Han "krever" abort.

[Anonym bruker]

Trådstarter igjen.

Jeg er 98% sikker på at jeg ikke klarer en abort, jeg er 100% sikker på at jeg vil forsette å være en god mor til da 2 barn. Men hvorfor skal jeg være så redd for å miste han? Hvorfor vil jeg ha en "drittsekk"?

Hvis det lille hjertet slår i morgen så er jeg ganske sikker i min sak, da blir jeg nok alene med en liten baby.

 

Anonymous poster hash: f330b...453

Sender en stor klem!

Og gratulerer med baby på vei!

Når du er så avklaret rundt at du ikke kommer til å takle en abort skal du ikke ha det heller!

Det er tøft når han ikke ønsker barnet og klarer å vise seg som en sterk mann som tar ansvar, men nå vet du hva du kan forvente, og du kommer til å klare dette!

 

Anonymous poster hash: 2ec2e...935

[Anonym bruker]

Trådstarter igjen.

Jeg er 98% sikker på at jeg ikke klarer en abort, jeg er 100% sikker på at jeg vil forsette å være en god mor til da 2 barn. Men hvorfor skal jeg være så redd for å miste han? Hvorfor vil jeg ha en "drittsekk"?

Hvis det lille hjertet slår i morgen så er jeg ganske sikker i min sak, da blir jeg nok alene med en liten baby.

 

Anonymous poster hash: f330b...453

Du blir ikke helt alene da, har du ikke en datter på 12 år også? Hva tenker hun om å bli storesøster?

 

Jeg mener absolutt ikke at du skal bruke henne på en negativ måte altså, men selv ble jeg storesøster da jeg var 14 år fordi prevensjonen til mine foreldre sviktet. Jeg synes det var helt fantastisk. Jeg elsket det lille mennesket fra første gangen jeg så henne og har alltid med glede tatt meg av henne litt. Mamma var veldig bestemt på at det ikke skulle være en belastning for meg å bli storesøster så jeg tror aldri hun spurte meg om å være barnevakt en eneste gang, men jeg syntes det var så koselig å hente henne i barnehagen osv. Jeg fikk jo førerkort mens hun fremdeles gikk i barnehagen og hun elsket at jeg hentet henne en dag i uken eller hva det nå ble. Da jeg flyttet hjemmefra kom hun til meg på overnattingsbesøk, vi lagde middag sammen, så film og hun fikk sove i min seng.

 

Vi har et veldig godt og nært forhold selv om det er stor aldersforskjell på oss. Hun gikk på ungdomsskolen da jeg fikk mitt første barn og da tok hun plutselig den rollen jeg hadde hatt i hennes liv for mine barn. Barna mine elsker og ser opp til sin tante, hun er en ressurs i livet deres.

 

Anonymous poster hash: 31b03...60c

[Anonym bruker]

Jeg har vært alene med to stk fra svangerskapet av. Du kommer til å greie deg helt fint.

 

Tenker du må skille mellom frykten for å være aleina og morsrollen, om du skjønner hva jeg mener.
For min del har det vært en irritasjon at fedrene ikke stilte opp, men ingen kjærlighetssorg. Jeg måtte derfor jobbe med meg selv med å fokusere på morsrollen og gleden over ungene, lage de rammene og fjerne fedrene fra tankene mine.

 

Fedrene stiller fortsatt ikke opp her. Og jeg synes nå at det er helt greit.

Anonymous poster hash: a0ac2...2bf

[lyccke]

Jeg var i samme situasjon som deg da jeg var 16 år. Jeg ville beholde det, kjæresten min ville at jeg skulle ta abort, og faren hans ringte meg å sa det var uansvarlig av meg å ikke ta det vekk fordi det ville ødelegge både mitt eget og hans sønns liv! Selv om det psyka meg veldig ned der å da så angrer ikke et millisekund på at jeg beholdt jenta mi! Hun har siden fødsel vært høyt elsket av både barnefar og hans familie Så det så  

[Anonym bruker]

 

Du blir ikke helt alene da, har du ikke en datter på 12 år også? Hva tenker hun om å bli storesøster?

