Ang å tvinge barn til å smake/spise opp middag

[Anonym bruker]

Hos oss er vi litt strikse når det kommer til mat. Gutten på 10 er veldig kresen og sitter bare å plukker i maten. Han vil helst bare ha taco og hamburger til middag, alt annet er så som så. Men så lenge jeg vet at han ikke misliker noe, så må han spise opp det han tar på fatet sitt. Jeg tvinger dem ikke til å spise mat de absolutt ikke liker, men om de ikke spiser noe bare fordi det ikke er like godt som noe annet, da bruker jeg oppmuntre dem til å spise. All mat skal også smakes på, og jeg opplever ofte da at de gjerne liker ting de ikke trodde skulle være godt. Vi har også en regel at maten du legger på fatet ditt må du også spise opp. Da lærer de seg at de ikke fyller opp på fatet og vi må kaste masse mat. Ser at det hjelper å gi dem en liten dytt også, vi spise myyyye variert da matlaging er en hobby for meg, og de spiser både thai, kinesisk, indiske curryer, italiensk osv osv med masse smaker. Fantastisk

Anonymous poster hash: 3667f...d41

[Anonym bruker]

 

Hos oss er vi litt strikse når det kommer til mat. Gutten på 10 er veldig kresen og sitter bare å plukker i maten. Han vil helst bare ha taco og hamburger til middag, alt annet er så som så. Men så lenge jeg vet at han ikke misliker noe, så må han spise opp det han tar på fatet sitt. Jeg tvinger dem ikke til å spise mat de absolutt ikke liker, men om de ikke spiser noe bare fordi det ikke er like godt som noe annet, da bruker jeg oppmuntre dem til å spise. All mat skal også smakes på, og jeg opplever ofte da at de gjerne liker ting de ikke trodde skulle være godt. Vi har også en regel at maten du legger på fatet ditt må du også spise opp. Da lærer de seg at de ikke fyller opp på fatet og vi må kaste masse mat. Ser at det hjelper å gi dem en liten dytt også, vi spise myyyye variert da matlaging er en hobby for meg, og de spiser både thai, kinesisk, indiske curryer, italiensk osv osv med masse smaker. Fantastisk

 

Anonymous poster hash: 3667f...d41

 

For en forferdelig regel det er at man må spise opp alt man har tatt til seg. Noen ganger blir magen mett før øynene, og da skal man sitte å tvinge i seg maten til man blir stappmett. Det gjør jeg ikke selv engang, ikke alltid jeg heller klarer å beregne riktig. Men barn skal gjøre det, jeg grøsser. Er oppvokst med den reglen og ser ikke mye positivt med den

 

Anonymous poster hash: 46137...39b

[Anonym bruker]

For en forferdelig regel det er at man må spise opp alt man har tatt til seg. Noen ganger blir magen mett før øynene, og da skal man sitte å tvinge i seg maten til man blir stappmett. Det gjør jeg ikke selv engang, ikke alltid jeg heller klarer å beregne riktig. Men barn skal gjøre det, jeg grøsser. Er oppvokst med den reglen og ser ikke mye positivt med den Anonymous poster hash: 46137...39b

Har ei datter på 7 som stort sett tar til seg for mye på tallerken og vi innførte nettopp regelen om at hun må spise opp det som hun forsyner seg med. Nå forsyner hun seg passelig og heller to ganger viss det trengs. Småbrødrene på 2 og 5 treng ikkje ete opp rett og slett for de er yngre, Men de får ikkje skiver, de eter det på middagen som de liker.

 

Anonymous poster hash: 000c3...2dd

[Anonym bruker]

Jeg legger merke til at ingen svarer på om samme regler gjelder for de voksne? Om mannen/du kommer sulten hjem fra jobb og ikke liker dagens rett (det KAN skje, selv om alle her inne er altetende), må han/du gå sulten til kvelds da? Eller må han/du spise saus og poteter?

 

Hi

 

Anonymous poster hash: c506e...deb

Herlighet!

Har mannen min stått og laget mat til meg når jeg kommer trøtt og sulten hjem fra jobb kan jeg garantere at jeg blir glad for omtanken og spiser. Også selvom det ikke er min favorittmat. Hvor mye jeg spiser avhenger av hva det er, men jeg spiser noe. Og dermed holder jeg også fint noen timer til og kan ta meg litt kveldsmat om jeg trenger det til den tiden.

Om jeg hadde gjort det samme for mannen og han bare hadde kastet et halvt blikk på maten og sagt "Dette spiser jeg faen ikke!" så hadde jeg blitt skikkelig lei meg og irritert.

Å smake på maten og spise noe når andre har brukt tid og krefter på å lage mat til deg er almindelige folkeskikk. Gjør ikke du det om du besøker folk og de serverer noe du ikke har spist før/noe du ikke er så glad i?

