Tar du alt barna dine sier alvorlig?

[Anonym bruker]

Barna har vært hos det i helgen. Far har et barn fra før som er noen år eldre enn de barna vi har sammen. Dette barnet er autist.

 

Jeg spør barna om det har vært koselig og fint hos pappa. Begge svarer "ja". Men så sier det ene barnet at det eldste barnet er slem med det. Slår, dytter, klorer, lugger, klyper og biter. Tidligere har dette barnet kommet hjem med tydelige merker etter "kamp". Det andre barnet bekrefter. Jeg spør "var det en krangel?" Men de begge sier det er helt uprovosert. Barnet som ikke hevder å bli plaget liker barnet far har fra før godt og de går fint over ens. Jeg spør de hva far gjør med det og de begge sier "xxxx har jo denne sykdommen, så pappa kan ikke gjøre noe". Jeg har flere ganger snakket med far om dette. Han sier det er gjensidig munnhogging og plaging mellom disse to, men barnet som ikke er "involvert" sier at mitt barn blir angrepet helt uten årsak.

 

Nå er det en stund siden jeg har hørt noe om dette, men i dag kom det igjen. Er blitt kastet ting på og slått og klort. Har synlige merker. Tok igjen kontakt med far og ba han få kontroll på situasjonen mellon disse to barna. Han sier da "de er like slemme med hverandre de to og så er jo xxxxx autist og vanskelig å stoppe."

 

Altså... jeg har to barn hvor et alltid har det fint hos pappa og et som har det fint hos pappa, men ofte klmmer hjem med tydelige "voldsmerker". Så sier da begge mine barn at "volden" er uprovosert, men far sier det ikke stemmer. Samtidig virker det bare som at det er i perioder han ikke har kontroll på disse basketakene. Barnet som blir plager spør i forkant av alle samvær om xxxxskal være der og bekrefter jeg det, så gråter barnet og vil ikke til far fordi det er redd. Men så går det oftest bra likevel og barnet sier det har vært fint hos pappa med unntak av disse episodene.

 

Skal jeg så stole på det barna sier eller det far sier?

 

Anonymous poster hash: 49ba4...e9b

[Anonym bruker]

Jeg stoler alltid nok på mine barn til å ta tak i ting. Feks her ville jeg kontaktet familievernkontoret som kunne hjelpe dere alle med løsninger som gagner barnet. Tipper det er lettere for far å ta enn kjeft fra deg...

 

Anonymous poster hash: e470f...93e

[Anonym bruker]

Det barna sier! Jeg jobber med barn med spesielle behov,også autisme. Utagering skjer ofte "uprovosert",men det er som regel en underliggende årsak. Noen med autisme kan ha forsinket reaksjon,ved at de kan reagere fysisk og psykisk kl 16 på ettermiddagen på noe som skjedde kl 8.

Det trenger ikke være at barnet ditt gjør noe galt,men i autismens øyne er det galt likevel.

Hvilken alder har barnet som blir angrepet? Jeg ville forlangt at de voksne er tett på barnet med autisme for å kunne avverge slike situasjoner,og hvis barnet er gammelt nok ville jeg sendt han/hun på selvforsvarskurs slik at barnet kan mestre dette på sikt selv.

 

Vi voksne som jobber med disse barna får vergekurs,så jeg har stor forståelse for at barnet ditt er engstelig. Sånn kan det ikke være.

 

Anonymous poster hash: a92ee...4eb

[Anonym bruker]

Det barna sier! Jeg jobber med barn med spesielle behov,også autisme. Utagering skjer ofte "uprovosert",men det er som regel en underliggende årsak. Noen med autisme kan ha forsinket reaksjon,ved at de kan reagere fysisk og psykisk kl 16 på ettermiddagen på noe som skjedde kl 8.

Det trenger ikke være at barnet ditt gjør noe galt,men i autismens øyne er det galt likevel.

Hvilken alder har barnet som blir angrepet? Jeg ville forlangt at de voksne er tett på barnet med autisme for å kunne avverge slike situasjoner,og hvis barnet er gammelt nok ville jeg sendt han/hun på selvforsvarskurs slik at barnet kan mestre dette på sikt selv.

