Uføre mennesker

[Anonym bruker]

Beste er jo å snakke med han, vet ikke hvorfor han er ufør. Men han har sikkert noen usikkerheter han også, er ikke høy status som uføretrygdet som du ser her.

Han møter nok noen fordommer han også.

 

Og mange par har totalt forskjellige interesser og funker bra sammen, godt å ha egene interesser å.

 

 

 

Anonymous poster hash: ea91e...3bc

Er som du sier, han møter nok mye fordommer. Han er ufør av flere ulike grunner, psykisk sykdom er en av dem. Selv om dette ikke er noe jeg har sett noe til enda, men forstått at det går i perioder. Ønsker ikke at han skal bli noe dårligere fordi jeg tar opp bekymringer rundt et eventuelt forhold. Hi

 

Anonymous poster hash: fed2e...e00

[Anonym bruker]

Du skriver så dårlig norsk at jeg har problemer med å forså hva du mener.

 

Men ser at du liker å klippe setninger ut av sammenheng for å underbygge dine egne avsporinger. Hvis du har så dårlig leseforståelse at du ikke skjønner hva tråden handler om, eller hva jeg skriver, foreslår jeg at du heller lager din egen tråd.

 

Anonymous poster hash: a2487...3a5

 

Men vist du ikke forstår la vær og kommenter da vel, er ikke værre enn det. Jeg forsto utmerket😊

 

Anonymous poster hash: ea91e...3bc

[Anonym bruker]

Er som du sier, han møter nok mye fordommer. Han er ufør av flere ulike grunner, psykisk sykdom er en av dem. Selv om dette ikke er noe jeg har sett noe til enda, men forstått at det går i perioder. Ønsker ikke at han skal bli noe dårligere fordi jeg tar opp bekymringer rundt et eventuelt forhold. Hi

 

Anonymous poster hash: fed2e...e00

 

Skjønner det og viser jo du bryr deg om han, psykisk sykdom hadde gjort meg usikker også. Enten han var ufør eller ikke, mange som har diagnoser og er i jobb.

 

Hadde prøvd forsiktig og spurt hvordan en dårlig periode er for han og de rundt han. Mulig han har god kontroll på sykdommen, dette kan han sikkert fortelle noe om. Fortell du er usikker og nysgjerrig.

 

Anonymous poster hash: ea91e...3bc

[Anonym bruker]

Er som du sier, han møter nok mye fordommer. Han er ufør av flere ulike grunner, psykisk sykdom er en av dem. Selv om dette ikke er noe jeg har sett noe til enda, men forstått at det går i perioder. Ønsker ikke at han skal bli noe dårligere fordi jeg tar opp bekymringer rundt et eventuelt forhold. Hi

 

Anonymous poster hash: fed2e...e00

Ufør av psykisk sykdom = LØP!!!!!!!

 

Anonymous poster hash: a0346...37f

[Anonym bruker]

Skjønner det og viser jo du bryr deg om han, psykisk sykdom hadde gjort meg usikker også. Enten han var ufør eller ikke, mange som har diagnoser og er i jobb.

 

Hadde prøvd forsiktig og spurt hvordan en dårlig periode er for han og de rundt han. Mulig han har god kontroll på sykdommen, dette kan han sikkert fortelle noe om. Fortell du er usikker og nysgjerrig.

 

Anonymous poster hash: ea91e...3bc

Takk for fint svar!

 

Anonymous poster hash: fed2e...e00

[Anonym bruker]

Takk for fint svar!

 

Anonymous poster hash: fed2e...e00

Bare hyggelig, håper du finner ut av det☺

 

Mange uføre mennesker er kjempefine mennesker med masse å gi, men av en eller flere grunner ikke fungerer i arbeidslivet dessverre.

 

Anonymous poster hash: ea91e...3bc

[*Miss Marple*]

Jeg syns det er så rart at man legger katogorien ufør i en diger sekk uten å se at det er like stort mangfold blant dem som alle oss andre. De er jo ufør av mange forskjellige grunner, på lik måte som de har forskjellig yrkesbakgrunn. Det er som man mister all annen identitet når man ikke lenger kan utøve et yrke?

 

Så svaret mitt er at ja, jeg kunne absolutt blitt sammen med en mann som tilfeldigvis har en skade eller sykdom om han ellers var en mann etter mitt hjerte.

[Anonym bruker]

Ufør av psykisk sykdom = LØP!!!!!!!

 

Anonymous poster hash: a0346...37f

Dette!

 

Anonymous poster hash: 2377e...1cd

[Mamma`n til Will& Ailo]

Nei!

Jeg er selv ufør og har nok med min egen sykdom.

Også pga det økonomiske, uføre får lite penger og jeg orker ikke tanken på å alltid ha dårlig råd.

[Ophiophagus Hannah]

Ufør av psykisk sykdom; nei.

 

Jeg vet ellers ikke om jeg kunne vært sammen med en som var ufør.

