Forklar meg vær så snill! (utruskap)

[Anonym bruker]

Hvordan kan man vite at begge parter holder tett om dette?

 

For meg er løgn, svik og bedrag av en slik karakter utroskap er, uforenelig med og kunne fortsette et partnerskap.

Og i aller høyeste grad anser jeg det som å være relativt slem dersom du går bak ryggen på din partner på den måten.

Trygghet og lojalitet er egenskaper jeg setter svært høyt, og dersom det elimineres bort vil forholdet skrante relativt fort.

Andre definerer forhold på andre måter, men jeg kan bare svare for hvordan det fungerer for meg. Og jeg har nulltoleranse for utroskap...

Og jeg utfordrer ikke ditt valg overhodet. For min del kan du forlange hva du vil av mannen, og kreve at dere kun skal ha sex iført svømmeføtter.

 

Men det du bruker vikarierende begrunnelser omkring hvorfor utroskap er forkastelig. Problemet og motstanden i deg ligger ikke i "formale" grunner som graviditet, SOS og sosialt stigma. Selvsagt er det generelt sett lett å være enig i at disse tingene er uønska.

 

Men du er ikke ærlig hvis du prøver å påstå at dette er grunnene til at du misliker det. Man kan nemlig eliminere kjønnssykdommer og graviditet. Man kan også sørge for at utroskapen ikke blir kjent. (Eller enda bedre: hvis sosialt stigma er sånn en stor og betent bivirkning, da kan man jo slutte å dømme så mye? Vips er problemet borte.)

 

Grunnene ligger et annet sted, ikke innen mikrobiologi og medisin. De ligger i det psykologiske, men det vil folk ikke innrømme. For da må de ta innover seg at de kun frykter utroskap på grunn av egne emosjonelle issues. Frykt for å bli forlatt, ønsket om å være eksklusiv, ren sjalusi - alle disse følelsene man ikke vil vedkjenne seg.

 

Anonymous poster hash: 23c08...3fb

[Anonym bruker]

Min mann ligger ikke med meg eller ytrer noe som helst hint eller antydning på lyst på meg.. Han vil ikke engan kysse meg eller holde rundt meg..

Om han ligger med noen andre vil det være bra for han og ; bra for meg! Jeg kan med letthet gå..

 

Anonymous poster hash: cd4e0...ccb

[Anonym bruker]

 

Ser man helt isolert på det så har du riktig, men da driver du egentlig en diskusjon om semantikk. Av og til er det lite som skiller mellom det å holde tilbake informasjon og en løgn. Utroskap har lett for å føre med seg andre løgner for å holde utroskapen hemmelig - løgner om hva man gjør, hvem man er med osv. Faktum er at svært mange som er utro lyver om det, både om ting for å skjule det og på direktespørsmål om man blir konfrontert om utroskapen.

 

Om to i et forhold har blitt enige om kjøreregler for forholdet, og det innebærer at utroskap ikke aksepteres, da vil en ev. utroskap fra den ene være et tillitsbrudd, manglende respekt for partneren og et svik. Det er et avtalebrudd. Da bør man enten være ærlig om det eller inngå ny avtale om man har endret holdning og heller ønsker et åpent forhold.

 

 

 

Anonymous poster hash: 71d7b...3d4

Denne tråden er ikke i seg selv en diskusjon om semantikk. Men én bruker prøvde å legge ord i munnen på oss alle ved å hevde at løgn ligger innbakt i definisjonen av utroskap. Det er feil, både logisk og semantisk. Og der motsatte av utroskap er verken "åpent forhold" eller seksuell troskap.

 

Man kan f eks være utro uten å lyve om det, hvis man forteller partneren hva som er skjedd i ettertid. Da har man ikke nødvendigvis avtalt at forholdet i fra starten av er "åpent". Man har heller ikke løyet, men man har altså vært utro.

 

Anonymous poster hash: 23c08...3fb

[Anonym bruker]

Denne tråden er ikke i seg selv en diskusjon om semantikk. Men én bruker prøvde å legge ord i munnen på oss alle ved å hevde at løgn ligger innbakt i definisjonen av utroskap. Det er feil, både logisk og semantisk. Og der motsatte av utroskap er verken "åpent forhold" eller seksuell troskap.

 

Man kan f eks være utro uten å lyve om det, hvis man forteller partneren hva som er skjedd i ettertid. Da har man ikke nødvendigvis avtalt at forholdet i fra starten av er "åpent". Man har heller ikke løyet, men man har altså vært utro.