 

Vi voksne som jobber med disse barna får vergekurs,så jeg har stor forståelse for at barnet ditt er engstelig. Sånn kan det ikke være.

 

Anonymous poster hash: a92ee...4eb

Barnet som blir angrepet er snart 6 år. Autisten blir 13 til sommeren. De er samme kjønn (hvis det har noe å si)

 

 

Anonymous poster hash: 49ba4...e9b

[Anonym bruker]

Jeg stoler alltid nok på mine barn til å ta tak i ting. Feks her ville jeg kontaktet familievernkontoret som kunne hjelpe dere alle med løsninger som gagner barnet. Tipper det er lettere for far å ta enn kjeft fra deg...

 

Anonymous poster hash: e470f...93e

Glemte å få med det at vi har vært på fvk en del ganger og han lover og lover, men effekten varer kort. Han har også tatt kurs som foreldre til barn med autisme får, men klarer likevel ikke å få kontroll på situasjonen.

 

Jeg stoler jo på mine barn, men så er det som hun andre her sier mulig at det kun er tilsynelatende uprovosert, men ikke likevel, slik far sier. Men han må jo snart kunne få kontroll på situasjonen.

 

Han har tilbudt å ikke ha eldste barnet annenhver gang han har mine barn, men det synes jeg er for dumt. De er søsken og det lille de ser hverandre bør de få ha. De blir større og det blir sikkert bedre. Og han kan ikke skyve bort et barn fordi det har diagnose og alt må være forutsigbart, så å hoppe over en pappahelg kan få ganske store uageringer hos barnet.

 

Jeg kjenner jo dette barnet. Var stemor for det i flere år. Er grei og fornøyd så lenge det forstår alt som skjer rundt det.

 

Anonymous poster hash: 49ba4...e9b

[LivetErEnLek]

Barnet som blir angrepet er snart 6 år. Autisten blir 13 til sommeren. De er samme kjønn (hvis det har noe å si)

 

 

Anonymous poster hash: 49ba4...e9b

Å hjelpes, det der er jo overhodet ikke greit! En del autister kan man faktisk ikke klandre for den type adferd, men den MÅ avlæres. Med en så stor aldersforskjell, kan han gjøre store skader, og det er jo rått parti. Når de skal være hos faren samtidig, så kan de ikke være i samme rom samtidig dersom det ikke er en voksen tilstede. At faren ikke skjønner dette selv, er jo hårreisende.

[Anonym bruker]

Å hjelpes, det der er jo overhodet ikke greit! En del autister kan man faktisk ikke klandre for den type adferd, men den MÅ avlæres. Med en så stor aldersforskjell, kan han gjøre store skader, og det er jo rått parti. Når de skal være hos faren samtidig, så kan de ikke være i samme rom samtidig dersom det ikke er en voksen tilstede. At faren ikke skjønner dette selv, er jo hårreisende.

Det er aldersforskjell og styrkeforskjellen mellom de som bekymrer meg mest ja.

 

Har vurdert å ikke sende mitt barn dit, men det blir jo også veldig feil og inperioder så har far kontroll og han hører på meg. Han forsvarer seg VELDIG der og da, men forstår og tar litt tak i elletkant av samtalene.

 

 

Anonymous poster hash: 49ba4...e9b

[Anonym bruker]

Glemte å få med det at vi har vært på fvk en del ganger og han lover og lover, men effekten varer kort. Han har også tatt kurs som foreldre til barn med autisme får, men klarer likevel ikke å få kontroll på situasjonen.

 

Jeg stoler jo på mine barn, men så er det som hun andre her sier mulig at det kun er tilsynelatende uprovosert, men ikke likevel, slik far sier. Men han må jo snart kunne få kontroll på situasjonen.

 

Han har tilbudt å ikke ha eldste barnet annenhver gang han har mine barn, men det synes jeg er for dumt. De er søsken og det lille de ser hverandre bør de få ha. De blir større og det blir sikkert bedre. Og han kan ikke skyve bort et barn fordi det har diagnose og alt må være forutsigbart, så å hoppe over en pappahelg kan få ganske store uageringer hos barnet.

 

Jeg kjenner jo dette barnet. Var stemor for det i flere år. Er grei og fornøyd så lenge det forstår alt som skjer rundt det.