 

Jeg mener absolutt ikke at du skal bruke henne på en negativ måte altså, men selv ble jeg storesøster da jeg var 14 år fordi prevensjonen til mine foreldre sviktet. Jeg synes det var helt fantastisk. Jeg elsket det lille mennesket fra første gangen jeg så henne og har alltid med glede tatt meg av henne litt. Mamma var veldig bestemt på at det ikke skulle være en belastning for meg å bli storesøster så jeg tror aldri hun spurte meg om å være barnevakt en eneste gang, men jeg syntes det var så koselig å hente henne i barnehagen osv. Jeg fikk jo førerkort mens hun fremdeles gikk i barnehagen og hun elsket at jeg hentet henne en dag i uken eller hva det nå ble. Da jeg flyttet hjemmefra kom hun til meg på overnattingsbesøk, vi lagde middag sammen, så film og hun fikk sove i min seng.

 

Vi har et veldig godt og nært forhold selv om det er stor aldersforskjell på oss. Hun gikk på ungdomsskolen da jeg fikk mitt første barn og da tok hun plutselig den rollen jeg hadde hatt i hennes liv for mine barn. Barna mine elsker og ser opp til sin tante, hun er en ressurs i livet deres.

 

Anonymous poster hash: 31b03...60c

Jeg tror min datter ville blitt kjempe glad for å bli storesøster, men vi har ikke snakket noe om dette. Hun maste jo om det når hun var mindre, men jeg har alltid sagt at jeg scoret 100% på første så det holder masse med henne 😊 Så du har rett, jeg blir ikke alene med baby og kjærligheten. Den vil komme fra oss begge

 

Anonymous poster hash: f330b...453

[soleia]

Trur eg allereie har svara deg i ein annan tråd, men seier det på nytt; Den tullingen kan heilt og fullt skulde seg sjølv for at han ikkje kutta strengen for 5 år sidan.  Du har ingen som helst grunn til å ha dårleg samvit overfor han.  Lykke til!

[Anonym bruker]

Jeg har skrevet her før ang å være gravid, men at kjæresten kun tenker abort som utvei. I morgen har jeg avtale på sykehuset for tidlig UL og samtale etterpå. Jeg kjenner at jeg IKKE vil ta en abort, men vil fortsatt ikke påtvinge han ett barn. Uff dette er en helt forferdelig situasjon 😔 Jeg gruer meg helt fryktelig til i morgen og det å måtte fortelle han at jeg ikke klarer å ta en abort, jeg vet han blir fly forbannet og at jeg blir alene etter det.

 

Anonymous poster hash: abad6...fa8

Var i samme situasjon som deg for tre år siden. En bedre og mer omsorgsfull pappa skal du lete lenge etter. Han forguder den lille og ja, han elsker fortsatt meg.

 

Du gjør det som du følerer riktig. Din kropp, ditt liv. Et barn vil man aldri angre på, en abort derimot..., angrer mange på.

 

Anonymous poster hash: fc52b...7ce

[Anonym bruker]

 

Du blir ikke helt alene da, har du ikke en datter på 12 år også? Hva tenker hun om å bli storesøster?

 

Jeg mener absolutt ikke at du skal bruke henne på en negativ måte altså, men selv ble jeg storesøster da jeg var 14 år fordi prevensjonen til mine foreldre sviktet. Jeg synes det var helt fantastisk. Jeg elsket det lille mennesket fra første gangen jeg så henne og har alltid med glede tatt meg av henne litt. Mamma var veldig bestemt på at det ikke skulle være en belastning for meg å bli storesøster så jeg tror aldri hun spurte meg om å være barnevakt en eneste gang, men jeg syntes det var så koselig å hente henne i barnehagen osv. Jeg fikk jo førerkort mens hun fremdeles gikk i barnehagen og hun elsket at jeg hentet henne en dag i uken eller hva det nå ble. Da jeg flyttet hjemmefra kom hun til meg på overnattingsbesøk, vi lagde middag sammen, så film og hun fikk sove i min seng.

 

Vi har et veldig godt og nært forhold selv om det er stor aldersforskjell på oss. Hun gikk på ungdomsskolen da jeg fikk mitt første barn og da tok hun plutselig den rollen jeg hadde hatt i hennes liv for mine barn. Barna mine elsker og ser opp til sin tante, hun er en ressurs i livet deres.

 

Anonymous poster hash: 31b03...60c

Dette var rørende❤️❤️🌷

 

Anonymous poster hash: fc52b...7ce

[Tough Shit]

Jeg er uenig i forslaget om at det beste er å beholde fosteret. Alt for mange kvinner tvinger en partner til å bli far, og jeg mener det bør være en felles avgjørelse. 

