Ang å tvinge barn til å smake/spise opp middag

[Anonym bruker]

Fordi jeg syns ikke om å la sulten tvinge dem til å spise mat de egentlig ikke vil. Det er ikke min måte, rett og slett. Mat skal være kos og glede, ikke straff og prinsipper.

 

Så kommer matgleden etterhvert.

Hi

 

Anonymous poster hash: c506e...deb

Nå har jeg hørt det også.

Vil ikke la "sulten tvinge dem"... herregud. Det er like dumt som å si at jeg ikke vil la "trettheten tvinge barna i søvn".

 

Basalbehov er til for å tilfredsstilles. Men da må man la behovene melde seg først. Hvis dere setter dere til bords uten at ungene er sultne er det ikke rart de lar seg avspise med brødskiver.

 

Du er en bobleplast-mamma. At de tre eldste ikke er kresne er bare, bare flaks, og dine argumenter beviser det.

 

Anonymous poster hash: e1d2a...f34

[Anonym bruker]

Å ikke få mat når man er sulten, er en straff. Gode intensjoner til tross må man våge å kalle en spade for en spade.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: c506e...deb

Men de får jo tilbud om middag. De er bare ikke sultne nok til å ta imot tilbudet. Du slår din egen logikk ihjel.

 

Anonymous poster hash: e1d2a...f34

[Anonym bruker]

Alle liker noe ved middagen.

 

Jenta mi på 3 år må smake på alt nytt og så roser vi henne at hun smakte. Liker hun ikke fisken så liker hun poteter, broccoli og gulerøtter. Vi vet hun ikke liker kokte gulerøtter, så da har vi alltid rå gulerøtter til henne.

 

Om vi har litt spesiell "voksenmiddag" som vi vet hun ikke liker lager vi noe til henne utenom, men likevel sunn middag

 

Anonymous poster hash: 6d7d2...8f0

[Anonym bruker]

Om mat bare skal forbindes med kos hadde nok jeg blitt smellfeit og syk innen året var omme, for da hadde jeg levd på taco, snop og brus.

 

MEN siden jeg har lært i barndommen at kroppen trenger rett "bensin" for å fungere tvinger jeg nedpå fisk, erter, vann og andre sunne men ikke supergode ting, selv om jeg ikke koser meg med middagen akkurat den dagen.

 

Å lære unger at mat SKAL være kos og en må aldri spise ting en ikke liker for da er det straff er en kjempebjørnetjeneste.

 

Anonymous poster hash: 6d7d2...8f0

[Anonym bruker]

Her får ikke barna annen middag hvis de ikke liker middagen. Det med liker middagen varierer fra uke til uke.

Liker de ikke kylling, då får de spise ris og grønnsaker da. Null problem. Men må alltid smake. De får aldri noe annet istedet.

 

Jeg mener at det er sånn det må gjøres. Hvis en diller og daller og gir de brødskive istedet, da har du lagt gullegget...

 

Anonymous poster hash: 35f0e...de9

[Anonym bruker]

 

Min erfaring med mine venninner, mine barn og deres venner er helt forskjellig.

 

De som får annen mat om de ikke liker det opprinnelig fikk, blir vanskelige i matveien.

 

Ofte så synes de ikke det selv, men når en som virkelig ikke er slik ser hva de spiser, så er de faktisk vanskelige i matveien.

 

Det er litt som å snakke med overvektige. De mener ofte at de spiser sunt. Det er fordi de ikke kan nok om mat og sunnhet.

 

Det er altså mine erfaringer.

 

 

Anonymous poster hash: 1c06f...677

Men er de "vanskelige i matveien" fordi de fikk tilbud om noe annet - eller fikk de tilbud om noe annet nettopp fordi de var "vanskelige i matveien"?

 

Jeg har to barn som er i fullstendig ulik ende av skalaen. De har selvsagt ikke blitt oppdratt fullstendig ulikt. De er rett og slett forskjellige. Folk som ikke tilfeldigvis har opplevd å få et barn som er veldig selektivt på det hen spiser, tror gjerne at det er deres prinsipper og oppdragelse som har gjort susen, og at alle andre kan jo bare gjøre det samme, så går det fint. Det er ettergivende foreldre som har skjemt bort ungene som har skylda.

