Dere som jobber

[Gjest Antarctica]

 

Den barneskolen der jeg har ungene mine har systematisert alle oppgavene. Klassekontakt-funksjonen går i turnus så alle får den i løpet av 7 år. De som har barn på ett visst trinn har ansvar for 17.mai, på et annet trinn får man ansvar for juletrefesten.

På ungdomsskolen er det ikke helt så systematisk, noe som blir kjelkete når man skal organisere klassetur o.l.

 

Men når det er sagt: mange tror at andre ikke stiller opp fordi de ikke har sett hvilke oppgaver personen gjør. For eksempel er det "lett" å bake kaker til et lotteri, og veldig synlig at man står i kafeen på et arrangement.

Men å skrive søknader om midler, booke billetter og hotell og gjøre avtaler med reisemål er "usynlig". Å søke fri fra jobb for å ta klassen med på tur er dyrt og tidkrevende, men selv om jeg var den eneste som gikk med på det for tiendeklassingen, fikk jeg likevel det glatte lag av ei tragisk megge for at jeg ikke solgte kakebokser...

Det har du veldig rett i. Baking, å stå i kiosken og lignende er veldig greie oppgaver i forhold til de usynlig oppgavene.

 

Anonymous poster hash: 0282e...440

Har også litt å gjøre med hva som faktisk er innenfor rekkevidde for den enkelte. Hun som var sur på kakesalget kunne ikke ha skrevet en søknad om det så var for å berge livet...

[Anonym bruker]

Dette blir litt for dumt. Man kan ikke stille seg opp som dommer over om andres grunner til å ikke kunne bidra er gode nok eller ikke.

 

Om noen har nok med å holde hode over vannet med jobb og familie og ikke har mer krefter til alle mulige frivillige fritidsaktiviteter, så er det da virkelig ingen andres sak.

 

 

 

Anonymous poster hash: 0955f...b5a

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

 

Jeg har motsatt inntrykk. At det er vi som jobber som blir spurt om å ta på seg verv, oppgaver og som stiller opp på dugnader. Veldig ofte de som ikke jobber, eller som av forskjellige grunner jobber minimalt, som ikke bidrar mer enn det de høyst må.

Slik er det hvertfall ikke her...

 

Anonymous poster hash: d0f7c...e3e

Ok, men slik er det her hvor jeg bor. Og det er ganske tydelig egentlig. Nå er det sikkert slik at det er vi samme som gjerne blir spurt hver gang det er noe også, siden vi oftest sier ja. Men jeg har merket meg at de som øyensynlig har god tid er de samme som uteblir fra de felles oppgavene ifb med skole og aktiviteter.

Det er rett og slett tragisk at det finnes så mange foreldre som ikke gidder å stille opp for sine egne barn. En dag så blir vi som alltid stiller opp dritt lei og da blir det ikke noe aktiviteter. Men da skriker de tenker jeg...

 

Anonymous poster hash: d0f7c...e3e

Ja, for det er jo viktig og ikke minst koselig at det skjer noe for ungene må vite ;-) Jeg tenker slik at jeg har to barn, de skal jeg følge opp best jeg kan og vise at jeg bryr meg om det de holder på med. Det er viktig at barna også lærer at man skal bidra til fellesskapet. Hadde selv foreldre som alltid stilte opp, og det er noe jeg har tatt med meg videre.

Helt riktig. Det er desverre mange foreldre som mener det viktigere å jobbe og bidra til staten enn det er å stille opp for sine barn og deres interesser. Det er trist og provoserende for oss som faktisk stiller opp på tross av smerter og kropp som ikke funker.

 

Anonymous poster hash: d0f7c...e3e

Men jeg jobber og bidrar til staten i TILLEGG jeg da ;-)

Så bra. Alle må jo selv velge hva de skal gjøre når man har overskudd etter barn og familie så lenge de prioriterer det som er viktigst først. Klapp på skulderen til deg som klarer det.

 

Anonymous poster hash: d0f7c...e3e

 

Jeg kunne også godt tenke meg å bruke masse tid og overskudd på barna fritidsaktiviteter-det tror jeg mange kunne, men samtidig tror jeg vi er en hel del som bruker mye av vår energi på jobb. For å overleve må man faktisk ha inntekt.

Om du klarer ha så mange verv og ansvar tenker jeg du kunne ha brukt noe av den energi på å jobb litt.

 

Når det er sagt er det mest vanlig her jeg bor at det er de i jobb som dra lasset og stiller opp.

 

Anonymous poster hash: bc458...d3f

[Anonym bruker]

Svarene her bekrefter bare det jeg mener. Men dere får da bare sitte der å føle dere fornøyde for at dere jobber og bidrar til den O store staten. Dere kommer til å våkne den dagen barna deres forteller dere hvor lite dere var til stede i barndommen. Her har vi barn hele tiden og flere betror seg til meg eller mannen istedenfor til sine egne foreldre, de har jo aldri tid uannsett.