 

Anonymous poster hash: 23c08...3fb

 

Selvfølgelig kan man være ærlig om det i ettertid. Men de fleste er vel ikke ærlige om det, heller ikke om de blir avslørt.

Og da er det problemet med manglende tillit, respekt, svik og avtalebrudd.

 

Anonymous poster hash: 71d7b...3d4

[Anonym bruker]

 

Selvfølgelig kan man være ærlig om det i ettertid. Men de fleste er vel ikke ærlige om det, heller ikke om de blir avslørt.

Og da er det problemet med manglende tillit, respekt, svik og avtalebrudd.

 

Anonymous poster hash: 71d7b...3d4

Men som nevnt: dét er noe annet. Avtalebrudd og løgner er én ting. Å ha sex med en person et en annen ting.

 

Anonymous poster hash: 23c08...3fb

[Anonym bruker]

Men som nevnt: dét er noe annet. Avtalebrudd og løgner er én ting. Å ha sex med en person et en annen ting.

 

Anonymous poster hash: 23c08...3fb

 

Hvis man har en avtale om å være trofast i et forhold, da vil det å ha sex med en annen være et avtalebrudd - selv om det kanskje ikke er en løgn om man innrømmer det etterpå.

 

Anonymous poster hash: 71d7b...3d4

[Anonym bruker]

 

Hvis man har en avtale om å være trofast i et forhold, da vil det å ha sex med en annen være et avtalebrudd - selv om det kanskje ikke er en løgn om man innrømmer det etterpå.

 

Anonymous poster hash: 71d7b...3d4

Og da må det foreligge en avtale... Ikke en antakelse.

(Jfr en tidligere tråd her fra en kvinne som ikke kunne forstå hvorfor knullekompisen hennes helt uten anger innrømte at han hadde andre elskere også - for hun hadde jo tenkt at de to skulle bli et par i framtiden. Bare ikke akkurat nå...)

 

Anonymous poster hash: 23c08...3fb

[Anonym bruker]

Og da må det foreligge en avtale... Ikke en antakelse.

(Jfr en tidligere tråd her fra en kvinne som ikke kunne forstå hvorfor knullekompisen hennes helt uten anger innrømte at han hadde andre elskere også - for hun hadde jo tenkt at de to skulle bli et par i framtiden. Bare ikke akkurat nå...)

 

Anonymous poster hash: 23c08...3fb

 

En muntlig avtale er jo like bindende som en skriftlig. Jeg skrev jo det - hvis to i et par har avtalt at utroskap ikke er aksptabelt i forholdet, da er det et avtalebrudd om en velger å være utro, enten den er ærlig om det i ettertid eller lyver om det.

 

Jeg trodde de fleste snakket om slike ting før de går inn i forhold, premissene for forholdet, hva man ønsker og hva man forventer, om man har samme holdninger til en hel masse... også det med monogami eller at det er greit å ha sex med andre.

 

Anonymous poster hash: 71d7b...3d4

[Anonym bruker]

 

En muntlig avtale er jo like bindende som en skriftlig. Jeg skrev jo det - hvis to i et par har avtalt at utroskap ikke er aksptabelt i forholdet, da er det et avtalebrudd om en velger å være utro, enten den er ærlig om det i ettertid eller lyver om det.

 

Jeg trodde de fleste snakket om slike ting før de går inn i forhold, premissene for forholdet, hva man ønsker og hva man forventer, om man har samme holdninger til en hel masse... også det med monogami eller at det er greit å ha sex med andre.

 

Anonymous poster hash: 71d7b...3d4

Veldig mange "glir" visst bare inn i forhold. Alt blir ikke verbalisert. Og da viser det seg at forventninger gjerne også er ulike.

 

Men også fra et filosofisk ståsted kan man godt diskutere hvorfor en penis på "feil" sted skal ha makt til å bestemme så mye. F eks som HI skisserer, at et feiltrinn i fylla blir full skilsmisse med barnefordeling og hele pakken. Hva som skjer mellom to voksne på fest bør jo dypest sett ikke involvere 3 barn og en labrador for resten av livet...

 

Anonymous poster hash: 23c08...3fb

[Anonym bruker]

Veldig mange "glir" visst bare inn i forhold. Alt blir ikke verbalisert. Og da viser det seg at forventninger gjerne også er ulike.

