ØNSKER HAN IKKE BARN MED MEG???

[Anonym bruker]

Hvor gamle er dere?

 

Anonymous poster hash: c955d...ef6

Jeg 33 og han 34....

 

Anonymous poster hash: 7cbea...825

[Anonym bruker]

Du er herlig!

 

Jeg tenker at det til syvende og sist er en liten forpliktelse ift barn. Selv giftermål er en liten forpliktelse sammenliknet med barn. Tror dessverre ikke han kommer til å ønske barn med deg.

 

Anonymous poster hash: 99ec4...c62

Jeg er herlig???   TAKK!!!!!!

 

Anonymous poster hash: 7cbea...825

[Anonym bruker]

Har svart tidligere, men stusser på at du svarer med jippi og masse smilefjes fordi vi er enige i at han er ubrukelig? Og du innrømmer selv han er en egoist, familien din liker han ikke, du synes han er ufyselig i situasjonen med bestemora di, du sier han vil stikke av fra bæsjebleier osv.

 

Og du er sammen med han fordi? Virker som ingen av dere respekterer den andre og jeg hadde løpt langt langt over heiene og vekk fra han fyren der

 

Anonymous poster hash: b479e...52a

[Anonym bruker]

Har svart tidligere, men stusser på at du svarer med jippi og masse smilefjes fordi vi er enige i at han er ubrukelig? Og du innrømmer selv han er en egoist, familien din liker han ikke, du synes han er ufyselig i situasjonen med bestemora di, du sier han vil stikke av fra bæsjebleier osv.

 

Og du er sammen med han fordi? Virker som ingen av dere respekterer den andre og jeg hadde løpt langt langt over heiene og vekk fra han fyren der

 

Anonymous poster hash: b479e...52a

nei da, ikke smilefjes for at han er ubrukelig! Men jeg er veldig takknemlig for svar. Altså ikke stikke av fra bæsjebleier på den måten.... Var mere ment som at han stikker av om ting blir for tøft. FAmilien har sine tanker om han. De syns han er litt for egoistisk... Når man er i et forhold er det så LETT (hvertfall for meg) og unnskylde den andre..

*KREMT* vel..... nå sitter jeg hjemme og faktisk venter på han..... han hadde et møte i kveld fra 17-19. Ikke kommet hjem og ikke gitt lyd. Skal man le eller bli drit sur!!!??? Tar 30 min å kjøre fra jobb...

 

Anonymous poster hash: 7cbea...825

[Anonym bruker]

Jeg skrev et lengre svar over her og anbefalte parterapi. Men helt ærlig - jo mer du forteller om ham, jo større grunn synes jeg du har til å ikke fortsette forholdet.

 

Få øynene opp for det familien din har sett lenge - mannen du deler livet med er en stor egoist! Han tar ikke hensyn til dine følelser, han viser ikke deg eller familien din noen respekt.

 

Det han sier om å stole på hverandre og ha en viss form for frihet, det virker bare som å være unnskyldninger for å fortsette som han selv vil. Han følger de reglene som passer ham. F.eks. det er ikke alle som føler behov for en oppdatering fra partneren når han er på guttetur, noen synes det er naturlig, andre trenger det ikke. Du har gitt uttrykk for at du hadde satt pris på et lite livstegn underveis - han vil ikke ta hensyn til dette. Hva ville det kostet ham? Ett minutt for å skrive "vi kom vel frem, har det supert med gutta, gleder meg til å se deg når jeg  kommer hjem søndag kveld, ha ei fin helg du også"? Er det for mye forlangt for å ta hensyn til sin partners følelser?

