Har låst meg inne på badet..

[Anonym bruker]

Du var så redd at du låste deg inne på badet. Er det et liv du ønsker? I såfall, lykke til. Vær bare beredt på at barnevernet etterhvert blir innblandet i livet ditt. Barn skal ikke vokse opp i voldelige hjem.

 

Anonymous poster hash: c2bf6...dc3

[Anonym bruker]

Hi her.

Føler ting har gått litt over kontekst her.

Mannen har Aldri voldtatt meg, og aldri vært i nærheten. Han kan si ting når han blir sint, men dette har jeg ikke følt meg truet av.

Sinnet hans derimot som jeg har følt har vært uten rett/grunn er en annen ting.

Han skjønte han hadde overreagert og har beklaget seg for det. Min reaksjon er selvsagt at jeg blir mer opplyst og følger med. Vi har ikke barn sammen, men jeg har to barn fra før, hvor han aldri har vist noe annet enn kjærlighet.

 

Anonymous poster hash: bf4da...fad

Du har barn inni dette? Det kommer ikke til å vare lenge. Barnevernet liker nemlig dårlig at barn vokser opp i et hjem hvor stefar truer mor så hun må låse seg inne. Begynn å si farvel til dem, du, og forberede dem på at snart kommer noen fremmede og henter dem ut, for mamma er ikke i stand til å ta voksne valg så de må dessverre bo et annet sted.

 

Anonymous poster hash: 1bf29...62e

[Ziva]

Ja dette kommer jo til å ende bra. Spørsmålet er vel ikke når men hvor lenge det er til før du er banket gul og blå.

Du har barn, skjerp deg og sett de først!

[Anonym bruker]

Hi her.

Føler ting har gått litt over kontekst her.

Mannen har Aldri voldtatt meg, og aldri vært i nærheten. Han kan si ting når han blir sint, men dette har jeg ikke følt meg truet av.

Sinnet hans derimot som jeg har følt har vært uten rett/grunn er en annen ting.

Han skjønte han hadde overreagert og har beklaget seg for det. Min reaksjon er selvsagt at jeg blir mer opplyst og følger med. Vi har ikke barn sammen, men jeg har to barn fra før, hvor han aldri har vist noe annet enn kjærlighet.

 

Anonymous poster hash: bf4da...fad

Well, until next time then....

 

Anonymous poster hash: 34ddb...76d

[Anonym bruker]

Jeg vet at du ikke tror på oss akkurat nå

- men når man har vært der så gjenkjenner man tegnene.

Vi sier ikke at du skal komme deg ut av forholdet for å være slemme mot mannen eller fordi vi overdramatiserer.

Vi forsøker å hjelpe deg.

Alt hva du forteller passer inn i det klassiske mønsteret. Både hans måte å reagere og oppføre seg på og den måte du selv endrer holdning fra du står midt i det til han noen dager senere har fått roet deg.

Hold fast i de konkrete tingene du vet: Han kan ikke kontrollere sinnet sitt og du låste deg faktisk inne på do. Det er fakta. Fortell de to fakta til moren din og se hva hun sier. Om du ikke vil det bør alarmklokkene ringe! Da vet du at det er galt, men du vil likevel dekke over ham. Ikke finn på unnskyldninger for ham selvom du er glad i ham. Han går langt over streken og forholdet kommer ikke til å fungere som et vanlig forhold.

 

Anonymous poster hash: 68ebb...2b2

[*Miss Marple*]

Hi her.

Føler ting har gått litt over kontekst her.

Mannen har Aldri voldtatt meg, og aldri vært i nærheten. Han kan si ting når han blir sint, men dette har jeg ikke følt meg truet av.

Sinnet hans derimot som jeg har følt har vært uten rett/grunn er en annen ting.

Han skjønte han hadde overreagert og har beklaget seg for det. Min reaksjon er selvsagt at jeg blir mer opplyst og følger med. Vi har ikke barn sammen, men jeg har to barn fra før, hvor han aldri har vist noe annet enn kjærlighet.

 

Anonymous poster hash: bf4da...fad

Åja! Han bare truer og skremmer deg. Så lenge han beklager er det jo helt greit.

 

Nå er det ikke synd på deg lenger. Men ungene er det synd på og jeg håper at de har noen i nærheten som ser hva som skjer og som tar grep for å hjelpe dem.