 

Vi som har barn som er svært ulike vet at dette ikke stemmer. Forøvrig har vi fått råd fra barnepsykolog om aldri å presse barn til å spise eller smake. Dette kan føre til spiseforstyrrelser. Mayo-klinikken skrev det samme på sine sider.

 

 

Anonymous poster hash: de349...391

[Anonym bruker]

Men er de "vanskelige i matveien" fordi de fikk tilbud om noe annet - eller fikk de tilbud om noe annet nettopp fordi de var "vanskelige i matveien"?

 

Jeg har to barn som er i fullstendig ulik ende av skalaen. De har selvsagt ikke blitt oppdratt fullstendig ulikt. De er rett og slett forskjellige. Folk som ikke tilfeldigvis har opplevd å få et barn som er veldig selektivt på det hen spiser, tror gjerne at det er deres prinsipper og oppdragelse som har gjort susen, og at alle andre kan jo bare gjøre det samme, så går det fint. Det er ettergivende foreldre som har skjemt bort ungene som har skylda.

 

Vi som har barn som er svært ulike vet at dette ikke stemmer. Forøvrig har vi fått råd fra barnepsykolog om aldri å presse barn til å spise eller smake. Dette kan føre til spiseforstyrrelser. Mayo-klinikken skrev det samme på sine sider.

 

 

Anonymous poster hash: de349...391

Akkurat. Det kommer sjelden noe godt ut av tvang.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: c506e...deb

[Anonym bruker]

Akkurat. Det kommer sjelden noe godt ut av tvang.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: c506e...deb

Får barna dine legge seg og stå opp når de vil også, da?

 

Å lære små barn å besvare sine behov med adekvat reaksjon (gå på do når urinen vil ut, spise når man er sulten osv) er eb viktig og nødvendig del av å være foreldre. Noen ganger innebærer det at jeg må bestemme hvordan det skal være. At jeg bestemmer klokkeslettet for middagen, og hva som står på menyen, er ikke tvang. Vi voksne avgjør hva som spises, barna avgjør hvor mye.

 

Jeg spør seriøst ALDRI ungene hva de "liker", jeg har faktisk informert dem om at vi rett og slett ikke prater om hva vi ikke liker når vi sitter rundt bordet. Ingen har interesse av at noen kommenterer "jeg liker ikke avokado" og andre bidrar med "jeg liker ikke paprika" når salaten kommer på bordet. Den som har stått og laget den har virkelig ikke noen glede av å høre det - og hvorfor skal det sies? Hva i alle dager kommer ut av å fortelle andre sånt, enten man er barn eller voksen? Hva med å si "så herlig med salat, jeg elsker agurker" i stedet?

 

Anonymous poster hash: e1d2a...f34

[Anonym bruker]

I bhg der jeg jobber så oppfordrer vi alle barna til å smake, å alle får servert middagen selv om de sier at de ikke liker. Når det har gått en liten stund smører vi skiver til de som har spist lite/ ingenting. Syns ikke mat skal forbindes med tvang/ straff.

 

 

Anonymous poster hash: 680e8...188

Den oppfatningen har jeg og. Men gud så ofte det blir diskusjoner, for det er ganske mange som ikke mener det samme i barnehagen jeg jobber i

 

Anonymous poster hash: 46137...39b

[Anonym bruker]

 

Den oppfatningen har jeg og. Men gud så ofte det blir diskusjoner, for det er ganske mange som ikke mener det samme i barnehagen jeg jobber i

 

Anonymous poster hash: 46137...39b

 

Må legge til at jeg kun jobber med 1 og 2 åringer da

 

Anonymous poster hash: 46137...39b

[Anonym bruker]

Vi spiser middag kl 16. "Liker de ikke" er det mat igjen 2-3 timer etter det.. De dør ikke av sult og de klarer fint å vente hvis de ikke vil ha middag.

