Hva er din største hemmelighet?

[Anonym bruker]

Min er at jeg ikke er troende lengre.. Det er nesten skremmende å se at jeg har skrevet det. Jeg har alltid vært sterkt troende og hele familien min er kristne. De siste to-tre årene har troen min bare blitt borte.

I begynnelsen var det en stor sorg å miste troen og jeg savner den fortsatt. Jeg mistet troen min av to grunner, først fordi det hele plutselig virket så urealistisk (etter 35 år som troende) Deretter fordi jeg følte at jeg aldri fikk bønnesvar.. Ikke lett dette, vet bare at jeg aldri kan fortelle det til noen.

 

Anonymous poster hash: 38de9...739

[Anonym bruker]

Jeg mistet troen som 12-åring. Da ba jeg om at seksuelt misbruk skulle stoppe. Fikk ikke bønnesvar jeg heller, for å si det slik.

 

Misbruket er min største hemmelighet. Har prøvd å fortelle en kjæreste om det en gang. Han tok det veldig dårlig, så da bestemte jeg meg for å skjule det.

 

Anonymous poster hash: d4eae...964

[Anonym bruker]

At jeg har et forhold på si. Det kan jeg ikke si til noen. Jeg er en tilsynelatende ordentlig dame med en snill mann, små barn og full jobb. Ikke mange som ville trodd at jeg flere ganger ukentlig treffer og har sex med en annen mann.

 

Anonymous poster hash: 7f410...63a

[Anonym bruker]

Jeg er et dårlig menneske, sånn helt alvorlig.

Jeg virker ordentlig og snill visstnok, men er langt i fra slik innerst inne.

For å begynne et sted så ble jeg tatt for underslag på jobben min. En dårlig økonomisk situasjon hjemme fikk hodet mitt til å koble ut rett og slett. Meningen var å låne, men ble avslørt før jeg rakk å betale tilbake.

Jeg angrer noe helt vannvittig og det preger meg noe enormt.

Unngikk anmeldelse fordi jeg betalte tilbake med det samme, og ingen av mine nære vet hvorfor jeg sluttet i jobben.

 

Jeg kommer aldri til å føle meg som et ærlig og redelig menneske igjen, men vet jeg aldri kommer til å gjøre noe slik mot meg selv igjen.

 

Anonymous poster hash: 43c62...512

[Anonym bruker]

At jeg har angst.

 

Har konstant en glødende klump i magen. Situasjoner jeg ikke kan styre utfallet av selv, eller tanken på at en slik situasjon kan komme, forstørrer den klumpen.

Angsten styrer livet veldig, og forandringer i dagliglivet er utrolig vanskelig.

 

Har så utrolige lyst til å få hjelp, aller helst medisiner til de gangene jeg vet angsten vil ta over. Men å oppsøke hjelp er igjen en stor forandring i dagliglivet....

 

Har ikke fortalt om angsten til noen, ikke engang til mannen. Han vet jeg sliter i visse situasjoner, men ikke hvordan det føles inni meg hele tiden 24/7. Jeg er alltid redd for at det skal skje noe jeg ikke er forbredt på.

Er blitt flink til å skjule det, men det har gjort meg veldig sosialt-uinteligent da jeg prøver for hardt, noe som igjen gjør at jeg har ingen nære venner.

 

Så det er mi andre hemmelige; jeg har igjen venner, bare bekjente.

 

Anonymous poster hash: 0a41c...082

[Anonym bruker]

Jeg mistet troen som 12-åring. Da ba jeg om at seksuelt misbruk skulle stoppe. Fikk ikke bønnesvar jeg heller, for å si det slik.

 

Misbruket er min største hemmelighet. Har prøvd å fortelle en kjæreste om det en gang. Han tok det veldig dårlig, så da bestemte jeg meg for å skjule det.

 

Anonymous poster hash: d4eae...964

En stor klem til deg, forferdelig at du har opplevd noe slikt. Hi

 

 

Anonymous poster hash: 38de9...739

[Anonym bruker]

At jeg alltid er sliten og gråter når jeg kommer hjem fra jobb.

