Han "krever" abort.

[Anonym bruker]

Kjære HI!!

Jeg tror du kommer til å angre noe helt forferdelig om du tar abort. Barnet kommer kanskje alltid til å være i tankene dine, alltid vil du kanskje tenke på hvor gammelt barnet hadde vært nå.

Jeg har møtt et par gamle damer som har det sånn. Høres helt forferdelig ut. Kjære deg HI, barnet er mye viktigere enn denne mannen! Forholdet kan uansett ikke fortsette 😭

 

Men snart har du en nydelig baby. Du og storesøster og babyen kommer til å få det så fint 😃

 

Anonymous poster hash: 79438...7de

[Anonym bruker]

Dette er ikke en mann å satse på, og snart sitter du uten mann og uten baby... men det er opp til deg, ingen kan tvinge deg til noe og da kan du bare takke deg selv for valget du tar

 

Anonymous poster hash: e0956...33b

[Anonym bruker]

Det her er egentlig veldig enkelt. Du vil ikke ta abort og da skal du ikke ta abort. Da gir du beskjed til samboeren at abort er uaktuelt og da får han bestemme om han ønsker å være en del av livet til deg og barnet. Hvis ikke så lukker du den døren og finner glede i svangerskapet og barnet du allerede har. Det er faktisk ikke et alternativ at mannen tvinger deg til å ta abort for da kommer forholdet til å bli ødelagt uansett. 

Mao du har tre mulige utfall.

Du tar abort, det blir slutt mellom dere da to påtvunget aborter mest sannsynlig kommer til å drepe forholdet deres.

Du beholder barnet og mannen tar seg sammen og blir hos der. Om det er et godt valg vet jeg ikke, jeg hadde personlig vært veldig skeptisk til å fortsette med en mann som i utgangspunktet prøvde å tvinge meg til abort for andre gang.

Tredje og etter mitt skjønn det beste alternativet er at du beholder barnet, bryter med mannen og konsentrere deg om de som fortjener det og det er det kommende barnet og det barnet du allerede har.

Anonymous poster hash: cc6c5...32c

[Luksusdyret]

Veldig lite interessant å høre alle andres personlige meninger om abort og når de personlig definerer et liv som et liv. 

At HI synes abort er verre enn at en person blir tvunget til å bli forelder er etter min mening en helt hinsides sammenlikning. Vi lever i en tid der abort er en mulighet for å unngå at mennesker får livene sine så til de grader drastisk endret uten at de vil det. Og for å sitere storbrukerne av DIB; "det verste i verden er en kvinne som ikke vil ha barn men som får allikevel". Snu på flisa...

 

 

Den som ikke vil ha barn, får ta ansvar og sterilisere seg, bruke kondom eller avstå fra sex. Man kan ikke si at man har tvunget noen til noe, og "livene drastisk endret"? Han trenger ikke å se sitt barn noen sinne igjen!! Hvilken endring sikter du til?

[Luksusdyret]

Han mener vel bare at ett barn vil ødelegge livet hans. Kan være han er redd xen (mor til barna hans)vil bli sint? At han er redd han må betale bidrag? Jeg vet ikke for det eneste han sier er at alt går til helvete og livet hans er ødelagt da. Han vet også veldig godt at sånne uttalelser gir meg utrolig dårlig samvittighet

 

Anonymous poster hash: f330b...453

 

 

Det du opplever nå er psykopatisk utpressing. Han spiller på din skyldfølelse som han VET du vil få, for å få deg til å gjøre det han vil. Du sier at han nå har bestilt info om sterilisering - hvor var han for mange år siden da han bestemte seg å ikke få barn? Kan jeg spørre hvilken prevensjon dere har brukt? Her er det katastrofe for HAM hvis det blir barn. Hvis han samtidig verken har sterilisert seg eller brukt kondom, så er han jo stokk dum. Å stole på p-piller som er rundt 98-99 % sikre ved riktig bruk er helt idiotisk hvis det blir krise å få barn. For noen dager siden var det et innlegg her skrevet av ei dame som kan bli veldig syk/dø (?) hvis hun blir gravid nå. Hun avstår fra sex og tar ansvar for å ikke bli gravid og få "livet ødelagt". Hvorfor er menn alltid fritatt ansvaret, og hvorfor skal vi kvinner ordne opp for dem hver gang de driter seg ut? La ham bli voksen og ta ansvaret - det er alt på tide når han allerede har barn fra før.