 

Anonymous poster hash: 49ba4...e9b

Men, altså... 😳 Jeg forstår ikke at du tørr! I en ideell verden hadde ikke dette skjedd. Der hadde halvsøsken levd i harmoni og far hadde hatt kontroll på situasjonen. Men så er jo ikke situasjonen slik da... Og aldersforskjellen er himmelvid! Far har kommet med en løsning som vil trygge din lille gutt, men du synes ikke den er bra nok? Hva vil du vi skal si? Hva vil du far skal gjøre egentlig??

 

Anonymous poster hash: e470f...93e

[Anonym bruker]

Barnet som blir angrepet er snart 6 år. Autisten blir 13 til sommeren. De er samme kjønn (hvis det har noe å si)

 

 

Anonymous poster hash: 49ba4...e9b

Autismespekteret er bredt,så her bør far få grundig opplæring i hvordan man opptrer ift sitt barns utagering.

Jeg hadde ikke sendt min 6 åring dit. Jeg har kolleger som har fått varig mén etter utagering,ET slag mot hodet kan være nok.

 

Anonymous poster hash: a92ee...4eb

[Anonym bruker]

Men, altså... 😳 Jeg forstår ikke at du tørr! I en ideell verden hadde ikke dette skjedd. Der hadde halvsøsken levd i harmoni og far hadde hatt kontroll på situasjonen. Men så er jo ikke situasjonen slik da... Og aldersforskjellen er himmelvid! Far har kommet med en løsning som vil trygge din lille gutt, men du synes ikke den er bra nok? Hva vil du vi skal si? Hva vil du far skal gjøre egentlig??

 

Anonymous poster hash: e470f...93e

Nei nei. Jeg sier da ikke at den ikke er bra nok. Jeg synes bare at det blir litt dumt at i stedet for å ta kontroll over situasjonen, så velger man å skyve det ene barnet unna forsinket har en diagnose. Jeg synes det er trist om det må gå så langt.

 

På spørsmål om hva far skal gjøre, såner svaret at han må ha mer kontroll. Han må være i samme rom som barna og passe på at det ikke blir utagering.

 

Anonymous poster hash: 49ba4...e9b

[Anonym bruker]

Autismespekteret er bredt,så her bør far få grundig opplæring i hvordan man opptrer ift sitt barns utagering.

Jeg hadde ikke sendt min 6 åring dit. Jeg har kolleger som har fått varig mén etter utagering,ET slag mot hodet kan være nok.

 

Anonymous poster hash: a92ee...4eb

Som tidligere nevnt, har far gått på kurs.

 

Jeg tror han bare er sliten av det hele. Dritt lei kranglingen og spetakkelet. Men som jeg sier til han "vanlig søskenkrangel har jeg hver dag de 11 dagene mellom dine samvær og jeg må jo ta tak i det hver gang. Han har to helger per mnd.

 

Anonymous poster hash: 49ba4...e9b

[Anonym bruker]

Nei nei. Jeg sier da ikke at den ikke er bra nok. Jeg synes bare at det blir litt dumt at i stedet for å ta kontroll over situasjonen, så velger man å skyve det ene barnet unna forsinket har en diagnose. Jeg synes det er trist om det må gå så langt.

 

På spørsmål om hva far skal gjøre, såner svaret at han må ha mer kontroll. Han må være i samme rom som barna og passe på at det ikke blir utagering.

 

Anonymous poster hash: 49ba4...e9b

Men, forstår ikke du at far ila en helg også må drite? Han skyver vel ellers ingen fra seg om han omgjør samværet? Feks kan han ha dine en helg og den andre den andre helgen. Da får han aldri "fri", men det har jo på en måte ikke vi som bor sammen med barna våre hele tiden heller, så det fikser han sikkert fint! Han kan også ta med seg 13 åringen på aktiviteter som feks tusenfryd etc en lørdag innimellom sammen med dine unger, uten at noen blir utrygge av det. Til syvende og sist er vel ikke autister dummere enn at man kan forklare han at han tilsynelatende ikke liker sin lillebror/finner han irriterende etc og da ønsker man for en periode og løse det annerledes. Ingen som føler seg utstøtt av det vel?! Jeg har søsken som er både 2, 8 og 10 år yngre enn meg og det er ikke slik at jeg alltid har elsket de betingelsesløst (for å si det pent).

