Gå til innhold

Skal jeg ringe og etterlyse mannen og ungen?


Anbefalte innlegg

Skrevet

 

Du må ikkje utsette ungane dine for å vekse opp i ei krigssone. Du får det mykje betre åleine, på ein liten hybel framfor å leve under desse forholda.

Hadde ikkje ringt politiet heilt enno, iallefall venta til kl 20, om dette var i min familie.

Jeg lever i et forhold helt likt HIs.

Det er ikke så enkelt å komme seg bort.

 

Hva når han krever hovedomsorgen for barna? Om han ikke får det, hvordan tror dere ungene får det ved samvær?

Nå er jeg iallfall tilstede og kan forsvare ungene mot urettferdig og stygg behandling.

 

Jeg håper vi får det til en dag, HI. Klem til deg😊

 

Anonymous poster hash: 97239...67e

Hvor enkelt det er opplever du ikke før du er ute.

Lei et sted å bo, så enkelt.

Klarte jeg klarer du!

 

 

Anonymous poster hash: fc3a9...723

Videoannonse
Annonse
Gjest UndrendeUllteppe
Skrevet

 

Du må ikkje utsette ungane dine for å vekse opp i ei krigssone. Du får det mykje betre åleine, på ein liten hybel framfor å leve under desse forholda.

Hadde ikkje ringt politiet heilt enno, iallefall venta til kl 20, om dette var i min familie.

Jeg lever i et forhold helt likt HIs.

Det er ikke så enkelt å komme seg bort.

 

Hva når han krever hovedomsorgen for barna? Om han ikke får det, hvordan tror dere ungene får det ved samvær?

Nå er jeg iallfall tilstede og kan forsvare ungene mot urettferdig og stygg behandling.

 

Jeg håper vi får det til en dag, HI. Klem til deg😊

 

Anonymous poster hash: 97239...67e

 

Ved å bli, bidrar du til å utsette barna for urettferdig og stygg behandling, ser du ikke det?

 

Du hadde ikke trengt å forsvare dem om dere kom dere vekk! Du holder dem i det miljøet som er skadelig for dem!

Skrevet

Mannen din høres ut som min far og du som min mor. Når vi måtte reise på krisesenteret satte moren min seg ned og sa helt enkelt at nå var pappa så sint og truende at hun var redd. Jeg var i midten av tenårene og forstod selv at han var farlig. Det er tydelig at ditt eldste barn også forstår dette. Mamma brukte 16 år på å komme seg bort fra pappa og det har hatt store konsekvenser for meg og mine søsken. Vi har alle ptsd i forskjellig grad, søsteren min er i dag narkoman, barndommen utløste bipolar hos meg og nå sliten broren min med dype depresjoner. Vi har selvfølgelig anlegg for psykiske lidelser, men mye av dette kunne vært unngått. Den psykiske volden i hjemmet vårt var helt grusom, og jeg har i mange år hatt flashbacks og mareritt om dette. Vi har alle gått gjennom en prosess hvor vi har klandrer mamma for mye av dette, nettopp fordi hun ikke dro. Ikke dra barna dine gjennom dette lengre. Det har så vanvittig store konsekvenser.

 

Anonymous poster hash: 5e5fb...7a7

Skrevet

Hei.

Først: Sender en stor klem!

Så:

Jeg stod i noe lignende som du beskriver. Jeg kom meg ut. Litt med flaks, litt fordi jeg ikke kunne la ungene vokse opp og tro at det er slik et forhold mellom mann og kvinne skal være. Jeg var så redd for at de skulle fortsette i samme mønster selv når de vokser opp (og det er jeg stadig, selv om vi nå er kommet ut av det).

Det som reddet meg da jeg satte foten ned og ikke ville mer var at hans foreldre var til stede. Da kunne han ikke oppføre seg mot meg slik han ellers ville gjort. I tillegg hadde jeg vitner så han kunne ikke snakke seg fra det eller vri på det etterpå.

I tillegg viste det seg at da først vi ikke bodde sammen lengre mistet han noe av sin makt over meg. Ikke alt på en gang, men det er blitt gradvis bedre.