[Anonym bruker]

Vi har vært sammen i ca 6 år, han er 40 og jeg er 36

 

Anonymous poster hash: f330b...453

Ikke ta abort.dropp mannen.moro for ho på 12 med et søsken😊

 

 

Anonymous poster hash: 402aa...94f

[Anonym bruker]

Trådstarter her..

Da har jeg vært på tidlig UL i dag og er 9+1 på vei, alt var som det skulle. Så hjertet og kjente det stakk ekstra i magen. Kjæresten er fly forbanna for at jeg ikke kan si at jeg skal ta abort. Men jeg føler meg enda mer sikker nå, jeg kommer nok til å beholde barnet mitt 😊

 

Anonymous poster hash: f330b...453

[Anonym bruker]

Trådstarter her..

Da har jeg vært på tidlig UL i dag og er 9+1 på vei, alt var som det skulle. Så hjertet og kjente det stakk ekstra i magen. Kjæresten er fly forbanna for at jeg ikke kan si at jeg skal ta abort. Men jeg føler meg enda mer sikker nå, jeg kommer nok til å beholde barnet mitt 😊

 

Anonymous poster hash: f330b...453

Gratulerer med graviditeten! Dette klarer du!

 

Anonymous poster hash: 40e62...1da

[Anonym bruker]

Trådstarter her..

Da har jeg vært på tidlig UL i dag og er 9+1 på vei, alt var som det skulle. Så hjertet og kjente det stakk ekstra i magen. Kjæresten er fly forbanna for at jeg ikke kan si at jeg skal ta abort. Men jeg føler meg enda mer sikker nå, jeg kommer nok til å beholde barnet mitt 😊

 

Anonymous poster hash: f330b...453

Gratulerer!

 

Sett noen frister nå. Hvis han ikke tar seg sammen må du se etter ny bolig (dere bor sammen?). Enten så snur han snart, ellers så etablerer du deg som alenemor før påske.

 

 

Anonymous poster hash: a464f...1c8

[Anonym bruker]

Gratulerer!

 

Sett noen frister nå. Hvis han ikke tar seg sammen må du se etter ny bolig (dere bor sammen?). Enten så snur han snart, ellers så etablerer du deg som alenemor før påske.

 

 

Anonymous poster hash: a464f...1c8

Vi bor ikke sammen så slipper den prosessen ihvertfall 😊

 

Anonymous poster hash: f330b...453

[Anonym bruker]

Vi bor ikke sammen så slipper den prosessen ihvertfall 😊

 

Anonymous poster hash: f330b...453

Det er jo kjempebra!! Han her klarer du deg garantert uten.

 

Hva med å be han om å holde seg unna til han klarer å forholde seg rolig?

 

 

 

Anonymous poster hash: a464f...1c8

[Anonym bruker]

Trådstarter her..

Da har jeg vært på tidlig UL i dag og er 9+1 på vei, alt var som det skulle. Så hjertet og kjente det stakk ekstra i magen. Kjæresten er fly forbanna for at jeg ikke kan si at jeg skal ta abort. Men jeg føler meg enda mer sikker nå, jeg kommer nok til å beholde barnet mitt

 

Anonymous poster hash: f330b...453

 

Gratulerer med den lille

 

Når (snart eks-?)kjæresten er så forbanna så synes jeg du skal gjøre som jeg skrev tidligere. Bli kort, saklig og konstruktiv med ham. Informer ham om at du ikke vil diskutere dette med ham så lenge han er så sint, men at du gjerne blir med på familievernkontoret og diskuterer saken videre der med ham. Og så sier du at han får bestille en time til familievernkontoret så raskt som mulig, og så får han informere deg om dato og klokkeslett. Så avslutter du samtalen før han får tid til å protestere.