 

Anonymous poster hash: e470f...93e

[Anonym bruker]

Nei jeg stoler ofte ikke på det barnet sier for han kan si ting som " pappa slo meg i hodet med tven".

Han har også sagt at det er mamma som bitet meg,når barnehagen kan bekrefte at det skjedde der.

Han har også sagt at mamma slo meg,når jeg kun har kjeftet på han.

Småen er nettopp blitt 5 år

Anonymous poster hash: 2cb8a...25e

[Anonym bruker]

Men, forstår ikke du at far ila en helg også må drite? Han skyver vel ellers ingen fra seg om han omgjør samværet? Feks kan han ha dine en helg og den andre den andre helgen. Da får han aldri "fri", men det har jo på en måte ikke vi som bor sammen med barna våre hele tiden heller, så det fikser han sikkert fint! Han kan også ta med seg 13 åringen på aktiviteter som feks tusenfryd etc en lørdag innimellom sammen med dine unger, uten at noen blir utrygge av det. Til syvende og sist er vel ikke autister dummere enn at man kan forklare han at han tilsynelatende ikke liker sin lillebror/finner han irriterende etc og da ønsker man for en periode og løse det annerledes. Ingen som føler seg utstøtt av det vel?! Jeg har søsken som er både 2, 8 og 10 år yngre enn meg og det er ikke slik at jeg alltid har elsket de betingelsesløst (for å si det pent).

 

Anonymous poster hash: e470f...93e

Problemet er vel at autister ikke takler disse omveltningene så godt. Og autisten kan ikke fortelle så veldig mye. Det er ikke så mye språk og ikke så mye forklaring.

 

Alternativt er det lettere om mitt barn blir hjemme hos meg i stedet for å skille søsknene som fungerer fint sammen.

 

Anonymous poster hash: 49ba4...e9b

[Anonym bruker]

Problemet er vel at autister ikke takler disse omveltningene så godt. Og autisten kan ikke fortelle så veldig mye. Det er ikke så mye språk og ikke så mye forklaring.

 

Alternativt er det lettere om mitt barn blir hjemme hos meg i stedet for å skille søsknene som fungerer fint sammen.

 

Anonymous poster hash: 49ba4...e9b

At ditt ene barn har større behov for ett halvsøsken som er nesten dobbelt så gammelt, enn ditt andre barn har for en far, sier meg det kanskje er andre ting som plager deg...

 

Anonymous poster hash: e470f...93e

[Anonym bruker]

At ditt ene barn har større behov for ett halvsøsken som er nesten dobbelt så gammelt, enn ditt andre barn har for en far, sier meg det kanskje er andre ting som plager deg...

 

Anonymous poster hash: e470f...93e

Da har du forstått feil. Alder på det siste barnet er ikke nevnt heller.

 

Jeg vil hva som er best for alt disse barna. Slik at alle har et godt forhold til hverandre og til far. Og jeg mener det er fars oppgave å skulle fikse dette. Det et to alternativ:

1. Far tar seg litt sammen i de periodene det er basketak og følger mer med

2. Et av barna får mindre tid med far og han må velge bort et av de.

 

Jeg mener at alternativ 2 er det dårlige alternativet.

 

Samtidig så er det ikke en nødvendighet å komme med beskyldninger og halvveis stygge kommentarer. Jeg forstår vennlighet også.

 

Anonymous poster hash: 49ba4...e9b

[Anonym bruker]

Dersom far ikke klarer å håndtere barnet med autist på en sånn måte at de andre barna ikke er trygge når de er hos far så kan ikke far ha de samtidig. Kanskje far rett og slett bør ha avlastning til autisten annen hver gang han har de andre barna?

 

Det 6 åringen din utsettes for er vold og det er slettes ikke OK. Her må du gripe inn og få far til å skjønne alvoret før noen andre reagerer og kobler inn de rette instansene. Ditt barn er utrygg. Du sier selv at det gråter og ikke vil til far i perioder.

