Urettferdig behandlet av Nav

[Anonym bruker]

 

Å innse at han ikke trenger arbeidspraksis for å lære språket og at han må legge ned litt innsats i å lære det for å få jobb er et godt råd!

 

Du ba om råd, og nesten samtlige har gitt det samme rådet, han må lære seg språket selv fordi han ikke har krav på noe fra nav og dere ikke har råd til norskkurs. Det er det beste og enste rådet han trenger for å komme et skritt videre på veien, det er hverken frekt eller stygt sagt, det er den harde og brutale sannheten.

 

 

 

Anonymous poster hash: 19d74...80d

Ja og vi er fullt klar over det. Grunnen til at jeg ble litt irritert på Nav var at det virket som om alt gikk den rette veien. Etter lang ventetid,ca.6mnd fikk vi et endelig svar. Dette var et tilbud det firmaet kom med at han kunne få jobbe der i 3-6 mnd for å få erfaring og lære seg språket. Ja han har vært her i snart 4 år,men ikke sammenhengende. Han var utsatt for en bilulykke noen år tilbake i hjemlandet sitt og mistet nesten livet,hvis folk absolutt må vite og forstå litt mer. Det er ikke noe jeg liker å legge ut offentlig for er et ganske ømt tema som jeg vil helst glemme. Det har derfor hindret han å lære seg språket. Han begynte å lære seg i begynnelsen,så kom ulykken...Ting har tatt tid. Men nå skal vi starte på nytt og et bedre liv☺

 

Anonymous poster hash: 7cf8a...cd5

[Anonym bruker]

 

Sett lapper på alt i huset hvor det står hva det heter. Bruk en time hver eneste dag på å snakke norsk! Han må ville lære norsk, og han må gjøre det med din hjelp hvis dere ikke har råd til kurs.. Så kan det være lurt å høre med en skole om han kan sitte bakerst i norsktimene i ulike klasser? Ungene trenger ikke vite mer enn at han observerer og ikke skal snakke med noen.. Mange som er i praksis og observerer.. Engelsktimer i småskolen er også et alternativ..

 

Anonymous poster hash: 82c54...222

Jeg er lærer i barneskolen. Jeg ville aldri sluppet en fremmed mann inn i klasserommet for å sitte bakerst i klassen og lære norsk. For det første ville det vært brudd på taushetsplikten. For det andre kan han ikke slippe inn uten å levere politiattest, og det får han ikke uten å levere bekreftelse på formål fra en arbeidsgiver.

 

Jeg er helt enig i at his mann må lære norsk, men det er ikke nødvendigvis skoler og barnehager som kan og skal sørge for det.

 

Anonymous poster hash: f269e...be8

 

Jeg er så enig med deg, reagerte og på forslag at han skal sitte bakerst i klasserommet. Jeg blir litt overgitt på folk som tenker at de skal komme inn i klasser og barnehager for å lære språket

 

Anonymous poster hash: fd263...e8e

[Anonym bruker]

Men Hi - hvorfor kommenterer du ingen av de rådene du har fått?

Du er mer opptatt av å kritisere de som påpeker at mannen din ikke har gjort nok for å lære seg språket.

 

Med det så virker du like lite løsningsorientert som det mannen din virker å være.

Og kanskje er det noe av problemet. Du har i fire år valgt å betale alt for en mann som ikke gjør nok for å lære seg språket og bli integrert i det landet dere har valgt å bosette dere i. Det at du har akseptert hans adferd i så lang tid, det har jo også fortalt ham at det er helt greit for deg at du betaler for ham uten at han egentlig gjør så mye. Og hvorfor skulle han da legge inn ekstra krefter på å gjøre det som skal til når du viser med dine valg og handlinger at han ikke trenger gjøre det?

Mulig du mener det er feil, men det er det inntrykket du gir - både av ham og deg.

Jeg ser du blir frustrert over at slike ting blir påpekt, men ser du ikke at det er det inntrykket du selv gir oss?

 

Jeg har svart deg ordentlig tidligere i tråden og kommet med råd. Jeg skal si litt til...

Jeg har sett et par venninner i lignende forhold. Utenlandsk mann fra land med svært ulik kultur og språk. Forelsket, de elsker tilsynelatende hverandre, og er sikker på at de skal overkomme alle vanskeligheter. Så begynner det å snike seg inn ting som ikke er greit. Men det er selvfølgelig alltid "gode" forklaringer. Og spesielt dama er opptatt av å forklare hvor gode disse grunnene er til at mannen ikke bidrar nok i hjemmet, med økonomien m.m. Og når ting blir enda verre og hun blir så sliten at hun begynner å stille litt spørsmål - eller andre stiller spørsmål - da begynner mannen å legge ut om hvor uendelig høyt han elsker henne, det er ingen andre enn henne for ham, det er han og henne mot verden, det eneste problemet de har er alle vanskelighetene andre skaper, og hadde det ikke vært for de vanskelighetene han er heeeelt uforskyldt i, så hadde de hatt det perfekte forhold. Og når han bare sier de rette tingene hun vil høre for å føle seg elsket, da får hun nytt håp om at de skal få det kjempebra sammen. Mens mannen, han skjerper seg noen dager, så fortsetter han som før.