Ringer han deg opp igjen med det samme, ikke ta telefonen. Send ham da bare en melding om at han kan gi deg beskjed når han har fått ordnet med en time til fvk, så møtes dere der og snakker om saken der. Ringer han deg på nytt dagen etter og ikke har bestilt time på fvk, da sier du igjen kort - bestill en time på fvk og informer meg om dato og klokkeslett så møtes vi der for å snakke sammen om dette der. Og så legger du på igjen. Sender han deg meldinger - skriv det samme der.

Da ansvarliggjør du ham, og da må han ta et valg om hva han gjør videre. Det vil kreve litt av ham - både at han ringer fvk og forklarer hva saken angår og at han faktisk må møte der og stå for det han mener.

 

Jeg tror du da vil oppleve at han ikke gjør noe. En slik manipulerende mann vil nemlig ikke bli stilt til ansvar for det han gjør og sier, for da blir hans manipulering og manglende ansvarsfølelse bli synlig for andre - og det ønsker han ikke. For da mister han nemlig makten over deg også, noe han vet.

 

Stå opp for deg selv og den lille i magen nå, Hi

 

Lykke til videre!

 

Anonymous poster hash: 15e6f...02b

[Anonym bruker]

Uff...

 

Hadde aldri valgt å få dette barnet. Måtte forholde meg til det mennesket der i minst 20 år til 😱

 

Går litt mot strømmen og sier: ta abort, konsentrer deg om å komme deg bort fra han, konsentrer deg om barnet du allerede har og plutselig sitter du der med en ny kjæreste som er voksen nok til å være med deg på laget om å få et barn sammen.

 

Ser for meg mye slit, bitterhet, drama og helvete i flere år om du går gjennom dette.

 

Det er min mening da, kjenner jeg blir sliten bare ved tanken.

 

Anonymous poster hash: 16bdc...f4b

[Anonym bruker]

Jeg har skrevet her før ang å være gravid, men at kjæresten kun tenker abort som utvei. I morgen har jeg avtale på sykehuset for tidlig UL og samtale etterpå. Jeg kjenner at jeg IKKE vil ta en abort, men vil fortsatt ikke påtvinge han ett barn. Uff dette er en helt forferdelig situasjon Jeg gruer meg helt fryktelig til i morgen og det å måtte fortelle han at jeg ikke klarer å ta en abort, jeg vet han blir fly forbannet og at jeg blir alene etter det.

 

Anonymous poster hash: abad6...fa8

Men orker du å være sammen med han om han tvinger gjennom abort da?

 

Anonymous poster hash: b77d1...d92

[Anonym bruker]

Jeg tenker det er på høy tid at DU setter deg i førersetet fra nå av. Han får bli så sint han vil...akkurat dette bestemmer han faktisk ikke. Dere bor ikke sammen, så det er lett å gå fra hverandre. Jeg forstår på tidligere poster fra deg at han er kontrollerende og manipulativ. Derfor ville jeg ring han heller enn en ansikt til ansikt samtale. Informer han om at du kommer til å beholde barnet, og at enten så er han involvert, eller så er forholdet nå over. Ikke gi han muligheten til å velge deg bort, still krav til han og ta avgjøreslsen selv

 

Jeg er litt fristet til å råde deg til å ikke å føre han opp som far...men det er i lys av hva hun over har skrevet....han blir sannsynligvis et HELVETE å samarbeide med om han ikke forsvinner fullstending   Men jeg mener at barnet har krav på å vite hvem far er og kunne få farsarv, så du bør føre han opp.

Anonymous poster hash: ca01b...e3a

[Anonym bruker]

Bør også tenke litt på fremtiden til det barnet...å vite at man ikke har noen far er fordi man er høyst uønsket kan forandre en totalt på et ødeleggende vis innvendig.

 

Barnet kommer også til å vite at det har søsken og vite at søsknene sine er elsket av faren som ikke enser en selv. Å du blir Aldri å kunne fylle tomrommet etter faren, tomrommet som uten tvil barnet vil få.