 

Men også fra et filosofisk ståsted kan man godt diskutere hvorfor en penis på "feil" sted skal ha makt til å bestemme så mye. F eks som HI skisserer, at et feiltrinn i fylla blir full skilsmisse med barnefordeling og hele pakken. Hva som skjer mellom to voksne på fest bør jo dypest sett ikke involvere 3 barn og en labrador for resten av livet...

 

Anonymous poster hash: 23c08...3fb

 

Tja, men filosofiske tanker og det virkelige liv vil for de fleste ofte være ganske forskjellige. Det er forskjell på det som filosofisk kan være et ideal, og det som er viktig i det virkelige liv.

Slik du fremstiller det her, så tar jo din filosofiske tenkning ganske stor avstand fra de mange følelsene som kan oppstå etter et sidesprang, eller i hvert fall degraderer det som kan være svært dype og viktige følelser.

Hvis man da forutsetter at den bedratte ikke skal kreve skillsmisse fordi den ikke bør føle så dypt rundt det å bli bedratt, da kan man jo bli like filosofisk andre veien - hvis det å putte en penis et annet sted betyr så lite, da burde det ikke vært gjort i utgangspunktet mtp. de alvorlige konsekvensene de kan få for familien! Man kan ikke legge ansvaret for en skillsmisse på den som har holdt seg til avtalen og så ønsker seg ut om avtalen er brutt.

 

Lever man i et forhold kan man ikke gjøre valg om å være utro og så tro at partneren skal være uberørt hvis man har avtalt å være trofaste med hverandre.

 

Om et par holder sammen etter en utroskap, det er jo avhengig av et utall ulike faktorer. Hvilken avtale de har hatt dem imellom. Hvilke erfaringer begge to har fra før. Hvor sterkt forholdet var på forhånd. Hvor ærlige de greier å være med hverandre i ettertid. Om de greier å bygge opp tilliten i forholdet igjen. Hvor mye hver av dem ev. blir påvirket av andre. Om utroskapen var en ons eller om det har pågått over tid, om det har vært forelskelse involvert, om det har vært utroskap med en eller flere, om kondom ble brukt, om det ble barn av det, om det ble SOI av det, om partner har løyet for å dekke over utroskap, om paret har opprettholdt et seksuelt forhold mens utroskap pågikk eller om den bedratte ble parkert til fordel for elsker/-inne. Hvor mye de har å tape på å gå fra hverandre, både følelsesmessig, sosialt, økonomisk osv.

Så å filosofere rundt det slik du begynte, det kan kanskje være teoretisk interessant, men lite holdbart overført til det virkelige liv med følende mennesker.

 

Og selvfølgelig - det er mulig å reparere et forhold etter utroskap, men det kommer helt an på hvordan begge forholder seg til det og om begge er villige til å jobbe nok for det i ettertid.

 

Anonymous poster hash: 71d7b...3d4

[sug lut]

Jeg tenker at det er trist å tenke så lite om seg selv at man aksepterer at mannen må "høvlet over en flørt" for å få spenning...

 

 

 

Det er jo bare trist å prøve å sette på annerledestenkende merkelappen "tenker lite om seg selv". Hvorfor trenger du å koble mannens høvling til din selvfølelse? Eller din høvling til hans? Det er da virkelig du som tenker lite om deg selv her, og trenger seksuell troskap for å stå oppreist.

[Twintipp og himmelblå]

Og jeg utfordrer ikke ditt valg overhodet. For min del kan du forlange hva du vil av mannen, og kreve at dere kun skal ha sex iført svømmeføtter.

 

Men det du bruker vikarierende begrunnelser omkring hvorfor utroskap er forkastelig. Problemet og motstanden i deg ligger ikke i "formale" grunner som graviditet, SOS og sosialt stigma. Selvsagt er det generelt sett lett å være enig i at disse tingene er uønska.

 

Men du er ikke ærlig hvis du prøver å påstå at dette er grunnene til at du misliker det. Man kan nemlig eliminere kjønnssykdommer og graviditet. Man kan også sørge for at utroskapen ikke blir kjent. (Eller enda bedre: hvis sosialt stigma er sånn en stor og betent bivirkning, da kan man jo slutte å dømme så mye? Vips er problemet borte.)

 

Grunnene ligger et annet sted, ikke innen mikrobiologi og medisin. De ligger i det psykologiske, men det vil folk ikke innrømme. For da må de ta innover seg at de kun frykter utroskap på grunn av egne emosjonelle issues. Frykt for å bli forlatt, ønsket om å være eksklusiv, ren sjalusi - alle disse følelsene man ikke vil vedkjenne seg.