[Anonym bruker]

Jeg er uenig i forslaget om at det beste er å beholde fosteret. Alt for mange kvinner tvinger en partner til å bli far, og jeg mener det bør være en felles avgjørelse.

Det er jo nettopp det jeg sliter med, skyldfølelse ved å evnt beholde. Men mener du da at det er riktig å tvinge meg til en abort?

 

Anonymous poster hash: f330b...453

[Anonym bruker]

Jeg er uenig i forslaget om at det beste er å beholde fosteret. Alt for mange kvinner tvinger en partner til å bli far, og jeg mener det bør være en felles avgjørelse. 

De har vært to om å ha sex, og absolutt alle voksne mennesker vet at prevensjon kan svikte.

 

Jeg skjønner ikke hvordan det er verre for en mann å bli ufrivillig far pga sviktende prevensjon enn at en mor blir tvunget til å ta bort sitt ufødte barn som hun allerede er i ferd med å føle kjærlighet til?

 

Ingen av delene er noe greit, det ser jeg. Ingen ønsker å bli påtvunget et barn man ikke planla, men ingen ønsker å føle de blir tvunget til å ta livet av et foster som har vekket morsinstinktet deres heller.

 

Fakta er at prevensjonen sviktet, det vokser et lite liv i mors mage som ikke var planlagt av foreldrene. Uansett hva man velger blir det galt for en av foreldrene når de ikke er enig i hva som skal gjøres, men jeg mener seriøst at det er verre å tvinge mor til å ta en abort enn å tvinge far til å bli pappa til et barn han ikke planla.

 

Jeg er av de som føler meg som mamma så fort testen er positiv, morsinstinktet våkner umiddelbart og det er "babyen"  min som vokser inni der. Ingen i verden hadde fått meg til å ta en abort fordi det "bare er en celleklump", for det er ikke det for meg. For meg er det et lite liv, og hadde jeg vært så langt på vei som HI sier hun er (at hjertet har begynt å slå) så hadde det for meg føltes som jeg tok livet av min egen unge. Jeg hadde virkelig aldri klart å gjennomføre noe sånt, men det vet jo selvfølgelig mannen min godt også da. Så når jeg ble uplanlagt gravid med fjerde barnet her ble abort aldri nevnt med et ord, selv om han sto på venteliste for sterilisering og hadde tatt avgjørelsen om at han var ferdig med å få barn. Når prevensjonen sviktet og jeg ble gravid så fikk vi et barn til, hadde han stilt et slik ultimatum som mannen til HI gjør hadde han ikke vært mannen min lenger, men barnet hadde jeg beholdt.

 

Anonymous poster hash: 31b03...60c

[Anonym bruker]

Trådstarter igjen.

I følge terminkalkulator så er jeg 9+2 uker på vei nå. Dette blir en tøff tid uansett for meg. Setter veldig pris på at dere tar dere tid og deler deres historier med meg og gir meg råd og støtte, føler meg ikke så alene med tankene lenger og det hjelper.

 

Anonymous poster hash: f330b...453

[Anonym bruker]

Trådstarter igjen.

I følge terminkalkulator så er jeg 9+2 uker på vei nå. Dette blir en tøff tid uansett for meg. Setter veldig pris på at dere tar dere tid og deler deres historier med meg og gir meg råd og støtte, føler meg ikke så alene med tankene lenger og det hjelper.

 

Anonymous poster hash: f330b...453

Synes du skal ringe amathea i morgen jeg. De vil ikke presse deg i den ene eller andre retningen, men vil hjelpe deg å sortere tanker og være en samtalepartner for deg. De har lang erfaring med kvinner i samme situasjon

 

http://www.amathea.no/

 

Anonymous poster hash: 31b03...60c

[Mumua]

Hvis min mann hadde reagert slik på et "problem" vi har vært to om å lage så ville det alene ført til at forholdet var over, enten jeg ville beholdt eller ei. Å være så kald mot en kvinne man liksom skal elske er utilgivelig for meg. Det blir tungt å gå gjennom alene, men jeg mener virkelig at en slik mann ikke er noe å samle på i utgangspunktet. Lykke til imorgen, håper det er en frisk liten spire der som vil gi deg mye glede

[Anonym bruker]

Hvis min mann hadde reagert slik på et "problem" vi har vært to om å lage så ville det alene ført til at forholdet var over, enten jeg ville beholdt eller ei. Å være så kald mot en kvinne man liksom skal elske er utilgivelig for meg. Det blir tungt å gå gjennom alene, men jeg mener virkelig at en slik mann ikke er noe å samle på i utgangspunktet. Lykke til imorgen, håper det er en frisk liten spire der som vil gi deg mye glede

Enig i dette, hva skal du med en slik "mann"? Tror han at du skal ta abort i mirgen og så skal dere hjem og ha middag og fortsette som før?