 

Anonymous poster hash: e1898...bb9

[Anonym bruker]

Jeg har et forhold på si med en mann som mannen min hater... Han har hatt mistanke om at det er noe mellom oss, men har alltid benektet det. Vi er flinke til å skjule det. Jeg og den andre mannen elsker hverandre og ønsker å leve sammen. Ulempen er mange års aldersforskjell og at samboerene våre er på knærne etter hver av oss.

 

Anonymous poster hash: 44c41...708

[Anonym bruker]

Jeg har et forhold på si med en mann som mannen min hater... Han har hatt mistanke om at det er noe mellom oss, men har alltid benektet det. Vi er flinke til å skjule det. Jeg og den andre mannen elsker hverandre og ønsker å leve sammen. Ulempen er mange års aldersforskjell og at samboerene våre er på knærne etter hver av oss. Anonymous poster hash: 44c41...708

Dere er jo tydeligvis ikke så flinke til å skjule det dersom mannnen din har mistanker om dere.

 

Anonymous poster hash: 16642...114

[Anonym bruker]

Jeg har kjærlighetssorg etter å ha forelsket meg i en venn. Ting skjedde som ikke burde ha skjedd, og jeg måtte bryte kontakten. Har mistet en venn og har sviktet mine nærmeste

 

Tenker på den andre mannen hele tiden. Drømmer om at følelsene skal forsvinne nå som jeg ikke har tilgang på informasjon om ham..

 

Det at han ikke har tatt kontakt med meg i tiden etter at vi brøt kontakten viser også at jeg har sviktet min familie for noen som ikke ønsket annet enn litt uskyldig moro. Det gjør det bare enda skitnere...

 

Anonymous poster hash: d0d10...cf6

[Anonym bruker]

Sliter psykisk.Tvangstanker.Føler meg som en dårlig mamma.

 

Anonymous poster hash: 2e7a9...07a

[Anonym bruker]

At jeg er en forferdelig mamma. Ikke så hemmelig nødvendigvis, forteller det jo til venninner osv, men de tror ikke på meg.

 

Anonymous poster hash: ed880...15e

[Anonym bruker]

Jeg har sex med barnefaren annenhver helg selv om jeg hater han.

Er så redd for hva han gjør i sinne om jeg sier nei til sex.

Han har ofte truet med ta fra meg barnet så jeg aldri mer få se han,de gangenr vi har kranglet.

Han truer også med barnevernet når vi krangler.

 

Anonymous poster hash: 26a99...379

[Anonym bruker]

Jeg er et dårlig menneske, sånn helt alvorlig.

Jeg virker ordentlig og snill visstnok, men er langt i fra slik innerst inne.

For å begynne et sted så ble jeg tatt for underslag på jobben min. En dårlig økonomisk situasjon hjemme fikk hodet mitt til å koble ut rett og slett. Meningen var å låne, men ble avslørt før jeg rakk å betale tilbake.

Jeg angrer noe helt vannvittig og det preger meg noe enormt.

Unngikk anmeldelse fordi jeg betalte tilbake med det samme, og ingen av mine nære vet hvorfor jeg sluttet i jobben.

 

Jeg kommer aldri til å føle meg som et ærlig og redelig menneske igjen, men vet jeg aldri kommer til å gjøre noe slik mot meg selv igjen.

 

Anonymous poster hash: 43c62...512

Hvor mye?

 

 

Anonymous poster hash: bc352...6fb

[Anonym bruker]

At jeg er en forferdelig mamma. Ikke så hemmelig nødvendigvis, forteller det jo til venninner osv, men de tror ikke på meg.

 

Anonymous poster hash: ed880...15e

På hvilken måte er du forferdelig?

 

Anonymous poster hash: d4eae...964

[Gjest Antarctica]

Jeg har sex med barnefaren annenhver helg selv om jeg hater han.

Er så redd for hva han gjør i sinne om jeg sier nei til sex.