At 6 åringen og autisten krangler betyr ikke at det er OK at autisten får et raseriutbrudd.

 

Husk at en 13 åring som går løs på en 6åring kan gjøre store skader både psykisk og fysisk. At de er søsken er nå en ting, men jeg ville aldri ha sjanset med sikkerheten til 6 åringen.

 

Jeg har selv en bror som jobber med autister. En dag slo den voksne autisten seg skikkelig vrang. Selv om denne er på nivå med en 2 -4 åring så ble min bror betydelig skadet og har nå vært sykemeldt i snart 1,5 år.

 

Anonymous poster hash: c6d32...c25

[Anonym bruker]

Da har du forstått feil. Alder på det siste barnet er ikke nevnt heller.

 

Jeg vil hva som er best for alt disse barna. Slik at alle har et godt forhold til hverandre og til far. Og jeg mener det er fars oppgave å skulle fikse dette. Det et to alternativ:

1. Far tar seg litt sammen i de periodene det er basketak og følger mer med

2. Et av barna får mindre tid med far og han må velge bort et av de.

 

Jeg mener at alternativ 2 er det dårlige alternativet.

 

Samtidig så er det ikke en nødvendighet å komme med beskyldninger og halvveis stygge kommentarer. Jeg forstår vennlighet også.

 

Anonymous poster hash: 49ba4...e9b

Rareste jeg har hørt! Oppsøk hjelp igjen og igjen, kanskje det hjelper *sukk*

 

Anonymous poster hash: e470f...93e

[Anonym bruker]

Dersom far ikke klarer å håndtere barnet med autist på en sånn måte at de andre barna ikke er trygge når de er hos far så kan ikke far ha de samtidig. Kanskje far rett og slett bør ha avlastning til autisten annen hver gang han har de andre barna?

 

Det 6 åringen din utsettes for er vold og det er slettes ikke OK. Her må du gripe inn og få far til å skjønne alvoret før noen andre reagerer og kobler inn de rette instansene. Ditt barn er utrygg. Du sier selv at det gråter og ikke vil til far i perioder.

At 6 åringen og autisten krangler betyr ikke at det er OK at autisten får et raseriutbrudd.

 

Husk at en 13 åring som går løs på en 6åring kan gjøre store skader både psykisk og fysisk. At de er søsken er nå en ting, men jeg ville aldri ha sjanset med sikkerheten til 6 åringen.

 

Jeg har selv en bror som jobber med autister. En dag slo den voksne autisten seg skikkelig vrang. Selv om denne er på nivå med en 2 -4 åring så ble min bror betydelig skadet og har nå vært sykemeldt i snart 1,5 år.

 

Anonymous poster hash: c6d32...c25

Det er jo nettopp det som er så vanskelig med det hele. Autisten forstår ikke at det det gjør er galt samtidig som at voksne ikke skal akseptere adferden. Heldigvis er barnet hverken sterkere eller raskere enn mitt barn, men reagerer antakelig desto mer om det blir tatt igjen med.

 

Heldigvis er far mottakelig for kritikk etter samtalene (hvis jeg kan kalle det det. Han vil ikke høre NOE om dette i samtalene, men når han får tenkt seg om, så er han enig) han vet han må ta tak, men jeg tror han er litt lat i periodene det er bra og glemmer å terpe på at det skal fortsette.

 

Anonymous poster hash: 49ba4...e9b

[Anonym bruker]

Dersom far ikke klarer å håndtere barnet med autist på en sånn måte at de andre barna ikke er trygge når de er hos far så kan ikke far ha de samtidig. Kanskje far rett og slett bør ha avlastning til autisten annen hver gang han har de andre barna?

 

Det 6 åringen din utsettes for er vold og det er slettes ikke OK. Her må du gripe inn og få far til å skjønne alvoret før noen andre reagerer og kobler inn de rette instansene. Ditt barn er utrygg. Du sier selv at det gråter og ikke vil til far i perioder.

At 6 åringen og autisten krangler betyr ikke at det er OK at autisten får et raseriutbrudd.

 

Husk at en 13 åring som går løs på en 6åring kan gjøre store skader både psykisk og fysisk. At de er søsken er nå en ting, men jeg ville aldri ha sjanset med sikkerheten til 6 åringen.