Her inne er det håpløst å fortelle at man ikke jobber uansett hva som er årsaken, men husk det at jobb ikke er det viktigste i livet. Vi har et mye bedre forhold til våre barn, bedre forhold til hverandre og bedre tid til våre barn og andres barn. Vi er nok også garantert mer lykkelige enn dere. Men her gir jeg opp å skrive noe mer, dette forumet er fullt av venstrevridde høner. Takk for meg og lykke til i deres liv der alt er viktigere enn barna og familien!

 

Anonymous poster hash: d0f7c...e3e

[Gjest Antarctica]

Svarene her bekrefter bare det jeg mener. Men dere får da bare sitte der å føle dere fornøyde for at dere jobber og bidrar til den O store staten. Dere kommer til å våkne den dagen barna deres forteller dere hvor lite dere var til stede i barndommen. Her har vi barn hele tiden og flere betror seg til meg eller mannen istedenfor til sine egne foreldre, de har jo aldri tid uannsett.

Her inne er det håpløst å fortelle at man ikke jobber uansett hva som er årsaken, men husk det at jobb ikke er det viktigste i livet. Vi har et mye bedre forhold til våre barn, bedre forhold til hverandre og bedre tid til våre barn og andres barn. Vi er nok også garantert mer lykkelige enn dere. Men her gir jeg opp å skrive noe mer, dette forumet er fullt av venstrevridde høner. Takk for meg og lykke til i deres liv der alt er viktigere enn barna og familien!

 

Anonymous poster hash: d0f7c...e3e

Burde ikke du fargelegge litt nå?

Eller bruke noe av ditt ustoppelige overskudd på "nordmenn som sliter"? I stedet for å kjempe mot vindmøller og insistere på at din klamme og klamrende foreldrerolle er løsningen på alt - du er vel ikke så veeeeldig ufør all den stund du snakker om dette som om det er et bevisst og selvbestemt valg!

 

For du får nemlig ikke gehør her. Å forsørge seg selv er livets krav både for dem som har barn og dem som ikke har. ( ... Og uten 60 år med "venstrevridd" politikk ville sånne som deg ha sultet, eller måttet sende ungene på barnehjem. Var helt vanlig det, før sosialistiske partier fikk igjennom de sosiale ytelsene du lever av.)

Endret 11. februar 2016 av Pashla

[mamma_bergen]

Svarene her bekrefter bare det jeg mener. Men dere får da bare sitte der å føle dere fornøyde for at dere jobber og bidrar til den O store staten. Dere kommer til å våkne den dagen barna deres forteller dere hvor lite dere var til stede i barndommen. Her har vi barn hele tiden og flere betror seg til meg eller mannen istedenfor til sine egne foreldre, de har jo aldri tid uannsett.

Her inne er det håpløst å fortelle at man ikke jobber uansett hva som er årsaken, men husk det at jobb ikke er det viktigste i livet. Vi har et mye bedre forhold til våre barn, bedre forhold til hverandre og bedre tid til våre barn og andres barn. Vi er nok også garantert mer lykkelige enn dere. Men her gir jeg opp å skrive noe mer, dette forumet er fullt av venstrevridde høner. Takk for meg og lykke til i deres liv der alt er viktigere enn barna og familien!

 

Anonymous poster hash: d0f7c...e3e

Oj, snakk om å være godt inni sin egen lille boble.

Og takker for at du kommer og opplyser alle oss andre som er så dum å holde samfunnet i gang, kanskje du har rett! Vi bør sporenstreks legge ned skoler, sykehus, sykehjem, butikker, transport og alt av industri slik at alle kan sitte i hver sin boble og klare oss selv, helt på egenhånd.

[Anonym bruker]

Svarene her bekrefter bare det jeg mener. Men dere får da bare sitte der å føle dere fornøyde for at dere jobber og bidrar til den O store staten. Dere kommer til å våkne den dagen barna deres forteller dere hvor lite dere var til stede i barndommen. Her har vi barn hele tiden og flere betror seg til meg eller mannen istedenfor til sine egne foreldre, de har jo aldri tid uannsett.

Her inne er det håpløst å fortelle at man ikke jobber uansett hva som er årsaken, men husk det at jobb ikke er det viktigste i livet. Vi har et mye bedre forhold til våre barn, bedre forhold til hverandre og bedre tid til våre barn og andres barn. Vi er nok også garantert mer lykkelige enn dere. Men her gir jeg opp å skrive noe mer, dette forumet er fullt av venstrevridde høner. Takk for meg og lykke til i deres liv der alt er viktigere enn barna og familien!

