Pappablogger om pappaperm.

[Anonym bruker]

Helt, eller delvis enig med han.

Dere som har delt felleskvoten med pappaen, ammet dere?

Jeg vil gjerne tilbake til jobb raskere med nummer to men jeg ammet eldste ganske mange ganger om dagen frem til hun ble 11 måneder.

Hvordan løse amming? Kan jo pumpe selvsagt men eldste var flaskenekter. Det er kanskje ikke så viktig å amme mer enn morgen og kveld med større barn?

 

Anonymous poster hash: 73715...7d9

[Anonym bruker]

Jeg begynte å jobbe igjen da barnet var ni mnd. Ammingen trappet seg selv ned etter det, og var slutt etter en mnd tilbake på jobb ca. Frigjørende!

 

Anonymous poster hash: 09ec2...991

[Anonym bruker]

Glemte link.

 

http://www.vg.no/annonsorinnhold/familieliv/rema1000/653-blogg-pappa-krev-din-rett

 

Anonymous poster hash: 73715...7d9

[Appelsinpiken]

Viste den til mannen. Fikk en lekse om hvilken idiot han var

Mannen sa rett ut at han vil ha minst mulig perm så lenge barna er under 1 år.

[Anonym bruker]

Synes heller mor bør få opp til 1 år og så kunne far fått 1/2 år eller mer etter det. Det hadde vært drømmeland det :-)

 

Anonymous poster hash: 00e59...5dc

[Anonym bruker]

Viste den til mannen. Fikk en lekse om hvilken idiot han var

Mannen sa rett ut at han vil ha minst mulig perm så lenge barna er under 1 år.

Mannen din mener det er idiotisk å bruke tid med barnet sitt når de er under året?

 

Takk og lov har jeg en voksen mann som ser verdien i å tilbringe tid med eget barn, spesielt den viktige tiden da de er små.

 

Mannen din høres veldig umoden ut.

 

 

Anonymous poster hash: 73715...7d9

[Anonym bruker]

For et idiotisk,lite gjennomtenkt og usympatisk blogginnlegg. "Superpapsen" Ser ikke lenger enn sin egen navle.

 

Anonymous poster hash: 91fdb...673

[Anonym bruker]

Jeg begynte å jobbe da eldste var 6mnd. Ammet til han var 19 mnd. Hadde ammefri, begynte en time senere, til han var ett. Null stress.

 

Anonymous poster hash: 888e7...6f1

[ulenissen]

Er for der meste enig med bloggen. Eneste er at dersom barnet ammes børr mor kanskje ha permisjon til der har begynt å spise noen fulle måltid, sånn 7-8mnd.

 

Var tilbake i jobb da mellomste var 8mnd og benyttet meg av ammefri. Ammet til han var 16 mnd.

[Anonym bruker]

Helt uenig. Far var ikke i stand til å ha hånd om baby. Ammingen var det eneste babyen fikk i seg av næring i lange perioder frem til et år pga mye sykdom

Brukte enormt lang tid på å komme i form igjen etter fødsel. Jeg er helt for at far kan ha permisjon et år når baby nærmer seg 1 år, men for oss med en jobb der ammefri ikke er mulig er det heller ikke aktuelt å jobbe før babyen er nærmere året.

 

Anonymous poster hash: d2f6a...807

[Anonym bruker]

Problemet her er at barn ammes, og anbefalingene er jo å amme til minst 6 mnd. Da er det vanskelig for paps å ta over som omsorgsperson på fulltid. Ja, mor kan pumpe og barnet få flaske, men er det virkelig så viktig for pappa å være hjemme at mor må slite med pumping, og barnet "tvinges" over på flaske? Eldstemann her tok ikke flaske (måtte gå midt i middagen på julebordet), har ikke testet med minste enda (går ikke på julebordet i det hele tatt denne gangen).

 

Poenget her er at foreldrepermisjonen er til BARNETS beste, uavhengig av hvem som passer barnet. Dermed bør mor i mange tilfeller være hjemme lenger pga amming. (Jeg ammet storebror til han var nesten 2 år)

 

Anonymous poster hash: 4267c...00f

[Anonym bruker]

Ammefri er en rettighet og det er opp til arbeidsgiver å muliggjøre det.

 

Anonymous poster hash: f30b5...41d

[Anonym bruker]

Ammefri er en rettighet og det er opp til arbeidsgiver å muliggjøre det.

 

Anonymous poster hash: f30b5...41d

Men er det ikke lettere for alle parter at mor er hjemme om barnet fortsatt ammes på dagtid, enn at far og barn må reise til mors jobb, eller mor reise frem og tilbake på jobb for å amme? Et slikt styr fører bare til tidligere ammeslutt

 

Anonymous poster hash: 4267c...00f

[Anonym bruker]

Jeg reagerte på illustrasjonsbildet. Synes det er stygt å spille foreldre opp mot hverandre. De fleste barn vil nok helst fortsette å være sammen med primæromsorgspersonen (hvem nå det måtte være) hvis det kunne velge, ikke dermed sagt at det er det eneste rette. Dette må hvert enkelt par finne ut av selv, men det er viktig å innse at alle er forskjellige, og at barnet gjerne bor hjemme rundt 17 år etter at permisjonen er ferdig.

