Pappablogger om pappaperm.

[Anonym bruker]

Er dritt lei av at alle skal gjøre det samme. Jeg er perfekt, derfor må alle menn gjøre som meg. Min mann er en perfekt pappa, men ønsker alikevell okke å være hjemme noe utover sine 10 uker. Eller han har sikkert kunne værr det, men som han sa det: du har større behov for de ukene og de er ciktigere for seg. Babyen har det også best med å ha mamma'n sin hjemme så lenge som mulig. Dette passer oss.

 

Anonymous poster hash: 0081f...38b

[Iselilja]

I en ideell verden ville alle kvinner være eksakt like friske og alle menn eksakt like omsorgsfulle.

 

Men i praksis så er det en periode etter fødsel som kalles "barseltid", og da ER kvinner svakere. Bl a har de et sår så stort som ei pannekake inne i livmoren, det blør og må gro. De har et bekken og et antall muskler og ligamenter som har blitt strukket til det ytterste. De har mistet blod, og de produserer melk. Det krever flere timer søvn pr døgn enn om man ikke har brystbarn, og det krever flere kalorier. For ikke å snakke om hormonstormen som regjerer både fysisk og emosjonelt. Dette har ikke noe med "sykmelding" å gjøre. Det er den friske kroppens behov.

 

Å få barn er ikke administrasjon. Det er i høyeste grad en FYSISK erfaring som kun kvinner får. All politikk i verden kan ikke endre det.

Helt enig. Og "Mamma, kom deg på jobb, jeg vil ha mer tid med pappa!". Altså, hvor starter man?

[Anonym bruker]

Tull.

Dersom kvinner tar permisjon i så lang tid som både mor og barn trenger, er behovet for ammefri nesten ikke-eksisterende.

 

 

Men hvis vi alle skal begynne å late som om far og mor har gjennomgått eksakt det samme i graviditet, fødsel og barseltid, og at det ikke har noe å si hvem som er hjemme, og dermed likedeler permisjonen; så får vi selvsagt problemer. Da går jo kvinner tilbake på jobb altfor tidlig.

Jeg var nok ikke tydelig nok, jeg snakket om ammefri da det er en betydelig utgift for mange småbedrifter. Som bedriftseier er det betraktelig bedre at moren er hjemme til det ikke er behov for noe særlig Ammefri da permisjon er en utgift staten tar og ikke noe som legges på en allerede presset bedriftsøkonomi.

 

 

 

Anonymous poster hash: b1eb9...333

[Anonym bruker]

Er dritt lei av at alle skal gjøre det samme. Jeg er perfekt, derfor må alle menn gjøre som meg. Min mann er en perfekt pappa, men ønsker alikevell okke å være hjemme noe utover sine 10 uker. Eller han har sikkert kunne værr det, men som han sa det: du har større behov for de ukene og de er ciktigere for seg. Babyen har det også best med å ha mamma'n sin hjemme så lenge som mulig. Dette passer oss.

 

Anonymous poster hash: 0081f...38b

Ble noen skrive feil 😂😂 Sånn går d når man har en 2 mnd baby snorkende i fanget.

 

Anonymous poster hash: 0081f...38b

[Anonym bruker]

Ammefri er en rettighet og det er opp til arbeidsgiver å muliggjøre det.

 

Anonymous poster hash: f30b5...41d

Hjelper ikke når det faktisk ikke lar seg gjennomføre. Far kan ikke dra til og fra jobben med barnet hver tredje time. Det er ikke alle jobber hvor ammefri bare kan ordnes av sjefen uten store ulemper for andre. Her lar det seg ikke gjøre.

 

Anonymous poster hash: d2f6a...807

[ulenissen]

Tull.

Dersom kvinner tar permisjon i så lang tid som både mor og barn trenger, er behovet for ammefri nesten ikke-eksisterende.

 

 

Men hvis vi alle skal begynne å late som om far og mor har gjennomgått eksakt det samme i graviditet, fødsel og barseltid, og at det ikke har noe å si hvem som er hjemme, og dermed likedeler permisjonen; så får vi selvsagt problemer. Da går jo kvinner tilbake på jobb altfor tidlig.

Hvordan får vi problemer? Og hvordan går mot for tidlig tilbake?

[ulenissen]

I en ideell verden ville alle kvinner være eksakt like friske og alle menn eksakt like omsorgsfulle.