 

Anonymous poster hash: d0f7c...e3e

Så flott at du fikk pratet litt negativt om alle som jobber.

 

Du og mannen har tydeligvis lurt til dere uføretrygd for å være så aktive som dere er på kveldstid kunne dere byttet ut med jobb på dagtid.

 

Snu litt på det, vanlige folk jobber på dagtid og tar seg av familieliv og barn på kveldstid. Dere sitter hjemme mens barna er på skolen og så bruker dere energien på kveldstid.

 

Det er virkelig rart at dere ikke orker å ha en jobb når dere har energi til å sitte i all mulig trenerroller og verv.

 

Men det er jo bra at du føler du får bidra til samfunnet på en måte, siden du ikke jobber. Husk at selv im du føler du er verdens beste, som gjør alt rett og som trur

du er midtpunktet i alle dine barns venners liv, så må du huske på at folk i nærmiljøet ser deg nok ikke som en supermamma. De ser på dere som en skulkere og snyltere som er "syke" på papiret hos nav men aldri ellers.

 

Det livet du beskriver er det ingen uføre som orker og jeg er ganske sikker på dere har syt på dere en fibromylagidiagnose og vondt i ryggen!

 

Anonymous poster hash: 8906f...ec2

[Anonym bruker]

Hi, jeg håper du kjeder deg og driver litt gjøn med oss. Må si jeg blir skikkelig skremt over deg hvis du virkelig mener det du lirer av deg i innleggene dine.

Har sjelden sett en slik stolthet over å være uføretrygdet og en slik avsky for vanlig arbeidende folk. Ikke misforstå, man skal ikke skamme seg for være uføretrygdet men du tar jo dette til et helt nytt nivå.

 

En av dine oppgaver som forelder er å forberede ungene dine på den virkelige verden, de vil ikke takke deg for å forherlige det å gå hjemme og å ikke bidra til samfunnet. Du skal også hjelpe ungene dine med å få den best mulige selvtilliten, med de holdningene du har ser jeg ikke helt at det er noe du klarer.

 

Anonymous poster hash: bb0ef...0e8

[Mamma til 2 søte]

Deg igjen? Skjønner noen har mye fritid...

[Mamma til 2 søte]

Svarene her bekrefter bare det jeg mener. Men dere får da bare sitte der å føle dere fornøyde for at dere jobber og bidrar til den O store staten. Dere kommer til å våkne den dagen barna deres forteller dere hvor lite dere var til stede i barndommen. Her har vi barn hele tiden og flere betror seg til meg eller mannen istedenfor til sine egne foreldre, de har jo aldri tid uannsett.

Her inne er det håpløst å fortelle at man ikke jobber uansett hva som er årsaken, men husk det at jobb ikke er det viktigste i livet. Vi har et mye bedre forhold til våre barn, bedre forhold til hverandre og bedre tid til våre barn og andres barn. Vi er nok også garantert mer lykkelige enn dere. Men her gir jeg opp å skrive noe mer, dette forumet er fullt av venstrevridde høner. Takk for meg og lykke til i deres liv der alt er viktigere enn barna og familien!

 

Anonymous poster hash: d0f7c...e3e

Hva hadde skjedd med dere om vi andre ikke jobbet?? Dere hadde fader meg bodd på gata!!! Tenk deg om!!

[Anonym bruker]

Godt forsøk hi.

 

Anonymous poster hash: 6113b...4b0

[Anonym bruker]

bidrar ikke.

er introvert og liker ikke folk. det er hele grunnen og for meg grunn mer enn god nok.

 

Anonymous poster hash: 18a98...e0d

[Anonym bruker]

Så trist at sånne som hi setter oss uføre i så dårlig lys. Jeg må bare si at jeg ikke deler HIs synspunkter. Jeg beundrer dere som klarer å håndtere både jobb og opp til flere barn, og hvis noen har akkurat nok kapasitet til dette, slik at det ikke er noe igjen til å stille opp på barnas fritidsaktiviteter, så synes jeg det er helt greit at dere prioriterer jobb. Så kan jeg heller bake noen ekstra kaker, stille opp ekstra på dugnad osv.

 

Det blir for dumt å latterliggjøre det å "bidra til staten" fremfor å "stille opp for egne barn" på denne måten. Hadde alle tenkt sånn så hadde vi ikke hatt noen barn å stille opp for, siden vi ikke hadde kunnet brødfø dem.

Selv skulle jeg gjerne gjort begge deler, men jeg gjør i alle fall det jeg kan. Uten at det gir meg noen grunn til å føle meg bedre enn eller rakke ned på de som faktisk gjør mye mer, men på en annen arena. Og jeg er veldig takknemlig for å bo i et land der man faktisk kan leve et greit liv selv om man ikke er i stand til å forsørge seg selv.