Det er noe du Virkelig bør tenke på Hi.

 

Hva brukte du for å beskytte mot graviditet? Tok du angrepille etter?

 

Er din kropp ja, men fosteret er halve han. Å han vil ikke ha det.

Og du ender opp alene med to(?)barn, det er svært tøft, på mange forskjellige måter og områder.

Tenk godt:) lykke til!❤️

 

Anonymous poster hash: a7df6...923

[Anonym bruker]

Nå skal ikke jeg komme å være bitch her og si at du skal gjør enten slik eller sånn, men jeg "er" barnet du nå bærer. Jeg er et resultat av at min mor var sammen med en eldre (15 år eldre) mann som ikke ønsket seg flere barn. Det kan lett sies at det ikke er noen drømmesituasjon og i noen tilfeller skulle jeg ønske at jeg ikke ble beholdt. Misforstå meg rett, jeg elsker mammaen min og hun er den beste i verden. Men det å ikke være ønsket av sin egen far er en forferdelig følelse. 

 

Han har stilt opp økonomisk og betalt godt med barnebidrag til mamma gjennom oppveksten min. Til jul og bursdag har jeg fått en liten sum satt inn på en konto. Likevel har jeg ALDRI hatt noe med han å gjøre, for det gav han klar beskjed om at han ikke ønsket siden han ikke ville ha flere barn. Skulle jeg komme, måtte min mor bære dette ansvaret selv og det har hun måttet. 

 

Det å gå rundt å vite at jeg egentlig ikke er ønsket og at jeg har vært en økonomisk byrde for min far, har i perioder vært veldig vanskelig for meg. Jeg har INGEN kontakt med noen på min fars side av slekten, verken søsken, besteforeldre, tanter eller onkler. Jeg vet at de vet om meg, men jeg tør rett og slett ikke å ta kontakt med tanke på reaksjoner fra min far.

 

Jeg har heller aldri hatt noen andre farsfigurer i mitt liv, da min mor fikk totalt hjertesorg etter bruddet med min far. Det har selvsagt vært noen kjærester nå og da, men den store kjærligheten for henne uteble frem til jeg nå ble voksen. 

 

Sorgen var stor da jeg i fjor giftet meg med drømmemannen. Alle spurte hvem som skulle følge meg ned alteret og hvem skulle jeg har far-og-datter-dansen med. Igjen, det å vite at han ikke engang hadde interesse av å delta eller å sende meg mer enn et lite kort med en gratulasjon, medførte store sorger for min del.

 

Ja, du og din datter vil kunne gi barnet mye kjærlighet. Men vit det at den dagen barnet vokser opp og begynner å spørre etter pappa, vil problemene begynne å komme og kan påføre det lille barnet ditt store smerter og sorger av å vite at det egentlig ikke var ønsket. 

Anonymous poster hash: 2921c...d06

[Anonym bruker]

 

Nå skal ikke jeg komme å være bitch her og si at du skal gjør enten slik eller sånn, men jeg "er" barnet du nå bærer. Jeg er et resultat av at min mor var sammen med en eldre (15 år eldre) mann som ikke ønsket seg flere barn. Det kan lett sies at det ikke er noen drømmesituasjon og i noen tilfeller skulle jeg ønske at jeg ikke ble beholdt. Misforstå meg rett, jeg elsker mammaen min og hun er den beste i verden. Men det å ikke være ønsket av sin egen far er en forferdelig følelse.

 

Han har stilt opp økonomisk og betalt godt med barnebidrag til mamma gjennom oppveksten min. Til jul og bursdag har jeg fått en liten sum satt inn på en konto. Likevel har jeg ALDRI hatt noe med han å gjøre, for det gav han klar beskjed om at han ikke ønsket siden han ikke ville ha flere barn. Skulle jeg komme, måtte min mor bære dette ansvaret selv og det har hun måttet.

 

Det å gå rundt å vite at jeg egentlig ikke er ønsket og at jeg har vært en økonomisk byrde for min far, har i perioder vært veldig vanskelig for meg. Jeg har INGEN kontakt med noen på min fars side av slekten, verken søsken, besteforeldre, tanter eller onkler. Jeg vet at de vet om meg, men jeg tør rett og slett ikke å ta kontakt med tanke på reaksjoner fra min far.

