Anonym bruker Skrevet 6. mars 2016 #26 Skrevet 6. mars 2016 Jeg er katastrofe tenker ;/ fryktelig slitsomt prøver skjule det , blir ungen forskjøla , frykter jeg sykehus innleggelse . Om noen sier de skal Prate med meg om noe , tror jeg at noe er galt. Forverrer alt , absolutt alt !! Og skal jeg ut å reise , kommer jeg nok aldri hjem igjen osv osv . Noen har snappa det opp og tuller alltid med det med meg , pleier fleipe det bort selv , men katastrofe tankene mine er der . Vanskelig å forklare og ble nok mest rot men 😂 Anonymous poster hash: a02e3...bdd
Anonym bruker Skrevet 6. mars 2016 #27 Skrevet 6. mars 2016 Har en til også :/ har ett følelses forhold på si , i den forstand at vi møtes ikke ( bor langt unna hverandre ) . Han har tre barn og kone , jeg mann og barn . Han har alltid ønsket være med meg , og de siste årene har jeg hekta meg litt på alt han skriver til meg og svarer fint tilbake at savner han og ønsker meg han. Men jeg ønsker nok egentlig ikke være med han , jeg bare liker følelsen av å bli elsket av han Anonymous poster hash: a02e3...bdd
Anonym bruker Skrevet 6. mars 2016 #28 Skrevet 6. mars 2016 Jeg er katastrofe tenker ;/ fryktelig slitsomt prøver skjule det , blir ungen forskjøla , frykter jeg sykehus innleggelse . Om noen sier de skal Prate med meg om noe , tror jeg at noe er galt. Forverrer alt , absolutt alt !! Og skal jeg ut å reise , kommer jeg nok aldri hjem igjen osv osv . Noen har snappa det opp og tuller alltid med det med meg , pleier fleipe det bort selv , men katastrofe tankene mine er der . Vanskelig å forklare og ble nok mest rot men 😂 Anonymous poster hash: a02e3...bdd Jeg har det akkurat som deg. Har blitt flinkere til å takle det med årene, men flr var det grusomt. Når jeg var gravid fikk jeg satt igang fødselen fordi jeg var overbevist om at lille gullet kom til å dø i magen. Det var et helt grusomt svangerskap! (Jeg var på ermin når jeg ble satt igang). Dette er nok angst. Jeg har jobbet beinhardt for at ikke dette skal overføres på barna og prøver å være rasjonel i avgjørelser som har med de å gjøre. Anonymous poster hash: 35e93...86b
Anonym bruker Skrevet 6. mars 2016 #29 Skrevet 6. mars 2016 At jeg bruker heroin 1-2 ganger i året. Skammer meg veldig over det, det er rett og slett selvmedisinering mot PTSD ingen unnskyldning på noen måte, er bare godt å kunne sove en natt uten å våkne hylende/gråtende noe jeg gjør nesten hver natt Anonymous poster hash: f9526...82e Har du prøvd behandling? Det er bedre om legen gir deg noe medisiner du kan sove på enn å selvmedisinere deg med heroin. Det kan plutselig gå veldig galt. Gjør noe før det er for sent. Klem til deg, Anonymous poster hash: 16642...114
Anonym bruker Skrevet 6. mars 2016 #30 Skrevet 6. mars 2016 Jeg er katastrofe tenker ;/ fryktelig slitsomt prøver skjule det , blir ungen forskjøla , frykter jeg sykehus innleggelse . Om noen sier de skal Prate med meg om noe , tror jeg at noe er galt. Forverrer alt , absolutt alt !! Og skal jeg ut å reise , kommer jeg nok aldri hjem igjen osv osv . Noen har snappa det opp og tuller alltid med det med meg , pleier fleipe det bort selv , men katastrofe tankene mine er der . Vanskelig å forklare og ble nok mest rot men 😂 Anonymous poster hash: a02e3...bdd Jeg har det akkurat som deg. Har blitt flinkere til å takle det med årene, men flr var det grusomt. Når jeg var gravid fikk jeg satt igang fødselen fordi jeg var overbevist om at lille gullet kom til å dø i magen. Det var et helt grusomt svangerskap! (Jeg var på ermin når jeg ble satt igang). Dette er nok angst. Jeg har jobbet beinhardt for at ikke dette skal overføres på barna og prøver å være rasjonel i avgjørelser som har med de å gjøre. Anonymous poster hash: 35e93...86b Enig , gjør alt jeg kan for ikke føre det over på ungene. Blitt litt bedre selv , men må virkelig ta meg sammen 😩 Anonymous poster hash: a02e3...bdd