Anonymous poster hash: 8121a...17f

[Anonym bruker]

 

Svarene her bekrefter bare det jeg mener. Men dere får da bare sitte der å føle dere fornøyde for at dere jobber og bidrar til den O store staten. Dere kommer til å våkne den dagen barna deres forteller dere hvor lite dere var til stede i barndommen. Her har vi barn hele tiden og flere betror seg til meg eller mannen istedenfor til sine egne foreldre, de har jo aldri tid uannsett.

Her inne er det håpløst å fortelle at man ikke jobber uansett hva som er årsaken, men husk det at jobb ikke er det viktigste i livet. Vi har et mye bedre forhold til våre barn, bedre forhold til hverandre og bedre tid til våre barn og andres barn. Vi er nok også garantert mer lykkelige enn dere. Men her gir jeg opp å skrive noe mer, dette forumet er fullt av venstrevridde høner. Takk for meg og lykke til i deres liv der alt er viktigere enn barna og familien!

 

Anonymous poster hash: d0f7c...e3e

Hva hadde skjedd med dere om vi andre ikke jobbet?? Dere hadde fader meg bodd på gata!!! Tenk deg om!!

Nei det hadde vi garantert ikke gjort skjønner du. Dere som jobber opphøyer dere til noe mye bedre enn oss som ikke jobber av ulike grunner. Dere latterliggjør dere selv da dere ikke er bedre enn oss som ikke jobber på noen områder av det som er viktig her i livet. Hvis jeg hadde vært frisk så hadde jeg fortsatt ikke jobbet så sant det gikk på bekostning av min familie og mine barn. Barn, familie og ekteskap er veldig veldig mye viktigere enn en jobb er.

Men jeg skjønner ikke at jeg gidder å forklare dere da dere virkelig tror og mener at jobb er viktigere å prioritere enn barn og familie, da er argumenter rimelig dødfødt å komme med. Kos dere på jobb i morgen mens jeg skal på tur med klassen til yngste.

 

Anonymous poster hash: d0f7c...e3e

[Pengetreet]

For hvert innlegg du skriver, så kjenner at jeg blir mer og mer betenkt for denne hjemmeskolen. Det aner meg at du vil ha din helt spesielle vinkling på fagene.Hva har du tenkt å lære barna i hjemmeskolen? Ar de må passe seg for O Store Staten og at det smarteste man kan gjøre er å få uføretrygd? At alle som er i jobb er dumme? Det barna dine trenger minst av alt er å bli isolert fra samfunnet rundt dem.

 

Si meg; tenker du aldri over at du er avhengig av at andre er i jobb? Alle i et samfunn er avhengige av hverandre.

 

Jeg tror at du lider av alvorlig mindreverdskomplekser og kompenserer ved å gå til angrep på alt og alle.

[Anonym bruker]

 

 

Svarene her bekrefter bare det jeg mener. Men dere får da bare sitte der å føle dere fornøyde for at dere jobber og bidrar til den O store staten. Dere kommer til å våkne den dagen barna deres forteller dere hvor lite dere var til stede i barndommen. Her har vi barn hele tiden og flere betror seg til meg eller mannen istedenfor til sine egne foreldre, de har jo aldri tid uannsett.

Her inne er det håpløst å fortelle at man ikke jobber uansett hva som er årsaken, men husk det at jobb ikke er det viktigste i livet. Vi har et mye bedre forhold til våre barn, bedre forhold til hverandre og bedre tid til våre barn og andres barn. Vi er nok også garantert mer lykkelige enn dere. Men her gir jeg opp å skrive noe mer, dette forumet er fullt av venstrevridde høner. Takk for meg og lykke til i deres liv der alt er viktigere enn barna og familien!

 

Anonymous poster hash: d0f7c...e3e

Hva hadde skjedd med dere om vi andre ikke jobbet?? Dere hadde fader meg bodd på gata!!! Tenk deg om!!

Nei det hadde vi garantert ikke gjort skjønner du. Dere som jobber opphøyer dere til noe mye bedre enn oss som ikke jobber av ulike grunner. Dere latterliggjør dere selv da dere ikke er bedre enn oss som ikke jobber på noen områder av det som er viktig her i livet. Hvis jeg hadde vært frisk så hadde jeg fortsatt ikke jobbet så sant det gikk på bekostning av min familie og mine barn. Barn, familie og ekteskap er veldig veldig mye viktigere enn en jobb er.

Men jeg skjønner ikke at jeg gidder å forklare dere da dere virkelig tror og mener at jobb er viktigere å prioritere enn barn og familie, da er argumenter rimelig dødfødt å komme med. Kos dere på jobb i morgen mens jeg skal på tur med klassen til yngste.