 

Anonymous poster hash: e9d1d...ea6

[Anonym bruker]

Dere som ikke gir barna noe alternativ når de ikke vil spise middag, synes dere det at det er greit at barnehagene gjør det samme. At de går sultne fra lunsj i 11-12 tiden, uten å få tilbud om noe annet? Jeg er bare nysgjerrig

Anonymous poster hash: 46137...39b

[Anonym bruker]

 

Dere som ikke gir barna noe alternativ når de ikke vil spise middag, synes dere det at det er greit at barnehagene gjør det samme. At de går sultne fra lunsj i 11-12 tiden, uten å få tilbud om noe annet? Jeg er bare nysgjerrig

 

Anonymous poster hash: 46137...39b

Har hatt en liten "spisevegrer" (i gåseøyne); et ganske magert barn som hadde det for travelt med å leke til å gidde å sitte på do, sitte ved bordet eller ligge i senga. Passivitet var for kjedelig. Jeg bekymra meg, men helsesøster sa: friske barn sulter seg ikke.

 

Og siden aktiviteten hans tydet på at han var frisk, stolte jeg på det. Så hvis du modifiserer utsagnet til noe litt mer spesifikt, får du se hva jeg levde etter i de årene da han ikke var særlig matglad:

"Friske barn sulter seg ikke frivillig hvis de jevnlig blir tilbudt variert mat i en form de kan få i seg."

 

Så da da er min (og barnehagens jobb) å tilby variert mat med jevne mellomrom, og gjøre den tilgjengelig. Er han for liten til å spise alene, gi ham smoothie på flaske eller et smakenett med frukt i. Er han for liten å styre ei skje, gi ham små terninger og fingermat. Er han for liten til å bruke gaffel, men klarer å spise med skje, gi grøt, suppe, velling og fruksalat og fortsatt fingermat. By fram mat jevnlig.

 

Anonymous poster hash: e1d2a...f34

[Anonym bruker]

Jeg legger merke til at ingen svarer på om samme regler gjelder for de voksne? Om mannen/du kommer sulten hjem fra jobb og ikke liker dagens rett (det KAN skje, selv om alle her inne er altetende), må han/du gå sulten til kvelds da? Eller må han/du spise saus og poteter?

 

Hi

 

Anonymous poster hash: c506e...deb

[Anonym bruker]

Får barna dine legge seg og stå opp når de vil også, da?

 

Å lære små barn å besvare sine behov med adekvat reaksjon (gå på do når urinen vil ut, spise når man er sulten osv) er eb viktig og nødvendig del av å være foreldre. Noen ganger innebærer det at jeg må bestemme hvordan det skal være. At jeg bestemmer klokkeslettet for middagen, og hva som står på menyen, er ikke tvang. Vi voksne avgjør hva som spises, barna avgjør hvor mye.

 

Jeg spør seriøst ALDRI ungene hva de "liker", jeg har faktisk informert dem om at vi rett og slett ikke prater om hva vi ikke liker når vi sitter rundt bordet. Ingen har interesse av at noen kommenterer "jeg liker ikke avokado" og andre bidrar med "jeg liker ikke paprika" når salaten kommer på bordet. Den som har stått og laget den har virkelig ikke noen glede av å høre det - og hvorfor skal det sies? Hva i alle dager kommer ut av å fortelle andre sånt, enten man er barn eller voksen? Hva med å si "så herlig med salat, jeg elsker agurker" i stedet?

 

Anonymous poster hash: e1d2a...f34

Å sove når man er trøtt eller kle seg når man er kald er det ingen alternativer til. Å spise noe man ikke liker når man er sulten er ikke livsnødvendig for de fleste av oss som bor i Norge. Der har man et alternativ, det er bare noen foreldre som rir kjepphesten sin og utnytter at de har makt over barna.

 

Ho

 

Anonymous poster hash: c506e...deb

[Anonym bruker]

Jeg legger merke til at ingen svarer på om samme regler gjelder for de voksne? Om mannen/du kommer sulten hjem fra jobb og ikke liker dagens rett (det KAN skje, selv om alle her inne er altetende), må han/du gå sulten til kvelds da? Eller må han/du spise saus og poteter?

 

Hi

 

Anonymous poster hash: c506e...deb

Hvilke voksne "liker ikke" en vanlig middag, da??

Det har aldri, så lenge jeg kan huske, vært en problemstilling. Jeg kjenner ingen voksne som nevner middager de "ikke liker."

 

 

 

(Sannsynligvis fordi deres foreldre gjorde sin foreldreplikt; og påtok seg å lære dem å smake på alt. Til det tilslutt ikke fantes noen normale næringsmidler de virkelig ikke kunne få ned.)