 

Anonymous poster hash: 87cf8...5f3

[Anonym bruker]

Har ei datter på 7 som stort sett tar til seg for mye på tallerken og vi innførte nettopp regelen om at hun må spise opp det som hun forsyner seg med. Nå forsyner hun seg passelig og heller to ganger viss det trengs. Småbrødrene på 2 og 5 treng ikkje ete opp rett og slett for de er yngre, Men de får ikkje skiver, de eter det på middagen som de liker.

 

Anonymous poster hash: 000c3...2dd

Og nettopp derfor innførte vi den regelen. Vi sitter jo selvsagt ikke å tvinger maten i ungen om vi ser at hun sliter, det er mer for at hun skal lære seg å ikke være for grådig når hun forsyner seg. Vi begynte med dette bare for noen dager siden, og allerede tar hun mindre porsjoner. Alt med måtehold

 

Anonymous poster hash: 3667f...d41

[Ophiophagus Hannah]

Jeg opplevde mye tvang rundt mat da jeg var barn. Det førte til at jeg ved noen tilfeller kastet opp ved bordet (da fikk jeg forøvrig slippe å spise mer) og at jeg og søskene mine brukte mye tid på strategier på å komme "unna maten". Det var selvfølgelig ikke alltid sån, det hente ofte at moderen satte noe vi likte på bordet. Men mange ganger var det mat jeg hadde store problemer med å få i meg. Når pengene var slutt var det havregrøt hver dag. Fremdeles i dag gjør lukten av havregrøt meg litt uvel.

 

Men til saken; basert på min egen erfaring med mat, så har jeg kjørt en helt annen taktikk her hjemme - vi spiser sammen, mat skal være samlende. Jeg legger meg ikke oppi hva de forsyner seg av, og hvor mye de spiser. Har vært så heldig at det aldri har vært noe problem - barna mine spiser stort sett alltid det jeg lager. Tror ikke jeg ville lagd brødskiver, hvis ikke det hadde vært slik at de virkelig ikke liker maten, da hadde jeg ordnet noe. Men er i alle fall enig inprinsippet at mat ikke skal tvinges i noen eller være en form for "straff". Måltidene skal etter min mening være en familiestund. Og barn må lære selv å regulere hvor mye de spiser, er i allefall min teori.

[Anonym bruker]

Her har det aldri vært et problem, kanskje vi er heldige eller kanskje vi ikke ser på så mye som problem?

 

Ungene har perioder der de ikke liker ditt eller datt men de spiser som regel alltid noe av middagen, vi oppfordrer til smaking og skryter av dette men ingen tvang. Vi har variert kost og fokuserer mer på å ha det hyggelig rundt bordet pluss fin bordskikk (sitte rolig, spise fint, ikke si æsj, fortelle om dagen osv). De er 3 og 5 og spiser utrolig mye forskjellig. Selv om det fortsatt hender de ikke vil ha. Da får de heller ikke noe alternativ og det har de aldri etterspurt heller.

 

Noe som har fungert veldig bra her er at de hjelper til med å lage maten, utrolig hvor mye grønnsaker som går ned da og hvor mye mer de tørr smake på da enn ved selve middagen, det er ikke nøye for meg om de da ikke vil ha så mye til selve måltidet, det viktige er jo at de har fått det i seg.

 

Alle gjør vel i bunn og grunn det som fungerer for dem og har ulike ting som er viktige. Jeg har ei venninne som er veldig opptatt av at barna skal sitte ved bordet til alle er ferdige. Det har vært mindre viktig hos oss. Jeg er derimot opptatt av at de ber om å få gå fra, takker for maten og bærer av etter seg. Kunne ikke falt meg inn å kritisere andre for måten de velger å gjøre ting på.

 

Denne tråden er så typisk: slik gjør jeg det og det må være rett for jeg lykkes!

 

Anonymous poster hash: 73b44...d61

[Anonym bruker]

Jeg sliter veldig med å få minste til å spise grønnsaker. Forsøkte å praktisere at alt skulle smakes på ved middag, det endte i at hun kastet opp da hun skulle spise en ert, etter det har jeg hatt en annen tilnærming. Min fantastiske kjøkkenmaskin som forvandler alt til flytende saus og suppe uten klumper. Spiser vi spagetti, bruker jeg hakkede tomater, løk, litt gulrot og stangselleri i sausen. Kjører den helt fin i maskinen. Sniker inn blomkål og løk i hvit saus osv.