Han har ofte truet med ta fra meg barnet så jeg aldri mer få se han,de gangenr vi har kranglet.

Han truer også med barnevernet når vi krangler.

 

Anonymous poster hash: 26a99...379

Tror du bør anmelde... Det han driver med er utpressing og voldtekt!

[Anonym bruker]

 

Jeg har sex med barnefaren annenhver helg selv om jeg hater han.

Er så redd for hva han gjør i sinne om jeg sier nei til sex.

Han har ofte truet med ta fra meg barnet så jeg aldri mer få se han,de gangenr vi har kranglet.

Han truer også med barnevernet når vi krangler.Anonymous poster hash: 26a99...379

Tror du bør anmelde... Det han driver med er utpressing og voldtekt!

Var dårlig formulert fra min side.

Han har aldri sagt at hvis du sier nei til sex så kommer jeg til å ta fra deg barnet/ringe barnevernet.

Men avviser jeg han så blir han sur å vet aldri hva han kan finne på da.

 

 

Anonymous poster hash: 26a99...379

[Gjest Antarctica]

 

 

Jeg har sex med barnefaren annenhver helg selv om jeg hater han.

Er så redd for hva han gjør i sinne om jeg sier nei til sex.

Han har ofte truet med ta fra meg barnet så jeg aldri mer få se han,de gangenr vi har kranglet.

Han truer også med barnevernet når vi krangler.Anonymous poster hash: 26a99...379

Tror du bør anmelde... Det han driver med er utpressing og voldtekt!

Var dårlig formulert fra min side.

Han har aldri sagt at hvis du sier nei til sex så kommer jeg til å ta fra deg barnet/ringe barnevernet.

Men avviser jeg han så blir han sur å vet aldri hva han kan finne på da.

 

 

Anonymous poster hash: 26a99...379

Men hva har du å frykte fra barnevernet, da?

[Anonym bruker]

Forteller ingen at min kroniske sykdom blir verre og verre. Finner på ting for å slippe å være med på ting der folk ville sett dette. Gjelder også mine nærmeste.

Gråter hver dag.

Hater ting mannen min har sagt og gjort. Glemmer det aldri og tilgir det aldri. Blir hos han pga barnet, hadde aldri fått hovedomsorg med sykdommen min.

 

Anonymous poster hash: b333b...c78

[Anonym bruker]

Jeg har et forhold på si med en mann som mannen min hater... Han har hatt mistanke om at det er noe mellom oss, men har alltid benektet det. Vi er flinke til å skjule det. Jeg og den andre mannen elsker hverandre og ønsker å leve sammen. Ulempen er mange års aldersforskjell og at samboerene våre er på knærne etter hver av oss.

 

Anonymous poster hash: 44c41...708

 

Det du (og elskeren?) egentlig sier er at dere liker hverandre og den oppmerksomheten dere gir hverandre, men at dere også setter så stor pris på deres restriktive partnere at selv om du og elskeren "elsker" hverandre, så er dere ikke villige til å satse på hverandre fordi dere da ville få mindre oppmerksomhet. Du sier også at hverken du eller elskeren er ærlige personer, du driter jo i at du sårer mannen din, du driter i at du lyver i ham.

 

Hvis du og den andre mannen virkelig elsket hverandre så ville dere enten satse på hverandre - eller dere ville respektere hverandre så mye at dere kuttet kontakten slik at dere kunne leve gode nok liv ellers og ta hensyn til f.eks. barn.

Men er vel ikke så dype de følelsene når det kommer til stykket, eller? Vil tro at hvis en av dere sa at nå må det bli dere, da hadde en eller begge ikke villet gå ut av ekteskapene/samboerforholdene deres.

 

Anonymous poster hash: a8709...537

[Anonym bruker]

 

Jeg har et forhold på si med en mann som mannen min hater... Han har hatt mistanke om at det er noe mellom oss, men har alltid benektet det. Vi er flinke til å skjule det. Jeg og den andre mannen elsker hverandre og ønsker å leve sammen. Ulempen er mange års aldersforskjell og at samboerene våre er på knærne etter hver av oss. Anonymous poster hash: 44c41...708

Dere er jo tydeligvis ikke så flinke til å skjule det dersom mannnen din har mistanker om dere.