 

Men i praksis så er det en periode etter fødsel som kalles "barseltid", og da ER kvinner svakere. Bl a har de et sår så stort som ei pannekake inne i livmoren, det blør og må gro. De har et bekken og et antall muskler og ligamenter som har blitt strukket til det ytterste. De har mistet blod, og de produserer melk. Det krever flere timer søvn pr døgn enn om man ikke har brystbarn, og det krever flere kalorier. For ikke å snakke om hormonstormen som regjerer både fysisk og emosjonelt. Dette har ikke noe med "sykmelding" å gjøre. Det er den friske kroppens behov.

 

Å få barn er ikke administrasjon. Det er i høyeste grad en FYSISK erfaring som kun kvinner får. All politikk i verden kan ikke endre det.

Barseltiden er 6uker etter fødsel! Og 12 uker etter keisersnitt! Er du klar over hvor lang permisjon kvinner i resten av verden er? Og majoriteten av kvinnene må tilbake i jobb etter permisjon for å forsørge familien! Det er ikke så mange år man må tilbake her i landet heller før permisjonstiden var mye kortere, og barna ble overlatt til familie, slekt, dagmamma eller barnehage da de var 3-6mnd!

[ulenissen]

Hjelper ikke når det faktisk ikke lar seg gjennomføre. Far kan ikke dra til og fra jobben med barnet hver tredje time. Det er ikke alle jobber hvor ammefri bare kan ordnes av sjefen uten store ulemper for andre. Her lar det seg ikke gjøre.

 

Anonymous poster hash: d2f6a...807

De aller fleste barn har begynt å spise en del fast føde rundt 6-7mnd (unntak finnes selvsagt) så hver 3time er kanskje litt voldsomt... og det er faktisk ikke så høy prosentandel som ammer frem til året. Men med ammefri er det fullt mulig å kombinere amming og jobb dersom mann legger godviljen til og sammen med arbeidsgiver er løsningefokusert.

[Anonym bruker]

Barseltiden er 6uker etter fødsel! Og 12 uker etter keisersnitt! Er du klar over hvor lang permisjon kvinner i resten av verden er? Og majoriteten av kvinnene må tilbake i jobb etter permisjon for å forsørge familien! Det er ikke så mange år man må tilbake her i landet heller før permisjonstiden var mye kortere, og barna ble overlatt til familie, slekt, dagmamma eller barnehage da de var 3-6mnd!

Så det er et argument for at vi nå skal akseptere dårligere forhold? Vi har hatt det for bra. Nå må vi pinadø sette standarden etter hvor litt andre må nøye seg med? Med mindre du kan underbygge standpunktet med forskning vil jeg tillate meg å se bort fra det.

Beklager.

 

Anonymous poster hash: 7f6e9...4fb

[ulenissen]

Så det er et argument for at vi nå skal akseptere dårligere forhold? Vi har hatt det for bra. Nå må vi pinadø sette standarden etter hvor litt andre må nøye seg med? Med mindre du kan underbygge standpunktet med forskning vil jeg tillate meg å se bort fra det.

Beklager.

 

Anonymous poster hash: 7f6e9...4fb

Hvilken standpunkt vil du jeg skal underbygge? I følge ammehjelpen er det kun 2% av spebarn som kunn får brystmelk ved 6mnd alder. https://ammehjelpen.no/nyhet/179/Hva-pavirker-hvor-lenge-modre-fullammer

 

Og jeg har ikke på noe tidspunkt sagt at norske barn fortener kortere tid hjemme, men jeg argumenterer for at de fleste friske kvinner er rekonvalesert 3-6mnd etter fødsel, samt at de fleste barn ved 6-8mnd får så mye fast føde at det børr være fint mulig at far i dette tidsrommet kan ta it permisjon.

[Anonym bruker]

Hvilken standpunkt vil du jeg skal underbygge? I følge ammehjelpen er det kun 2% av spebarn som kunn får brystmelk ved 6mnd alder. https://ammehjelpen.no/nyhet/179/Hva-pavirker-hvor-lenge-modre-fullammer

 

Og jeg har ikke på noe tidspunkt sagt at norske barn fortener kortere tid hjemme, men jeg argumenterer for at de fleste friske kvinner er rekonvalesert 3-6mnd etter fødsel, samt at de fleste barn ved 6-8mnd får så mye fast føde at det børr være fint mulig at far i dette tidsrommet kan ta it permisjon.