 

Det var greit for ham at du skulle bruke masse penger på gave til hans mor - men det var ikke greit for ham at du skulle få være med på feiringen. Vet f.eks. moren hans at du også var med på gaven, eller tok han hele æren for den selv? Hva sa han til foreldrene sine for å forklare at du ikke var med på feiringen av den store dagen hennes? Sa han noe i det hele tatt? Jeg vil tro at enten har han løyet til sine foreldre og sagt noe om at du ikke kunne være med, eller så har han gitt inntrykk av at du ikke ville være med. For å si at han ikke ville ha deg der, det tviler jeg på at han har sagt. Og om han bare ikke tenkte at du kunne ønske å være der - da er han så fjern at han uansett ikke er noe å samle på. Jeg vil tro det var veldig kjekt for ham at du betalte halve gaven, så sparte han de pengene...

 

Han bekrefter egentlig det hele nå ved å ikke gi beskjed om at han kommer senere hjem. Han bryr seg ikke nok til å vise deg respekt.

 

Jeg skrev at dere burde prøve parterapi, men helt ærlig - etter at du har skrevet mer om han så tror jeg du bare vil kaste bort tiden din om du går inn i parterapi med ham. Han er så gjennomført på det som ikke holder mål at jeg tviler på om en endring vil være nok til at du kan få et godt liv med ham.

 

Skal du le eller bli sur fordi han ikke sier at han kommer senere hjem? Ingen av delene. Det er ingen grunn til å le av slik situasjonen er. Sur er ikke hensiktsmessig, da kan han bare angripe deg for å være urimelig. Men du kan saklig fortelle ham at du forventer såpass respekt av den du bor sammen med at han i det minste gir en beskjed.

Gidder du kaste bort mer tid på ham så kom dere til parterapi så fort som mulig - og sett en tidsfrist for deg selv. Ser du ikke stor forandring på et halvt år så ikke kast bort mer tid av livet ditt på ham.

 

Etter alt du har skrevet så ville jeg faktisk bare ha gått. Å være i et forhold med en som ikke respekterer deg, tar hensyn til dine følelser eller vil være en del av din familie og heller ikke inkludere deg i sin..... det vil aldri vare!

Anonymous poster hash: 342b7...716

[LilleVilje]

Å gjøre det slutt fordi den ene ikke ønsker barn, er ikke "bare." Det å få barn eller ikke, er et av de største valgene man tar i livet, og et av dem som påvirker resten av livet i aller størst grad. Man fortjener å få ta valget selv og i enighet med partneren, ikke å bli påtvunget valget av en partner som vil noe annet enn en selv. Det gjelder begge veier, jeg syns det er like feil å presse noen til å få barn som å nekte noen å få det.

 

Kan du leve resten av livet ditt uten barn, uten å bli bitter for det? Ønsker du deg en mann som virkelig setter deg først og er en omsorgsfull far?

 

Du vet nok svaret selv, og det siste der har du ikke i denne mannen, det er ganske åpenbart. Stikker av fra din familie? Feirer moren sin uten at du får være med? Det er helt HÅRREISENDE oppførsel, og ikke noe du skal godta.

 

Det er ikke greit med masse meldinger på telefonen fra noen man holdt på med før, men det er ikke greit å snoke på partnerens telefon heller... Men hvis du har fått se meldingene på en "lovlig" måte, syns jeg du kan ta det opp.

 

Ikke å komme hjem fra jobb til tid kan skje alle, og isolert sett syns jeg ikke det er så alvorlig - møtet kan ha blitt forlenget, men i min verden sender man da en melding med beskjed. Men sammenlagt syns jeg du har en hel drøss argumenter i "gå-"haugen, og omtrent ingen i "bli-"haugen.

 

Finn deg en bra fyr!

[Anonym bruker]

Det virker ikke som han hverken liker eller respekterer deg noe særlig.

 

Håper du oppdaterer oss i morgen om at du har skaffet deg leilighet og droppet denne taperen

 

Anonymous poster hash: b479e...52a

[Anonym bruker]

 

Jeg skrev et lengre svar over her og anbefalte parterapi. Men helt ærlig - jo mer du forteller om ham, jo større grunn synes jeg du har til å ikke fortsette forholdet.

 

Få øynene opp for det familien din har sett lenge - mannen du deler livet med er en stor egoist! Han tar ikke hensyn til dine følelser, han viser ikke deg eller familien din noen respekt.