 

Jeg har heller aldri hatt noen andre farsfigurer i mitt liv, da min mor fikk totalt hjertesorg etter bruddet med min far. Det har selvsagt vært noen kjærester nå og da, men den store kjærligheten for henne uteble frem til jeg nå ble voksen.

 

Sorgen var stor da jeg i fjor giftet meg med drømmemannen. Alle spurte hvem som skulle følge meg ned alteret og hvem skulle jeg har far-og-datter-dansen med. Igjen, det å vite at han ikke engang hadde interesse av å delta eller å sende meg mer enn et lite kort med en gratulasjon, medførte store sorger for min del.

 

Ja, du og din datter vil kunne gi barnet mye kjærlighet. Men vit det at den dagen barnet vokser opp og begynner å spørre etter pappa, vil problemene begynne å komme og kan påføre det lille barnet ditt store smerter og sorger av å vite at det egentlig ikke var ønsket.

 

Anonymous poster hash: 2921c...d06

Så fordi du bare var ønsket av en forelder skulle ønske du aldri ble født?

 

Livet kommer med utfordringer, ingen av oss blir skånet for det. De færreste av oss ville valgt å aldri vært født fremfor de utfordringene vi har hatt

 

Så lenge barnet til hi blir elsket av sin mor og sin søster får det nok et godt liv selv om pappaen ikke ønsker kontakt altså.

 

Anonymous poster hash: 31b03...60c

[Anonym bruker]

 

Nå skal ikke jeg komme å være bitch her og si at du skal gjør enten slik eller sånn, men jeg "er" barnet du nå bærer. Jeg er et resultat av at min mor var sammen med en eldre (15 år eldre) mann som ikke ønsket seg flere barn. Det kan lett sies at det ikke er noen drømmesituasjon og i noen tilfeller skulle jeg ønske at jeg ikke ble beholdt. Misforstå meg rett, jeg elsker mammaen min og hun er den beste i verden. Men det å ikke være ønsket av sin egen far er en forferdelig følelse.

 

Han har stilt opp økonomisk og betalt godt med barnebidrag til mamma gjennom oppveksten min. Til jul og bursdag har jeg fått en liten sum satt inn på en konto. Likevel har jeg ALDRI hatt noe med han å gjøre, for det gav han klar beskjed om at han ikke ønsket siden han ikke ville ha flere barn. Skulle jeg komme, måtte min mor bære dette ansvaret selv og det har hun måttet.

 

Det å gå rundt å vite at jeg egentlig ikke er ønsket og at jeg har vært en økonomisk byrde for min far, har i perioder vært veldig vanskelig for meg. Jeg har INGEN kontakt med noen på min fars side av slekten, verken søsken, besteforeldre, tanter eller onkler. Jeg vet at de vet om meg, men jeg tør rett og slett ikke å ta kontakt med tanke på reaksjoner fra min far.

 

Jeg har heller aldri hatt noen andre farsfigurer i mitt liv, da min mor fikk totalt hjertesorg etter bruddet med min far. Det har selvsagt vært noen kjærester nå og da, men den store kjærligheten for henne uteble frem til jeg nå ble voksen.

 

Sorgen var stor da jeg i fjor giftet meg med drømmemannen. Alle spurte hvem som skulle følge meg ned alteret og hvem skulle jeg har far-og-datter-dansen med. Igjen, det å vite at han ikke engang hadde interesse av å delta eller å sende meg mer enn et lite kort med en gratulasjon, medførte store sorger for min del.

 

Ja, du og din datter vil kunne gi barnet mye kjærlighet. Men vit det at den dagen barnet vokser opp og begynner å spørre etter pappa, vil problemene begynne å komme og kan påføre det lille barnet ditt store smerter og sorger av å vite at det egentlig ikke var ønsket.

 

Anonymous poster hash: 2921c...d06

HI her..