 

Jeg har selv en bror som jobber med autister. En dag slo den voksne autisten seg skikkelig vrang. Selv om denne er på nivå med en 2 -4 åring så ble min bror betydelig skadet og har nå vært sykemeldt i snart 1,5 år.

 

Anonymous poster hash: c6d32...c25

Det er jo nettopp det som er så vanskelig med det hele. Autisten forstår ikke at det det gjør er galt samtidig som at voksne ikke skal akseptere adferden. Heldigvis er barnet hverken sterkere eller raskere enn mitt barn, men reagerer antakelig desto mer om det blir tatt igjen med.

 

Heldigvis er far mottakelig for kritikk etter samtalene (hvis jeg kan kalle det det. Han vil ikke høre NOE om dette i samtalene, men når han får tenkt seg om, så er han enig) han vet han må ta tak, men jeg tror han er litt lat i periodene det er bra og glemmer å terpe på at det skal fortsette.

 

Anonymous poster hash: 49ba4...e9b

[Anonym bruker]

Rareste jeg har hørt! Oppsøk hjelp igjen og igjen, kanskje det hjelper *sukk*

 

Anonymous poster hash: e470f...93e

Hva er det du finner rart med dette?

 

Anonymous poster hash: 49ba4...e9b

[Mostly Harmless]

Vet du, jeg synes ikke det er opp til deg å bestemme om far har overskudd til å hanskes med disse problemene annenhver helg. Søskenkranglingen hjemme hos deg er neppe sammenlignbar med utageringen han forventes å forebygge, så om far sier han ikke makter å følge dette opp på hvert eneste samvær, bør du ta det på alvor.

Om det å ha dine barn på samvær vekselvis alene og sammen med barnet med autisme gjør at han klarer å holde din seksåring trygg, så ta imot den løsningen. Jeg ser tankene dine om å bygge søskenforhold, men all den tid seksåringen utsettes for vold, gjør samværet mer skade enn gavn.

Så kunne du kanskje ønske at far klarte følge bedre med hver gang, men dersom han sier han bare makter så tett oppfølging en gang i måneden, er det ikke opp til deg å kreve noe annet. Han vet bedre sine begrensninger enn du.

Endret 22. januar 2017 av Mostly Harmless

[Anonym bruker]

Hva er det du finner rart med dette?

 

Anonymous poster hash: 49ba4...e9b

At du ikke er mottakelig for noen andre forslag enn at far må endre seg. Det er et dårlig signal som kun slår tilbake på deg selv

 

Anonymous poster hash: e470f...93e

[Superdolly]

Vet du, jeg synes ikke det er opp til deg å bestemme om far har overskudd til å hanskes med disse problemene annenhver helg. Søskenkranglingen hjemme hos deg er neppe sammenlignbar med utageringen han forventes å forebygge, så om far sier han ikke makter å følge dette opp på hvert eneste samvær, bør du ta det på alvor.

 

Om det å ha dine barn på samvær vekselvis alene og sammen med barnet med autisme gjør at han klarer å holde din seksåring trygg, så ta imot den løsningen. Jeg ser tankene dine om å bygge søskenforhold, men all den tid seksåringen utsettes for vold, gjør samværet mer skade enn gavn.

 

Så kunne du kanskje ønske at far klarte følge bedre med hver gang, men dersom han sier han bare makter så tett oppfølging en gang i måneden, er det ikke opp til deg å kreve noe annet. Han vet bedre sine begrensninger enn du.

Helt enig i dette.

[Anonym bruker]

Jeg har er barn fra tidligere forhold som er autist. Har også ett barn fra nåværende forhold. Hvis barn nr 2 sier at h*n blir angrepet av det barn nr 1 så må jeg stole på det og holde dem konstant under oppsikt og kontroll. Autisme er en funksjonshemming som gjør at de blant annet ikke fungerer likt som alle andre i sosiale settinger, og det er foreldrene sitt ansvar at dette ikke går utover søsken. Oppstår slike situasjoner MÅ far inn og kontrollere situasjonen slik at det ikke oppstår på nytt. Du som mor må også kreve dette!

 

Anonymous poster hash: dc0e2...0ea