 

Det han sier om å stole på hverandre og ha en viss form for frihet, det virker bare som å være unnskyldninger for å fortsette som han selv vil. Han følger de reglene som passer ham. F.eks. det er ikke alle som føler behov for en oppdatering fra partneren når han er på guttetur, noen synes det er naturlig, andre trenger det ikke. Du har gitt uttrykk for at du hadde satt pris på et lite livstegn underveis - han vil ikke ta hensyn til dette. Hva ville det kostet ham? Ett minutt for å skrive "vi kom vel frem, har det supert med gutta, gleder meg til å se deg når jeg  kommer hjem søndag kveld, ha ei fin helg du også"? Er det for mye forlangt for å ta hensyn til sin partners følelser?

 

Det var greit for ham at du skulle bruke masse penger på gave til hans mor - men det var ikke greit for ham at du skulle få være med på feiringen. Vet f.eks. moren hans at du også var med på gaven, eller tok han hele æren for den selv? Hva sa han til foreldrene sine for å forklare at du ikke var med på feiringen av den store dagen hennes? Sa han noe i det hele tatt? Jeg vil tro at enten har han løyet til sine foreldre og sagt noe om at du ikke kunne være med, eller så har han gitt inntrykk av at du ikke ville være med. For å si at han ikke ville ha deg der, det tviler jeg på at han har sagt. Og om han bare ikke tenkte at du kunne ønske å være der - da er han så fjern at han uansett ikke er noe å samle på. Jeg vil tro det var veldig kjekt for ham at du betalte halve gaven, så sparte han de pengene...

 

Han bekrefter egentlig det hele nå ved å ikke gi beskjed om at han kommer senere hjem. Han bryr seg ikke nok til å vise deg respekt.

 

Jeg skrev at dere burde prøve parterapi, men helt ærlig - etter at du har skrevet mer om han så tror jeg du bare vil kaste bort tiden din om du går inn i parterapi med ham. Han er så gjennomført på det som ikke holder mål at jeg tviler på om en endring vil være nok til at du kan få et godt liv med ham.

 

Skal du le eller bli sur fordi han ikke sier at han kommer senere hjem? Ingen av delene. Det er ingen grunn til å le av slik situasjonen er. Sur er ikke hensiktsmessig, da kan han bare angripe deg for å være urimelig. Men du kan saklig fortelle ham at du forventer såpass respekt av den du bor sammen med at han i det minste gir en beskjed.

Gidder du kaste bort mer tid på ham så kom dere til parterapi så fort som mulig - og sett en tidsfrist for deg selv. Ser du ikke stor forandring på et halvt år så ikke kast bort mer tid av livet ditt på ham.

 

Etter alt du har skrevet så ville jeg faktisk bare ha gått. Å være i et forhold med en som ikke respekterer deg, tar hensyn til dine følelser eller vil være en del av din familie og heller ikke inkludere deg i sin..... det vil aldri vare!

 

Anonymous poster hash: 342b7...716

 

Tusen trakk for godt svar! Nei, jeg bet. ikke en krone for den bursdagsgaven- da han gjorde det på den måten han gjorde.  Jeg sa til moren hans at jeg ikke visste noe. Hun sa hun syns det var rart jeg ikke var der. Hun sa til min samboer at han måtte skjerpe seg og jeg mått ta "tak" i han.

 

Han kom hjem nå og ringte 10 min før han kom. Da hadde han og kollegaene vært ute å spist pizza etter møte. Jeg spurte bestemt om HVORFOR han ikke hadde ringt meg og sagt hvor han var( skulle vært hjemme ved 2000 tiden). Og svarte med at han hadde vært på jobb. Jeg sa det at dette ikke går lengre og at han MÅÅÅ ink. meg mer ellers er det ikke vits at vi fortsetter, da jeg føler at jeg blir holdt på vent (vet ikke om det var lurt å si det nå). Han svarte at han ikke nå orket å snakke for nå, for nå var han SÅ sliten..... ehhhh...ok... Noe jeg også hører av og til. Har heller ikke hørt en lyd fra han i dag, men det kan jo også være fordi jeg er mer avvisende for tiden???