Dette er selvsagt noe jeg har tenkt på og tenker på HELE tiden! Uansett hvem en ikke er ønsket av så er alltid følelsen av å være uønsket vondt. Men å ha en mor eller far som stiller opp er ingen garanti selvom barnet er ønsket tenker da jeg. Jeg vet det vil bli en utrolig tøff tid nå og barnet vil få sine følelsesmessige utfordringer. Men jeg skal ihvertfall bruke all energi da på å fortelle at det er faren som har ett problem og ikke h*n.

Men som sagt det er sånne her ting som får meg til å tvile på hva som er bedt å gjøre.

 

Anonymous poster hash: f330b...453

[Anonym bruker]

Nå skal ikke jeg komme å være bitch her og si at du skal gjør enten slik eller sånn, men jeg "er" barnet du nå bærer. Jeg er et resultat av at min mor var sammen med en eldre (15 år eldre) mann som ikke ønsket seg flere barn. Det kan lett sies at det ikke er noen drømmesituasjon og i noen tilfeller skulle jeg ønske at jeg ikke ble beholdt. Misforstå meg rett, jeg elsker mammaen min og hun er den beste i verden. Men det å ikke være ønsket av sin egen far er en forferdelig følelse.  Han har stilt opp økonomisk og betalt godt med barnebidrag til mamma gjennom oppveksten min. Til jul og bursdag har jeg fått en liten sum satt inn på en konto. Likevel har jeg ALDRI hatt noe med han å gjøre, for det gav han klar beskjed om at han ikke ønsket siden han ikke ville ha flere barn. Skulle jeg komme, måtte min mor bære dette ansvaret selv og det har hun måttet.  Det å gå rundt å vite at jeg egentlig ikke er ønsket og at jeg har vært en økonomisk byrde for min far, har i perioder vært veldig vanskelig for meg. Jeg har INGEN kontakt med noen på min fars side av slekten, verken søsken, besteforeldre, tanter eller onkler. Jeg vet at de vet om meg, men jeg tør rett og slett ikke å ta kontakt med tanke på reaksjoner fra min far. Jeg har heller aldri hatt noen andre farsfigurer i mitt liv, da min mor fikk totalt hjertesorg etter bruddet med min far. Det har selvsagt vært noen kjærester nå og da, men den store kjærligheten for henne uteble frem til jeg nå ble voksen.  Sorgen var stor da jeg i fjor giftet meg med drømmemannen. Alle spurte hvem som skulle følge meg ned alteret og hvem skulle jeg har far-og-datter-dansen med. Igjen, det å vite at han ikke engang hadde interesse av å delta eller å sende meg mer enn et lite kort med en gratulasjon, medførte store sorger for min del. Ja, du og din datter vil kunne gi barnet mye kjærlighet. Men vit det at den dagen barnet vokser opp og begynner å spørre etter pappa, vil problemene begynne å komme og kan påføre det lille barnet ditt store smerter og sorger av å vite at det egentlig ikke var ønsket.  Anonymous poster hash: 2921c...d06

Kom igjen, er dette "Mamma Mia?" Har aldri hørt om Far/datter-dans og å bli ført opp alteret av far er noe amerikanisert fjas som passer til svært inge bruder rett fra barnehjemmet.

 

Det blir vel ikke verre enn de drøssevis med barn som vokser opp uten far fordi far er død, bor et annet land, eller ikke har delt samvær og viser lite interesse for barnet.

 

Om mor peser på til barnet at det ikke er ønsket kan det bli belastende, men om en heller fokuserer på det positive og hva en HAR kontra det en ikke har går dette bra

 

Anonymous poster hash: e0956...33b

[Anonym bruker]

HI her..

Dette er selvsagt noe jeg har tenkt på og tenker på HELE tiden! Uansett hvem en ikke er ønsket av så er alltid følelsen av å være uønsket vondt. Men å ha en mor eller far som stiller opp er ingen garanti selvom barnet er ønsket tenker da jeg. Jeg vet det vil bli en utrolig tøff tid nå og barnet vil få sine følelsesmessige utfordringer. Men jeg skal ihvertfall bruke all energi da på å fortelle at det er faren som har ett problem og ikke h*n.