 

Jeg har tidligere vært sammen med en som tjente veldig godt, men med hjemmekontor og svært korte arbeidsdager. Jeg jobbet full tid ute, og mer enn det. Dette ble veldig vanskelig. Rytmen var så ulik. Dagen var så ulik. Jeg fikk ingen forståelse for at jeg var sliten, og han krevde veldig mye av meg da jeg kom hjem. Tror kanskje den samme problemstillingen ville dukket opp med en mann som var ufør? Men noe fasitsvar har jeg ikke.

[Anonym bruker]

Uføre er jo like forskjellige som andre. Har du funnet en mann du syns du passer sammen med, har noenlunde samme verdier som og kjemi med, så hadde jeg ikke latt det stoppe meg at han var ufør. Det er ikke sikkert han kan dele alle dine aktiviteter eller gjøremål med deg, men det er det ikke sikkert en "frisk" mann kan/vil/ønsker heller. Sansynligvis ikke.

tÅ være ufør betyr ikke at man er venneløs, interesseløs eller lite intelligent. Kan få et meget stimulerende forhold med en ufør, og et drepende kjedelig forhold med en som ikke er det.

Men jeg syns nok du er i din fulle rett til å snakke med ham om sykdommen hans og hvordan den arter seg, det ville jeg nesten si var å vise vanlig interesse. Ellers kan du jo ta tiden til hjelp, så ser du antakelig mer hvordan han og sykdommen/plagene hans fungerer sammen.

Lykke til.

 

Anonymous poster hash: 4216c...7cb

[Anonym bruker]

Jeg har en kjæreste som er ufør, var det før vi møttes.

Han er verdens beste❤

 

 

Anonymous poster hash: 6a753...596

[Anonym bruker]

Nei, hadde vært uaktuelt.

 

Anonymous poster hash: bb420...681

[Iiiiik]

Men vist du ikke forstår la vær og kommenter da vel, er ikke værre enn det. Jeg forsto utmerket

 

Anonymous poster hash: ea91e...3bc

 

Men handler ikke kommunikasjon først og fremst om at mottaker forstår budskapet og ikke avsender? Jeg syntes også det var vanskelig å forstå deg. 

[Anonym bruker]

Er som du sier, han møter nok mye fordommer. Han er ufør av flere ulike grunner, psykisk sykdom er en av dem. Selv om dette ikke er noe jeg har sett noe til enda, men forstått at det går i perioder. Ønsker ikke at han skal bli noe dårligere fordi jeg tar opp bekymringer rundt et eventuelt forhold. Hi

 

Anonymous poster hash: fed2e...e00

 

Du skal ikke være redd for at han skal bli dårligere fordi du tar opp bekymringer rundt dette mtp. et ev. forhold.

Hvis et forhold mellom dere skal ha noen sjanse så må dere greie å kommunisere med hverandre, også om de tingene som kanskje er litt vanskeligere.

 

Når du tar det opp med ham, så pass på at du er konstruktiv, at du ikke kritiserer ham. Still ham gjerne åpne spørsmål slik at han kan forklare, fortelle om sine erfaringer osv.

 

Om han og dere er forelskede i hverandre så kan en slik samtale selvfølgelig være vanskelig, spesielt for ham som da gjerne blir redd for å miste deg. Men som jeg skrev over, skal et forhold med ekstra utfordringer ha en mulighet, da må dere kunne kommunisere bra rundt også de vanskeligere tingene. Det gjelder jo for alle forhold.

Om han skulle gå rett i kjelleren av slike spørsmål og lufting av tanker/bekymringer fra din side, da får du en pekepinn på hvordan et forhold mellom dere også risikerer å bli. Om han takler slike spørsmål og dine tanker på en grei måte, så får du jo også en pekepinn på hvordan han fungerer.

 

Kan dere ikke prate sammen om viktige ting fordi du er redd for at det skal trigge hans problemer, da er ikke forholdet liv laga. Så snakk med ham på en ordentlig måte og ta det derfra.

 

Jeg er ellers veldig enig i det Miss Marple skriver. Var sammen med en som var ufør for mange år tilbake. Hans uførhet var ikke det som gjorde det slutt mellom oss.

 

Anonymous poster hash: f4b25...289

[Iiiiik]

Jeg tror jeg ville vært veldig skeptisk til å gå inn i et forhold med en mann som var ufør. Ikke fordi han er ufør i seg selv, men fordi jeg hadde vært redd for at vi hadde hatt for ulike liv og behov. Jeg er temmelig aktiv, jobber mer enn 100% store deler av året, og har også mange verv og aktiviteter på fritiden. Jeg liker å reise, og jeg har ganske stort sosialt behov. For min del ville jeg vært redd for at jeg måtte "gi slipp på" mye av meg selv for å tilpasse meg en mann med helt andre behov og prioriteringer. 