Anonym bruker Skrevet 6. mars 2016 #31 Skrevet 6. mars 2016 Har ikke de helt store hemmelighetene. Mannen og jeg skal gå fra hverandre og jeg har kjøpt meg eget hus. Sliter veldig med følelsene rundt dette. Begynte i ny jobb før jul og har ikke sagt noe om dette på jobben. Deler ingenting av meg selv, og prøver å begrense samtaleemnene, så de synes sikkert jeg er verdens minst intr person og at jeg er vanskelig å snakke med Anonymous poster hash: 25cc0...28c
Anonym bruker Skrevet 6. mars 2016 #32 Skrevet 6. mars 2016 At jeg bruker heroin 1-2 ganger i året. Skammer meg veldig over det, det er rett og slett selvmedisinering mot PTSD ingen unnskyldning på noen måte, er bare godt å kunne sove en natt uten å våkne hylende/gråtende noe jeg gjør nesten hver natt 😢 Anonymous poster hash: f9526...82e Oi! Injiserer eller røyker du? Ville ikke MDMA virket bedre? Du burde blitt med i et forskningsprosjekt med Pranolol eller noe slikt. Anonymous poster hash: ed880...15e
Anonym bruker Skrevet 6. mars 2016 #33 Skrevet 6. mars 2016 At jeg er en forferdelig mamma. Ikke så hemmelig nødvendigvis, forteller det jo til venninner osv, men de tror ikke på meg. Anonymous poster hash: ed880...15e På hvilken måte er du forferdelig? Anonymous poster hash: d4eae...964 Jeg skulle ønske jeg aldri hadde fått barna, tar meg i å hate dem, foretrekker at de bare sitter på iPad eller TV, for da slipper jeg maset deres. Ble fysisk uvel når datteren min ville ha kos, ga henne det, men ytterst motvillig. Ber dem slutte å mase 20 ganger om dagen, men innser at de bare forsøker å snakke med meg. Jeg vil bare være i fred. Anonymous poster hash: ed880...15e
Anonym bruker Skrevet 6. mars 2016 #34 Skrevet 6. mars 2016 Har en til også :/ har ett følelses forhold på si , i den forstand at vi møtes ikke ( bor langt unna hverandre ) . Han har tre barn og kone , jeg mann og barn . Han har alltid ønsket være med meg , og de siste årene har jeg hekta meg litt på alt han skriver til meg og svarer fint tilbake at savner han og ønsker meg han. Men jeg ønsker nok egentlig ikke være med han , jeg bare liker følelsen av å bli elsket av han Anonymous poster hash: a02e3...bdd His du ikke ønsker å være sammen med ham, så STOPP! Han har alltid ønsket å være sammen med deg, og du narrer han nå til å tro at du tenker det samme.. bare for å styrke egen selvtillit..Hva gjør du den dagen han forlater kone og tre barn? Da har du nesten forpliktet deg til å gjøre det samme.. Jeg skjønner behovet ditt. Jeg opplevde det samme. En venn som bekjente for meg at han alltid hadde vært forelsket i meg, og at han drømme om hvordan det hadde kunnet være om det var oss to. Følelsen av at noen tenkte slik om meg - slitne, gamle meg.. det var berusende. I vårt tilfelle endte det med at jeg ble hodestups forelsket. Vi har i dag brutt kontakten, og jeg har kjærlighetssorg. Det eneste han behøvde, tror jeg, var å oppleve at jeg ville ha han tilbake. Han ville aldri ha forlatt familien sin for meg.. Og jeg ville aldri ha forlatt min heller. Nå sitter vi nok begge like forvirret og skyldbetynget tilbake. Og hva ahr vi fått ut av det? Absolutt ingenting. Hvis det er den minste sjanse for at han faktisk kan ledes til å forlate familien sin på grunn av deg, så BØR du føle de føleslene du formidler til ham! Anonymous poster hash: d0d10...cf6