 

Anonymous poster hash: e0956...33b

[Anonym bruker]

Jeg er uenig i forslaget om at det beste er å beholde fosteret. Alt for mange kvinner tvinger en partner til å bli far, og jeg mener det bør være en felles avgjørelse.

Gitt at HI ikke har forgrepet seg på mannen har hun ikke tvunget han til noe som helst. Er han voksen nok til å ha sex burde han være voksen nok til å ta konsekvenser som ev sviktende prevensjon og graviditet.

Har selvfølgelig ingenting han skulle sagt når kvinnen allerede er gravid, det sier seg selv.

 

 

 

Anonymous poster hash: 3597b...0e7

[Kjerringa med agurken]

Jeg kunne ønske det var så lett å drite i han, men desverre har han ett "grep" på meg. Verste er jo skyldfølelsen for å ødelegge livet hans eller som han sier: beholder jeg går alt til helvete 😔 Men å presse meg til å ta en abort jeg ikke kan takle er jo feil ovenfor meg selv

 

Anonymous poster hash: f330b...453

Tullprat! Du er din egen sjef hvis du vil! Vil du beholde babyen så gjør du det uten å tenke på han. Kutt ut mannen, flytt hvis dere bor sammen og lev ditt egent liv med babyen. Da "ødelegger" du ikke hans liv, og du vil klare deg helt utmerket på egenhånd. Blir irritert hver gang jeg leser at "svake" kvinner lar partneren styre hva de gjør med sin kropp og bestemmer om de skal få bære frem et barn eller ikke. Det er KUN ditt valg- ingen annens!

Kutt ut tullet og bli voksen😡

[Anonym bruker]

Jeg er uenig i forslaget om at det beste er å beholde fosteret. Alt for mange kvinner tvinger en partner til å bli far, og jeg mener det bør være en felles avgjørelse. 

Det eneste som var felles avgjørelse var å ha sex sammen. Abort eller ikke er kun kvinnens avgjørelse.

Han skulle setrilisert seg etter siste gang han tvang henne til abort.

 

Han burde vært abortert.

 

Anonymous poster hash: c29f3...962

[Gjest Darwinia:-)]

 

Du blir ikke helt alene da, har du ikke en datter på 12 år også? Hva tenker hun om å bli storesøster?

 

Jeg mener absolutt ikke at du skal bruke henne på en negativ måte altså, men selv ble jeg storesøster da jeg var 14 år fordi prevensjonen til mine foreldre sviktet. Jeg synes det var helt fantastisk. Jeg elsket det lille mennesket fra første gangen jeg så henne og har alltid med glede tatt meg av henne litt. Mamma var veldig bestemt på at det ikke skulle være en belastning for meg å bli storesøster så jeg tror aldri hun spurte meg om å være barnevakt en eneste gang, men jeg syntes det var så koselig å hente henne i barnehagen osv. Jeg fikk jo førerkort mens hun fremdeles gikk i barnehagen og hun elsket at jeg hentet henne en dag i uken eller hva det nå ble. Da jeg flyttet hjemmefra kom hun til meg på overnattingsbesøk, vi lagde middag sammen, så film og hun fikk sove i min seng.

 

Vi har et veldig godt og nært forhold selv om det er stor aldersforskjell på oss. Hun gikk på ungdomsskolen da jeg fikk mitt første barn og da tok hun plutselig den rollen jeg hadde hatt i hennes liv for mine barn. Barna mine elsker og ser opp til sin tante, hun er en ressurs i livet deres.

 

Anonymous poster hash: 31b03...60c

For et fantastisk eksempel på at aldersforskjellen ikke kan bli for stor💜

[Anonym bruker]

Jeg kunne ønske det var så lett å drite i han, men desverre har han ett "grep" på meg. Verste er jo skyldfølelsen for å ødelegge livet hans eller som han sier: beholder jeg går alt til helvete 😔 Men å presse meg til å ta en abort jeg ikke kan takle er jo feil ovenfor meg selv

 

Anonymous poster hash: f330b...453

Og tar du abort går det IKKE til helvete...?

