Tar du alt barna dine sier alvorlig?

[Anonym bruker]

Jeg stoler alltid nok på mine barn til å ta tak i ting. Feks her ville jeg kontaktet familievernkontoret som kunne hjelpe dere alle med løsninger som gagner barnet. Tipper det er lettere for far å ta enn kjeft fra deg...

 

Anonymous poster hash: e470f...93e

Enig.

Og far høres plukkråttent lat ut. Hvis XX er autist, betyr det ikke at man skal godta vold fra ham/henne likevel. Det betyr bare at far må være dobbelt så oppmerksom og påkoblet for å forebygge, skille de to, hjelpe det autistiske barnet å finne andre måter å håndtere følelser på osv osv osv. Hans taktikk er jo bare det samme som å komme med utflukter.

 

Anonymous poster hash: 1c509...d4a

[Anonym bruker]

Vet du, jeg synes ikke det er opp til deg å bestemme om far har overskudd til å hanskes med disse problemene annenhver helg. Søskenkranglingen hjemme hos deg er neppe sammenlignbar med utageringen han forventes å forebygge, så om far sier han ikke makter å følge dette opp på hvert eneste samvær, bør du ta det på alvor.

 

Om det å ha dine barn på samvær vekselvis alene og sammen med barnet med autisme gjør at han klarer å holde din seksåring trygg, så ta imot den løsningen. Jeg ser tankene dine om å bygge søskenforhold, men all den tid seksåringen utsettes for vold, gjør samværet mer skade enn gavn.

 

Så kunne du kanskje ønske at far klarte følge bedre med hver gang, men dersom han sier han bare makter så tett oppfølging en gang i måneden, er det ikke opp til deg å kreve noe annet. Han vet bedre sine begrensninger enn du.

Dette er jeg helt enig i! Han ser sin begrensning best selv. Men så blir det litt dumt å ikke skulle ha samvær med søskenet de periodene han faktisk klarer det. Og dette barnet som er autist får bare se sin far en gang i mnd. Det går jo ikke på noen måte utover samværet mine barn har, og jeg blander meg veldig lite med hvordan det er og hvordan ting gjøres hos far så lenge mine barn ikke blir skadet. Og det skjer jo av og til også og da må jeg reagere.

 

Det jeg synes er trist er at dette barnet, som er helt uskyldig i sin diagnose skal dyttes vekk.

 

Anonymous poster hash: 49ba4...e9b

[Anonym bruker]

At du ikke er mottakelig for noen andre forslag enn at far må endre seg. Det er et dårlig signal som kun slår tilbake på deg selv

 

Anonymous poster hash: e470f...93e

Dette er ikke min avgjørelse over hodet. Men det jeg synes er trist er at det barnet far har fra før, blir tilsidesatt. Jeg skal ikke finne løsningen her. Det må far stå for alene, men jeg synes det er trist...

 

Anonymous poster hash: 49ba4...e9b

[Anonym bruker]

Dette er jeg helt enig i! Han ser sin begrensning best selv. Men så blir det litt dumt å ikke skulle ha samvær med søskenet de periodene han faktisk klarer det. Og dette barnet som er autist får bare se sin far en gang i mnd. Det går jo ikke på noen måte utover samværet mine barn har, og jeg blander meg veldig lite med hvordan det er og hvordan ting gjøres hos far så lenge mine barn ikke blir skadet. Og det skjer jo av og til også og da må jeg reagere.

 

Det jeg synes er trist er at dette barnet, som er helt uskyldig i sin diagnose skal dyttes vekk.

 

Anonymous poster hash: 49ba4...e9b

Hvorfor skal han dyttes vekk? Hvorfor kan ikke han få like mye, men ikke i samme helg som du har dine der?

 

 

Anonymous poster hash: e470f...93e

[Anonym bruker]

Hvorfor skal han dyttes vekk? Hvorfor kan ikke han få like mye, men ikke i samme helg som du har dine der?

 

 

Anonymous poster hash: e470f...93e

Fordi far ikke vil ha barn hver helg og derfor vil han ha det slik

 

Helg 1: alle 3 barna

Helg 2: fri

Helg 3: mine barn

Helg 4: fri

 

Anonymous poster hash: 49ba4...e9b

[Elina]

Hadde ikke sendt mine barn dit igjen, det er ganske enkelt egentlig for alle barn har rett til et trygt hjem uten vold. Så hadde nektet. Da får i så fall de være der en helg alene uten 13 åringen, det er helt uaktuelt å la 6 åringen bli banket opp hver helg han skal til pappaen. Og om far ikke forstår det så inviter han med på familievernkontoret.