Nå er det to år siden bruddet og jeg føler meg fri og sterk! Barna og jeg har det godt nå.

Vær sterk for deg selv og barna. Ikke la ham ødelegge dere.

De beste ønsker for deg og barna videre!

 



Anonymous poster hash: 05475...e8a
Skrevet

Hei.Først: Sender en stor klem!Så:Jeg stod i noe lignende som du beskriver. Jeg kom meg ut. Litt med flaks, litt fordi jeg ikke kunne la ungene vokse opp og tro at det er slik et forhold mellom mann og kvinne skal være. Jeg var så redd for at de skulle fortsette i samme mønster selv når de vokser opp (og det er jeg stadig, selv om vi nå er kommet ut av det).Det som reddet meg da jeg satte foten ned og ikke ville mer var at hans foreldre var til stede. Da kunne han ikke oppføre seg mot meg slik han ellers ville gjort. I tillegg hadde jeg vitner så han kunne ikke snakke seg fra det eller vri på det etterpå.I tillegg viste det seg at da først vi ikke bodde sammen lengre mistet han noe av sin makt over meg. Ikke alt på en gang, men det er blitt gradvis bedre.Nå er det to år siden bruddet og jeg føler meg fri og sterk! Barna og jeg har det godt nå.Vær sterk for deg selv og barna. Ikke la ham ødelegge dere.De beste ønsker for deg og barna videre!  Anonymous poster hash: 05475...e8a

Hi her

 

Takk for svar

Kan jeg spørre hvor ungene bor? Fast hos deg eller deler dere?

To av mine barn er så store at de kan velge hvem de vil bo hos, og de kommer nok til å velge 50/50 av lojalitet og også pga stort hus og alle vennene rundt her.

 

Anonymous poster hash: 0c704...f3d

Skrevet

Ville bare tipse deg om en bok som heter noe slikt som "Too bad to stay, too good to leave" (mulig det var omvendt rekkefølge) (jeg bestilte den på nettet).

 

Jeg levde i et forhold med psykisk vold i mange år, men det var den boka som virkelig viste meg og satte fingeren på alt jeg ikke en gang hadde tenkt på som var feil i forholdet. Jeg fortsatte med å lese noen bøker på norsk om psykopater og innså at jeg levde sammen med en psykopat og at jeg burde komme meg vekk. De norske bøkene lånte jeg på biblioteket. (Hvis du tenker å lese disse bøkene, så må du gjemme dem godt så han ikke finner dem).

 

Etter at jeg begynte å innse at det jeg ble utsatt for var psykisk vold, tok jeg kontakt med krisesenteret. Jeg var til flere samtaler der, men takket nei til å bo der. Samtalene var til veldig god hjelp for meg og jeg ble backet opp hver gang jeg tvilte på at jeg gjorde det rette. De satte meg dessuten i kontakt med en kjempedyktig og empatisk advokat som gav meg veldig god hjelp både i forhold til barn og eiendom.

 

Grunnen til at jeg tipser deg om bøkene, er at jeg tror at du, slik som meg, trenger hjelp til å se at dette er et mønster hos mannen. Uten å se mønsteret, går vi i fella igjen og igjen hver gang han lover at det ikke skal gjenta seg og at alt skal bli bedre. Hvis du har gjennomskuet "mønsteret", vil du skjønne at dette bare er noe som blir sagt for å holde på deg.

 

Lykke til! Mitt liv er bedre enn jeg noen gang trodde at det skulle bli nå, noen år etter at jeg kom meg vekk.