 

Anonymous poster hash: 7cbea...825

[Anonym bruker]

Det virker ikke som han hverken liker eller respekterer deg noe særlig.

 

Håper du oppdaterer oss i morgen om at du har skaffet deg leilighet og droppet denne taperen

 

Anonymous poster hash: b479e...52a

hehehe, ja skulle ønske det var så enkelt Her jeg bor er det ikke mange bo-muligheter heller. Har faktisk sjekket og det er dyyyyyrt!!!

 

Anonymous poster hash: 7cbea...825

[Anonym bruker]

hehehe, ja skulle ønske det var så enkelt Her jeg bor er det ikke mange bo-muligheter heller. Har faktisk sjekket og det er dyyyyyrt!!! Anonymous poster hash: 7cbea...825

Ja, det er dyrt å klare seg selv. Men alle andre single med en jobb klarer det jo. Vil du bo " gratis" hos en fyr som ikke liker deg bare fordi han har ett hus?

 

Anonymous poster hash: b479e...52a

[MJ<3]

Kjære HI

 

Har vært i litt samme situasjon. Vi var sammen i 4 år! Og jeg hadde med meg et barn inn i forholdet som da var ganske lite. I starten snakket vi om at vi skulle ha barn og alt sammen.

 

Merket hvor lite han inkluderte meg i sin familie etterhvert og hvor mye han verdsatte tid med dem isteden for meg og min familie. Følte også at vi liksom aldri ble "ett" og en hel familie sammen.

 

Etterhvert viste det seg også at barn ikke var på tale og det ble et voldsomt konfliktområde for oss. Endte med at jeg ble bitter og følte at vi var splittet. Det var meg, mitt barn og min familie-han og hans familie.

 

Var det krise så brukte han sin familie isteden for meg til støtte. Det var utrolig sårt.

 

Presterte også å si at han gruet seg til min familie skulle komme en helg og gikk og furtet hele helgen.

 

Det var ikke lett å se det når man var midt oppi det men nå, over to år etter så forstår jeg ikke at vi lot det gå 4(!) år!! Jeg har nå funnet meg verdens beste, og forstår nå hva det handler om.

 

Ikke ta til takke med noe, når det er så mye bra der ute som du virkelig fortjener!

 

Håper du gjør noe fortere enn jeg gjorde. De årene får jeg aldri igjen.

[Anonym bruker]

 

Tusen trakk for godt svar! Nei, jeg bet. ikke en krone for den bursdagsgaven- da han gjorde det på den måten han gjorde.  Jeg sa til moren hans at jeg ikke visste noe. Hun sa hun syns det var rart jeg ikke var der. Hun sa til min samboer at han måtte skjerpe seg og jeg mått ta "tak" i han.

 

Han kom hjem nå og ringte 10 min før han kom. Da hadde han og kollegaene vært ute å spist pizza etter møte. Jeg spurte bestemt om HVORFOR han ikke hadde ringt meg og sagt hvor han var( skulle vært hjemme ved 2000 tiden). Og svarte med at han hadde vært på jobb. Jeg sa det at dette ikke går lengre og at han MÅÅÅ ink. meg mer ellers er det ikke vits at vi fortsetter, da jeg føler at jeg blir holdt på vent (vet ikke om det var lurt å si det nå). Han svarte at han ikke nå orket å snakke for nå, for nå var han SÅ sliten..... ehhhh...ok... Noe jeg også hører av og til. Har heller ikke hørt en lyd fra han i dag, men det kan jo også være fordi jeg er mer avvisende for tiden???

 

Anonymous poster hash: 7cbea...825

 

 

Da sier du ok, du kan forstå at han har hatt en lang dag i dag, men i morgen forventer du at han kommer hjem rett etter jobb og at dere etter dere har spist middag snakker sammen. Har han andre fritidsplaner får han la være å gå på det fordi dette gjelder forholdet deres.