Når hun ser at ting virkelig ikke fungerer lenger, at de har de så vanskelig (og uten unntak så er det økonomien disse damene da har vært dypt fortvilt over - husarbeid osv. blir da bagateller - når de selv sitter med gjeld pga. denne supermannen) at hun sier det til andre, som da sier at dennemannen ikke er bra for henne.... Da går hun rett i forsvar. Og hun bruker alle de argumentene han har fortalt henne tidligere og som hun har valgt å tro selv om hun innerst inne vet at det ikke stemmer. Det er jo bare ytre ting som prøver å ødelegge for dem, de får ikke det de har krav på, han kan ikke for at han ikke gjør nok hjemme, han kan i hvert fall ikke noe for at han utnytter henne grovt økonomisk. Så først har hun valgt å kjøpe hans løgner, så begynner hun også å lyve for sine venner og seg selv. For hvis hun ikke lenger velger å tro på fantasihistoriene, hvis hun hadde valgt å se realiteten i øynene - da hadde hun sett at selv om hun kanskje var glad i mannen så er ikke den mannen en mann som hun noengang kan få et godt liv med. Fordi han utnytter henne.... selv om han selvfølgelig sier han har gode grunner for alt han gjør.

Jeg skriver dette fordi jeg har sett dette hos flere i svært like situasjoner, HI. Og de damene har argumentert på identisk måte som det du gjør. Og når de etter mange år omsider greide å avslutte forholdet, da har de vært nedpsyket, de har valgt å tro på så mange løgner at de ikke lenger vet hva som er hva, de har mistet følelsen av egenverd, de er desillusjonerte, og de er bitre fordi de kastet bort så mange år av livet sitt på en mann som så tydelig viste i mange år at han ikke orket jobbe like mye for forholdet som det hun var villig til.

 

Jeg regner med at du sikkert vil si at dette selvfølgelig ikke gjelder deg og mannen, Hi. Men jeg ber deg være 100 % ærlig med deg selv. Du har levd med dårlig økonomi i fire år mens du har betalt for mannen, du har satt deg i gjeld for denne mannen, mens han ikke har gjort det han har kunnet for å lære seg språk slik at han lettere kunne fått seg jobb. Uansett hvordan du snur og vender på det, så er det faktisk ikke en oppførsel som han eller du kan forsvare. Han har valgt å ikke gjøre det han kunne. Du har valgt å tillate ham å ikke gjøre det han burde.

Så jeg ber deg, vær 100 % ærlig med deg selv, og finn ut om denne mannen er verdt de frustrasjonene du har hatt disse årene, den fortvilelsen du lever med, den gjelden du må slite med i flere år fremover.

 

Noen av de jeg har sett har vært så redde for ikk å finne en god mann at de har valgt å leve i slike elendige forhold. Noen ganger har mennene vært snille på mange måter, men det hjelper jo ikke når han ikke tar anvar for hverken seg selv eller forholdet eller økonomine.

 

Vær 100 % sikker på at du gjør det rette, Hi. Og om du ikke tør å stille ultimatum når det kommer til hvor mye tid og krefter han skal bruke på språkopplæringen sin, frivillig arbeid og jobbsøkeprosesser - da har du et alvorlig problem, og da bør du stille deg spørsmål om hvorfor du ikke tør stille ultimatum OG kreve at han gjennomfører ALT han da ev. lover å gjøre.

 

Bare et eksempel. Dere trodde et halvt år at han skulle få en praksisplass. Enhver noenlunde oppegående person ville brukt det halve året til å lese på spreng, pugge og lære seg mest mulig av språket. Men din mann... hva gjorde han? Ventet på den plassen han ikke fikk og greide så å overbevise dere begge om at det er fordi Nav er vanskelig at dere får det vanskelig...

 

Jeg er svært redd for at du driver selvbedrag med denne mannen. Vær 100 % ærlig med deg selv, og vær sikker på at det er verdt å bli i forholdet om du fortsetter det. Jeg tror dessverre du er som de jeg har sett... du vil våkne om noen år og finne ut at du har kastet bort en stor del av livet ditt på en mann som utnytter deg. Jeg håper jeg tar feil.