 

Anonymous poster hash: 61a55...c42

[Isola&Lille+julegave]

Jeg syns det er helt forferdelig hvordan enkelte fedre prøver å frata mor den viktige omsorgsrollen de har i barnets første leveår. Likestilling for en hver pris. Det har gått alt for langt!! Jordmor fortalte om en mor som ikke ville ha barnet på brystet fordi dette skulle være mannens barn. Han hadde krever sin rett på at denne gangen var det hans tur. Galskap!! Ikke til barnets beste, men slik at superpapsene der ute kan slå seg på brystet og vise seg frem som bedre enn andre.

Og sårbare nybakte mødre blir fratatt viktig tid med barnet. Man har et helt liv til å bygge en relasjon. Jeg kan ikke forstå hvorfor man på død og liv skal slutte å amme tidlig og begynne å jobbe før mange er klar for at far skal få sitt.

Hårreisende!!

[Anonym bruker]

Klassiker, uttaler seg utifra sin egen situasjon uten å tenke at det er ikke alle som har denne muligheten.

 

To av mine barn nektet å ta flaske selv med en god del prøving, alle varianter ble kjøpt inn og prøvd. Det er ikke slik at bare barnet blir sultent så drikker det til slutt av flasken.

 

Hva skulle vi ha gjort da hvis far da hadde lovfestet større del av permisjonen ? Hadde ikke kunnet gå på jobb med et barn som skrek til jeg kom hjem igjen. Ammepauser er flott og fint, med et barn som stresser og sliter seg av puppen ved hvert minste lyd så melken sprutet overalt, hærlig å stresse med å få i ungen nok melk før pausen er ferdig.

 

Og hva med de kvinnene som sliter etter fødselen, noen av oss fikk traumatisk opplevelse av det hele og trenger tid å bearbeide etterpå.

 

Selv fikk jeg kraftig bekkenløsning som ikke ga seg med engang etter fødselene, så vidt jeg klarte å holde ut arbeidsdagen etter 10 mnd. Selv nå mange år siden siste barn så kjenner jeg litt til den følelsen under mensen.

 

Det er umulig å se bort ifra at vi kvinner går igjennom store endringer i kroppen under graviditeten og emosjonelt så sliter noen etter en fødsel.

 

Og let's face it ! Ikke ALLE mannfolk er egnet til å ta vare på baby, passe på at det får i seg nok næring eller skifte bleie ofte nok.

 

Hadde min x vært hjemme så hadde stakkars barnet skreket seg vekk i sult og en sår stump ventet på at mor kom hjem. Han passet ikke skikkelig på når barnet var 10 måneder engang, grøsser av tanken om han skulle tatt ansvar mye tidligere en det.

 

Pappaer kjemper for sine rettigheter, på bekostning av barnets rettigheter ! Det er min mening.

 

Og nei, jeg syns det var beintøft å være i permisjon. Hadde vært ferie å kunne gå på jobb og slippe unna tårer og skriking, bæring og bleie skifting.

 

Anonymous poster hash: bafd4...694

[Anonym bruker]

Synes heller mor bør få opp til 1 år og så kunne far fått 1/2 år eller mer etter det. Det hadde vært drømmeland det :-)

 

Anonymous poster hash: 00e59...5dc

Vi kan jo alltids ordne det. Hvor skal vi ta pengene fra? Eldreomsorg, bedre veier, helse (feks kreftmedisin), barnehager, barnevern, redusere trygdeytelser for andre (uføre, arbeidsledige, sykepenger)? Eller øke skattene eller momsen?

 

 

Anonymous poster hash: bc90e...a12

[Anonym bruker]

Bloggeren har noen poeng. En far som vil ha lang perm, går nok i oppoverbakke. Samtidig må barnets beste stå i høysetet og de som hevder at barnet ville valgt at mor går i ut i arbeid ved seks måneder tar faktisk feil. Å bytte pirmæromsorgsperson ved seks måneder går i mot alt en vet om tiknyttning. I tillegg legges det unødvendig mye press på mor  og barn for å få barnet til å spise mest mulig, tilvenning til mat får ikke gå i barnets tempo. Det er nemlig ikke alle som kan pumpe effektivt tilstrekkelig, eller noe som helst (har prøvd mange ulike pumper og det stopper på 25 ml. maks). 

 

For meg var svangerskapene harde og jeg var syk før og etter fødsel. Babyene var premature og de første månedene var veldig tøffe. Å skulle ut i arbeid når babyene var fem måneder korrigert, hadde tatt fullstendig knekken på meg. Jeg hadde jo enda ikke fått hvilt ut etter svangerskap og fødsel. 