 

Vil han ikke så bekrefter han jo bare det jeg tror du allerede vet...

 

Anonymous poster hash: 342b7...716

[Anonym bruker]

 

Ja, mulig han gjør det. Mener du da at han venter og ser om jeg er den rette??? Eller hva mener man liksom med det der?

 

Anonymous poster hash: 7cbea...825

Han har deg til han finner noen brdre.

 

Anonymous poster hash: a63fc...d7b

[Anonym bruker]

Å gjøre det slutt fordi den ene ikke ønsker barn, er ikke "bare." Det å få barn eller ikke, er et av de største valgene man tar i livet, og et av dem som påvirker resten av livet i aller størst grad. Man fortjener å få ta valget selv og i enighet med partneren, ikke å bli påtvunget valget av en partner som vil noe annet enn en selv. Det gjelder begge veier, jeg syns det er like feil å presse noen til å få barn som å nekte noen å få det.

 

Kan du leve resten av livet ditt uten barn, uten å bli bitter for det? Ønsker du deg en mann som virkelig setter deg først og er en omsorgsfull far?

 

Du vet nok svaret selv, og det siste der har du ikke i denne mannen, det er ganske åpenbart. Stikker av fra din familie? Feirer moren sin uten at du får være med? Det er helt HÅRREISENDE oppførsel, og ikke noe du skal godta.

 

Det er ikke greit med masse meldinger på telefonen fra noen man holdt på med før, men det er ikke greit å snoke på partnerens telefon heller... Men hvis du har fått se meldingene på en "lovlig" måte, syns jeg du kan ta det opp.

 

Ikke å komme hjem fra jobb til tid kan skje alle, og isolert sett syns jeg ikke det er så alvorlig - møtet kan ha blitt forlenget, men i min verden sender man da en melding med beskjed. Men sammenlagt syns jeg du har en hel drøss argumenter i "gå-"haugen, og omtrent ingen i "bli-"haugen.

 

Finn deg en bra fyr!

Takk for svar . Ja, jeg har tatt opp de meld med han og spurte da om hvorfor han egentlig MÅ ha de på tlf ennå. Han hadde ikke noe svar. Han tenker som sådann at han heller ikke har tenkt på at han har de der. (uskyldig)

Jeg merker vel at jeg unnskylder han, mye! Det er vel fordi jeg ser de mange gode sider ved han også. OG dermed blind for den han han egentlig er!!???

 

Bra fyrer har vel også dårlig sider???

 

Anonymous poster hash: 7cbea...825

[Anonym bruker]

Kjære HI

 

Har vært i litt samme situasjon. Vi var sammen i 4 år! Og jeg hadde med meg et barn inn i forholdet som da var ganske lite. I starten snakket vi om at vi skulle ha barn og alt sammen.

 

Merket hvor lite han inkluderte meg i sin familie etterhvert og hvor mye han verdsatte tid med dem isteden for meg og min familie. Følte også at vi liksom aldri ble "ett" og en hel familie sammen.

 

Etterhvert viste det seg også at barn ikke var på tale og det ble et voldsomt konfliktområde for oss. Endte med at jeg ble bitter og følte at vi var splittet. Det var meg, mitt barn og min familie-han og hans familie.

 

Var det krise så brukte han sin familie isteden for meg til støtte. Det var utrolig sårt.

 

Presterte også å si at han gruet seg til min familie skulle komme en helg og gikk og furtet hele helgen.

 

Det var ikke lett å se det når man var midt oppi det men nå, over to år etter så forstår jeg ikke at vi lot det gå 4(!) år!! Jeg har nå funnet meg verdens beste, og forstår nå hva det handler om.

 

Ikke ta til takke med noe, når det er så mye bra der ute som du virkelig fortjener!

 

Håper du gjør noe fortere enn jeg gjorde. De årene får jeg aldri igjen.

