Han "krever" abort.

[Anonym bruker]

Jeg har skrevet her før ang å være gravid, men at kjæresten kun tenker abort som utvei. I morgen har jeg avtale på sykehuset for tidlig UL og samtale etterpå. Jeg kjenner at jeg IKKE vil ta en abort, men vil fortsatt ikke påtvinge han ett barn. Uff dette er en helt forferdelig situasjon 😔 Jeg gruer meg helt fryktelig til i morgen og det å måtte fortelle han at jeg ikke klarer å ta en abort, jeg vet han blir fly forbannet og at jeg blir alene etter det.

 

Anonymous poster hash: abad6...fa8

[Anonym bruker]

Jeg har skrevet her før ang å være gravid, men at kjæresten kun tenker abort som utvei. I morgen har jeg avtale på sykehuset for tidlig UL og samtale etterpå. Jeg kjenner at jeg IKKE vil ta en abort, men vil fortsatt ikke påtvinge han ett barn. Uff dette er en helt forferdelig situasjon 😔 Jeg gruer meg helt fryktelig til i morgen og det å måtte fortelle han at jeg ikke klarer å ta en abort, jeg vet han blir fly forbannet og at jeg blir alene etter det.

 

Anonymous poster hash: abad6...fa8

De fleste som er alene klarer seg fint alene. Hvis jeg måtte velge mellom mannen jeg elsker og barnet mitt, og det var mannen som ba meg velge..... da hadde ikke det vært mannen jeg elsket likevel. Så hadde jeg klart meg alene til mannen jeg elsker dukker opp.

 

Drit i mannen, kos deg med svangerskapet!

 

Anonymous poster hash: dc5b7...8ad

[Anonym bruker]

Drit i mannen ja, men la være å føre han opp som far da.

 

Anonymous poster hash: 9439e...692

[Anonym bruker]

Jeg kunne ønske det var så lett å drite i han, men desverre har han ett "grep" på meg. Verste er jo skyldfølelsen for å ødelegge livet hans eller som han sier: beholder jeg går alt til helvete 😔 Men å presse meg til å ta en abort jeg ikke kan takle er jo feil ovenfor meg selv

 

Anonymous poster hash: f330b...453

[Anonym bruker]

Du bærer frem barnet ditt Og skriver ham opp som far. Han hadde sex frivillig; nå får han ta ansvar..

Anonymous poster hash: 600c1...93d

[aanonym]

Var i samme situasjon for 17 år siden. Følg hjertet/magefølelsen din. Alt ordner seg. Hva er det verste som kan skje?

[Anonym bruker]

Vi er godt voksene begge to, har barn fra før men ikke sammen. Han vil absolutt IKKE ha ett barn til. Jeg ville jo ikke starte på nytt jeg heller, har en datter på 12 år. Men jeg har for 6 år siden ble vi gravide og jeg ble "presset" til en abort. Jeg har slitt veldig mye med det i ettertid. MEN det er skyldfølelsen ved å tvinge han til å bli pappa jeg sliter utrolig med her. At barnet ikke vil ha en pappa er jeg jo også klar over vil bli en situasjon. Jeg vet jo alt dette er opp til meg til slutt, men trenger bare å få det ut

 

Anonymous poster hash: f330b...453

[Anonym bruker]

Drit i mannen ja, men la være å føre han opp som far da.

 

Anonymous poster hash: 9439e...692

 

Jeg kjenner at jeg er lite interessert i å skulle betale fra felleskassa fordi en umoden guttevalp, som vet å ha sex, ikke gidder å ta ansvar.

 

Før ham opp og la ham bidra til å forsørge sitt eget barn. Så vi andre slipper.

 

Anonymous poster hash: 7958e...629

[Superdolly]

Når det er så krise for ham at du blir gravid, og det har skjedd en gang før, da synes jeg at han burde ha klippet strengen for lengst. Det har han valgt å la være, og da kan det faktisk hende det blir barn av sex. Sånn er livet. 