[Anonym bruker]

Det hjelper ikke hva noen av oss sier, HI må innse hvor alvorlig det er selv... Tro meg, jeg var i et slikt forhold i to år. Verdens herligste mann... når han ikke drakk og ble voldelig... Jeg hørte ikke på noens råd fordi jeg elsket han og han var virkelig verdens beste utenom disse episodene... Satt på hyttetur med tidenes blåveis og forsvarte denne "mannen" etter han hadde banket meg opp. Men HI, dette blir bare verre... Han blir sintere og mer voldelig for hver gang han klikker. Det er ikke sånn et ordentlig kjærlighetsforhold skal være!!! Plutselig dytter han deg for hardt eller gjør noe annet impulsivt som skader deg skikkelig!

 

Anonymous poster hash: 78aa2...f0d

[Anonym bruker]

Hi her.

Føler ting har gått litt over kontekst her.

Mannen har Aldri voldtatt meg, og aldri vært i nærheten. Han kan si ting når han blir sint, men dette har jeg ikke følt meg truet av.

Sinnet hans derimot som jeg har følt har vært uten rett/grunn er en annen ting.

Han skjønte han hadde overreagert og har beklaget seg for det. Min reaksjon er selvsagt at jeg blir mer opplyst og følger med. Vi har ikke barn sammen, men jeg har to barn fra før, hvor han aldri har vist noe annet enn kjærlighet.

 

Anonymous poster hash: bf4da...fad

Oppførselen hans er ikke normal. Min mann har aldri gjort slike ting.

 

 

 

Anonymous poster hash: f331d...111

[Mumua]

Det er bare å glemme det damer, man kan ikke hjelpe noen som ikke vil ha hjelp. At hun har så store skylapper på etter skarve 6 mnd er jo utrolig trist, men vi vil nok få høre mer etterhvert. Dette kommer utelukkende til å eskalere, det vet de fleste av oss. Kanskje klarer hun å bryte ut til slutt, men jeg antar hun vil oppleve mye vondt innen den tid. Det er det som er så fortvilende med sånne tråder, det nytter ikke snakke fornuft. Lov å håpe at barna har en oppegående far som kan høre på dem når dette eskalerer så han kan skjerme de mens mor får juling, for slik vil det faktisk ende. Med tanke på hvor voldelig han er allerede nå tipper jeg du har fått kjenne det virkelige sinnet hans innen de neste 6 mnd. Dette er utrolig trist, men jeg håper du finner styrken til å gå den dagen det smeller. 

[Anonym bruker]

Så et forhold til en mann som skremmer, slenger deg i sofaen, holder deg fast og truer deg er en kjærlig stefar å ta inn i livet til ungene dine?

 

En mann som sier det er din skyld at han behandler deg sånn?

 

En mann som skal dirigere, bestemme og styre deg? Som straffer deg om du ikke gjør som han har bedt om?

 

En mann du vil være redd for å provosere, som du må gå på tå hev rundt og alltid følge instruksene og befalingene til for ellers vet du ikke hva som vil skje?

 

Er det et likeverdig forhold du ønsker være i?

 

Håper virkelig barna dine har en oppegående far som de kan bo hos etterhvert, for barna dine kan ikke bo hos deg når du velger å være sammen med en slik mann.

Anonymous poster hash: d6f34...bd3

[Anonym bruker]

 

Så et forhold til en mann som skremmer, slenger deg i sofaen, holder deg fast og truer deg er en kjærlig stefar å ta inn i livet til ungene dine?

 

En mann som sier det er din skyld at han behandler deg sånn?

 

En mann som skal dirigere, bestemme og styre deg? Som straffer deg om du ikke gjør som han har bedt om?

 

En mann du vil være redd for å provosere, som du må gå på tå hev rundt og alltid følge instruksene og befalingene til for ellers vet du ikke hva som vil skje?

 

Er det et likeverdig forhold du ønsker være i?

 

Håper virkelig barna dine har en oppegående far som de kan bo hos etterhvert, for barna dine kan ikke bo hos deg når du velger å være sammen med en slik mann.

 

Anonymous poster hash: d6f34...bd3

 

Ungene bør faktisk tas fra mor og flyttes til faren sin når HI velger å bo med en sånn mann.

Denne oppførselen er milevis over treken. Min min ville aldri i sine villeste fantasier finne på å oppføre seg på den måten. Hadde han gjort det, hadde han innsett at han var splitter pine gal, og hadde kvalt seg selv med sine egne hender.

Normale, snille, fine menn er ikke sånn mot den de elsker.

 

Anonymous poster hash: e5b08...314