[Anonym bruker]

Hadde ikke sendt mine barn dit igjen, det er ganske enkelt egentlig for alle barn har rett til et trygt hjem uten vold. Så hadde nektet. Da får i så fall de være der en helg alene uten 13 åringen, det er helt uaktuelt å la 6 åringen bli banket opp hver helg han skal til pappaen. Og om far ikke forstår det så inviter han med på familievernkontoret.

 

Det er ikke hver helg. Det er noen mnd siden sist nå. Og det er bare et av barna mine som er utsatt. Familievernkontoret har vært involvert mange ganger og da hjelper det en liten stund. Og han tar tak under når jeg snakker med han. Men nå har det igjen vært episoder denne helgen. Så han skjerper seg nok neste gang, men så vet jeg jo ikke hvor lenge det varer.

 

 

Anonymous poster hash: 49ba4...e9b

[Anonym bruker]

Nei du vet ikke hvor lenge det varer. Det vet heller ikke barnet som utsettes for dette. Dermed er han utrygg hele tiden. Du lærer han jo også til å ikke stole på voksne da hverken du eller far beskytter han, selv om dere vet. Du fortsetter å sende han til et sted der han jevnlig utsettes for vold og far klarer ikke gjøre noe når barnet er der. Dette alene kan påføre barnet ditt traumer og utrygghet for resten av livet.

 

Og far vil ha fri annen hver helg. Så hans behov går altså foran barnet sine behov... Dere er i en vond sirkel og du ser helt klart ikke din egen rolle i dette. SLUTT Å SEND BARNET DIT. Ring fvk, evt bvtj og be om råd. Dette kan ikke fortsette Stakkars unger. Alle tre!!

 

Anonymous poster hash: 51a9b...a2e

[Anonym bruker]

Jeg synes du har fått mange gode råd og tilbakemeldinger, og likevel virker det som at du ikke helt forstår alvoret vi andre ser.

At barnet skal være redd hver gang det er "fellessamvær" hos far er rett og slett uakseptabelt. Far virker heller ikke å ha forstått alvoret når han bare tidvis ser ut til å skjerpe seg- og så begynner dette igjen.

Hva skal til, om noe, at far virkelig skal gjøre noe med dette og alltid ha "kontroll " på situasjonen?

 

Jeg hadde ikke vært i tvil. Jeg ville ikke sendt noen av barna mine dit på fellessamvær før far hadde presentert en plan for hvordan barna kan være trygge! Og, jeg hadde holdt igjen begge barna - dette er for å sende sterke signaler på at det er uhørt at et av barna har det slik.

 

Det er jo tydelig at dette har foregått over lengre tid, nå må du ta tak og sette barnet ditt først. Stakkars stakkars barn!

 

Anonymous poster hash: b2ce7...a9b

[Anonym bruker]

Fordi far ikke vil ha barn hver helg og derfor vil han ha det slik

 

Helg 1: alle 3 barna

Helg 2: fri

Helg 3: mine barn

Helg 4: fri

 

Anonymous poster hash: 49ba4...e9b

Men, hvorfor er det ditt problem at han er en idiot? Så lenge dette kan trygge dine barn og er ok for de andre involverte, forstår jeg ikke ditt problem! Han kan jo også velge som du sier over den ene mnd og ha autisten alene den neste mnd, men da mister dine barn en helg. Uansett må alt være bedre enn slik det er nå? Fatter ikke at du har låst deg i en tanke om at eneste løsning er at far skjerper seg! I mens går din lille sønn på 6 år og er redd! Skjerp deg!!!

 

Anonymous poster hash: e470f...93e

[Anonym bruker]

Jeg synes du har fått mange gode råd og tilbakemeldinger, og likevel virker det som at du ikke helt forstår alvoret vi andre ser.

At barnet skal være redd hver gang det er "fellessamvær" hos far er rett og slett uakseptabelt. Far virker heller ikke å ha forstått alvoret når han bare tidvis ser ut til å skjerpe seg- og så begynner dette igjen.

Hva skal til, om noe, at far virkelig skal gjøre noe med dette og alltid ha "kontroll " på situasjonen?

 

Jeg hadde ikke vært i tvil. Jeg ville ikke sendt noen av barna mine dit på fellessamvær før far hadde presentert en plan for hvordan barna kan være trygge! Og, jeg hadde holdt igjen begge barna - dette er for å sende sterke signaler på at det er uhørt at et av barna har det slik.