 

Anonymous poster hash: d0f7c...e3e

 

Haha!! Beklager, men jeg klarer ikke å ta deg seriøst et sekund!  

 

Enten er du et troll som klarer å engasjere en haug med folk her, eller så skjønner jeg at du ikke er i jobb. Er derimot litt i tvil ang barna dine da, mtp verdier, menneskesyn osv. 

 

Anonymous poster hash: 60b64...df0

[Elsker livet]

Jeg tror de som kan bidra og vil bidra, bidrar. Dette med dugnad og verv er noe jeg mener er for folk som har lyst å engasjere seg. Hvem vil ha en FAU-leder som kun gjør det fordi han/hun føler presset? Det vil ikke føre til noe særlig positivt. Er det få som ønsker å stille på dugnader på barnas fritidsaktiviteter, 17. mai på bygdehuset eller ølkveld for bestemødre får vi kutte ned på tilbudene/aktivitetene. Det regulerer seg som oftest av seg selv. Det er alltid noen ildsjeler som ønsker mer, men de må forstå at folk har forskjellige interesser. Jeg stiller så ofte jeg kan, og gjør mye for å få det til, om det er noe jeg synes er viktig og interessant. Men er det noe jeg ikke er engasjert i, la oss si skigruppa, gjør jeg kun det jeg føler jeg må, uten å få dårlig samvittighet. 

 

Dessuten er det opp til meg å vurdere om jeg skal engasjere meg i verv og dugnader selv om jeg er hjemmeværende. Jeg er ikke hjemmeværende i hovedsak for å gjøre dugnad, men for å få familielivet vårt til fungere. Dessuten foregår de fleste møter og dugnader på kveldstid. Så det er begrenset hva jeg får gjort mens andre er på jobb. 

[Anonym bruker]

Jeg baker gjerne, lage ting og slikt. Men å stille opp i tide og utide, det sliter meg veldig ut.

Kan ha sammenheng med at jeg jobber på barneskole, og er konstant mettet for slike ting.

Samboer stiller, vi vet jo at alle må bidra.

 

Anonymous poster hash: 17e97...049

[Anonym bruker]

For hvert innlegg du skriver, så kjenner at jeg blir mer og mer betenkt for denne hjemmeskolen. Det aner meg at du vil ha din helt spesielle vinkling på fagene.Hva har du tenkt å lære barna i hjemmeskolen? Ar de må passe seg for O Store Staten og at det smarteste man kan gjøre er å få uføretrygd? At alle som er i jobb er dumme? Det barna dine trenger minst av alt er å bli isolert fra samfunnet rundt dem.

 

Si meg; tenker du aldri over at du er avhengig av at andre er i jobb? Alle i et samfunn er avhengige av hverandre.

 

Jeg tror at du lider av alvorlig mindreverdskomplekser og kompenserer ved å gå til angrep på alt og alle.

Nope.

 

Anonymous poster hash: d0f7c...e3e

[Anonym bruker]

 

 

 

Svarene her bekrefter bare det jeg mener. Men dere får da bare sitte der å føle dere fornøyde for at dere jobber og bidrar til den O store staten. Dere kommer til å våkne den dagen barna deres forteller dere hvor lite dere var til stede i barndommen. Her har vi barn hele tiden og flere betror seg til meg eller mannen istedenfor til sine egne foreldre, de har jo aldri tid uannsett.

Her inne er det håpløst å fortelle at man ikke jobber uansett hva som er årsaken, men husk det at jobb ikke er det viktigste i livet. Vi har et mye bedre forhold til våre barn, bedre forhold til hverandre og bedre tid til våre barn og andres barn. Vi er nok også garantert mer lykkelige enn dere. Men her gir jeg opp å skrive noe mer, dette forumet er fullt av venstrevridde høner. Takk for meg og lykke til i deres liv der alt er viktigere enn barna og familien!

 

Anonymous poster hash: d0f7c...e3e

Hva hadde skjedd med dere om vi andre ikke jobbet?? Dere hadde fader meg bodd på gata!!! Tenk deg om!!

Nei det hadde vi garantert ikke gjort skjønner du. Dere som jobber opphøyer dere til noe mye bedre enn oss som ikke jobber av ulike grunner. Dere latterliggjør dere selv da dere ikke er bedre enn oss som ikke jobber på noen områder av det som er viktig her i livet. Hvis jeg hadde vært frisk så hadde jeg fortsatt ikke jobbet så sant det gikk på bekostning av min familie og mine barn. Barn, familie og ekteskap er veldig veldig mye viktigere enn en jobb er.