 

Anonymous poster hash: e1d2a...f34

[Anonym bruker]

Å sove når man er trøtt eller kle seg når man er kald er det ingen alternativer til. Å spise noe man ikke liker når man er sulten er ikke livsnødvendig for de fleste av oss som bor i Norge. Der har man et alternativ, det er bare noen foreldre som rir kjepphesten sin og utnytter at de har makt over barna.

 

Ho

 

Anonymous poster hash: c506e...deb

Så de sovner når de er trøtte, og ikke når du har øvd inn et klokkeslett der de vanligvis må i seng for å komme seg opp i rett tid?

 

Og de spiser når som helst når de er sultne, ikke når dere andre setter dere ned middag mens maten er varm?

 

Det du sier er bare tull. Der er 100.000 konvensjoner som styrer vår atferd. Vi har f eks behov for å slippe løs tarmgass, men vi gjør det ikke i cocktailparty, og vi øver ungene på at når de må slippe en fis under middagen kan de pile ut på do. Vi trenger å bli av med snørra, men snyter oss ikke i 80-årsdag uten å stikke oss litt bort. Vi gurgler oss ikke i vannglasset ved bordet; selv om det sitter en fiskebit fast i tanna. Vi går ikke og legger oss til å sove i vertskapets seng når vi er andres gjester, selv om vi er trøtte. Den umiddelbare tilfredsstillelsen av et behov må innordnes noen sosiale regler også.

 

Men du har valgt ut at en eneste sosial regel - den om å verdsette andres innsats på kjøkkenet ved å rose maten og spise den, uansett innhold - nettopp den ene regelen, som kanske er lettere å følge enn flere andre - den skal dine barn slippe å følge. Eller de skal gjøre "learning the hard way" med å bli flaue hos andre, fordi du ikke vil øve med dem hjemme.

 

Blir som å "glemme" å lære ungene å bruke gaffel fordi du ikke vil la matgleden styres av tvang. Og så må de oppleve å drite seg ut hos andre.

 

 

Anonymous poster hash: e1d2a...f34

[Anonym bruker]

Jeg legger merke til at ingen svarer på om samme regler gjelder for de voksne? Om mannen/du kommer sulten hjem fra jobb og ikke liker dagens rett (det KAN skje, selv om alle her inne er altetende), må han/du gå sulten til kvelds da? Eller må han/du spise saus og poteter?

 

Hi

 

Anonymous poster hash: c506e...deb

 

Voksne har vel som regel litt mer innflytelse over hva som serveres til middag? Vi pleier i alle fall ikke å lage noe en av oss absolutt ikke kan fordra. Er det noe vi bør spise fordi det er veldig sunt, så prøver vi å tilberede det på en måte som gjør at det går ned. Det samme hensynet tar vi til sønnen vår for øvrig. Men jeg er i utgangspunktet veldig kresen og har tvunget i meg mye jeg ikke syntes smakte spesielt godt for å gå foran med et godt eksempel.

 

Anonymous poster hash: 30825...cdd

[Anonym bruker]

Hvilke voksne "liker ikke" en vanlig middag, da??

Det har aldri, så lenge jeg kan huske, vært en problemstilling. Jeg kjenner ingen voksne som nevner middager de "ikke liker."

 

 

 

(Sannsynligvis fordi deres foreldre gjorde sin foreldreplikt; og påtok seg å lære dem å smake på alt. Til det tilslutt ikke fantes noen normale næringsmidler de virkelig ikke kunne få ned.)

 

Anonymous poster hash: e1d2a...f34

Vi tar på voksenbuksene og spiser likevel, selv om det ikke er favoritten. Practise what you preach!

 

Anonymous poster hash: a2376...531

[Anonym bruker]

Jeg mener man kan TVINGE barn til å smake på middagen. Men liker barnet det ikke, liker barnet det ikke. Da får barnet vente til neste måltid med å spise.

Anonymous poster hash: 57ab9...285

[Anonym bruker]

Utallige tråder om 'kresne' barn og utfordringer med å få dem til å spise det vi voksne mener er bra fikk jeg lyst å dele min erfaring.

 

Jeg har fire barn, tre voksne og en attpåklatt. Alle har hatt perioder hvor de 'ikke liker' og det har variert veldig hvor glade de har vært i middag.