 

Det er jo tydelig at dette har foregått over lengre tid, nå må du ta tak og sette barnet ditt først. Stakkars stakkars barn!

 

Anonymous poster hash: b2ce7...a9b

Det ett veldig vinglende tilbakemeldinger jeg har fått. Jeg sier at jeg vil far skal ta seg sammen og følge mer med de helgene han har barn, men da fikk jeg kjeft for det, for far må jo drite. Samme dama sa at det er noe annet som plager meg, jeg måmskaffe meg hjelp og jeg ikke ser løsninger andre enn den jeg selv vil ha. Så mens jeg sitter og tenker "er det virkelig sånn?" Og begynner å lete etter andre alternativ, så kommer de som mener det samme som meg. Far må skjerpe seg og alternativt kan jeg holde mitt barn hjemme. Men så så jeg tilbake på hun som mente jeg ikke så noen løsninger da jeg skrev det sist. Og så blir jeg litt virrete i det jeg selv tenker da jeg samtidig er trøtt og sliten.

 

En annen faktor her er jo om det er slik at disse barna slåss, mitt barn provoserereller om det er uprovoserte angrep. Dersom mitt barn provoserer, så må jeg jo ta en samtale det også. For å provosere en autist til å ty til vold er ikke akseptabelt. Derfor vet jeg ikke helt om det er barna eller far som sier sannheten. De har to vidt forskjellige oppfatninger

 

Anonymous poster hash: 49ba4...e9b

[Anonym bruker]

Det ett veldig vinglende tilbakemeldinger jeg har fått. Jeg sier at jeg vil far skal ta seg sammen og følge mer med de helgene han har barn, men da fikk jeg kjeft for det, for far må jo drite. Samme dama sa at det er noe annet som plager meg, jeg måmskaffe meg hjelp og jeg ikke ser løsninger andre enn den jeg selv vil ha. Så mens jeg sitter og tenker "er det virkelig sånn?" Og begynner å lete etter andre alternativ, så kommer de som mener det samme som meg. Far må skjerpe seg og alternativt kan jeg holde mitt barn hjemme. Men så så jeg tilbake på hun som mente jeg ikke så noen løsninger da jeg skrev det sist. Og så blir jeg litt virrete i det jeg selv tenker da jeg samtidig er trøtt og sliten.

 

En annen faktor her er jo om det er slik at disse barna slåss, mitt barn provoserereller om det er uprovoserte angrep. Dersom mitt barn provoserer, så må jeg jo ta en samtale det også. For å provosere en autist til å ty til vold er ikke akseptabelt. Derfor vet jeg ikke helt om det er barna eller far som sier sannheten. De har to vidt forskjellige oppfatninger

 

Anonymous poster hash: 49ba4...e9b

Omg. Riktig god bedring

 

Anonymous poster hash: e470f...93e

[Anonym bruker]

Men, hvorfor er det ditt problem at han er en idiot? Så lenge dette kan trygge dine barn og er ok for de andre involverte, forstår jeg ikke ditt problem! Han kan jo også velge som du sier over den ene mnd og ha autisten alene den neste mnd, men da mister dine barn en helg. Uansett må alt være bedre enn slik det er nå? Fatter ikke at du har låst deg i en tanke om at eneste løsning er at far skjerper seg! I mens går din lille sønn på 6 år og er redd! Skjerp deg!!!

 

Anonymous poster hash: e470f...93e

Hvor i alle dager har du det fra at jeg er låst på en løsning? Jeg nevner jo selv flere alternativ, men ja, jeg sier hele tiden at det er trist hvis far velger bort et av disse barna i stedet for å skjerpe seg.

 

Om det er ok for mor til autisten vet jeg ikke. Hun har jo alt det daglige og trenger vel fri alt hun kan få vil jeg tro. Å gå med på en helg i mnd vet jeg ikke om hun gjør. Han sa han kunne høre med henne, jeg sa at jeg godt kunne ha vårt barn hjemme annenhver gang, men han ville ikke se dette barnet så sjelden. I tillegg er det veldig vanskelig å omstille seg for autisten. Dette er et barn som fikk "anfal" av at julepynten kom opp og forsvant, og som ikke taklet at vi flyttet på ting på rommet det hadde hos oss. Det kan ikke omstilles fra mnd til mnd.