Oj det var jammen som om jeg skulle lese om mitt eget liv nå- jeg føler heller ikke det at vi er ETT. Og det har jeg også snakket med han om. Svaret er da (han ser forvirret ut) -og sier neivel !!!

Han forteller at han har allerede ser framtiden for seg og hvordan den ser ut for oss. Det er hyggelig det, men hva tenker jeg???? Tenker han ikke p hva jeg tenker, hva jeg ønsker i fremtiden vår??? Syns dette er litt rart. HAn holder meg akkurat der han ønsker, føler jeg. Går jeg fra han er det vel ikke lange tiden det tar før han søker ny og har det bra igjen!

 

Anonymous poster hash: 7cbea...825

[Anonym bruker]

Han har deg til han finner noen brdre.

 

Anonymous poster hash: a63fc...d7b

Ja ikke sant, men han er ikke den fyren som er utro eller gjør det slutt. Så hvordan finner han seg en bedre?

 

Anonymous poster hash: 7cbea...825

[Anonym bruker]

 

Da sier du ok, du kan forstå at han har hatt en lang dag i dag, men i morgen forventer du at han kommer hjem rett etter jobb og at dere etter dere har spist middag snakker sammen. Har han andre fritidsplaner får han la være å gå på det fordi dette gjelder forholdet deres.

 

Vil han ikke så bekrefter han jo bare det jeg tror du allerede vet...

 

Anonymous poster hash: 342b7...716

 

Fikk pratet litt nå, men ikke ordentlig! Så da skal jeg forlange at vi prater i morgen. Han har fri og jeg har fri på kvelden! Takk...

 

Anonymous poster hash: 7cbea...825

[Anonym bruker]

Kjære HI

 

Har vært i litt samme situasjon. Vi var sammen i 4 år! Og jeg hadde med meg et barn inn i forholdet som da var ganske lite. I starten snakket vi om at vi skulle ha barn og alt sammen.

 

Merket hvor lite han inkluderte meg i sin familie etterhvert og hvor mye han verdsatte tid med dem isteden for meg og min familie. Følte også at vi liksom aldri ble "ett" og en hel familie sammen.

 

Etterhvert viste det seg også at barn ikke var på tale og det ble et voldsomt konfliktområde for oss. Endte med at jeg ble bitter og følte at vi var splittet. Det var meg, mitt barn og min familie-han og hans familie.

 

Var det krise så brukte han sin familie isteden for meg til støtte. Det var utrolig sårt.

 

Presterte også å si at han gruet seg til min familie skulle komme en helg og gikk og furtet hele helgen.

 

Det var ikke lett å se det når man var midt oppi det men nå, over to år etter så forstår jeg ikke at vi lot det gå 4(!) år!! Jeg har nå funnet meg verdens beste, og forstår nå hva det handler om.

 

Ikke ta til takke med noe, når det er så mye bra der ute som du virkelig fortjener!

 

Håper du gjør noe fortere enn jeg gjorde. De årene får jeg aldri igjen.

Lurer bare på hvordan du gjorde det med bo-situasjon da du flyttet fra han forrige? Syns du det ble vanskelig økonomisk? Ensomt? etc...

 

Anonymous poster hash: 7cbea...825

[Anonym bruker]

Ja, det er dyrt å klare seg selv. Men alle andre single med en jobb klarer det jo. Vil du bo " gratis" hos en fyr som ikke liker deg bare fordi han har ett hus?

 

Anonymous poster hash: b479e...52a

Vel jeg bor ikke gratis, ikke helt. Først i starten bet. jeg 1.500 kr. Så ønsket han at jeg bet. 4000kr. Og mat da... det blir dyrere for meg, da jeg OGSÅ føler han "lurer" seg litt unna der.... fy...fader.... Bare når jeg skriver dette.... føler jeg bare skuffelse.....

 

Anonymous poster hash: 7cbea...825

[MJ<3]

 

Lurer bare på hvordan du gjorde det med bo-situasjon da du flyttet fra han forrige? Syns du det ble vanskelig økonomisk? Ensomt? etc...