 

Men selv om de fleste kvinner er noenlunde tilbake i kroppen etter 3-6 måneder, så har de fremdeles en kroppslig belastning med hormoner og melkeproduksjon. Det er en belastning som far ikke har. Først skal kvinnene helst jobbe hele svangerskapet, og selvfølgelig, for de fleste er det mulig, så det er helt greit. Men det er likevel en langt større belastning enn det mannen har i svangerskapet. Så gå mor gjennom en fødsel eller keisersnitt. Far har ingen påkjenning på egen kropp. Mor skal så komme seg i barseltiden, men fortsetter i de fleste tilfeller å amme lenger enn det.

Og uansett hvor mye man snur og vender på det så er det en belastning for kvinnekroppen. En belastning som menn på ingen måte har.

Det er ikke likestilling når kvinnen må ta en så mye større belastning enn det mannen har, og at man så skal rope opp om fedres rettigheter.

 

En for sliten mor som kanskje går ut for tidlig i jobb igjen mtp. hva kroppen hennes er klar for, hun vil stresse langt mer, dette vil påvirke kvaliteten på melken, tilføre barnet stresshormoner det ikke ellers hadde fått i seg i like stor grad.

Ja, far er viktig og senere like viktig som mor. Jeg er fullt for at far også skal få muligheten til å være hjemme. De fleste menn i dag velger jeg å tro også kan være like god omsorgsperson som mor. Men barnets beste er det ikke nødvendigvis som har gitt far disse rettighetene. Selv en god far kan ikke amme, eller kompensere for at melken til mor blir av dårligere kvalitet om hun stresser for mye med jobben.

 

Vi kommer ikke unna det faktum at mor det første leveåret er viktigst for barnet. Det betyr ikke at far ikke er veldig viktig for barnet, men det betyr bare at det er visse funksjoner mor kan gjøre som far ikke kan gjøre - hvis vi snakker isolert om barnets beste. De som benekter dette, de hopper galant bukk over de enkle fakta som kalles biologi, fysiologi og ernæring. Og det er nå engang ikke noe som kan hoppes bukk over.

 

Men aller familier er forskjellige, det som kan være riktigst for en familie trenger ikke være det riktigste for andre.

 

JA, til deltakende og tilstedeværende pappaer som også kan få noe permisjon - men ikke når det går ut over barnets og mors beste.

 

Anonymous poster hash: e4cd2...e4c

[Anonym bruker]

Hvilken standpunkt vil du jeg skal underbygge? I følge ammehjelpen er det kun 2% av spebarn som kunn får brystmelk ved 6mnd alder. https://ammehjelpen.no/nyhet/179/Hva-pavirker-hvor-lenge-modre-fullammer

 

Og jeg har ikke på noe tidspunkt sagt at norske barn fortener kortere tid hjemme, men jeg argumenterer for at de fleste friske kvinner er rekonvalesert 3-6mnd etter fødsel, samt at de fleste barn ved 6-8mnd får så mye fast føde at det børr være fint mulig at far i dette tidsrommet kan ta it permisjon.

Ja, da er det verste unnagjort, og da kan mor pelle seg tilbake til jobb og overlate sjarmøretappen til far som får en baby som spiser godt og sover om natta...

 

Og hvis det at kvinner i utlandet ikke har permisjon er et argument for at norske kvinner bør komme seg tidligere tilbake i jobb... hvordan ser det ut om man bruket samme type argument på menn...?

 

 

Anonymous poster hash: a9177...599

[ulenissen]

Ja, da er det verste unnagjort, og da kan mor pelle seg tilbake til jobb og overlate sjarmøretappen til far som får en baby som spiser godt og sover om natta...

 

Og hvis det at kvinner i utlandet ikke har permisjon er et argument for at norske kvinner bør komme seg tidligere tilbake i jobb... hvordan ser det ut om man bruket samme type argument på menn...?

 

 

Anonymous poster hash: a9177...599

Uenig med deg der. Med tre barn er min erfaring at det er etter ca 8mnd der begynner å bli virkelig travelt. Med baby som er overalt, kryper går og sover mindre... og mødre må gjerne være hjemme til ungen er ti for min del, men da betalt av egen lommebok! For meg handler dette om at far skal få tid med babyen, samt st det styrker kvinner i arbeidsmarkedet, der vi fortsatt har en lang vei og gå. Fedre som har hatt lengre permisjon er stort sett mer delaktig i familielivet og husarbeidet enn andre ferder, noe som tener familien på lengre sikt. Vi har jo flust av damer her på din som klager på udulige menn...