 

Som sagt er alt dette hans problem og i følge hans plan skal ikke dette påvirke samværet barna mine har. Så sånn sett er det ikke et problem for meg og mine barn, men jeg synes det er trist at han velger bort et barn i stedet for å ta seg sammen litt slik han har gjort mange ganger før.

 

 

Anonymous poster hash: 49ba4...e9b

[Anonym bruker]

Omg. Riktig god bedring

 

Anonymous poster hash: e470f...93e

Tenker det er lettere om du ønsker deg selv god bedring. Noen som bror mine ord i alt slik som deg har jeg kkke sett maken til. Psykisk "terror" fra hverdagsbitcher er ikke spesielt funksjonelt på meg.

 

Anonymous poster hash: 49ba4...e9b

[Anonym bruker]

Tenker det er lettere om du ønsker deg selv god bedring. Noen som bror mine ord i alt slik som deg har jeg kkke sett maken til. Psykisk "terror" fra hverdagsbitcher er ikke spesielt funksjonelt på meg.

 

Anonymous poster hash: 49ba4...e9b

😂 Du fremstår som en mor som ikke beskytter ungene dine. Du finner 100 innfallsvinkler for hvorfor det er bedre at far skjerper seg enn at du trygger ungene dine og nå er det JEG som er problemet? 😂 Håper du får opp øya!

 

Anonymous poster hash: e470f...93e

[Anonym bruker]

😂 Du fremstår som en mor som ikke beskytter ungene dine. Du finner 100 innfallsvinkler for hvorfor det er bedre at far skjerper seg enn at du trygger ungene dine og nå er det JEG som er problemet? 😂 Håper du får opp øya!

 

Anonymous poster hash: e470f...93e

Jeg har vel hele tiden sagt at et alternativ er at jeg holder mitt barn hjemme fra samvær, men at det BESTE hadde vært om far skjerpet seg. Jeg vet også at det er et alternativ at far ikke har samvær med autisten en av helgene han har barna, men at det er TRIST om han "dumper" et barn fordi han ikke orker ta tak i seg selv hele tiden.

 

Du er ikke et problem. Du er pare en kverulant som ønsker at jeg er sta og ikke ser løsninger. Hvilket jeg gjør, men likevel synes det er TRIST at far ikke ønsker å skjerpe seg. Ikke noe sted sier jeg at far må ditt eller jeg skal datt. Jeg er bare frustrert over hele situasjonen, og når far og barna forteller to vidt forskjellige historier om hva som har skjedd, så gjør det ikke saken lettere. JEG vet hva alternativet er når neste samvær skal være, men jeg må da få lov å synes det er TRIST at far heler velger et barn bort enn pnta tak i seg selv?

 

Anonymous poster hash: 49ba4...e9b

[Anonym bruker]

Tror du må slutte å tenke så mye på hvordan du kan hjelpe far og ta ansvar, alt han burde gjort etc.og fokusere mer på hva du kan gjøre. Far ER lat, han tar ikke så mye ansvar, han takler ikke alle ungene osv. Han kommer ikke plutselig til å se lyset og bli en superpappa. Du kan skaffe veiledning og profesjonell hjelp via fvk og/eller bvtj. Men ditt ansvar er å beskytte barna dine og det gjør du ikke nå. Dine to barn, som i utgangspunktet liker barnet med autisme, forteller helt sammenfallende historier. Barnet som utsettes for vold viser også engstels, gråter når han skal dit og vet hva som vil skje. Det er ikke noe å tvile på. Det at du hører på ansvarsfraskrivende pappa i stedet for dine egne barn, som tydelig viser stress, DET er det jeg ikke forstår.

 

Du skriver at det er vanskelig for far, synd på barnet med autisme etc. DE ER IKKE DITT ANSVAR. DET ER DET KUN DINE UNGER SOM ER.

 

Anonymous poster hash: 51a9b...a2e

[Mamma til 2 søte]

Hadde ALDRI latt ungene mine blitt utsatt for vold. Ferdig snakka!

[Anonym bruker]

Nei jeg tar ikke uten videre alt barnet mitt sier alvorlig, men jeg undersøker alltid videre når barnet forteller ting som ikke er bra. Noen ganger er det fri fantasi eller sterkt overdrevet, andre ganger stemmer det. Akkurat dette her ville jeg imidlertid tatt svært alvorlig.