 

Anonymous poster hash: 7a11f...458

[Anonym bruker]

I vårt hjem har vi som regel at du skal smake på maten, men må ikke spise den opp. Om biten du tar er 1 cm eller 5 legger jeg meg ikke oppi. Maten skal i tillegg ligge på tallerkenen. Vi lager alltid middag slik at det er noe på tallerkenen ungene vil like. Vi har alltid ulike grønnsaker og kjøtt/fisk/egg osv slik at vi vet at ungene kan spise _noe_ av det vi lager. Ungene får ingen brødskive nei, men de spiser bestandig noe av det som blir lagt på tallerkenen.

 

Denne framgangsmetoden har vært en suksess for oss. Har også fått støtte for denne framgangsmetoden hos ulike helsesøstre. Mine barn, i forhold til andre sine barn, spiser mer enn de fleste og kan ramse opp på en hånd hva det er de ikke liker. 

 

For meg handler det ikke om å la ungene gå sulten eller demonstrere makt, det handler om å lære ungene mine å tørre å smake/ venne seg til maten på lang sikt. Vi oppmuntrer og "tvinger" ikke i ordets forstand ungen til å smake. Passer selvsagt på at det alltid er noe på tallerken jeg vet de liker. 

 

 

 

Anonymous poster hash: ff9a7...d0f

[Anonym bruker]

Det er litt morsomt å se hvor defensive mange blir når man rikker ved deres oppleste og vedtatte oppdragelsesmetode.

 

Innlegget mitt var for å vise at tvang ikke er nødvendig for å lære barn til å spise variert. Kanskje for å gi litt bedre samvittighet til nybakte mødre som leser alt som står på nett vedr mat og barn litt for bokstavlig?

 

I dag har vi hatt stekt torsk, poteter, gulrot og brokkoli til middag og minste sa 'mmmm, dette blir nok godt' da hun satt seg til bords. Så til dere som mener det er flaks at 4 av 4 er matglade 'til tross' for vår måte - vi har uansett fått det til fire ganger, så da kan det vel ikke være helt feil?

 

Hi

 

Anonymous poster hash: c506e...deb

[Anonym bruker]

Min får varmmat i 11-tia i barnehagen og brød/knekkebrød med frukt (så mye de vil ha) kl 14. Så jeg har ingen dårlig samvittighet om sønnen min ikke vil ha middag kl 16-17. Han spiser kveldsmat kl 18.30. Tvinger han aldri til å spise opp maten men gir han ikke en erstatning når han nekter å spise maten sin.

 

Anonymous poster hash: 1a34d...e09

[Anonym bruker]

Går i forsvar? Du åpner i første innlegg om at folk kjører "knallhardt regime" og demonstrerer makt og at det er "om og gjøre å ha lydige barn" om de ikke gjør som deg. Kanskje ikke sååå rart at mange føler du har en bedrevitende holdning og prøver å fortelle deg at selv om vi ikke gir ungene brødskiver driver vi ikke et naziregime..hadde du ordlagt deg annerledes og faktisk ment å hjelpe med det du skrev hadde nok responsen vært annerledes, men det var nok ikke eegentlig det du ville var det vel? Mange synes det er deilig å skryte av seg selv, bare å stå for det!

 

Anonymous poster hash: 73b44...d61

[Anonym bruker]

Det er litt morsomt å se hvor defensive mange blir når man rikker ved deres oppleste og vedtatte oppdragelsesmetode.

 

Innlegget mitt var for å vise at tvang ikke er nødvendig for å lære barn til å spise variert. Kanskje for å gi litt bedre samvittighet til nybakte mødre som leser alt som står på nett vedr mat og barn litt for bokstavlig?

 

I dag har vi hatt stekt torsk, poteter, gulrot og brokkoli til middag og minste sa 'mmmm, dette blir nok godt' da hun satt seg til bords. Så til dere som mener det er flaks at 4 av 4 er matglade 'til tross' for vår måte - vi har uansett fått det til fire ganger, så da kan det vel ikke være helt feil?

 

Hi

 

Anonymous poster hash: c506e...deb

Har virkelig ikke oppfattet noen av svarene du har fått som defensive. Folk har gitt en forklaring på hvordan det fungerer i deres hjem. Det er da virkelig ikke noe å forsvare. Hvorfor føler du at andre må forsvare sin oppdragelse ved matbordet? Fordi din måte er den eneste riktige?

 

Anonymous poster hash: fb42a...8d2

[Anonym bruker]

Har virkelig ikke oppfattet noen av svarene du har fått som defensive. Folk har gitt en forklaring på hvordan det fungerer i deres hjem. Det er da virkelig ikke noe å forsvare. Hvorfor føler du at andre må forsvare sin oppdragelse ved matbordet? Fordi din måte er den eneste riktige?

 

Anonymous poster hash: fb42a...8d2

I rest my case.

 

Anonymous poster hash: c506e...deb