 

Anonymous poster hash: 7cbea...825

Klart det alltid er litt ensomt og trist å gå fra hverandre. Det tar litt tid å omstille seg. Jeg har ok økonomi så fikk til å kjøpe meg en 3 roms alene i Oslo. Der bor vi ennå, og har planer om å bo her bare jeg og sønnen min en god stund.

 

Dersom du ikke har økonomi til å kjøpe noe så finner du kanskje noe å leie i området for en periode evt? Siden du ikke har barn er det jo ikke så mye du trenger evt i en overgangsfase. Så ville jeg kanskje tatt sikte på å få meg en stabil inntekt slik at du i senere forhold vet at du er økonomisk uavhengig.

 

Hadde det dritt en stund etterpå men som sagt, idag er jeg sjeleglad for at jeg fikk opp øya 😊

[Anonym bruker]

Reality check, dette er ikke mannen du skal tilbringe de neste 50 åra sammen med.

 

Anonymous poster hash: 1f1d5...36d

[Anonym bruker]

Vel jeg bor ikke gratis, ikke helt. Først i starten bet. jeg 1.500 kr. Så ønsket han at jeg bet. 4000kr. Og mat da... det blir dyrere for meg, da jeg OGSÅ føler han "lurer" seg litt unna der.... fy...fader.... Bare når jeg skriver dette.... føler jeg bare skuffelse..... Anonymous poster hash: 7cbea...825

Siden dette er hans hus men du har betalt på det bør du finne ut av hva du får igjen NÅR ( ikke hvis) du går fra han.

 

Må også si at situasjonen minner om ei jeg kjenner. Egoistisk mann som lovet gull og grønne skoger gang på gang, men ikke inkluderte henne i noe. De dro på visning men så ombestemte han seg, de skulle på weekendtur men så ombestemte han seg. Hun ble uplanlagt gravid og mistet barnet og han stakk samme dag ut med kompisgjengen.

 

Tror hun angrer bittert på de bortkastede årene

 

Anonymous poster hash: b479e...52a

[Anonym bruker]

Ærlig talt HI.

Mannen høres konfliktsky og dust ut, men du virker også temmelig naiv.

Anonymous poster hash: db15e...8dc

[Anonym bruker]

Klart det alltid er litt ensomt og trist å gå fra hverandre. Det tar litt tid å omstille seg. Jeg har ok økonomi så fikk til å kjøpe meg en 3 roms alene i Oslo. Der bor vi ennå, og har planer om å bo her bare jeg og sønnen min en god stund.

 

Dersom du ikke har økonomi til å kjøpe noe så finner du kanskje noe å leie i området for en periode evt? Siden du ikke har barn er det jo ikke så mye du trenger evt i en overgangsfase. Så ville jeg kanskje tatt sikte på å få meg en stabil inntekt slik at du i senere forhold vet at du er økonomisk uavhengig.

 

Hadde det dritt en stund etterpå men som sagt, idag er jeg sjeleglad for at jeg fikk opp øya

joda jeg har stabil inntekt og jobber 100%-viktig å ha stabilitet der. Jeg er den type-jobbe personen. Tenker mer på det å være alene igjen, men selvfølgelig er det bedre det enn enn mann som tenker mer på seg og sitt! Takk for svar

 

Anonymous poster hash: 7cbea...825

[Anonym bruker]

 

Ærlig talt HI.

Mannen høres konfliktsky og dust ut, men du virker også temmelig naiv.

 

Anonymous poster hash: db15e...8dc

 

Ja det er sååå sant! Jeg er naiv! Og det er bare fint å være ærlig. Jeg har alltid hatt den tanken-om det gjelder familie, venner eller kjæreste at om andre får dekket sine behov og andre har det bra er jeg veldig glad for det. Jeg mener med det at det er bedre at jeg får "dritten" da har de andre det bra. Fy flate.... ser nå egentlig at jeg behandler meg selv ikke bra!!!

JA, merker han har en tendens til å være konfliktsky...

 

Anonymous poster hash: 7cbea...825