Men jeg skjønner ikke at jeg gidder å forklare dere da dere virkelig tror og mener at jobb er viktigere å prioritere enn barn og familie, da er argumenter rimelig dødfødt å komme med. Kos dere på jobb i morgen mens jeg skal på tur med klassen til yngste.

 

Anonymous poster hash: d0f7c...e3e

Haha!! Beklager, men jeg klarer ikke å ta deg seriøst et sekund!

 

Enten er du et troll som klarer å engasjere en haug med folk her, eller så skjønner jeg at du ikke er i jobb. Er derimot litt i tvil ang barna dine da, mtp verdier, menneskesyn osv.

 

Anonymous poster hash: 60b64...df0

Barna våre vokser opp med veldig gode verdier og et flott menneskesyn så de er det ikke noe galt med skjønner du. Får kun skryt fra skolen og foreldrene til vennene ang våre barn. Det er også her de fleste samles og alle trives her både på vanlig besøk, middagsbesøk og overnatting. Du trenger nok ikke å bekymre deg forstår du.

Det som er bekymringsverdig er alle de barna som har foreldre som ikke har tid til sine egne barn grunnet alt det andre rare de bare MÅ drive med. De barna er det synd på og de barna som har det slik i nærmiljøet vårt kommer hjem til oss for å få det de ikke får fra sine egne foreldre. Trist, men sant.

 

Anonymous poster hash: d0f7c...e3e

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Svarene her bekrefter bare det jeg mener. Men dere får da bare sitte der å føle dere fornøyde for at dere jobber og bidrar til den O store staten. Dere kommer til å våkne den dagen barna deres forteller dere hvor lite dere var til stede i barndommen. Her har vi barn hele tiden og flere betror seg til meg eller mannen istedenfor til sine egne foreldre, de har jo aldri tid uannsett.

Her inne er det håpløst å fortelle at man ikke jobber uansett hva som er årsaken, men husk det at jobb ikke er det viktigste i livet. Vi har et mye bedre forhold til våre barn, bedre forhold til hverandre og bedre tid til våre barn og andres barn. Vi er nok også garantert mer lykkelige enn dere. Men her gir jeg opp å skrive noe mer, dette forumet er fullt av venstrevridde høner. Takk for meg og lykke til i deres liv der alt er viktigere enn barna og familien!

 

Anonymous poster hash: d0f7c...e3e

Hva hadde skjedd med dere om vi andre ikke jobbet?? Dere hadde fader meg bodd på gata!!! Tenk deg om!!

Nei det hadde vi garantert ikke gjort skjønner du. Dere som jobber opphøyer dere til noe mye bedre enn oss som ikke jobber av ulike grunner. Dere latterliggjør dere selv da dere ikke er bedre enn oss som ikke jobber på noen områder av det som er viktig her i livet. Hvis jeg hadde vært frisk så hadde jeg fortsatt ikke jobbet så sant det gikk på bekostning av min familie og mine barn. Barn, familie og ekteskap er veldig veldig mye viktigere enn en jobb er.

Men jeg skjønner ikke at jeg gidder å forklare dere da dere virkelig tror og mener at jobb er viktigere å prioritere enn barn og familie, da er argumenter rimelig dødfødt å komme med. Kos dere på jobb i morgen mens jeg skal på tur med klassen til yngste.

 

Anonymous poster hash: d0f7c...e3e

Haha!! Beklager, men jeg klarer ikke å ta deg seriøst et sekund!

 

Enten er du et troll som klarer å engasjere en haug med folk her, eller så skjønner jeg at du ikke er i jobb. Er derimot litt i tvil ang barna dine da, mtp verdier, menneskesyn osv.

 

Anonymous poster hash: 60b64...df0

Barna våre vokser opp med veldig gode verdier og et flott menneskesyn så de er det ikke noe galt med skjønner du. Får kun skryt fra skolen og foreldrene til vennene ang våre barn. Det er også her de fleste samles og alle trives her både på vanlig besøk, middagsbesøk og overnatting. Du trenger nok ikke å bekymre deg forstår du.

Det som er bekymringsverdig er alle de barna som har foreldre som ikke har tid til sine egne barn grunnet alt det andre rare de bare MÅ drive med. De barna er det synd på og de barna som har det slik i nærmiljøet vårt kommer hjem til oss for å få det de ikke får fra sine egne foreldre. Trist, men sant.

 

Anonymous poster hash: d0f7c...e3e

Har det slått deg at de foreldrene du kritiserer i hovedinnlegget kanskje velger som de gjør nettopp for å ha tid med barna sine. Du som vasser i tid (og tydeligvis har overskudd av krefter til tross for uførhet) kan jo da påta deg jobbene du syter over at andre ikke tar, så kan de som jobber slik at du kan gå hjemme få ha ettermiddagene fri med barna sine.