 

Hvis min mann nå hadde utviklet psykisk og/eller fysisk sykdom som gjorde det umulig for ham å jobbe, hadde det selvfølgelig ikke vært ensbetydende med skilsmisse. Jeg elsker ham jo, og vi har mange år på baken som lim når motgangen rammer. Jeg er allikevel ikke 100% sikker på at ekteskapet vårt ville tålt endringen over tid. Jeg har en venninne som valgte å skille seg fra mannen som fikk slag. Hun prøvde i noen år, men det var virkelig ikke noe igjen av den hun giftet seg med, og pliktfølelsen var ikke sterk nok i en alder av 35 til å være der resten av livet. Og så har jeg en annen venninne som har en mann som sliter med tilbakevendende depresjoner. Han har ikke vært i jobb de siste 12 årene, og hadde vært syk sikkert fem år før det også. Min venninne sier det er helt uaktuelt å skille seg, for hun har lovet å elske og ære ham. Noe gjenbyrdig forhold er det på ingen måte, han trenger så utrolig mye og klarer å gi forsvinnende lite. Jeg må innrømme at for meg er det lettere å forstå hun som gikk enn hun som blir. 

[Anonym bruker]

Så fint at han er veldig aktiv da - men, han har jo tid til det tydeligvis...

Ufør hadde vært dealbreaker her iallfall - holdningene de generelt besitter er uforenelige med mine.

Hva jeg mener med det - jo, indignerte sytere som 'får aaaltfor lite trygd'

Prøv dere i den virkelige verden en stund..Anonymous poster hash: 8d6c9...51f

Wow, ja du er jaggu oppdatert.

 

Anonymous poster hash: 433cc...3e3

[Anonym bruker]

Hadde en x som var ufør, han kunne jeg ikke være sammen med, pga den "personen" han ble av å være ufør. 
Hadde noe skjedd med min mann nå i dag som hadde gjort at han ble ufør så hadde situasjonen vært en helt annen. 

Anonymous poster hash: b575e...0bc

[sug lut]

Jeg syns det er så rart at man legger katogorien ufør i en diger sekk uten å se at det er like stort mangfold blant dem som alle oss andre. De er jo ufør av mange forskjellige grunner, på lik måte som de har forskjellig yrkesbakgrunn. Det er som man mister all annen identitet når man ikke lenger kan utøve et yrke?

 

Så svaret mitt er at ja, jeg kunne absolutt blitt sammen med en mann som tilfeldigvis har en skade eller sykdom om han ellers var en mann etter mitt hjerte.

Dette. Pluss at jeg uansett kan forsørge meg sjøl og ungene mine, og ikke vil ha flere barn, og ville ikke delt hus og økonomi med en ny mann uansett. Ikke delt barn heller, for den saks skyld.

Men ufør av psykiske årsaker hadde jeg ikke gått inn i.

[Anonym bruker]

Så fint at han er veldig aktiv da - men, han har jo tid til det tydeligvis...

 

Ufør hadde vært dealbreaker her iallfall - holdningene de generelt besitter er uforenelige med mine.

Hva jeg mener med det - jo, indignerte sytere som 'får aaaltfor lite trygd'

 

Prøv dere i den virkelige verden en stund..

 

Anonymous poster hash: 8d6c9...51f

Hvilke holdninger har en som er ufør pga. sansetap som er uforenlige med dine?

 

Anonymous poster hash: 5eb23...11f

[Anonym bruker]

Uførhet utarter seg på forskjellig vis. 

Jeg hadde f.eks ikke gått inn i et forhold med en som må bruke rullestol. 

Jeg driver med dykking, thaiboxing, kjører MC på bane sommer som vinter (piggdekk/motorcross). Jeg ønsker å dyrke interessene mine aktivt på ferie også. Like barn leker best og da kan vi ikke leke sammen. Mitt liv må forandre for mye for en annen person. Det blir ikke noe "gi og ta". Stort sett jeg må tilpasse meg. For mye bagasje for meg.

 

Nå som jeg har samboer og barn, hadde jeg blitt i forholdet om hun hadde måtte bruke rollestol. 

Har du tatt fanden på nakken, så får du bære han frem.

Anonymous poster hash: 28d8f...4b8

[Anonym bruker]

Hadde jeg vært med en som ble det greit, men tror jeg hadde gått mange runder med meg selv visst det var nytt forhold.

 

Anonymous poster hash: 1fb7c...429

[Anonym bruker]

Kunne nok ikke innledet et forhold med en kronisk syk.

Om mannen hadde blitt det hadde det ikke skremt meg men å innlede et forhold til en mann hadde jeg altså ikke.

 

Anonymous poster hash: 609d4...92b

[Anonym bruker]

Om jeg hadde datet en mann som er ufør hadde vært avhengig av flere faktorer;

 

Hvorfor er han ufør?

Hva fyller han tiden sin med?

Er han svært syk i det daglige?

Hva jobbet han med før?

Hva er han utdannet som?

 

En mann som er ufør grunnet psykisk helse og som sitter hjemme og troller i kommentarfelt mens han spiser ostepop er no go.

 

 

Anonymous poster hash: 9182d...774

[Anonym bruker]

For min del kommer det helt an på hva han feiler. Er det psykisk blir det ikke snakk om en gang, men har han en skade i ryggen eller noe i den duren som gjør at han ikke kan jobbe blir det en annen sak.

Om livsviljen er tilstede så ville jeg nok ikke sett noe negativt ved en ufør mann.

 

Anonymous poster hash: 95d5d...ef6