 

Anonymous poster hash: 23c08...3fb

Jeg vil ikke påstå at du har emosjonelle issues eller grandiose tanker om eget selv fordi du ønsker gjensidig tillit og respekt av en livspartner. Jeg vil påstå at det er et ønske de fleste har. Hvilke mekanismer som regulerer det kan være både biologiske, sosiale etc. Psykologiske er så mangt.

Du forstår sikkert at det stigma om å ha en utro partner ikke endres på et vipps?

Og selvsagt om du investerer ditt liv og gir deg hen til et annet menneske så ønsker du ikke å bli forlatt eller såret? Det kalles ikke issues, men adekvate responser... Jeg vil kalle det alt annet enn sunt dersom du ikke lar deg bli påvirket av negative emosjoner som å bli løyet til og bedratt.

Og her kan du nok trekke inn biologi, hvordan vil vi mennesker overleve dersom vi ikke kan skille mellom løgn og virkelighet? Vi er avhengig av å stole på andre.

[sug lut]

Jeg vil ikke påstå at du har emosjonelle issues eller grandiose tanker om eget selv fordi du ønsker gjensidig tillit og respekt av en livspartner. Jeg vil påstå at det er et ønske de fleste har. Hvilke mekanismer som regulerer det kan være både biologiske, sosiale etc. Psykologiske er så mangt.

Du forstår sikkert at det stigma om å ha en utro partner ikke endres på et vipps?

Og selvsagt om du investerer ditt liv og gir deg hen til et annet menneske så ønsker du ikke å bli forlatt eller såret? Det kalles ikke issues, men adekvate responser... Jeg vil kalle det alt annet enn sunt dersom du ikke lar deg bli påvirket av negative emosjoner som å bli løyet til og bedratt.

Og her kan du nok trekke inn biologi, hvordan vil vi mennesker overleve dersom vi ikke kan skille mellom løgn og virkelighet? Vi er avhengig av å stole på andre.

"Stigmaet" sitter i deg, ikke utenfor deg. Du velger at du føler deg stigmatisert, mens resten av verden jevnt over gir faen, så det er din svake psyke og ikke handlingen i seg selv eller omverdenen som er problemet.

Alt som ikke fortelles deg er ikke løgner, det er også din egen tolkning og ditt eget svake punkt. Det samme med å kalle det "bedrag" fordi det foregikk sædutløsninger uten ditt samtykke og tilstedeværelse. Du er ikke avhengig av seksuell troskap for overlevelse.

[Twintipp og himmelblå]

"Stigmaet" sitter i deg, ikke utenfor deg. Du velger at du føler deg stigmatisert, mens resten av verden jevnt over gir faen, så det er din svake psyke og ikke handlingen i seg selv eller omverdenen som er problemet.

Alt som ikke fortelles deg er ikke løgner, det er også din egen tolkning og ditt eget svake punkt. Det samme med å kalle det "bedrag" fordi det foregikk sædutløsninger uten ditt samtykke og tilstedeværelse. Du er ikke avhengig av seksuell troskap for overlevelse.

Dersom du har en enighet i ditt partnerskap om ikke å dele av dine intime væsker med andre, så selvfølgelig er dette løgn og tillitsbrudd?!

For andre som deler din oppfatning så er det jo bare å dele i vei, det vil i så tilfelle ikke være et bedrag så lenge det er enighet i at det er ok.

 

Jeg vil nå påstå at det ligger mer styrke enn svakhet i og ville ha et gjensidig tillitsforhold til en livsledsager.

[Luksusdyret]

Njæ, det med at alt har så fryktelige konsekvenser er jo skremselspropaganda. Man kan ha sex i årevis uten at det blir barn eller kjønnssykdommer eller at det blir kjent. Blir det barn så blir det barn, da - -og kjønnssykdommer kan behandles. Ingen av delene er gode motargumenter.

Driver partner med økonomisk utroskap er det helt andre ting som er galt med vedkommende.

 

 

Kjønnssykdommer kan behandles? Regner med at du har fått Nobelpris i år for utvikling av kur mot HIV og hepatitt C. Gratulerer så mye, o store forsker!