 

Stor klem til deg, hi. Skjønner at du har det vanskelig nå, men du må prøve å tenke på hva du kan leve med resten av livet og ta valget ut fra det. 

[Anonym bruker]

Jeg har også stått i dine sko. Vi hadde to barn fra før da vi ble uplanlagt gravid med nr 3. Ingen av oss ønsket oss flere barn og abort ble bestilt.

Fikk time 3 uker senere og i løper av disse tre ukene våknet morsinstinktet i meg. Jeg prøvde å snakke om det med han, men han så kun en løsning og det var abort. Prøvde å tvinge meg og true meg med at hvis jeg ikke gjennomførte det så ville han gå. Da dagen kom, klarte jeg ikke å gjennomføre og da ga jeg han valget om å pakke sakene eller bli å stille opp.

 

Han ble, men han straffet meg hele svangerskapet. Null interesse for babyen som kom, null omtanke og omsorg. Ville ikke være nær meg etc.

 

Babyen ble født og er nå 1,5 år. Han er her fremdeles, men han har utviklet et slags hat ovenfor meg fordi jeg overkjørte han og han er ingen god mann lengre. Merker godt at han bare ikke klarer å la det gå og at han enda straffer meg. Jeg skal flytte fra han i løpet av året. Orker ikke mer straff rett og slett.

Han sliter psykisk og takler ikke sine egne unger heller.

 

Drit i mannen er mitt råd. Behold babyen og be han flytte.

 

Anonymous poster hash: a16f4...56e

[Anonym bruker]

Når det er så krise for ham at du blir gravid, og det har skjedd en gang før, da synes jeg at han burde ha klippet strengen for lengst. Det har han valgt å la være, og da kan det faktisk hende det blir barn av sex. Sånn er livet.

 

Stor klem til deg, hi. Skjønner at du har det vanskelig nå, men du må prøve å tenke på hva du kan leve med resten av livet og ta valget ut fra det.

Tusen takk, alle klemmer hjelper nå 😊 Han dro til legen to dager etter jeg fortalte han det og ordnet info om sterilisering. Jeg vet jeg blir alene uansett hva jeg gjør, han støtter ikke noe eller vil snakke om graviditeten hvis det ikke er om en evnt abort. Når jeg fortalte det til han sa han: ja det er jo ikke verdens undergang da, da må du jo ta en abort.

 

Anonymous poster hash: f330b...453

[Anonym bruker]

Jeg har også stått i dine sko. Vi hadde to barn fra før da vi ble uplanlagt gravid med nr 3. Ingen av oss ønsket oss flere barn og abort ble bestilt.

Fikk time 3 uker senere og i løper av disse tre ukene våknet morsinstinktet i meg. Jeg prøvde å snakke om det med han, men han så kun en løsning og det var abort. Prøvde å tvinge meg og true meg med at hvis jeg ikke gjennomførte det så ville han gå. Da dagen kom, klarte jeg ikke å gjennomføre og da ga jeg han valget om å pakke sakene eller bli å stille opp.

 

Han ble, men han straffet meg hele svangerskapet. Null interesse for babyen som kom, null omtanke og omsorg. Ville ikke være nær meg etc.

 

Babyen ble født og er nå 1,5 år. Han er her fremdeles, men han har utviklet et slags hat ovenfor meg fordi jeg overkjørte han og han er ingen god mann lengre. Merker godt at han bare ikke klarer å la det gå og at han enda straffer meg. Jeg skal flytte fra han i løpet av året. Orker ikke mer straff rett og slett.

Han sliter psykisk og takler ikke sine egne unger heller.

 

Drit i mannen er mitt råd. Behold babyen og be han flytte.

 

Anonymous poster hash: a16f4...56e

Uff, det høres helt forferdelig ut 😔 Jeg føler med deg!