 

Anonymous poster hash: a2c59...a45

Skrevet

 

Hei.Først: Sender en stor klem!Så:Jeg stod i noe lignende som du beskriver. Jeg kom meg ut. Litt med flaks, litt fordi jeg ikke kunne la ungene vokse opp og tro at det er slik et forhold mellom mann og kvinne skal være. Jeg var så redd for at de skulle fortsette i samme mønster selv når de vokser opp (og det er jeg stadig, selv om vi nå er kommet ut av det).Det som reddet meg da jeg satte foten ned og ikke ville mer var at hans foreldre var til stede. Da kunne han ikke oppføre seg mot meg slik han ellers ville gjort. I tillegg hadde jeg vitner så han kunne ikke snakke seg fra det eller vri på det etterpå.I tillegg viste det seg at da først vi ikke bodde sammen lengre mistet han noe av sin makt over meg. Ikke alt på en gang, men det er blitt gradvis bedre.Nå er det to år siden bruddet og jeg føler meg fri og sterk! Barna og jeg har det godt nå.Vær sterk for deg selv og barna. Ikke la ham ødelegge dere.De beste ønsker for deg og barna videre!  Anonymous poster hash: 05475...e8a

Hi her

 

Takk for svar

Kan jeg spørre hvor ungene bor? Fast hos deg eller deler dere?

To av mine barn er så store at de kan velge hvem de vil bo hos, og de kommer nok til å velge 50/50 av lojalitet og også pga stort hus og alle vennene rundt her.

 

Anonymous poster hash: 0c704...f3d

 

Barna bor hos meg nå.

De går på barneskolen.

I starten forhandlet vi oss frem til en 9/5 løsning - men det var harde forhandlinger hos fvk. Det var så vidt det ikke ble rettsak. For min egen del stolte jeg ikke på ham og jeg ønsket absolutt ikke at barna skulle være mye hos ham - men slik kan man ikke gjøre som mamma i dagens Norge. Det var kjempetøft, for instinktet mitt sa at jeg skulle beskytte barna mine, samtidig som jeg så at de hadde bruk for faren sin, samtidig som jeg så at han ikke greide å være den faren de hadde bruk for og fortjente. Det var mange søvnløse netter i den perioden. Men det ble 9/5 og jeg forsøkte å samarbeide så godt jeg kunne for at bruddet skulle bli greiest mulig for barna.

Det var stadige problemer. Barna ville ikke være hos ham. Han var sint hele tiden. Kjeftet konstant. Jeg hørte fra naboene at de gråt hver kveld når de var hos ham. Om morgenen ble de sendt på skolen uten å ha spist frokost og uten matpakke. Jeg forsøkte så godt jeg kunne å snakke med ham men ble blankt avvist. Etter en stund meldte noen (ikke meg) det inn for barnevernet. Da valgte han å bare flytte fra byen til en annen kant av landet og barna har siden da bodd fast hos meg. Vi har fått en mye mer stabil og trygg hverdag. Barna savner ham og besøker ham i ferier, men det ser ut til at det fungerer bedre når det er ferietid og han ikke står med ansvaret for en hverdag som skal fungere. De har fått et bedre forhold med faren sin nå.

 

Anonymous poster hash: 05475...e8a

Skrevet

Høres ut som min eks. Du burde for alle del ikke fortsette å være sammen med denne mannen. Men forbered deg på at det kan bli problemer når du går og. Er vanskelig men lettere når du er forberedt, det var nemlig ikke jeg. Snakker av erfaring. Det beste for barna er uansett at du forlater han. For deg og.

 

Anonymous poster hash: 23a60...c71

Skrevet

Ikke utsett det som kan gjøre idag til imorgen. Du vet ikke når neste bombe står til, hva med å ringe krisesenteret nå mens du er på ferie? Vet ikke hvordan dette fungerer men hvis det går så ring dem idag og snakk med dem? 



Anonymous poster hash: c6bb8...561
Skrevet

gjøres*



Anonymous poster hash: c6bb8...561
Skrevet

Herregud... DU har ett ansvar for BARNA DINE! Du satt dem til verden, det er ditt ansvar at de er trygge nå og trygge på seg selv når de blir voksne. Kom deg bort!

Neste utbrudd? Du vet jo selv det kommer, likevel blir du?? Skremmende...

Skrevet

Etter et storutbrudd blir det nok lenge tiø neste gang. Og han vil passe på at neste gang ikke blir så eksplosivt.

 

Og hi vil antakelig bli værende aaaltfor lenge.

 

Anonymous poster hash: 67b7d...60f

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...