 

Jeg er rød sosialist, men når det gjelder foreldrepermisjon  blir jeg aldri 100% enig i at den skal deles i to like deler. Til det er mennesker sine behov for ulike. 

Anonymous poster hash: 133f6...a64

[Anonym bruker]

For et idiotisk,lite gjennomtenkt og usympatisk blogginnlegg. "Superpapsen" Ser ikke lenger enn sin egen navle.Anonymous poster hash: 91fdb...673

Enig

 

Anonymous poster hash: 6dbdf...03a

[Anonym bruker]

Funka fint for oss, jeg begynte å jobbe da babyen var 6,5 mnd. Jobber tredelt turnus og ammet barnet masse. Fikk ammer, ga flaske (som ungen forøvrig ikke tok før jeg begynte å jobbe). Synes det er helt naturlig å dele permisjonen likt! I hvert fall for oss skulle selvsagt vært hjemme mer, men det samme skulle jo pappaen

 

Anonymous poster hash: c65e1...e1f

[Anonym bruker]

Ammefri er en rettighet og det er opp til arbeidsgiver å muliggjøre det.

 

Anonymous poster hash: f30b5...41d

Og dette er en av grunnene til at små private bedrifter ofte prøver å unngå å ansette kvinner i fruktbar alder (så også når jeg ansetter i mitt selskap). Rettigheter i dette landet har gått for langt, og mange private selskaper har ikke råd til å ha kvinner i en viss alder i arbeid.

 

 

Anonymous poster hash: b1eb9...333

[ulenissen]

Jeg syns det er helt forferdelig hvordan enkelte fedre prøver å frata mor den viktige omsorgsrollen de har i barnets første leveår. Likestilling for en hver pris. Det har gått alt for langt!! Jordmor fortalte om en mor som ikke ville ha barnet på brystet fordi dette skulle være mannens barn. Han hadde krever sin rett på at denne gangen var det hans tur. Galskap!! Ikke til barnets beste, men slik at superpapsene der ute kan slå seg på brystet og vise seg frem som bedre enn andre.

Og sårbare nybakte mødre blir fratatt viktig tid med barnet. Man har et helt liv til å bygge en relasjon. Jeg kan ikke forstå hvorfor man på død og liv skal slutte å amme tidlig og begynne å jobbe før mange er klar for at far skal få sitt.

Hårreisende!!

Mener du virkelig at mor er uerstattelig det første året? Mor blir fratatt viktig tid med barnet? Hva med barnets tid med far? Hva med barnet?

 

Og dersom mors helse psykisk eller fysisk er dårlig etter svangerskap og fødsel har hun krav på sykemelding og behandling!

[Anonym bruker]

For en egotripp av en mann! Når han har født et barn med alt det bærer med seg, da kan han få mesteparten av permisjonen. Ikke før. 

Anonymous poster hash: 0243d...03f

[Gjest Antarctica]

Og dette er en av grunnene til at små private bedrifter ofte prøver å unngå å ansette kvinner i fruktbar alder (så også når jeg ansetter i mitt selskap). Rettigheter i dette landet har gått for langt, og mange private selskaper har ikke råd til å ha kvinner i en viss alder i arbeid.

 

 

Anonymous poster hash: b1eb9...333

Tull.

Dersom kvinner tar permisjon i så lang tid som både mor og barn trenger, er behovet for ammefri nesten ikke-eksisterende.

 

 

Men hvis vi alle skal begynne å late som om far og mor har gjennomgått eksakt det samme i graviditet, fødsel og barseltid, og at det ikke har noe å si hvem som er hjemme, og dermed likedeler permisjonen; så får vi selvsagt problemer. Da går jo kvinner tilbake på jobb altfor tidlig.

[Gjest Antarctica]

Mener du virkelig at mor er uerstattelig det første året? Mor blir fratatt viktig tid med barnet? Hva med barnets tid med far? Hva med barnet?

 

Og dersom mors helse psykisk eller fysisk er dårlig etter svangerskap og fødsel har hun krav på sykemelding og behandling!

I en ideell verden ville alle kvinner være eksakt like friske og alle menn eksakt like omsorgsfulle.

 

Men i praksis så er det en periode etter fødsel som kalles "barseltid", og da ER kvinner svakere. Bl a har de et sår så stort som ei pannekake inne i livmoren, det blør og må gro. De har et bekken og et antall muskler og ligamenter som har blitt strukket til det ytterste. De har mistet blod, og de produserer melk. Det krever flere timer søvn pr døgn enn om man ikke har brystbarn, og det krever flere kalorier. For ikke å snakke om hormonstormen som regjerer både fysisk og emosjonelt. Dette har ikke noe med "sykmelding" å gjøre. Det er den friske kroppens behov.

 

Å få barn er ikke administrasjon. Det er i høyeste grad en FYSISK erfaring som kun kvinner får. All politikk i verden kan ikke endre det.

Endret 13. november 2016 av Pashla