Anonym bruker Skrevet 6. mars 2016 #35 Skrevet 6. mars 2016 Har en til også :/ har ett følelses forhold på si , i den forstand at vi møtes ikke ( bor langt unna hverandre ) . Han har tre barn og kone , jeg mann og barn . Han har alltid ønsket være med meg , og de siste årene har jeg hekta meg litt på alt han skriver til meg og svarer fint tilbake at savner han og ønsker meg han. Men jeg ønsker nok egentlig ikke være med han , jeg bare liker følelsen av å bli elsket av han Anonymous poster hash: a02e3...bdd His du ikke ønsker å være sammen med ham, så STOPP! Han har alltid ønsket å være sammen med deg, og du narrer han nå til å tro at du tenker det samme.. bare for å styrke egen selvtillit..Hva gjør du den dagen han forlater kone og tre barn? Da har du nesten forpliktet deg til å gjøre det samme.. Jeg skjønner behovet ditt. Jeg opplevde det samme. En venn som bekjente for meg at han alltid hadde vært forelsket i meg, og at han drømme om hvordan det hadde kunnet være om det var oss to. Følelsen av at noen tenkte slik om meg - slitne, gamle meg.. det var berusende. I vårt tilfelle endte det med at jeg ble hodestups forelsket. Vi har i dag brutt kontakten, og jeg har kjærlighetssorg. Det eneste han behøvde, tror jeg, var å oppleve at jeg ville ha han tilbake. Han ville aldri ha forlatt familien sin for meg.. Og jeg ville aldri ha forlatt min heller. Nå sitter vi nok begge like forvirret og skyldbetynget tilbake. Og hva ahr vi fått ut av det? Absolutt ingenting. Hvis det er den minste sjanse for at han faktisk kan ledes til å forlate familien sin på grunn av deg, så BØR du føle de føleslene du formidler til ham! Anonymous poster hash: d0d10...cf6 Tror ikke han forlater de , han sagt han ikke går før jeg hadde vært singel . Jeg er så forvirra , for noe i meg er utrolig glad i han , og jeg leker med tanken på oss. Men redd jeg ikke elsker han på samme måte som han gjør :/ Anonymous poster hash: a02e3...bdd
Anonym bruker Skrevet 6. mars 2016 #36 Skrevet 6. mars 2016 At jeg er en forferdelig mamma. Ikke så hemmelig nødvendigvis, forteller det jo til venninner osv, men de tror ikke på meg. Anonymous poster hash: ed880...15e På hvilken måte er du forferdelig? Anonymous poster hash: d4eae...964 Jeg skulle ønske jeg aldri hadde fått barna, tar meg i å hate dem, foretrekker at de bare sitter på iPad eller TV, for da slipper jeg maset deres. Ble fysisk uvel når datteren min ville ha kos, ga henne det, men ytterst motvillig. Ber dem slutte å mase 20 ganger om dagen, men innser at de bare forsøker å snakke med meg. Jeg vil bare være i fred. Anonymous poster hash: ed880...15e Tror du må søke hjelp Anonymous poster hash: a02e3...bdd
Anonym bruker Skrevet 6. mars 2016 #37 Skrevet 6. mars 2016 At jeg er en forferdelig mamma. Ikke så hemmelig nødvendigvis, forteller det jo til venninner osv, men de tror ikke på meg. Anonymous poster hash: ed880...15e På hvilken måte er du forferdelig? Anonymous poster hash: d4eae...964 Jeg skulle ønske jeg aldri hadde fått barna, tar meg i å hate dem, foretrekker at de bare sitter på iPad eller TV, for da slipper jeg maset deres. Ble fysisk uvel når datteren min ville ha kos, ga henne det, men ytterst motvillig. Ber dem slutte å mase 20 ganger om dagen, men innser at de bare forsøker å snakke med meg. Jeg vil bare være i fred. Anonymous poster hash: ed880...15e 😢😢 vær så snill å søk hjelp. Anonymous poster hash: 27699...f3a