 

Anonymous poster hash: 8eed8...026

[Gjest Darwinia:-)]

Jeg er uenig i forslaget om at det beste er å beholde fosteret. Alt for mange kvinner tvinger en partner til å bli far, og jeg mener det bør være en felles avgjørelse.

Høres jo flott ut, men hvordan ser du for deg at dette skal gjennomføres? For oss som bor i den virkelige verden, ikke i en drømmeverden full av englestøv og hvor det regner enhjørningpiss? Hun vil beholde, han vil ta abort, ingen vil gi seg. Hva slags "felles avgjørelse" ser du for deg? At hun beholder halve ungen?

 

Når man ikke blir enige er det kvinnen som bestemmer da det er HENNES kropp. Det kan være vanskelig for mannen men alternativet er faktisk uhørt!!!

Endret 12. februar 2017 av Darwinia:-)

[Anonym bruker]

Jeg hadde også en kjæreste som "tvang" meg til et valg - men det var motsatt i mitt tilfelle: Han truet meg til å beholde selv om jeg ikke var klar for enda et barn (var alene med en på 2 år fra før). Og vet du? Jeg er alene med begge to i dag, og i rettsak med pappaen til yngste. Han som absolutt tvang og truet meg til å beholde!

 

Jeg har tre råd til deg, kjære hi:

1. Slutt å ha skyldfølelse. Dette var dere to om!

2. Behold barnet hvis det er det som er det rette for deg, men tenk deg godt om. Det er tøft å være alene. Jeg håper du har familie som kan støtte deg gjennom prosessen.

3. Ikke vær dum-snill. Dette rådet fikk jeg fra sakkyndig psykolog i rettsaken. Du MÅ føre han opp som far! Han SKAL betale bidrag! Og vil han ikke bli kjent med barnet, ikke mas på han. Det vil være en evig kamp hvor du og barnet blir taperne. Fokuser på deg og barnet, og husk å prioritere deres behov fremfor fars.

 

Dette er råd fra ei som har vært gjennom et helvete med tanke på graviditet og fedre.

 

Masse masse lykke til ❤️

 

Anonymous poster hash: 27844...eec

[Tough Shit]

Veldig lite interessant å høre alle andres personlige meninger om abort og når de personlig definerer et liv som et liv. 

At HI synes abort er verre enn at en person blir tvunget til å bli forelder er etter min mening en helt hinsides sammenlikning. Vi lever i en tid der abort er en mulighet for å unngå at mennesker får livene sine så til de grader drastisk endret uten at de vil det. Og for å sitere storbrukerne av DIB; "det verste i verden er en kvinne som ikke vil ha barn men som får allikevel". Snu på flisa...

[Tyra79]

Jeg er uenig i forslaget om at det beste er å beholde fosteret. Alt for mange kvinner tvinger en partner til å bli far, og jeg mener det bør være en felles avgjørelse.

HI tok abort første gang hun ble gravid med denne mannen, for seks år siden. Når det så skjer igjen, orker hun ikke abort en gang til.

 

Dette må faktisk denne mannen ta konsekvensen av denne gang. Dette mener jeg ikke engang går under kategorien "tvang". Han hadde sex, hun hadde sex. Alt skjedde frivillig, punktum.

[Anonym bruker]

Veldig lite interessant å høre alle andres personlige meninger om abort og når de personlig definerer et liv som et liv.

At HI synes abort er verre enn at en person blir tvunget til å bli forelder er etter min mening en helt hinsides sammenlikning. Vi lever i en tid der abort er en mulighet for å unngå at mennesker får livene sine så til de grader drastisk endret uten at de vil det. Og for å sitere storbrukerne av DIB; "det verste i verden er en kvinne som ikke vil ha barn men som får allikevel". Snu på flisa...

Du er åpenbart bare ute etter å provosere. At det er kvinnens valg når hun er gravid er ikke en personlig mening, det et fakta. Uavhengig av når man mener det er et liv. Mannen hadde et valg. Vil han ikke ha barn må han ta ansvar for det før dama er gravid. Det er så stusselig og ansvarsløst å sutre i ettertid.

 

 

Anonymous poster hash: 3597b...0e7