 

Og det med å holde det hemmelig - hvordan vet du at elskeren kommer til å holde kjeft? Man kan stole på seg selv, men aldri på andre når det gjelder taushet. Har sett flere eksempler i bygda på at man trodde iiiingen visste noen ting, mens hele omgangskretsen visste så å si hele tiden, og til slutt fortalte partnere. Så argumentet om at "det man ikke vet har man ikke vondt av" gjelder kun der man har 100 % garanti for at det aldri kommer ut. Noe man aldri kan ha. Og hvis det blir barn som resultat av utroskap, er dette jo også en slags økonomisk utroskap - far blir pålagt å betale bidrag, noe som innebærer innhugg i deres familieøkonomi. Det går utover allerede eksisterende felles barn og partner.

 

Har full forståelse for at mange velger å fortsette forholdet til tross for utroskap, men å avfeie alle argumenter, forherlige og hylle puling på si virker ikke særlig smart. Det samme gjelder det å påstå at alle som ønsker monogamt forhold er usikre på seg selv, sjalu og kjipe. Vi har forskjellige preferanser her i livet. Du ønsker ikke å være sammen med en som stemmer FrP, har mindre enn 5 års høyere utdanning osv. Jeg ønsker ikke å være sammen med en som jeg må dele seksuelt med andre. MÅ alle ha samme preferanser i et forhold? Og MÅ alle ha lov til å pule rundt? Hvorfor ikke fortelle partner helt fra starten at man ønsker et åpent forhold, eventuelt forbli singel og pule hvem man vil, bytte partner hver uke og "kose seg"? Hvorfor må man lure partneren sin ved å tro at man er eksklusive?

 

Det finnes veldig mange som ønsker åpne forhold. Det finnes folk som ønsker aseksuelle forhold. Det finnes folk som ønsker et forhold som formelt skjul for avvikende seksuell legning. Et forhold der kona er hjemmeværende og underordnet mannen. Et forhold der man aldri får barn. Og andre typer forhold. Men da FORTELLER man om det før man innleder et forhold, så slipper man drama, såret partner, brudd og så videre. Hvorfor ønsker folk som er for åpne forhold være med noen som ikke ønsker åpent forhold? Er ikke det best å være sammen med en som deler ditt livssyn?

 

Må også kommentere det at utroskap og løgn er forskjellige ting. Hvis man skal holde utroskap skjult, slik at partneren "ikke har vondt av det", så må man jo nødvendigvis lyve til partneren. Man kan da ikke si at "i dag har jeg vært hos Kari og fått blowjob", da sier man at man har vært på jobb, på fest, hos kompis, på butikken, på trening. Det er løgn, siden du sier noe som ikke er sant. Eller har dere et alternativ begrep på løgn? Kan man la være å lyve selv om man ikke snakker sant for å skjule noe?

Endret 2. mars 2017 av MrsRiddick

[Lady lovely locks]

Jeg tror jeg kunne tilgitt en glipp. Men han skulle virkelig få jobbe litt for det å vise at han angret.

 

Men det er forskjell på en glipp og et forhold på si, med tlf full av hemmelig mld og avtale møter. Det kunne jeg aldri tilgitt. For et bedrag. Kjenner jeg blir sint når jeg tenker på det.

[Anonym bruker]

Denne tråden er ikke i seg selv en diskusjon om semantikk. Men én bruker prøvde å legge ord i munnen på oss alle ved å hevde at løgn ligger innbakt i definisjonen av utroskap. Det er feil, både logisk og semantisk. Og der motsatte av utroskap er verken "åpent forhold" eller seksuell troskap.

 

Man kan f eks være utro uten å lyve om det, hvis man forteller partneren hva som er skjedd i ettertid. Da har man ikke nødvendigvis avtalt at forholdet i fra starten av er "åpent". Man har heller ikke løyet, men man har altså vært utro.

 

Anonymous poster hash: 23c08...3fb

Jeg brukte ordet bedrag, ikke ordet løgn...

 

Anonymous poster hash: 46d7d...ac0

[Anonym bruker]

Skal vi bruke din tankegang er det jo helt greit å bruke dop, stjele osv fordi man nyter det. Man burde jo aldri begrense seg?

 

 

Anonymous poster hash: 7705c...fb4

 

Det er ikke min tankegang. Å ha sex med andre er ikke kriminelt, som det er å bruke dop eller stjele.

Så lenge man er enige, åpne, ærlige, samtykkende og lovlige, så skal man ikke begrense seg 

 

Anonymous poster hash: 58d13...e0f

[Luksusdyret]

 

Det er ikke min tankegang. Å ha sex med andre er ikke kriminelt, som det er å bruke dop eller stjele.