 

Anonymous poster hash: 1bfdb...374

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

Svarene her bekrefter bare det jeg mener. Men dere får da bare sitte der å føle dere fornøyde for at dere jobber og bidrar til den O store staten. Dere kommer til å våkne den dagen barna deres forteller dere hvor lite dere var til stede i barndommen. Her har vi barn hele tiden og flere betror seg til meg eller mannen istedenfor til sine egne foreldre, de har jo aldri tid uannsett.

Her inne er det håpløst å fortelle at man ikke jobber uansett hva som er årsaken, men husk det at jobb ikke er det viktigste i livet. Vi har et mye bedre forhold til våre barn, bedre forhold til hverandre og bedre tid til våre barn og andres barn. Vi er nok også garantert mer lykkelige enn dere. Men her gir jeg opp å skrive noe mer, dette forumet er fullt av venstrevridde høner. Takk for meg og lykke til i deres liv der alt er viktigere enn barna og familien!

 

Anonymous poster hash: d0f7c...e3e

Hva hadde skjedd med dere om vi andre ikke jobbet?? Dere hadde fader meg bodd på gata!!! Tenk deg om!!

Nei det hadde vi garantert ikke gjort skjønner du. Dere som jobber opphøyer dere til noe mye bedre enn oss som ikke jobber av ulike grunner. Dere latterliggjør dere selv da dere ikke er bedre enn oss som ikke jobber på noen områder av det som er viktig her i livet. Hvis jeg hadde vært frisk så hadde jeg fortsatt ikke jobbet så sant det gikk på bekostning av min familie og mine barn. Barn, familie og ekteskap er veldig veldig mye viktigere enn en jobb er.

Men jeg skjønner ikke at jeg gidder å forklare dere da dere virkelig tror og mener at jobb er viktigere å prioritere enn barn og familie, da er argumenter rimelig dødfødt å komme med. Kos dere på jobb i morgen mens jeg skal på tur med klassen til yngste.

 

Anonymous poster hash: d0f7c...e3e

Haha!! Beklager, men jeg klarer ikke å ta deg seriøst et sekund!

 

Enten er du et troll som klarer å engasjere en haug med folk her, eller så skjønner jeg at du ikke er i jobb. Er derimot litt i tvil ang barna dine da, mtp verdier, menneskesyn osv.

 

Anonymous poster hash: 60b64...df0

Barna våre vokser opp med veldig gode verdier og et flott menneskesyn så de er det ikke noe galt med skjønner du. Får kun skryt fra skolen og foreldrene til vennene ang våre barn. Det er også her de fleste samles og alle trives her både på vanlig besøk, middagsbesøk og overnatting. Du trenger nok ikke å bekymre deg forstår du.

Det som er bekymringsverdig er alle de barna som har foreldre som ikke har tid til sine egne barn grunnet alt det andre rare de bare MÅ drive med. De barna er det synd på og de barna som har det slik i nærmiljøet vårt kommer hjem til oss for å få det de ikke får fra sine egne foreldre. Trist, men sant.

 

Anonymous poster hash: d0f7c...e3e

Har det slått deg at de foreldrene du kritiserer i hovedinnlegget kanskje velger som de gjør nettopp for å ha tid med barna sine. Du som vasser i tid (og tydeligvis har overskudd av krefter til tross for uførhet) kan jo da påta deg jobbene du syter over at andre ikke tar, så kan de som jobber slik at du kan gå hjemme få ha ettermiddagene fri med barna sine.

 

Anonymous poster hash: 1bfdb...374

Så de som aldri stiller opp på aktiviteter som barna driver med, de som aldri følger på treninger, de som kun deltar på tilstelninger isteden for å bidra til å få det til, de som aldri ser på kamper, de som aldri hjelper med lekser, de som aldri tar med barna på tur, de som aldri har tid til å høre på det barna forteller osv osv de vil ha tid med barna på ettermiddagen? Nei tror ikke det gitt, de er rett og slett ikke nok engasjert i barna fordi den såååå viktige jobben deres tar all energien dems må vite.

Men de de jo disse foreldrene som ikke får et tett og godt forhold til sine barn, det er disse foreldrene som ikke får vite noe om deres egne barn og det er for sent å angre når barna er store.

 

Anonymous poster hash: d0f7c...e3e

[Anonym bruker]

Jeg må si at jeg ble faktisk litt nysgjerrig på virkelighetsoppfatningen her. Jeg jobber for å tjene mest mulig på minst mulig tid og energi for å forsørge min familie. Det at jobben min er positiv og utviklende for meg er et resultat av min utdanning og yrkesvalg.