Anonymous poster hash: ba04e...806

[Anonym bruker]

Tror du må slutte å tenke så mye på hvordan du kan hjelpe far og ta ansvar, alt han burde gjort etc.og fokusere mer på hva du kan gjøre. Far ER lat, han tar ikke så mye ansvar, han takler ikke alle ungene osv. Han kommer ikke plutselig til å se lyset og bli en superpappa. Du kan skaffe veiledning og profesjonell hjelp via fvk og/eller bvtj. Men ditt ansvar er å beskytte barna dine og det gjør du ikke nå. Dine to barn, som i utgangspunktet liker barnet med autisme, forteller helt sammenfallende historier. Barnet som utsettes for vold viser også engstels, gråter når han skal dit og vet hva som vil skje. Det er ikke noe å tvile på. Det at du hører på ansvarsfraskrivende pappa i stedet for dine egne barn, som tydelig viser stress, DET er det jeg ikke forstår.

 

Du skriver at det er vanskelig for far, synd på barnet med autisme etc. DE ER IKKE DITT ANSVAR. DET ER DET KUN DINE UNGER SOM ER.

 

Anonymous poster hash: 51a9b...a2e

Far tar ansvar i perioder, og det har ikke vært klaging og gråting på noen mnd nå. Derfor har jeg sendt barna dit. For hver gang jeg sier fra, så skjerper han seg. Men så går det bra lenge og han blir "lat" og følger lite opp og da smeller det igjen.

 

Jeg vet godt hvordan jeg skal beskytte dette barnet. Det er ikke problemstillingen her. Men i og med at det har gått bra lenge, så sendte jeg barna dit på ny i helgen.

 

 

Anonymous poster hash: 49ba4...e9b

[Anonym bruker]

Hadde ALDRI latt ungene mine blitt utsatt for vold. Ferdig snakka!

Det har nok de fleste mødre før deg sagt, men det finnes voksne voldsmenn som er fedre og snille helt til det smeller også. Man skal være forsiktig med hva man sier. Tror de færreste kvinner som er gift med voldsmenn visste at han var det før de ble gift.

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 49ba4...e9b

[Mamma til 2 søte]

Det har nok de fleste mødre før deg sagt, men det finnes voksne voldsmenn som er fedre og snille helt til det smeller også. Man skal være forsiktig med hva man sier. Tror de færreste kvinner som er gift med voldsmenn visste at han var det før de ble gift.

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 49ba4...e9b

Men det er jo ikke det jeg snakker om. Dette er jo bevisst, hun vet jo at ungen får juling.

[Anonym bruker]

Men det er jo ikke det jeg snakker om. Dette er jo bevisst, hun vet jo at ungen får juling.

Jeg vet atbarnet kan ende opp med å bli slått, kløpet osv ja. Men så er de periodene på flere mnd hvor ingenting skjer og så er det far som sier at mitt barn slår og klorer like mye som det andre barnet. Jeg tenker at hvis dette barnet med autisme angriper helt uprovosert, så ville det vel ha angrepet begge mine barn og ikke bare det ene?

 

Anonymous poster hash: 49ba4...e9b

[Anonym bruker]

Far tar ansvar i perioder, og det har ikke vært klaging og gråting på noen mnd nå. Derfor har jeg sendt barna dit. For hver gang jeg sier fra, så skjerper han seg. Men så går det bra lenge og han blir "lat" og følger lite opp og da smeller det igjen.

 

Jeg vet godt hvordan jeg skal beskytte dette barnet. Det er ikke problemstillingen her. Men i og med at det har gått bra lenge, så sendte jeg barna dit på ny i helgen.

 

 

Anonymous poster hash: 49ba4...e9b

Huff stakkars liten. Verken mor eller far bryr seg eller gidder ta annsvar for livet til denne lille 6 åringen.

Håper h*n sier fra på skolen slik at i alle fall noen kan ta annsvar.

 

Mor vil heller ha frihelg og far gidder ikke.

 

Anonymous poster hash: 0ffd9...e61

[Anonym bruker]

Jeg vet atbarnet kan ende opp med å bli slått, kløpet osv ja. Men så er de periodene på flere mnd hvor ingenting skjer og så er det far som sier at mitt barn slår og klorer like mye som det andre barnet. Jeg tenker at hvis dette barnet med autisme angriper helt uprovosert, så ville det vel ha angrepet begge mine barn og ikke bare det ene?

 

Anonymous poster hash: 49ba4...e9b

I di periodene venter bare barnet på neste gang det blir misshandlet.

Og nei det er ikke slik at de med autisme fordeler slagene sine likt.

 

Anonymous poster hash: 0ffd9...e61