Så lenge man er enige, åpne, ærlige, samtykkende og lovlige, så skal man ikke begrense seg 

 

Anonymous poster hash: 58d13...e0f

 

 

 

Og her har du det - ÆRLIGE og ÅPNE. Hvis man ikke opplyser sin partner om at de har åpent forhold, så er man verken ærlig eller åpen. Hvorfor vil ikke dere som ønsker å ha sex med andre avtale med deres partner at dere har et åpent forhold? Det må jo være mye bedre å være sammen med noen som har samme syn på sex og begrensninger som en selv. Jeg ønsker for eksempel ikke å ha trekant eller visse andre typer sex. Så jeg valgte å bli sammen med en mann som deler mine seksuelle preferanser. Jeg kunne aldri ha blitt sammen med en som så på trekant som nødvendighet.

[Anonym bruker]

Tja, men filosofiske tanker og det virkelige liv vil for de fleste ofte være ganske forskjellige. Det er forskjell på det som filosofisk kan være et ideal, og det som er viktig i det virkelige liv.Slik du fremstiller det her, så tar jo din filosofiske tenkning ganske stor avstand fra de mange følelsene som kan oppstå etter et sidesprang, eller i hvert fall degraderer det som kan være svært dype og viktige følelser.Hvis man da forutsetter at den bedratte ikke skal kreve skillsmisse fordi den ikke bør føle så dypt rundt det å bli bedratt, da kan man jo bli like filosofisk andre veien - hvis det å putte en penis et annet sted betyr så lite, da burde det ikke vært gjort i utgangspunktet mtp. de alvorlige konsekvensene de kan få for familien! Man kan ikke legge ansvaret for en skillsmisse på den som har holdt seg til avtalen og så ønsker seg ut om avtalen er brutt. Lever man i et forhold kan man ikke gjøre valg om å være utro og så tro at partneren skal være uberørt hvis man har avtalt å være trofaste med hverandre. Om et par holder sammen etter en utroskap, det er jo avhengig av et utall ulike faktorer. Hvilken avtale de har hatt dem imellom. Hvilke erfaringer begge to har fra før. Hvor sterkt forholdet var på forhånd. Hvor ærlige de greier å være med hverandre i ettertid. Om de greier å bygge opp tilliten i forholdet igjen. Hvor mye hver av dem ev. blir påvirket av andre. Om utroskapen var en ons eller om det har pågått over tid, om det har vært forelskelse involvert, om det har vært utroskap med en eller flere, om kondom ble brukt, om det ble barn av det, om det ble SOI av det, om partner har løyet for å dekke over utroskap, om paret har opprettholdt et seksuelt forhold mens utroskap pågikk eller om den bedratte ble parkert til fordel for elsker/-inne. Hvor mye de har å tape på å gå fra hverandre, både følelsesmessig, sosialt, økonomisk osv.Så å filosofere rundt det slik du begynte, det kan kanskje være teoretisk interessant, men lite holdbart overført til det virkelige liv med følende mennesker. Og selvfølgelig - det er mulig å reparere et forhold etter utroskap, men det kommer helt an på hvordan begge forholder seg til det og om begge er villige til å jobbe nok for det i ettertid. Anonymous poster hash: 71d7b...3d4

At folk har disse følelsene tar jeg overhodet ikke avstand fra. Alle trådene her på forumet bekrefter jo at følelser er det mer enn nok av.

 

Men å utfordre og analysere disse følelsene, og finne ut hva de egentlig består av, det er visst "farlig". For det skal man ikke - da blir folk rasende.

 

Mitt poeng er at det har hjulpet meg enormt å plukke sønder og sammen det man vanligvis bare aksepterer, f eks en forutbestemt konvensjon om at "utroskap er slemt", "når noen ligger med noen andre, blir noens kone sur, og det er riktig av henne å bli", "å ligge med en person er å regne som en aggressiv handling mot en helt annen person som ikke er tilstede" osv.

 

Hvis man tar seg tida til å se på disse utsagnene, og ser hva som faktisk skjuler seg i dem - ikke hva man forventer at de skal framkalle av følelser hos en tilfeldig valgt fremmed - så ser man kanskje det absurde i at en person skal føle seg dårlig behandlet av en hendelse der hun/han ikke engang var til stede? En hendelse hun/han ikke visste om? En hendelse der hennes/hans eneste tilknytning var at vedkommende hadde følelsen av eierskap i en annen persons seksuelle handlinger. Og ja, såklart, hvis man mener seg å ha det eierskapet, så er det klart at man syns det foregår et tyveri hvis den personen driver med seksuelle handlinger uten at "eieren" bestemmer hva som skal skje.