 

Dersom du (hi) ikke ble forsørget av fellesgodene, altså bortfall av velferdsgodene som forsørger de som ikke kan jobbe, Hvordan skulle du overlevd da? Du sier du ikke ville bodd på gata, men hvordan skulle du løst det da? Den eneste måten du kan gå hjemme på, er etter mitt syn, at andre driver velferdsstaten og skaper økonomisk gevinst slik at fellesgodene er store nok til å forsørge de som ikke jobber. Hvordan skulle det ellers foregå, tenker du?

 

Anonymous poster hash: 893a8...686

[Anonym bruker]

Jeg må si at jeg ble faktisk litt nysgjerrig på virkelighetsoppfatningen her. Jeg jobber for å tjene mest mulig på minst mulig tid og energi for å forsørge min familie. Det at jobben min er positiv og utviklende for meg er et resultat av min utdanning og yrkesvalg.

 

Dersom du (hi) ikke ble forsørget av fellesgodene, altså bortfall av velferdsgodene som forsørger de som ikke kan jobbe, Hvordan skulle du overlevd da? Du sier du ikke ville bodd på gata, men hvordan skulle du løst det da? Den eneste måten du kan gå hjemme på, er etter mitt syn, at andre driver velferdsstaten og skaper økonomisk gevinst slik at fellesgodene er store nok til å forsørge de som ikke jobber. Hvordan skulle det ellers foregå, tenker du?

 

Anonymous poster hash: 893a8...686

Vi har midler så vi klarer oss resten av livet pluss endel mer så det hadde ikke vært noe problem. Har vært smarte før vi fikk barn, spart opp endel penger pluss at vi solgte firmaet som vi drev så fikk ganske mye penger for det. Vi mottar gode uføretrygder pluss god utbetaling fra forsikring og vi fikk begge to store utbetalinger fra forsikringen når vi ble uføre. Så vi hadde klart oss like bra uten deres usle skattekroner, men så lenge vi har krav på uføretrygd så sier vi jo så klart ikke nei til det kun fordi noen misunnelige høns her inne mener vi ikke burde motta det. Det er faktisk ikke noe å misunne å være syke, en kropp som nekter å fungere ordentlig, daglige medisiner som skal taes og det å hele tiden måtte ta hensyn til helsen sin. Men vi klager ikke vi prioriterer hverandre og barna og har ikke behov for andre sosiale innput så vennebesøk, fester og annet sosialt fjas har vi ikke verken behov eller overskudd til siden vi bruker det på barna og samlivet vårt.

 

Anonymous poster hash: d0f7c...e3e

[Anonym bruker]

 

Jeg må si at jeg ble faktisk litt nysgjerrig på virkelighetsoppfatningen her. Jeg jobber for å tjene mest mulig på minst mulig tid og energi for å forsørge min familie. Det at jobben min er positiv og utviklende for meg er et resultat av min utdanning og yrkesvalg.

 

Dersom du (hi) ikke ble forsørget av fellesgodene, altså bortfall av velferdsgodene som forsørger de som ikke kan jobbe, Hvordan skulle du overlevd da? Du sier du ikke ville bodd på gata, men hvordan skulle du løst det da? Den eneste måten du kan gå hjemme på, er etter mitt syn, at andre driver velferdsstaten og skaper økonomisk gevinst slik at fellesgodene er store nok til å forsørge de som ikke jobber. Hvordan skulle det ellers foregå, tenker du?

 

Anonymous poster hash: 893a8...686

Vi har midler så vi klarer oss resten av livet pluss endel mer så det hadde ikke vært noe problem. Har vært smarte før vi fikk barn, spart opp endel penger pluss at vi solgte firmaet som vi drev så fikk ganske mye penger for det. Vi mottar gode uføretrygder pluss god utbetaling fra forsikring og vi fikk begge to store utbetalinger fra forsikringen når vi ble uføre. Så vi hadde klart oss like bra uten deres usle skattekroner, men så lenge vi har krav på uføretrygd så sier vi jo så klart ikke nei til det kun fordi noen misunnelige høns her inne mener vi ikke burde motta det. Det er faktisk ikke noe å misunne å være syke, en kropp som nekter å fungere ordentlig, daglige medisiner som skal taes og det å hele tiden måtte ta hensyn til helsen sin. Men vi klager ikke vi prioriterer hverandre og barna og har ikke behov for andre sosiale innput så vennebesøk, fester og annet sosialt fjas har vi ikke verken behov eller overskudd til siden vi bruker det på barna og samlivet vårt.

 

Anonymous poster hash: d0f7c...e3e

 

 

Men du... hva skulle du gjort med de pengene hvis det ikke var noe å kjøpe for dem, eller ingen til å selge det til deg?

 

Anonymous poster hash: 8121a...17f