 

Jeg har kjørt samme prinsipp på alle, vil man ikke ha maten som blir servert får de skive. Jeg lar ikke barna mine gå sultne for å bevise et poeng/hvor stor makt jeg har.

 

De to eldste er svært allsidige i matvanene og det eneste de ikke spiser tror jeg er klippfisk.

 

Samme resultatet har det nå blitt med yngste. Etter å kun ha likt pølse og pasta (og kun det, ingen saus) hele vinteren (noe vi hadde ga en gang i uken for å gi henne følelsen av å bli lett på middagsmat) smaker hun nå på alt og skryter over god middag. Så da lurer jeg litt på hvordan de som kjører knallhardt regime om at om man ikke spiser middag må man gå uten mat i opptil 6-7 timer - fruktstund i barnehagen er som regel ikke et fullverdig måltid - tenker? Mener de at den slags restriksjoner fremmer matglede? Er det viktigeste å få lydige barn?

 

Anonymous poster hash: c506e...deb

 

Har aldri hørt om noen de siste 20 årene som praktiserer å måtte spise opp. Å måtte smake på alt nytt, det er noe helt annet og en regel hos oss.  

 

Anonymous poster hash: 1794f...b71

[Anonym bruker]

Jeg har et skrekkeksempel: 
Da mannen min var liten gutt (10 år elns), hadde de kokt sei til middag. Han likte det aldeles ikke, men moren hans tvang ham til å spise opp hele tallerkenen!

Endte opp med at han måtte på do og kaste opp  

Anonymous poster hash: 57ab9...285

[Anonym bruker]

Jeg legger merke til at ingen svarer på om samme regler gjelder for de voksne? Om mannen/du kommer sulten hjem fra jobb og ikke liker dagens rett (det KAN skje, selv om alle her inne er altetende), må han/du gå sulten til kvelds da? Eller må han/du spise saus og poteter?

 

Hi

 

Anonymous poster hash: c506e...deb

Mannen og jeg spiser det som er til middag. Da vi traff hverandre likte jeg for eksempel ikke surkål. Jeg hadde aldri blitt introdusert for det. Mannen brukte det ganske mye. Selvfølgelig spiste jeg surkål da. Til å begynne med tok jeg bare litt og spiste mer poteter, men det tok ikke så lang tid (20 -30 middager) før det var ok. Nå synes jeg det er ganske godt. Jeg tror ikke det har hendt at noen av oss har tatt oss brød eller noe annet fordi vi ikke likte midagsretten.

 

 

Anonymous poster hash: 86d84...f92

[Lommerusk]

 

Jeg har et skrekkeksempel:

Da mannen min var liten gutt (10 år elns), hadde de kokt sei til middag. Han likte det aldeles ikke, men moren hans tvang ham til å spise opp hele tallerkenen!

 

Endte opp med at han måtte på do og kaste opp

 

Anonymous poster hash: 57ab9...285

Det er jo virkelig skrekkeksempel. Kjenner ingen som kjører en slik praksis i våre dager.

Hos oss må alle smake og det er ulovlig å si "fysj og æsj", men ingen tvinges til å spise mat de synes er vond. At barn må smake synes jeg er helt innafor. Jeg servere da heller ikke mat som i vår kultur anses for å være spesielt ekkelt, slik som gresshopper o.l... Det er alltid noe de liker på tallerknen. Brødskive i stedet for middag har jeg aldri vurdert, men nå har jeg heller ikke barn som er spesielt kresne så det har aldri vært noen problemstilling. Der er perioder hvor de liksom ikke liker det ene eller det andre, men ikke noe som krever spesielle "tiltak". Veggisrettene jeg iblant disker opp mottar litt blandet tilbakemelding da😜

[Anonym bruker]

Er imot at barn skal smake på alt og spise opp middag. Tenker at det er oppskriften på spiseproblemmer og kresne barn som forbinder mat med tvang.

 

Har fra barna vært veldig små latt de smake på alt. Ikke tvunget men oppfordret. Mye som barn vanligvis ikke spiser. Resultat her er ihvertfall at de liker mye. Og mye går og i perioder. En periode liker de ikke brokkoli og neste så elsker de det. Her spises alt slags oster og Sushi blant annet.

 

Anonymous poster hash: 88434...68e