 

Det er imidlertid DA vi skal begynne å analysere hvorfor vi føler slik krenkelse. Har vi, dypest sett, lov til å anse den andres seksualitet som en eiendel? Kan vi i det hele tatt mene noe om hva et annet individ gjør med sin kropp? I så fall bør det begrunnes med noe mer substansielt enn "det er respektløst mot meg at mannen min har sex med noen utenfor ekteskapet". For dette er jo også f eks hva en katolsk eller muslimsk far kan si om sin datter: "det bringer skam over meg at min datter har sex med noen før ekteskapet".

 

Som norsk og ikke-religiøs vil jeg jo da lure på, hvorfor pokker er dette et problem for FAREN? Eller familien for øvrig? Hvorfor skal de føle eller mene noe som helst om datterens, søsterens, kusinens sexliv? Hun står da ikke skolerett overfor dem? Sexen har hun et annet sted, med et annet individ, i en sammenheng som kun vedkommer henne og elskeren.

 

Hvis man følger denne tanken videre, vil det være naturlig å gå til neste trinn: hvem sin sak er det at jeg puler? Kan barna mine bli sure, de liker jo sikkert ikke tanken på at mammaen deres er seksuelt aktiv, og de vil nok ikke ønske flere småsøsken, kan de i så fall mene noe om mine kjærester? Svaret må jo være nei, på samme måte som med den strenge faders meninger om en datter. Jeg blir jo ikke gravid uten at jeg vil det, jeg er ikke seksuelt aktiv mens de ser på, altså har de null rett til å mene noe.

 

Kan min elsker velge at jeg ikke skal ha andre elskere? Nei, han bestemmer ikke over meg og min kropp. I så fall måtte vi jo anse middelalderens kyskhetsbelter som et rimelig og rettferdig virkemiddel. Men det var det ikke, for kroppen var like fullt kvinnens egen - fra et eksistensielt synspunkt. (Om ikke fra et juridisk, den gang.)

 

På samme måte kan jeg spørre: kan min ektemann velge at jeg ikke skal ha andre elskere? Nei, det velger jeg selv. Han velger bare hvordan han forholder seg til det. Og dersom hans ego blir mindre av at fitta mi er i bruk når han ikke er hjemme, da blir jo også onani et problem. Kan jeg ha orgasmer uten ham? Hvis ja, kan jeg kun ha dem med mine egne hender som hjelpemiddel? Eller kan jeg bruke et sexleketøy? Kan jeg høre på en grisete lydbok samtidig? Se på en pornofilm? Se på at naboene har sex og få orgasme da? Drømme om eksen mens jeg tilfredsstiller meg selv? Lukke øynene og presse meg tett inntil en tilfeldig dansepartner, og få utløsning av det? Lukke øynene og danse tett med eksen?

 

Det koker jo ned til det samme: mine kjønnsorganer er bare mine. Han kan ikke bestemme hva jeg skal bruke foten, øyelokket eller tunga til, og heller ikke hva jeg skal dytte opp i skjeden. Han kan ikke bestemme hva jeg skal tenke på, ikke engang mens jeg ligger med ham. Jeg er fint i stand til å ligge med en mann og drømme om en annen samtidig, er jeg utro da da?

 

Problemet oppstår når menneskers forventninger spriker. Og den verste forventningen er den om at partneren skal være feilfri. Da kan kan han aldri gjøre noe overilt i et svakt øyeblikk. Og å bli skilt på grunn av svakhet, er ikke det litt urettferdig? Når var jeg selv svakest? Jeg ble ikke forlatt, i alle fall. Er det da min jobb å definere bort svakhet av mannens personlighet?

 

Anonymous poster hash: 23c08...3fb

 

Anonymous poster hash: 23c08...3fb

[Anonym bruker]

Og her har du det - ÆRLIGE og ÅPNE. Hvis man ikke opplyser sin partner om at de har åpent forhold, så er man verken ærlig eller åpen. Hvorfor vil ikke dere som ønsker å ha sex med andre avtale med deres partner at dere har et åpent forhold? Det må jo være mye bedre å være sammen med noen som har samme syn på sex og begrensninger som en selv. Jeg ønsker for eksempel ikke å ha trekant eller visse andre typer sex. Så jeg valgte å bli sammen med en mann som deler mine seksuelle preferanser. Jeg kunne aldri ha blitt sammen med en som så på trekant som nødvendighet.