 

Anonymous poster hash: 16642...114

Nå er vi flinke til å skjule det etter mannen fikk nyss i noen snap meldinger...

 

Anonymous poster hash: 44c41...708

[Anonym bruker]

 

Jeg har et forhold på si med en mann som mannen min hater... Han har hatt mistanke om at det er noe mellom oss, men har alltid benektet det. Vi er flinke til å skjule det. Jeg og den andre mannen elsker hverandre og ønsker å leve sammen. Ulempen er mange års aldersforskjell og at samboerene våre er på knærne etter hver av oss.

 

Anonymous poster hash: 44c41...708

Det du (og elskeren?) egentlig sier er at dere liker hverandre og den oppmerksomheten dere gir hverandre, men at dere også setter så stor pris på deres restriktive partnere at selv om du og elskeren "elsker" hverandre, så er dere ikke villige til å satse på hverandre fordi dere da ville få mindre oppmerksomhet. Du sier også at hverken du eller elskeren er ærlige personer, du driter jo i at du sårer mannen din, du driter i at du lyver i ham.

 

Hvis du og den andre mannen virkelig elsket hverandre så ville dere enten satse på hverandre - eller dere ville respektere hverandre så mye at dere kuttet kontakten slik at dere kunne leve gode nok liv ellers og ta hensyn til f.eks. barn.

Men er vel ikke så dype de følelsene når det kommer til stykket, eller? Vil tro at hvis en av dere sa at nå må det bli dere, da hadde en eller begge ikke villet gå ut av ekteskapene/samboerforholdene deres.

 

Anonymous poster hash: a8709...537

Mulig du har rett, har ikke tenkt på det slik. Eller jo, det har jeg nok, men det er gode refleksjoner. Jeg elsker ikke mannen min, jeg har null følelser for han.

Den andre mannen og jeg er så like, har en ekstremt god kjemi og føler det bare klaffer så bra. Vi vet vi egentlig burde ta til vettet, men følelsene er så sterke at vi ikke klarer.

Jeg og mannen min har stått på randen av brudd for ikke lenge siden, den andre mannen vurderer å avslutte med samboeren sin når/hvis hun får seg jobb og er mer selvhjulpen.

Sykt vanskelig.

Klart jeg har vondt av mannen min for å juge:(

 

Anonymous poster hash: 44c41...708

[Anonym bruker]

 

 

Jeg har et forhold på si med en mann som mannen min hater... Han har hatt mistanke om at det er noe mellom oss, men har alltid benektet det. Vi er flinke til å skjule det. Jeg og den andre mannen elsker hverandre og ønsker å leve sammen. Ulempen er mange års aldersforskjell og at samboerene våre er på knærne etter hver av oss.

 

Anonymous poster hash: 44c41...708

Det du (og elskeren?) egentlig sier er at dere liker hverandre og den oppmerksomheten dere gir hverandre, men at dere også setter så stor pris på deres restriktive partnere at selv om du og elskeren "elsker" hverandre, så er dere ikke villige til å satse på hverandre fordi dere da ville få mindre oppmerksomhet. Du sier også at hverken du eller elskeren er ærlige personer, du driter jo i at du sårer mannen din, du driter i at du lyver i ham.

 

Hvis du og den andre mannen virkelig elsket hverandre så ville dere enten satse på hverandre - eller dere ville respektere hverandre så mye at dere kuttet kontakten slik at dere kunne leve gode nok liv ellers og ta hensyn til f.eks. barn.

Men er vel ikke så dype de følelsene når det kommer til stykket, eller? Vil tro at hvis en av dere sa at nå må det bli dere, da hadde en eller begge ikke villet gå ut av ekteskapene/samboerforholdene deres.