Anonym bruker Skrevet 6. mars 2016 #38 Skrevet 6. mars 2016 At jeg er en forferdelig mamma. Ikke så hemmelig nødvendigvis, forteller det jo til venninner osv, men de tror ikke på meg. Anonymous poster hash: ed880...15e På hvilken måte er du forferdelig? Anonymous poster hash: d4eae...964 Jeg skulle ønske jeg aldri hadde fått barna, tar meg i å hate dem, foretrekker at de bare sitter på iPad eller TV, for da slipper jeg maset deres. Ble fysisk uvel når datteren min ville ha kos, ga henne det, men ytterst motvillig. Ber dem slutte å mase 20 ganger om dagen, men innser at de bare forsøker å snakke med meg. Jeg vil bare være i fred. Anonymous poster hash: ed880...15e 😢😢 vær så snill å søk hjelp. Anonymous poster hash: 27699...f3a Signerer. Dette kan skade barna veldig på sikt. Har de en pappa som engasjerer seg da? Anonymous poster hash: 8d805...c5b
Anonym bruker Skrevet 6. mars 2016 #39 Skrevet 6. mars 2016 Jeg har sterke psykopatiske trekk, men oppfører meg som et ordentlig og moralsk menneske, derfor er gudstroen viktig for meg, ellers hadde jeg vært en ondskapsfull kjerring med lite til overs for mennesker generelt. Anonymous poster hash: 007c1...850
Anonym bruker Skrevet 6. mars 2016 #40 Skrevet 6. mars 2016 At jeg er en forferdelig mamma. Ikke så hemmelig nødvendigvis, forteller det jo til venninner osv, men de tror ikke på meg. Anonymous poster hash: ed880...15e På hvilken måte er du forferdelig? Anonymous poster hash: d4eae...964 Jeg skulle ønske jeg aldri hadde fått barna, tar meg i å hate dem, foretrekker at de bare sitter på iPad eller TV, for da slipper jeg maset deres. Ble fysisk uvel når datteren min ville ha kos, ga henne det, men ytterst motvillig. Ber dem slutte å mase 20 ganger om dagen, men innser at de bare forsøker å snakke med meg. Jeg vil bare være i fred. Anonymous poster hash: ed880...15e 😢😢 vær så snill å søk hjelp. Anonymous poster hash: 27699...f3a Signerer. Dette kan skade barna veldig på sikt. Har de en pappa som engasjerer seg da? Anonymous poster hash: 8d805...c5b Dette er helt grusomt. Stakkars barna dine. Kan ikke far få omsorgen dersom dere ikke er sammen. Du skader barna dine. Søk hjelp og sørg for at barna er sammen med noen som elsker dem. Får vondt langt inn i hjertet. Anonymous poster hash: 77a92...990
Anonym bruker Skrevet 6. mars 2016 #41 Skrevet 6. mars 2016 At jeg er en forferdelig mamma. Ikke så hemmelig nødvendigvis, forteller det jo til venninner osv, men de tror ikke på meg. Anonymous poster hash: ed880...15e På hvilken måte er du forferdelig? Anonymous poster hash: d4eae...964 Jeg skulle ønske jeg aldri hadde fått barna, tar meg i å hate dem, foretrekker at de bare sitter på iPad eller TV, for da slipper jeg maset deres. Ble fysisk uvel når datteren min ville ha kos, ga henne det, men ytterst motvillig. Ber dem slutte å mase 20 ganger om dagen, men innser at de bare forsøker å snakke med meg. Jeg vil bare være i fred. Anonymous poster hash: ed880...15e 😢😢 vær så snill å søk hjelp. Anonymous poster hash: 27699...f3a Signerer. Dette kan skade barna veldig på sikt. Har de en pappa som engasjerer seg da? Anonymous poster hash: 8d805...c5b Dette er helt grusomt. Stakkars barna dine. Kan ikke far få omsorgen dersom dere ikke er sammen. Du skader barna dine. Søk hjelp og sørg for at barna er sammen med noen som elsker dem. Får vondt langt inn i hjertet. Anonymous poster hash: 77a92...990 Jeg vet, men det er ingen hjelp å få. Helt forferdelig. Anonymous poster hash: ed880...15e
Anonym bruker Skrevet 6. mars 2016 #42 Skrevet 6. mars 2016 Noen som vet hvordan man rapporterer dette? Dette er alvorlig omsorgssvikt. Anonymous poster hash: 77a92...990
