagnosebarn som har avlastningshjem 1 gang i måneden via barnevernet - altså ikke indikasjon på at de er dårlige foreldre, men hjelpetiltak på grunn av barnets diagnose.

[Anonym bruker]

Vel - han hans samboer kunne enkelt løst hele problemet med en kjapp abort og ferdig. Det er ikke en stor og altomfattende tragedie, det er en celleklump ingen av dem ønsker seg men hun mangler ryggrad til å gjøre noe med, så hun velger å la familien gå i stedet. Som alenemor til fire blir hun nok vellykket, både sosialt og økonomisk, og ikke minst kan vi se fram til trådene om bostøtte, barnevern, avlastingshjem og en fryktelig eks.

Dust.

 

Anonymous poster hash: 0442b...f59

[Anonym bruker]

Vel - han hans samboer kunne enkelt løst hele problemet med en kjapp abort og ferdig. Det er ikke en stor og altomfattende tragedie, det er en celleklump ingen av dem ønsker seg men hun mangler ryggrad til å gjøre noe med, så hun velger å la familien gå i stedet. Som alenemor til fire blir hun nok vellykket, både sosialt og økonomisk, og ikke minst kan vi se fram til trådene om bostøtte, barnevern, avlastingshjem og en fryktelig eks.

Dust.

 

Anonymous poster hash: 0442b...f59