Vi bor gudsjelov ikke sammen lenger så vi slipper den prosessen 😊

 

 

Anonymous poster hash: f330b...453

[Anonym bruker]

Jeg har vært der du er og jeg tok ikke abort. Jeg ble alene og det har gått helt fint. Det er utrolig krevende å være alene for det var ikke det som jeg ønsket.

 

Nå er min sønn snart 6 år og kan ærlig si a de første 5 åra har vært forferdelige. Aldri følt meg så låst eller så ukomfortabel. Men det går seg til. Det kommer ikke til å være en dans på roser men du klarer det du må

 

Anonymous poster hash: b3b4a...3e5

[Gjest Darwinia:-)]

Drit i mannen ja, men la være å føre han opp som far da.

 

Anonymous poster hash: 9439e...692

For et ufattelig tåpelig og korttenkt svar!

-Hva med barnets rett til å ha en far? Betyr ikke barnets rettigheter noenting?

-Det er 6 år siden HI måtte ta abort fordi han ikke ville ta konsekvensene. Det burde vært rikelig med tid til å bli sterilisert.

-Det er ikke norske skattebetalere som skal ta regninga for at denne snørrungen ikke gidder å ta ansvar.

Endret 12. februar 2017 av Darwinia:-)

[Sint naken biltyv]

 

Du bærer frem barnet ditt Og skriver ham opp som far. Han hadde sex frivillig; nå får han ta ansvar..

 

Anonymous poster hash: 600c1...93d

Enig

[Anonym bruker]

Med mindre du løy om prevensjon påtvinger du ham ikke et barn. Han bør være voksen nok til å vite hvordan barn blir til, og at man er to om det. 

Anonymous poster hash: 7b10a...819

[Anonym bruker]

For har går jo alt til helvetesild uansett, for om han virkelig tvinger deg til en abort, hva blir igjen av dine følelser for han da? Forholdet er uansett ødelagt.

 

Jeg hadde gått fra han og beholdt barnet, ført han opp som far så han måtte ta det økonomiske ansvaret men ikke presset han til samvær om han ikke ville.

 

Han oppfører seg som en drittsekk. At det bare er en celleklump for han betyr ikke at det er det samme for deg, og han viser null fortapelse og empati med deg og dine følelser. Han kunne fint fortalt deg hva han mente og hva han ville og samtidig vise forståelse for at det ikke er like lett for deg som kjenner graviditeten på kroppen

 

Anonymous poster hash: 31b03...60c

[Anonym bruker]

 

Med mindre du løy om prevensjon påtvinger du ham ikke et barn. Han bør være voksen nok til å vite hvordan barn blir til, og at man er to om det.

 

Anonymous poster hash: 7b10a...819

Jeg har ikke løyet ang prevensjon. Dette er ikke en ønskelig situasjon for meg heller. Men jeg har gått igjennom en abort før og klarer nok ikke det igjen.

 

Anonymous poster hash: f330b...453

[Anonym bruker]

For har går jo alt til helvetesild uansett, for om han virkelig tvinger deg til en abort, hva blir igjen av dine følelser for han da? Forholdet er uansett ødelagt.

 

Jeg hadde gått fra han og beholdt barnet, ført han opp som far så han måtte ta det økonomiske ansvaret men ikke presset han til samvær om han ikke ville.

 

Han oppfører seg som en drittsekk. At det bare er en celleklump for han betyr ikke at det er det samme for deg, og han viser null fortapelse og empati med deg og dine følelser. Han kunne fint fortalt deg hva han mente og hva han ville og samtidig vise forståelse for at det ikke er like lett for deg som kjenner graviditeten på kroppen

 

Anonymous poster hash: 31b03...60c

Lurer på hvorfor autokorrekten syntes det var en god idé å bytte ut helvete og forståelse med helvetesild og fortapelse....

 

Anonymous poster hash: 31b03...60c

[Anniedoug]

Du vet hvordan du vil reagere på abort, og forholdet til fyren er vel over uansett? Da vet du hva du må gjøre. Du klarer det!