Anonym bruker Skrevet 6. mars 2016 #43 Skrevet 6. mars 2016 At jeg er en forferdelig mamma. Ikke så hemmelig nødvendigvis, forteller det jo til venninner osv, men de tror ikke på meg. Anonymous poster hash: ed880...15e På hvilken måte er du forferdelig? Anonymous poster hash: d4eae...964 Jeg skulle ønske jeg aldri hadde fått barna, tar meg i å hate dem, foretrekker at de bare sitter på iPad eller TV, for da slipper jeg maset deres. Ble fysisk uvel når datteren min ville ha kos, ga henne det, men ytterst motvillig. Ber dem slutte å mase 20 ganger om dagen, men innser at de bare forsøker å snakke med meg. Jeg vil bare være i fred. Anonymous poster hash: ed880...15e 😢😢 vær så snill å søk hjelp. Anonymous poster hash: 27699...f3a Signerer. Dette kan skade barna veldig på sikt. Har de en pappa som engasjerer seg da? Anonymous poster hash: 8d805...c5b Dette er helt grusomt. Stakkars barna dine. Kan ikke far få omsorgen dersom dere ikke er sammen. Du skader barna dine. Søk hjelp og sørg for at barna er sammen med noen som elsker dem. Får vondt langt inn i hjertet. Anonymous poster hash: 77a92...990 Jeg vet, men det er ingen hjelp å få. Helt forferdelig. Anonymous poster hash: ed880...15e Hvor er far? Hva mener du med at det ikke er noe. Hjelp og få? Kontakt barnevernet selv? Anonymous poster hash: 77a92...990
Anonym bruker Skrevet 6. mars 2016 #44 Skrevet 6. mars 2016 For mange så er det en godt skjult hemmelighet at jeg har vært samboer med en dame. Mine foreldre har slitt veldig mye med homoseksualitet, så at jeg var bifil orket jeg ikke å bringe opp på banen. Når jeg var samboer så trodde mine foreldre vi bare var to som delte leilighet. Få som viste vi var kjærester også, det passet oss igrunn veldig bra. Hun hadde en veldig kjent far så det kunne fort blitt se og hør stoff. Vi ble nemlig oppringt av endel når faren hadde gjort noe innimellom, litt upraktisk å ha tlf som var registrert på han. Min mann og mine barn vet at jeg har hatt jentekjæreste, men jeg har ikke noe behov for å la hele veden få vite. Mine forldre har kommet forbi dette med homofili, men de syns enda ikke det er naturlig. Min manns ene barn er lesbisk, de er støttende og forståelsesfulle men samtidig så er de åpene på at dette ikke er det lettste for de. Hun syns det er veldig bra at de er åpene om dette, for de fleste er dømmende eller de sier det er bra og så baksnakker. Anonymous poster hash: bf0cd...006
Anonym bruker Skrevet 6. mars 2016 #45 Skrevet 6. mars 2016 At jeg er en forferdelig mamma. Ikke så hemmelig nødvendigvis, forteller det jo til venninner osv, men de tror ikke på meg. Anonymous poster hash: ed880...15e På hvilken måte er du forferdelig? Anonymous poster hash: d4eae...964 Jeg skulle ønske jeg aldri hadde fått barna, tar meg i å hate dem, foretrekker at de bare sitter på iPad eller TV, for da slipper jeg maset deres. Ble fysisk uvel når datteren min ville ha kos, ga henne det, men ytterst motvillig. Ber dem slutte å mase 20 ganger om dagen, men innser at de bare forsøker å snakke med meg. Jeg vil bare være i fred. Anonymous poster hash: ed880...15e 😢😢 vær så snill å søk hjelp. Anonymous poster hash: 27699...f3a Signerer. Dette kan skade barna veldig på sikt. Har de en pappa som engasjerer seg da? Anonymous poster hash: 8d805...c5b Dette er helt grusomt. Stakkars barna dine. Kan ikke far få omsorgen dersom dere ikke er sammen. Du skader barna dine. Søk hjelp og sørg for at barna er sammen med noen som elsker dem. Får vondt langt inn i hjertet. Anonymous poster hash: 77a92...990 Jeg vet, men det er ingen hjelp å få. Helt forferdelig. Anonymous poster hash: ed880...15e Hvor er far? Hva mener du med at det ikke er noe. Hjelp og få? Kontakt barnevernet selv? Anonymous poster hash: 77a92...990 Har vært "i behandling" hos BUP, DPS, barnevernet, gått Marte Meo-kurs, circle of security osv. Hjalp ikke. Far er ikke spesielt mye bedre. Anonymous poster hash: ed880...15e