Men som sagt det er sånne her ting som får meg til å tvile på hva som er bedt å gjøre.

 

Anonymous poster hash: f330b...453

Jeg tenker at nå ER du jo gravid. Jeg hadde fortsatt. Kvittet meg med fyren. I dag er det mange som er alene med barnet og mange er skilte. Jeg hadde 2 foreldre o barndommen,men mange ganger så skulle jeg ønske at jeg bare hadde 1 🙁 Hvis barnet noen gang blir lei seg pga far,så tenker jeg at det er bedre å bli født og ha en kjælig mor og søster enn aldri bli til 😊

 

Anonymous poster hash: 402aa...94f

[Anonym bruker]

HI her..

Nå har jeg det utrolig vanskelig 😔

Hadde egentlig time til abort i morgen, men den er avbestilt. Jeg har ikke hørt noe fra "kjæresten" min siden vi var på sykehuset forrige mandag, så veldig tydlig at uansett så er jeg helt alene med det her. Men det gjør så utrolig vondt å føle seg så lite verdt.

Samtidig som jeg blir litt sint på meg selv for å ha så kjærlighetssorg for en mann som har vært utro med flere og behandler meg sånn 😫 Livet er rett og slett litt for tøft om dagen.

 

Anonymous poster hash: f330b...453

[Anonym bruker]

Kjære HI.

 

Vet du hva..det er faktisk helt normalt at du er lei deg. Du er gravid og hormonell og sviktet på det groveste av en mann som har påstått at han elsker deg. Så gråt, spis iskrem (eller noe du virkelig liker) og krøll deg opp i sofaen med en kopp te, teppe og favorittserien din i dag.

 

I morgen begynner du å legge planen på hvordan du skal klare livet som alenemor for to, logistisk og økonomisk.

 

Og vær for all del sint på deg selv for at du sørger over "tapet", men vær nå litt stolt av deg selv og klapp deg på skuldra over at du ENDELIG har klart å stå i mot idioten...og på sikt kommer bruddet til å være en velsinelse for deg, jeg lover!

 

<3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 Stor klem, dette klarer du  

Anonymous poster hash: ca01b...e3a

[Anonym bruker]

 

Kjære HI.

 

Vet du hva..det er faktisk helt normalt at du er lei deg. Du er gravid og hormonell og sviktet på det groveste av en mann som har påstått at han elsker deg. Så gråt, spis iskrem (eller noe du virkelig liker) og krøll deg opp i sofaen med en kopp te, teppe og favorittserien din i dag.

 

I morgen begynner du å legge planen på hvordan du skal klare livet som alenemor for to, logistisk og økonomisk.

 

Og vær for all del sint på deg selv for at du sørger over "tapet", men vær nå litt stolt av deg selv og klapp deg på skuldra over at du ENDELIG har klart å stå i mot idioten...og på sikt kommer bruddet til å være en velsinelse for deg, jeg lover!

 

<3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 Stor klem, dette klarer du

 

Anonymous poster hash: ca01b...e3a

Tusen takk, alle klemmer hjelper veldig nå 😊 Jeg er stolt over at jeg har vært så sterk til nå. Jeg vet at tiden som kommer nå blir kjempe tøff, men også at med tiden vil det bli bedre. Jeg synes jo at en "ekte" mann ikke bare fordufter når man vet at den man elsker har det så utrolig vondt og vanskelig, men dette sier meg jo desverre veldig mye om han.

 

Anonymous poster hash: f330b...453

[Sint naken biltyv]

Trådstarter her..

Da har jeg vært på tidlig UL i dag og er 9+1 på vei, alt var som det skulle. Så hjertet og kjente det stakk ekstra i magen. Kjæresten er fly forbanna for at jeg ikke kan si at jeg skal ta abort. Men jeg føler meg enda mer sikker nå, jeg kommer nok til å beholde barnet mitt 😊

 

Anonymous poster hash: f330b...453

YES, heia deg!! Du klarer dette!!😍😍🤗🤗