 

Anonymous poster hash: a8709...537

Mulig du har rett, har ikke tenkt på det slik. Eller jo, det har jeg nok, men det er gode refleksjoner. Jeg elsker ikke mannen min, jeg har null følelser for han.

Den andre mannen og jeg er så like, har en ekstremt god kjemi og føler det bare klaffer så bra. Vi vet vi egentlig burde ta til vettet, men følelsene er så sterke at vi ikke klarer.

Jeg og mannen min har stått på randen av brudd for ikke lenge siden, den andre mannen vurderer å avslutte med samboeren sin når/hvis hun får seg jobb og er mer selvhjulpen.

Sykt vanskelig.

Klart jeg har vondt av mannen min for å juge:(

 

Anonymous poster hash: 44c41...708

 

 

Men ser du ikke at du og elskeren bruker de klassiske unnskyldningene? Han skal gå fra samboeren hvis bare.....

 

Jeg tror du må finne ut hva som er riktig for deg. Hvordan ønsker du å leve livet ditt? Er det noen som helst sjanse for at du og mannen kan finne tilbake til hverandre? Du sier du har null følelser for ham. Er det i så fall noe du kan leve med, å leve i et platonisk forhold (eller, det blir vel ikke platonisk hvis mannen din fremdeles vil ha deg også seksuelt...) med en mann du ikke har følelser for. Samarbeider du og mannen så godt sammen at det er verdt å forsake egen lykke noen år for barnas skyld? Er det verdt å ta sjansen å fortsette som før og risikere å bli oppdaget med utroskapen? Hva vil det gjøre med mannen din? Hva vil det gjøre med deg? Og ikke minst - hva vil det i så fall gjøre med samarbeidet mellom deg og mannen om barna hvis dere går fra hverandre fordi han oppdager ditt langvarige forhold?

Og ang. elskeren din... er du så sikker på at han elsker deg at han vil frigjøre seg hvis du blir fri? Det er stor aldersforskjell mellom dere, er du sikker på at dere ville fungere som et par med å bo sammen? Du vet han er villig til å være utro, sikker på at du ville stolt 100 % på ham om du var i et fast forhold med elskeren din? (akkurat det går jo begge veier for dere)

 

Jeg vet ikke, kan hende det er dype følelser mellom deg og elskeren. Men jeg tenker på at det viktigste her er at du finner ut hvordan du vil leve ditt liv. Hva er viktig for deg? Er du fornøyd med å være en person som begår svik mot din mann? Selv om det å ha en elsker helt sikkert gir deg mye energi - blir du ikke forferdelig sliten av å hele tiden måtte leve et dobbeltliv med risikoen å bli oppdaget? Hvilke verdier er viktig for deg?

 

Finn ut av hva du vil, hva som er viktigst for deg. Og så tar du grep deretter for å rydde opp i livet ditt.

 

Husk også at du kan risikere å bli oppdaget, miste mannen din og så oppdage at elskeren din velger sin samboer og kutter all kontakt med deg. Var det i så fall verdt det? Hadde det ikke da vært bedre at du ryddet opp i livet ditt først, for å sikre at du og mannen vil greie å samarbeide om samvær med barna?

Tenk gjennom dette - og gjør det som skal til for at du kan leve livet ditt slik du ønsker, for det virker ikke som om du egentlig lever slik du vil nå.

 

Anonymous poster hash: a8709...537

[Anonym bruker]

At jeg bruker heroin 1-2 ganger i året. Skammer meg veldig over det, det er rett og slett selvmedisinering mot PTSD ingen unnskyldning på noen måte, er bare godt å kunne sove en natt uten å våkne hylende/gråtende noe jeg gjør nesten hver natt 😢

 

Anonymous poster hash: f9526...82e

[Anonym bruker]

At jeg som 16-17-åring oppsøkte og møtte flere voksne menn fra chatte-rom som jeg hadde sex med.

 

Ingen vet, verken venner eller mannen, og jeg skammer meg forferdelig mye for dette.

 

Anonymous poster hash: da6cb...d79