Anonym bruker Skrevet 6. mars 2016 #46 Skrevet 6. mars 2016 At jeg er en forferdelig mamma. Ikke så hemmelig nødvendigvis, forteller det jo til venninner osv, men de tror ikke på meg. Anonymous poster hash: ed880...15e På hvilken måte er du forferdelig? Anonymous poster hash: d4eae...964 Jeg skulle ønske jeg aldri hadde fått barna, tar meg i å hate dem, foretrekker at de bare sitter på iPad eller TV, for da slipper jeg maset deres. Ble fysisk uvel når datteren min ville ha kos, ga henne det, men ytterst motvillig. Ber dem slutte å mase 20 ganger om dagen, men innser at de bare forsøker å snakke med meg. Jeg vil bare være i fred. Anonymous poster hash: ed880...15e vær så snill å søk hjelp. Anonymous poster hash: 27699...f3a Signerer. Dette kan skade barna veldig på sikt. Har de en pappa som engasjerer seg da? Anonymous poster hash: 8d805...c5b Dette er helt grusomt. Stakkars barna dine. Kan ikke far få omsorgen dersom dere ikke er sammen. Du skader barna dine. Søk hjelp og sørg for at barna er sammen med noen som elsker dem. Får vondt langt inn i hjertet. Anonymous poster hash: 77a92...990 Jeg vet, men det er ingen hjelp å få. Helt forferdelig. Anonymous poster hash: ed880...15e Hvor er far? Hva mener du med at det ikke er noe. Hjelp og få? Kontakt barnevernet selv? Anonymous poster hash: 77a92...990 Har vært "i behandling" hos BUP, DPS, barnevernet, gått Marte Meo-kurs, circle of security osv. Hjalp ikke. Far er ikke spesielt mye bedre. Anonymous poster hash: ed880...15e Men kjære deg, hvis du ringer og ber om et møte med barnevernet og er ærlig i din sak, så vil jeg tro de setter igang hjelpetiltak så fort som mulig. Har du et ønske om å bli bedre eller vil du ikke ha ansvar for ungene i det hele tatt? Veiledning kan du får og omsorgen kan du også si i fra deg. Men noe bør skje for ungene skyld. Håper virkelig dere kan få hjelp. <3 Anonymous poster hash: 2cfc3...67c
Anonym bruker Skrevet 6. mars 2016 #47 Skrevet 6. mars 2016 Det hun sa. For barnas skyld. Anonymous poster hash: 8d805...c5b
Anonym bruker Skrevet 6. mars 2016 #48 Skrevet 6. mars 2016 At jeg og mannen min ikke har hatt sex siden 2012, og at vi aldri egentlig snakker sammen. Vi burde selvsagt skilles, men det ville ha ført til store omveltninger for barna, ingen av oss har råd til å etablere oss på nytt her vi bor. Og vi kan ikke flytte (mange grunner til det). Dessuten har vi ett barn som har spesielle behov og som ikke ville ha taklet et brudd. Derfor er det ikke vits i å snakke sammen sammen heller. Anonymous poster hash: 38ec6...8be
Anonym bruker Skrevet 6. mars 2016 #49 Skrevet 6. mars 2016 Jeg er LIVREDD for terror! Er redd for angrep på kjøpesenter, så jer drar aldri dit når det er nattåpent, rett før jul osv. Kikke rundt meg når vi er på kino. Får helt angst om jeg ser noen med sekk osv. Tar ikke tog i ferier, da togene er fulle. Ser for meg at et angrep skjer da. Gruer meg til 17 mai. Ser for meg hvordan barnetoget blir angrepet. Osv osv. Anonymous poster hash: f1859...662
Gjest Antarctica Skrevet 6. mars 2016 #50 Skrevet 6. mars 2016 Jeg er katastrofe tenker ;/ fryktelig slitsomt prøver skjule det , blir ungen forskjøla , frykter jeg sykehus innleggelse . Om noen sier de skal Prate med meg om noe , tror jeg at noe er galt. Forverrer alt , absolutt alt !! Og skal jeg ut å reise , kommer jeg nok aldri hjem igjen osv osv . Noen har snappa det opp og tuller alltid med det med meg , pleier fleipe det bort selv , men katastrofe tankene mine er der . Vanskelig å forklare og ble nok mest rot men 😂 Anonymous poster hash: a02e3...bdd Kalles ikke det "generalisert angst"?
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå