Skal jeg ringe og etterlyse mannen og ungen?

[Anonym bruker]

Mannen tok med seg barnet på 5 år på ski sånn rundt 15.30 tiden. De har enda ikke kommet hjem, og han svarer hverken på telefon eller melding. Leggetid er kl 19, og nå blir jeg jo litt bekymret.

 

Men det kan også mest sannsynlig være at mannen ikke tar telefonen fordi han er pottesur og sint på meg. Jeg har skrevet et par innlegg her tidligere om hvordan mannen er mot meg, sier og roper all verdens stygge ting til meg, inndrar mobilen min og sjekker den om jeg har gjort opptak av han, ber meg ryke og reise, han hater familien min og de er ikke velkommen hit lenger (de bor på andre kanten av landet). I dag morges var en sånn dag, hvor han regelrett klikket, sa så mye stygt til meg, eldste barnet vårt begynte å gråte og sa at h*n trodde han skulle slå meg. Han ropte til meg, sto omtrent bøyd over meg, vill i blikket og kunne også fortelle meg at han hele tiden hadde trodd at jeg hadde en hjerneskade....

Så sannsynligheten for at mannen ikke tar telefonen med vilje når jeg ringer og sender melding er stor, men hva om det ikke er sånn da?

Hva gjør jeg? Føler meg så alene, ingen å snakke med om dette, redd for å virke dum og hysterisk, er så tråkket ned og fryktelig skamfull.

 

 

Anonymous poster hash: 0c704...f3d

[Anonym bruker]

Ble dere enig omnen tid han skulle komme hjem da?

 

Anonymous poster hash: 21310...db1

[Anonym bruker]

Dette er ikke greit.du bør gå fra denne mannen. Har de kommet tilbake?

 

Anonymous poster hash: 15382...6a1

[Gjest UndrendeUllteppe]

Du MÅ forlate denne mannen. Han skader deg og barna sine. Unner du barna dine å vokse opp som normale voksne uten sår på sjela? Da må dere vekk!!

 

Krisesenter tar imot dere når som helst, selv om han ikke har slått deg, enda.

[Gjest UndrendeUllteppe]

Du MÅ forlate denne mannen. Han skader deg og barna sine. Unner du barna dine å vokse opp som normale voksne uten sår på sjela? Da må dere vekk!!

 

Krisesenter tar imot dere når som helst, selv om han ikke har slått deg, enda.

[Anonym bruker]

Hadde vært livredd for om han hadde gjort barnet noe jeg. dennen mannen høres ikke klok ut. og dette er barnemishandling, og du bør forlate han for barnas skyld.

Anonymous poster hash: 35603...a84

[Anonym bruker]

For å svare på spm ditt: JA jeg hadde etterlyst de, hvis de enda ikke er kommet hjem.

Og hvorfor i alle dager er du sammen med denne mannen??????????????????

 

Anonymous poster hash: 8a3c9...513

[soleia]

Du må ikkje utsette ungane dine for å vekse opp i ei krigssone.  Du får det mykje betre åleine, på ein liten hybel framfor å leve under desse forholda. 

Hadde ikkje ringt politiet heilt enno, iallefall venta til kl 20, om dette var i min familie.

[Anonym bruker]

Ja, jeg hadde etterlyst dem, og i samme slengen hadde jeg bedt politiet om de kunne hjelpe meg til et krisesenter med det samme mann/barn kommer tilrette igjen.

 

Du har skrevet flere innlegg her tidligere om denne mannen. Du kan ikke lenger forsvare å bli hos denne mannen. Ta med deg barna og dra til politiet som hjelper deg til et krisesenter. Der får du hjelp til alt som skjer etterpå.

Anonymous poster hash: c1778...2c0

[Anonym bruker]

Jeg hadde dratt dit de var og leita etter dem, og ringt og ringt mannen hele tiden.

 

Jeg hadde nå ringt han gjennom dagen for å høre hvordan det gikk..

 

Dukker han opp nå med ungen så hadde jeg klikka på ham og ikke kommet hjem imorgen men tatt inn på hotell med ungen og ikke svart på tlf. Et eller annet så han forstår hvor jævlig det hadde vært å miste deg.

 

Eller så hadde jeg slengt meg rundt halsen på han av lykke for at de var trygge tilbake. Og jobbet med forholdet mitt til han.

 

Anonymous poster hash: 21310...db1

[Anonym bruker]

Jeg hadde etterlyst dem og så funnet et sted jeg kan flytte til i morgen. Så hadde jeg tatt med barna og dratt.

 

Anonymous poster hash: f4b62...9ca

[Anonym bruker]

Hi her.

De har kommet hjem nå.

 

Ja hvorfor blir jeg egentlig hos denne mannen?

Mest sannsynlig fordi jeg er ufør og har veldig lav inntekt. Eier ikke huset vi bor i nå,mannen som eier, så jeg står igrunnen på bar bakke hvis jeg flytter. Har tre barn fra barnehage til ungdomsskole, og bor i en litwn by hvor alle vet om alle, og dette føles så skamfullt. Mammaen til en på skolen til barna jobber på krisesenteret, og det ville vært så flaut. Dessuten vet jeg så lite om hva krisesenteret kan gjøre for meg. Og hvordan i all verden vil jeg få med meg de eldste barna dit? Den eldste er bare opptatt av å spille på pcn sin, med kompisene sine, og da trenger han utstyret sitt og hurtig internettlinje. Og jeg vil ikke reise fra ungene mine, de er det jeg som har brukt all min tid på i alle år. Og drar jeg på krisesenteret så er iallefall all framtid med mannen over, og det er så skummelt, det skjer så brått liksom.

boligprisene her vi bor, og leieprisene også, er veldig høye. Og å flyttte ut av byen med så store unger anser jeg ikke som ideelt. De har hele sitt miljø her.

Dessuten skal eldste konfirmeres til våren, og vi skal ha selskapet her hjemme. Flytter jeg så ødelegger jeg jo alt.

Jeg ser rett og slett ingen løsning her.

 

Anonymous poster hash: 0c704...f3d

[Anonym bruker]

Det du beskriver er så bekymringsfullt at barnevernet burde Vært koblet inn.

 

Jeg vil anbefale at du kontakter barnevernet selv. Det faren gjør er skadelig. Og du unnlater å beskytte dem med å bli...

 

Anonymous poster hash: 67b7d...60f

[Anonym bruker]

Som noen som vokste opp med en slik far.... Ta meg deg barna å dra. Vær så snill. 

Penger og bopel hjelper staten deg med. Du må bare komme deg vekk. 

 

Alt det du beskriver ovenfor betyr ingenting i forhold til å vokse opp med en far som er slik mot de som han skal elske mest av alle i verden....

Jeg har sår på sjelen, som aldri vil gro. La ungene dine slippe at de blir like dype som mine. 

Anonymous poster hash: 8a8af...373

[Anonym bruker]

Hi her.

De har kommet hjem nå.

 

Ja hvorfor blir jeg egentlig hos denne mannen?

Mest sannsynlig fordi jeg er ufør og har veldig lav inntekt. Eier ikke huset vi bor i nå,mannen som eier, så jeg står igrunnen på bar bakke hvis jeg flytter. Har tre barn fra barnehage til ungdomsskole, og bor i en litwn by hvor alle vet om alle, og dette føles så skamfullt. Mammaen til en på skolen til barna jobber på krisesenteret, og det ville vært så flaut. Dessuten vet jeg så lite om hva krisesenteret kan gjøre for meg. Og hvordan i all verden vil jeg få med meg de eldste barna dit? Den eldste er bare opptatt av å spille på pcn sin, med kompisene sine, og da trenger han utstyret sitt og hurtig internettlinje. Og jeg vil ikke reise fra ungene mine, de er det jeg som har brukt all min tid på i alle år. Og drar jeg på krisesenteret så er iallefall all framtid med mannen over, og det er så skummelt, det skjer så brått liksom.

boligprisene her vi bor, og leieprisene også, er veldig høye. Og å flyttte ut av byen med så store unger anser jeg ikke som ideelt. De har hele sitt miljø her.

Dessuten skal eldste konfirmeres til våren, og vi skal ha selskapet her hjemme. Flytter jeg så ødelegger jeg jo alt.

Jeg ser rett og slett ingen løsning her.

 

Anonymous poster hash: 0c704...f3d

Men tror du at eldstemann ønsker å se pappa banke mamma, for det som kommer til å skje en dag

 

Anonymous poster hash: 86867...8a6

[Anonym bruker]

Hi her.

De har kommet hjem nå.

 

Ja hvorfor blir jeg egentlig hos denne mannen?

Mest sannsynlig fordi jeg er ufør og har veldig lav inntekt. Eier ikke huset vi bor i nå,mannen som eier, så jeg står igrunnen på bar bakke hvis jeg flytter. Har tre barn fra barnehage til ungdomsskole, og bor i en litwn by hvor alle vet om alle, og dette føles så skamfullt. Mammaen til en på skolen til barna jobber på krisesenteret, og det ville vært så flaut. Dessuten vet jeg så lite om hva krisesenteret kan gjøre for meg. Og hvordan i all verden vil jeg få med meg de eldste barna dit? Den eldste er bare opptatt av å spille på pcn sin, med kompisene sine, og da trenger han utstyret sitt og hurtig internettlinje. Og jeg vil ikke reise fra ungene mine, de er det jeg som har brukt all min tid på i alle år. Og drar jeg på krisesenteret så er iallefall all framtid med mannen over, og det er så skummelt, det skjer så brått liksom.

boligprisene her vi bor, og leieprisene også, er veldig høye. Og å flyttte ut av byen med så store unger anser jeg ikke som ideelt. De har hele sitt miljø her.

Dessuten skal eldste konfirmeres til våren, og vi skal ha selskapet her hjemme. Flytter jeg så ødelegger jeg jo alt.

Jeg ser rett og slett ingen løsning her.

 

Anonymous poster hash: 0c704...f3d

 

Nå må du rett og slett ta deg selv i nakken og våkne opp og begynne å se hva du gjør mot barna dine, HI!!!!!

 

Du er redd for det økonomiske og materalistiske. Og du er redd for en skrape i din egen stolthet.

Er ikke så viktig at barna dine må vokse opp med foreldre som har et så elendig forhold at barna blir ødelagt av det - bare du opprettholder fasaden??!

 

Les gjennom det du tidligere har fortalt om denne mannen, og les gjennom det du har skrevet i denne tråden - og les det som om det var en annen person som skrev det! Ser du ikke at du skader barna dine ved å bli i dette forholdet??

 

Jeg vil tro at du er blitt psyket ned gjennom flere år og derfor ikke ser klart. Derfor må du skaffe deg hjelp - og den hjelpen kan krisesenteret/politiet hjelpe deg med.

 

Blir du så er du like ansvarlig for at barna dine får skader som det mannen din er! Er det greit bare for å slippe å opprettholde materiell status og stolthet? Kan du virkelig se deg selv i øynene om du velger å ikke gjøre noe for å beskytte barna dine?

Mammaen til en av de andre barna på skolen vil se på deg med respekt om du greier å bryte ut fra denne psykisk voldelige og kontrollerende mannen som også er så truende at han egentlig er fysisk voldelig. Du mister ikke stoltheten din ved å be om hjelp, den mister du ved å bli i et forhold som ødelegger deg selv og barna dine. Du får respekt om du ber om hjelp!

 

Anonymous poster hash: c1778...2c0

[Anonym bruker]

Hi her

 

Han er veldig god på å snakke for seg, og han får det jo til å høres ut som om det er meg det er noe galt med. Og jeg begynner nesten å lure iblant. Som han sa i dag da jeg sa at han ikke kan snakke sånn til meg, at jeg aldri noen gang sier så stygge ting om han, da sa han jeg gjør det samme, bare ved stilltiende drittslenging. At jeg kjenner han så godt og vet hvilke punkter jeg skal trykke på og at jeg bruker det bevisst. At jeg ikke trenger å si noe. Noe som absolutt ikke stemmer, jeg blir jo like overrasket hver gang han blir sint.

Derfor er jeg så redd for at han greier å snakke folk trill rundt og så mister jeg ungene.

 

Anonymous poster hash: 0c704...f3d

[Anonym bruker]

Det du beskriver er så bekymringsfullt at barnevernet burde Vært koblet inn.

 

Jeg vil anbefale at du kontakter barnevernet selv. Det faren gjør er skadelig. Og du unnlater å beskytte dem med å bli...

 

Anonymous poster hash: 67b7d...60f

Enig. Kontakt barnevernets forebyggende enhet. De kan hjelpe deg.

 

Anonymous poster hash: 95f38...7f9

[Anonym bruker]

Hi her

 

Han er veldig god på å snakke for seg, og han får det jo til å høres ut som om det er meg det er noe galt med. Og jeg begynner nesten å lure iblant. Som han sa i dag da jeg sa at han ikke kan snakke sånn til meg, at jeg aldri noen gang sier så stygge ting om han, da sa han jeg gjør det samme, bare ved stilltiende drittslenging. At jeg kjenner han så godt og vet hvilke punkter jeg skal trykke på og at jeg bruker det bevisst. At jeg ikke trenger å si noe. Noe som absolutt ikke stemmer, jeg blir jo like overrasket hver gang han blir sint.

Derfor er jeg så redd for at han greier å snakke folk trill rundt og så mister jeg ungene.

 

Anonymous poster hash: 0c704...f3d

Barnevernet vil snakke med barna...og er vant til å gjennomskue psykopater.

 

Du må Gjøre noe. Nå har dine barn en elendig forelder og en feig forelder. Ikke uvanlig at barn vokser opp og er mest siete på mor som ikke beskyttet dem.

 

Anonymous poster hash: 67b7d...60f

[Anonym bruker]

Jeg skjønner fortvilelsen og motløsheten din, men fakta er at du er med på grov omsorgssvikt. Hva tror du det gjør med et barn å se sin pappa være så rasende at han er redd for at han skal slå deg? Det er påvist at barn som opplever mishandling, psykisk og/eller fysisk blir like skadet som om det skulle vært dem selv som ble mishandlet.

 

Jeg har selv jobbet som frivillig på krisesenter og tatt imot både en nabo og en nær slektning. Jeg ante ikke at noen av dem levde i voldelige forhold, men tok imot dem med samme varme og profesjonalitet som alle andre. Det ble faktisk litt godt for dem å møte på et menneske som kjente litt til dem, så slapp de å forklare alt sånt rent praktisk. Jeg kan love deg at hun du kjenner kommer til å respektere taushetsplikten sin, og du er helt sikkert ikke den første hun kjenner som kommer, dessverre.

 

Du skylder deg selv, men ikke minst barna dine å få en slutt på dette. Konfirmasjon blir det uansett, og et så stort barn skjønner nok hvorfor du må bryte. Om du venter til etter konfirmasjonen, så kommer sommerferien, så vil du kanskje vente til etter den. Så blir det skolestart og mye som skjer - best å vente til ting roer seg litt. Så blir det for nærme jul og vips, så går årene.

 

Jeg heier på deg og har troen på at du er sterk nok. Ingen i Norge trenger å bli i forhold pga økonomien. Og er det ikke bedre med mindre penger, men en trygg hverdag?

 

Anonymous poster hash: 01d81...360

[Anonym bruker]

"Det er flaut" faktisk...

Flauere å ha unger som vokser opp til å klandre deg for å ikke å ha gjort det du kunne for dem.