[Anonym bruker]

Trådstarter her.

I forkant av UL i morgen spurte jeg han rett ut hva som ville skje om jeg ikke klarte en abort. Hva gjør vi/du? Fortalte at for meg var det viktig å snakke om alle aspekter rundt dette.

Han svarte : da gjør jeg det slutt, jeg skal ikke ha flere barn og skal ikke presses til noe i denne situasjonen. Så barnet får ingen far da. Det gjorde veldig vondt å høre så direkte selvom jeg visste innerst inne dette fra før.

 

Anonymous poster hash: f330b...453

[MJ<3]

Lurer på hvorfor autokorrekten syntes det var en god idé å bytte ut helvete og forståelse med helvetesild og fortapelse....

 

Anonymous poster hash: 31b03...60c

😂😂😂😂😂 dauer!

[Anonym bruker]

Trådstarter her.

I forkant av UL i morgen spurte jeg han rett ut hva som ville skje om jeg ikke klarte en abort. Hva gjør vi/du? Fortalte at for meg var det viktig å snakke om alle aspekter rundt dette.

Han svarte : da gjør jeg det slutt, jeg skal ikke ha flere barn og skal ikke presses til noe i denne situasjonen. Så barnet får ingen far da. Det gjorde veldig vondt å høre så direkte selvom jeg visste innerst inne dette fra før.

 

Anonymous poster hash: f330b...453

Da tar du valget DITT. Uavhengig om han blir eller ikke. La han dra hvis du beholder.

 

Tar du abort nå så kommer du ikke til å klare å tilgi verken han eller deg selv. Følelsene dine for han blir preget av det og det ryker med stor sannsynlighet likevel. Og da sitter du der uten mannen og uten babyen din.

 

Du kommer til å klare deg helt fint alene.

Mannen min bor her fremdeles. Han bidrar ikke med noe. Jeg er i praksis alene om alt i huset og med stell og oppfølging av alle tre barna. Det går HELT FINT.

Jeg gleder meg til å bli kvitt han, han er ingen god mann og ingen god far. Synes synd på ungene mine som må på samvær til han bare. Han klarer ikke å ta vare på seg selv og psyken hans er helt på bærtur. Han ser kun sine egne mørke følelser og det tar han ut på oss andre.

 

Man må være to for å lage et barn. Hvis det var så stor krise for han med et til så skulle han sterilisert seg for lenge siden. Han nekter å ta ansvar. Drittunge kaller jeg han.

 

Behold babyen din og bli kvitt mannen.

 

 

Anonymous poster hash: a16f4...56e

[Superdolly]

Trådstarter her.

I forkant av UL i morgen spurte jeg han rett ut hva som ville skje om jeg ikke klarte en abort. Hva gjør vi/du? Fortalte at for meg var det viktig å snakke om alle aspekter rundt dette.

Han svarte : da gjør jeg det slutt, jeg skal ikke ha flere barn og skal ikke presses til noe i denne situasjonen. Så barnet får ingen far da. Det gjorde veldig vondt å høre så direkte selvom jeg visste innerst inne dette fra før.

 

Anonymous poster hash: f330b...453

Da hadde jeg nok vært fristet til å si: "Du kan ikke gjøre det slutt med meg, for vi to er ikke i et forhold lenger. Se og kom deg til

h#¤%&ete ut, og ikke tenk på å møte opp hos legen i morgen."

[Anonym bruker]

Trådstarter igjen.

Jeg er 98% sikker på at jeg ikke klarer en abort, jeg er 100% sikker på at jeg vil forsette å være en god mor til da 2 barn. Men hvorfor skal jeg være så redd for å miste han? Hvorfor vil jeg ha en "drittsekk"?

Hvis det lille hjertet slår i morgen så er jeg ganske sikker i min sak, da blir jeg nok alene med en liten baby.

 

Anonymous poster hash: f330b...453