[ulenissen]

 

Men selv om de fleste kvinner er noenlunde tilbake i kroppen etter 3-6 måneder, så har de fremdeles en kroppslig belastning med hormoner og melkeproduksjon. Det er en belastning som far ikke har. Først skal kvinnene helst jobbe hele svangerskapet, og selvfølgelig, for de fleste er det mulig, så det er helt greit. Men det er likevel en langt større belastning enn det mannen har i svangerskapet. Så gå mor gjennom en fødsel eller keisersnitt. Far har ingen påkjenning på egen kropp. Mor skal så komme seg i barseltiden, men fortsetter i de fleste tilfeller å amme lenger enn det.

Og uansett hvor mye man snur og vender på det så er det en belastning for kvinnekroppen. En belastning som menn på ingen måte har.

Det er ikke likestilling når kvinnen må ta en så mye større belastning enn det mannen har, og at man så skal rope opp om fedres rettigheter.

 

En for sliten mor som kanskje går ut for tidlig i jobb igjen mtp. hva kroppen hennes er klar for, hun vil stresse langt mer, dette vil påvirke kvaliteten på melken, tilføre barnet stresshormoner det ikke ellers hadde fått i seg i like stor grad.

Ja, far er viktig og senere like viktig som mor. Jeg er fullt for at far også skal få muligheten til å være hjemme. De fleste menn i dag velger jeg å tro også kan være like god omsorgsperson som mor. Men barnets beste er det ikke nødvendigvis som har gitt far disse rettighetene. Selv en god far kan ikke amme, eller kompensere for at melken til mor blir av dårligere kvalitet om hun stresser for mye med jobben.

 

Vi kommer ikke unna det faktum at mor det første leveåret er viktigst for barnet. Det betyr ikke at far ikke er veldig viktig for barnet, men det betyr bare at det er visse funksjoner mor kan gjøre som far ikke kan gjøre - hvis vi snakker isolert om barnets beste. De som benekter dette, de hopper galant bukk over de enkle fakta som kalles biologi, fysiologi og ernæring. Og det er nå engang ikke noe som kan hoppes bukk over.

 

Men aller familier er forskjellige, det som kan være riktigst for en familie trenger ikke være det riktigste for andre.

 

JA, til deltakende og tilstedeværende pappaer som også kan få noe permisjon - men ikke når det går ut over barnets og mors beste.

 

Anonymous poster hash: e4cd2...e4c

Det at mor er viktigst for barn første året er en subjektiv mening og ikke et faktum. Dersom far er tilstedeværende fra barnet blir født, og bruker tid sammen med ungen, er det ingenting som tilsier at han ikke er like viktig for barnet dom mor.

 

Når man ikke lenger fullammer går hormonproduksjon ned. Der skal i tillegg svært mye stress til for at dette går utover kvaliteten på melken eller produksjon.

[Anonym bruker]

Det at mor er viktigst for barn første året er en subjektiv mening og ikke et faktum. Dersom far er tilstedeværende fra barnet blir født, og bruker tid sammen med ungen, er det ingenting som tilsier at han ikke er like viktig for barnet dom mor.

 

Når man ikke lenger fullammer går hormonproduksjon ned. Der skal i tillegg svært mye stress til for at dette går utover kvaliteten på melken eller produksjon.

 

 

Kan du ikke ordne det slik at menn begynner å føde også, så kan kvinner og menn ta annethvert svangerskap?  - da får vi likestilling på ordenlig, eller?

Nei, det går ikke an å ignorere de fysiologiske forskjellene på kvinner og menn og hvem som tar belastningen med svangerskap, fødsel og barsel. Menn får surfe gjennom uten at de har belastningene som kvinnekroppen går gjennom.

For de kvinnene som har enkle svangerskap og fødsler og har kropper som kommer seg raskt etter fødsel er det jo ingen sak å dele permisjon med far. Men for alle de andre så kan det bli feil at far skal ha mye permisjon.

 

At du sammenligner belastningen med å ta seg av en krypende og gående liten tass med det å gå gravid, føde, komme tilbake til normal hormonstatus og status i kroppen og ammin... det blir ikke saklig i mine øyne. Det er når de begynner å komme seg rundt selv at det blir virkelig slitsomt.... noe man tydeligvis ikke kan kalle det kvinnen går gjennom tidligere... det er i hvert fall det inntrykket du gir meg her.