Å se på trekant som en nødvendighet er ikke synonymt med å leve i et åpent forhold.

Å la være å lyve er heller ikke synonymt med å leve i et åpent forhold.

Å være ærlig om sine handlinger er ikke synonymt med å planlegge og avtale dem på forhånd.

Å være ærlig om egen utroskap er ikke synonymt med å ha avtalt et åpent forhold i forkant.

Å ha et forhold der man ser på det som mulig å tilgi og ikke legge seg oppi partnerens utroskap, er mirakuløst nok ikke heller synonymt med å leve i et åpent forhold.

 

Og så videre.

 

Anonymous poster hash: 23c08...3fb

[Anonym bruker]

Jeg vil ikke påstå at du har emosjonelle issues eller grandiose tanker om eget selv fordi du ønsker gjensidig tillit og respekt av en livspartner. Jeg vil påstå at det er et ønske de fleste har. Hvilke mekanismer som regulerer det kan være både biologiske, sosiale etc. Psykologiske er så mangt.

Du forstår sikkert at det stigma om å ha en utro partner ikke endres på et vipps?

Og selvsagt om du investerer ditt liv og gir deg hen til et annet menneske så ønsker du ikke å bli forlatt eller såret? Det kalles ikke issues, men adekvate responser... Jeg vil kalle det alt annet enn sunt dersom du ikke lar deg bli påvirket av negative emosjoner som å bli løyet til og bedratt.

Og her kan du nok trekke inn biologi, hvordan vil vi mennesker overleve dersom vi ikke kan skille mellom løgn og virkelighet? Vi er avhengig av å stole på andre.

Mht løgn har jeg aldri sagt noe annet enn du sier her. Faktisk er jeg den første i tråden som påpeker det.

 

At partnerens ereksjoner skal være respektløst overfor meg, ser jeg ikke. Det handler ikke om meg, men om ham selv. Respekt er en måte å omgås andre på, det henger ikke sammen med evnen til seksuell begrensning.

 

Anonymous poster hash: 23c08...3fb

[Twintipp og himmelblå]

Mht løgn har jeg aldri sagt noe annet enn du sier her. Faktisk er jeg den første i tråden som påpeker det.

 

At partnerens ereksjoner skal være respektløst overfor meg, ser jeg ikke. Det handler ikke om meg, men om ham selv. Respekt er en måte å omgås andre på, det henger ikke sammen med evnen til seksuell begrensning.

 

Anonymous poster hash: 23c08...3fb

Men når du velger å leve i et fellesskap så har dine handlinger en betydning for andre, det er en vesentlig forskjell på alenetilværelsen og et samboerskap.

Seksuelle drifter er ofte tett knyttet opp mot følelser, det er sjeldent du får ereksjon og ejakulerer i noe du ikke finner attraktivt.

Dermed potensielt setter du forholdet på prøve, og i frykt for å bli nettopp forlatt vil din partner utvise negative emosjoner.

Respekt handler også i stor grad om å tenke konsekvenser av dine handlinger.

 

Dersom begge parter er enige om en variant av et åpent forhold stiller saken seg annerledes..

Da snakker vi jo ikke utroskap, noe denne tråden handler om.

Endret 3. mars 2017 av Twintipp og himmelblå

[skjotta]

Det er jo bare trist å prøve å sette på annerledestenkende merkelappen "tenker lite om seg selv". Hvorfor trenger du å koble mannens høvling til din selvfølelse? Eller din høvling til hans? Det er da virkelig du som tenker lite om deg selv her, og trenger seksuell troskap for å stå oppreist.

Jeg krever tillit i et forhold ja. Det har ikke noe med min selvfølelse å gjøre. Min selvfølelse er god nok til at jeg ikke ser på det som nødvendig å se den andre veien eller gå på kant med det jeg selv står for for å beholde en mann som ikke er glad nok i meg til å holde pikken i buksa.

[sug lut]

Jeg krever tillit i et forhold ja. Det har ikke noe med min selvfølelse å gjøre. Min selvfølelse er god nok til at jeg ikke ser på det som nødvendig å se den andre veien eller gå på kant med det jeg selv står for for å beholde en mann som ikke er glad nok i meg til å holde pikken i buksa.

 

Men dette ble jo goddag mann, økseskaft.