For det kommer de til å gjøre.

Du kommer til å være den de legger skylden på for en utrygg barndom, og de kommer til å spørre deg en dag; hvorfor i helvete stilte du ikke opp og reddet barndommen vår?

 

Fokuset ditt skal ikke være på hva folk tenker, det skal være hvordan barna dine har det.

Og jeg kan garantere deg at akkurat nå har de det ikke bra!

 

Du vil få hjelp med det økonomiske, og du vil få hjelp med det praktiske.

Din jobb nå, den eneste du skal tenke på, er å komme deg til helvete ut av det forholdet - og ta med deg ungene dine.

 

Og ja, jeg vet hvordan barna dine har det...og jeg vet hvem av dere voksne de vil være sinte på om 10 år.

 

Anonymous poster hash: 12be8...d5a

[Anonym bruker]

Flytt fra han og barnevernet kvifor. Har ein ikkje familie og hjelp der fra.

Anonymous poster hash: c0f50...faa

[Anonym bruker]

Hi her.

De har kommet hjem nå.

 

Ja hvorfor blir jeg egentlig hos denne mannen?

Mest sannsynlig fordi jeg er ufør og har veldig lav inntekt. Eier ikke huset vi bor i nå,mannen som eier, så jeg står igrunnen på bar bakke hvis jeg flytter. Har tre barn fra barnehage til ungdomsskole, og bor i en litwn by hvor alle vet om alle, og dette føles så skamfullt. Mammaen til en på skolen til barna jobber på krisesenteret, og det ville vært så flaut. Dessuten vet jeg så lite om hva krisesenteret kan gjøre for meg. Og hvordan i all verden vil jeg få med meg de eldste barna dit? Den eldste er bare opptatt av å spille på pcn sin, med kompisene sine, og da trenger han utstyret sitt og hurtig internettlinje. Og jeg vil ikke reise fra ungene mine, de er det jeg som har brukt all min tid på i alle år. Og drar jeg på krisesenteret så er iallefall all framtid med mannen over, og det er så skummelt, det skjer så brått liksom.

boligprisene her vi bor, og leieprisene også, er veldig høye. Og å flyttte ut av byen med så store unger anser jeg ikke som ideelt. De har hele sitt miljø her.

Dessuten skal eldste konfirmeres til våren, og vi skal ha selskapet her hjemme. Flytter jeg så ødelegger jeg jo alt.

Jeg ser rett og slett ingen løsning her.

 

Anonymous poster hash: 0c704...f3d

 

Du skriver om mange grunner til å ikke forlate han.

 

Også finnes det en for å gjøre det: Dine barn. Jeg lover deg - du skader dem mer ved å bli enn ved å gå. 

 

Det er vanskelig, og det er skummelt. Men, vis respekt for dine barn og dine barns liv og helse. Kanskje eldste sønnen din flykter inn i internett for å slippe unna hverdagen? KOM DEG VEKK. Ta ansvar for deg. Og dine barn.

 

Kjenner nesten at jeg blir sint og provosert på deg, selv om jeg absolutt trur du handler i beste mening. Den er bare ikke god nok. 

 

Anonymous poster hash: fc411...e5a

[Anonym bruker]

Jeg skal fortelle deg en ting. Det er forskningsbasert. Barn blir like skadet av å være vitne til at en forelder blir mishandlet, som de blir av å bli mishandlet selv.

 

Ønsker deg lykke til, du fortjener så mye bedre. Det gjør barna også. Det gjelder deres framtid. Du kan gjøre en forskjell. Ingen tvil om at det blir vanskelig. Men det er det nå også.

 

Anonymous poster hash: c55fc...ec4

[Anonym bruker]

Hva ville gjort det lettere for deg når det kommer til å ta en avgjørelse om å dra? Hvilke ting må ordnes? Er det bare det økonomiske eller er det andre ting som kan løses slik at du lettere kan pakke og dra?

 

Anonymous poster hash: cd05a...f96