Det blir en slik "likestilling for enhver pris"- tankegang. Likestilling betyr ikke nødvendigvis at man alltid skal behandle likt.

 

Anonymous poster hash: e4cd2...e4c

[ulenissen]

 

Kan du ikke ordne det slik at menn begynner å føde også, så kan kvinner og menn ta annethvert svangerskap? - da får vi likestilling på ordenlig, eller?

Nei, det går ikke an å ignorere de fysiologiske forskjellene på kvinner og menn og hvem som tar belastningen med svangerskap, fødsel og barsel. Menn får surfe gjennom uten at de har belastningene som kvinnekroppen går gjennom.

For de kvinnene som har enkle svangerskap og fødsler og har kropper som kommer seg raskt etter fødsel er det jo ingen sak å dele permisjon med far. Men for alle de andre så kan det bli feil at far skal ha mye permisjon.

 

At du sammenligner belastningen med å ta seg av en krypende og gående liten tass med det å gå gravid, føde, komme tilbake til normal hormonstatus og status i kroppen og ammin... det blir ikke saklig i mine øyne. Det er når de begynner å komme seg rundt selv at det blir virkelig slitsomt.... noe man tydeligvis ikke kan kalle det kvinnen går gjennom tidligere... det er i hvert fall det inntrykket du gir meg her.

Det blir en slik "likestilling for enhver pris"- tankegang. Likestilling betyr ikke nødvendigvis at man alltid skal behandle likt.

 

Anonymous poster hash: e4cd2...e4c

Du snakker mye om belastningen med å gå gravid og føde. Hvorfor er ikke dette et kjempeproblem i resten av verden?

 

Jeg har hatt risikosvangerskap og to kompliserte fødsler bak meg, det tok ikke et år å komme seg igjen. Av alle jeg kjenner som har barn (som er ganske mange) er det bare 1, som har hatt vedvarende problemer. Selvsagt har ikke menn plager annet en kanskje emosjonelle etter svangerskap og fødsel. Og hadde jeg kunner skulle mannen gjerne tatt svangerskap og fødsel for meg, ettersom jeg haaaaater begge deler!

 

Likestilling betyr ikke at mann skal behandles likt, men ha like muligheter. Og så lenge det ikke er noe som tilsier at menn ikke kan ta seg av babyen så ser jeg ikke noe grunn til at fedre ikke kan ta mer permisjon enn de skarve 10ukene de fleste menn tar ut i dag. For bare noen år siden hadde de overtall 14uker.

[Nebbdyret]

Eg blir litt oppgitt over at alt skal vere så samleband-aktig Barseltid tek 6veker. Ungar kan ete mat når dei er 6 Mnd. Og den fantastiske motsetninga "Alle har krav på ammefri! Men tenk på alle bedriftene!". I same andedrag...

 

For det første: Det at mor og barn har størst behov første tida for å vere heime, er ikkje noko kvinner har konstruert opp over fleire generasjonar for å hindre far i å vere med borna sine. Det ER sist eg sjekka kvinna som går gravid og om det er amming i bilde er dette kvinna som gjennomfører.

 

For det andre: Sjølv om born etter anbefalingene kan ete fast føde når det er 4-6 mnd vil det ikkje seie at 1) bornet sjølv ynskjer det. 2) At bornet et nok fast føde til at det blir mett. I den alderen et ofte borna meir smaksprøver, også får det morsmelk eller me etterpå. 3) Det er ikkje utelukkande positivt for alle partar å skulle styre med pumping av mor, matlaging til den lille etc. Bei svett berre av å tenke på det å skulle skrelle, kutte, mose, vaske/koke oppvask etc når mine var eit halv år. Dei sov minimalt og det var full sirene om eg la dei ned for å lage mat/gå på do/husarbeid etc. Skulle eg jobba 100% samt laga babymat, pumpa meg og tatt meg av huset på kveldstid så raskt etter fødsel og barsel samt med nattimming og våkenetter, hadde eg bukka under.

 

Og uansett, det er rikelig med tid for far å vere pappa. La oss sei dei neste 60-70åra... Eller dei 16 timane han ikkje er på jobb...

[ulenissen]

Eg blir litt oppgitt over at alt skal vere så samleband-aktig Barseltid tek 6veker. Ungar kan ete mat når dei er 6 Mnd. Og den fantastiske motsetninga "Alle har krav på ammefri! Men tenk på alle bedriftene!". I same andedrag...

 

For det første: Det at mor og barn har størst behov første tida for å vere heime, er ikkje noko kvinner har konstruert opp over fleire generasjonar for å hindre far i å vere med borna sine. Det ER sist eg sjekka kvinna som går gravid og om det er amming i bilde er dette kvinna som gjennomfører.

 

For det andre: Sjølv om born etter anbefalingene kan ete fast føde når det er 4-6 mnd vil det ikkje seie at 1) bornet sjølv ynskjer det. 2) At bornet et nok fast føde til at det blir mett. I den alderen et ofte borna meir smaksprøver, også får det morsmelk eller me etterpå. 3) Det er ikkje utelukkande positivt for alle partar å skulle styre med pumping av mor, matlaging til den lille etc. Bei svett berre av å tenke på det å skulle skrelle, kutte, mose, vaske/koke oppvask etc når mine var eit halv år. Dei sov minimalt og det var full sirene om eg la dei ned for å lage mat/gå på do/husarbeid etc. Skulle eg jobba 100% samt laga babymat, pumpa meg og tatt meg av huset på kveldstid så raskt etter fødsel og barsel samt med nattimming og våkenetter, hadde eg bukka under.

 

Og uansett, det er rikelig med tid for far å vere pappa. La oss sei dei neste 60-70åra... Eller dei 16 timane han ikkje er på jobb...

Men helledussen da! Når far har permisjon er det da ikke mor som skal lage babymat og ta huser på kveldstid! Ei heller ta nattevåk! Amming ja, dersom barnet ellers er våkent, far!

[Anonym bruker]

Nå har jeg vært i begge posisjoner siden jeg og kona har født et barn hver. For oss funka det helt fint å dele permisjonen likt begge ganger.

 

Anonymous poster hash: c65e1...e1f

[Anonym bruker]

Nå har jeg vært i begge posisjoner siden jeg og kona har født et barn hver. For oss funka det helt fint å dele permisjonen likt begge ganger.

 

Anonymous poster hash: c65e1...e1f

[Anonym bruker]

Nå har jeg vært i begge posisjoner siden jeg og kona har født et barn hver. For oss funka det helt fint å dele permisjonen likt begge ganger.

 

Anonymous poster hash: c65e1...e1f

[ulenissen]

Nå har jeg vært i begge posisjoner siden jeg og kona har født et barn hver. For oss funka det helt fint å dele permisjonen likt begge ganger.

 

Anonymous poster hash: c65e1...e1f

Tror en del her mener det handler om å være kvinne vel så mye som svangerskap og fødsel... Lurer litt på hva de tenker om to menn som får barn...

[ulenissen]

Nå har jeg vært i begge posisjoner siden jeg og kona har født et barn hver. For oss funka det helt fint å dele permisjonen likt begge ganger.

 

Anonymous poster hash: c65e1...e1f

Du som har vært i begge ender... hva tenker du om at mange mener mor må ja hele permisjonen siden hun har gått gravid, født og ammer? Endret 13. november 2016 av ulenissen

[Isola&Lille+julegave]

 

Mener du virkelig at mor er uerstattelig det første året? Mor blir fratatt viktig tid med barnet? Hva med barnets tid med far? Hva med barnet?

 

Og dersom mors helse psykisk eller fysisk er dårlig etter svangerskap og fødsel har hun krav på sykemelding og behandling![/]

 

Jeg mener mor er viktigst det første året. Som sagt, en far har et helt liv på å bygge relasjoner til barnet. Det er unødvendig at en mor må slutte å amme kun fordi far skal være hjemme med barnet.

[ulenissen]

 

 

Mener du virkelig at mor er uerstattelig det første året? Mor blir fratatt viktig tid med barnet? Hva med barnets tid med far? Hva med barnet?

 

Og dersom mors helse psykisk eller fysisk er dårlig etter svangerskap og fødsel har hun krav på sykemelding og behandling![/]

 

Jeg mener mor er viktigst det første året. Som sagt, en far har et helt liv på å bygge relasjoner til barnet. Det er unødvendig at en mor må slutte å amme kun fordi far skal være hjemme med barnet.

 

Da er jeg uenig med deg. I tillegg synest jeg det er viktig at far får erfare hvordan der er å være hjemme med baby og på den måten tror jeg fedre vil bidra mer seinere også. Både som omsorgsperson for barnet, tar sykt barn dager og tar mer i huset. Og jeg ser ikke noe motsetning mellom å opprettholde amming og jobbe.