Dette er livet ditt, HI. Vær sikker på at du lever det på en god måte.

Anonymous poster hash: e6d1a...b2c

[Anonym bruker]

Servitør på hoteller er forresten et yrke hvor man ikke nødvendigvis trenger å kunne norsk.. Kjenner flere som serverer i selskaper, konfirmasjoner, høysesongen osv. De er sesongarbeidere, men de trengs! Oppvaskhjelp trenges også slike steder. Ofte er det vikarer som ringes for å jobbe her og der. Men det er en start! Vi var vel 5-10 norske, og minst like mange fra andre land som ikke snakket norsk der jeg jobbet!!

 

Anonymous poster hash: 82c54...222

Takk for tips. Han har vært rundt og spurt på hotell,restaurant osv. Han har fått jobb tilbud i Sverige,og hvis det ikke dukker noe opp her så drar han dit.

 

Anonymous poster hash: 7cf8a...cd5

[Anonym bruker]

 

Men Hi - hvorfor kommenterer du ingen av de rådene du har fått?

Du er mer opptatt av å kritisere de som påpeker at mannen din ikke har gjort nok for å lære seg språket.

 

Med det så virker du like lite løsningsorientert som det mannen din virker å være.

Og kanskje er det noe av problemet. Du har i fire år valgt å betale alt for en mann som ikke gjør nok for å lære seg språket og bli integrert i det landet dere har valgt å bosette dere i. Det at du har akseptert hans adferd i så lang tid, det har jo også fortalt ham at det er helt greit for deg at du betaler for ham uten at han egentlig gjør så mye. Og hvorfor skulle han da legge inn ekstra krefter på å gjøre det som skal til når du viser med dine valg og handlinger at han ikke trenger gjøre det?

Mulig du mener det er feil, men det er det inntrykket du gir - både av ham og deg.

Jeg ser du blir frustrert over at slike ting blir påpekt, men ser du ikke at det er det inntrykket du selv gir oss?

 

Jeg har svart deg ordentlig tidligere i tråden og kommet med råd. Jeg skal si litt til...

Jeg har sett et par venninner i lignende forhold. Utenlandsk mann fra land med svært ulik kultur og språk. Forelsket, de elsker tilsynelatende hverandre, og er sikker på at de skal overkomme alle vanskeligheter. Så begynner det å snike seg inn ting som ikke er greit. Men det er selvfølgelig alltid "gode" forklaringer. Og spesielt dama er opptatt av å forklare hvor gode disse grunnene er til at mannen ikke bidrar nok i hjemmet, med økonomien m.m. Og når ting blir enda verre og hun blir så sliten at hun begynner å stille litt spørsmål - eller andre stiller spørsmål - da begynner mannen å legge ut om hvor uendelig høyt han elsker henne, det er ingen andre enn henne for ham, det er han og henne mot verden, det eneste problemet de har er alle vanskelighetene andre skaper, og hadde det ikke vært for de vanskelighetene han er heeeelt uforskyldt i, så hadde de hatt det perfekte forhold. Og når han bare sier de rette tingene hun vil høre for å føle seg elsket, da får hun nytt håp om at de skal få det kjempebra sammen. Mens mannen, han skjerper seg noen dager, så fortsetter han som før.

Når hun ser at ting virkelig ikke fungerer lenger, at de har de så vanskelig (og uten unntak så er det økonomien disse damene da har vært dypt fortvilt over - husarbeid osv. blir da bagateller - når de selv sitter med gjeld pga. denne supermannen) at hun sier det til andre, som da sier at dennemannen ikke er bra for henne.... Da går hun rett i forsvar. Og hun bruker alle de argumentene han har fortalt henne tidligere og som hun har valgt å tro selv om hun innerst inne vet at det ikke stemmer. Det er jo bare ytre ting som prøver å ødelegge for dem, de får ikke det de har krav på, han kan ikke for at han ikke gjør nok hjemme, han kan i hvert fall ikke noe for at han utnytter henne grovt økonomisk. Så først har hun valgt å kjøpe hans løgner, så begynner hun også å lyve for sine venner og seg selv. For hvis hun ikke lenger velger å tro på fantasihistoriene, hvis hun hadde valgt å se realiteten i øynene - da hadde hun sett at selv om hun kanskje var glad i mannen så er ikke den mannen en mann som hun noengang kan få et godt liv med. Fordi han utnytter henne.... selv om han selvfølgelig sier han har gode grunner for alt han gjør.

Jeg skriver dette fordi jeg har sett dette hos flere i svært like situasjoner, HI. Og de damene har argumentert på identisk måte som det du gjør. Og når de etter mange år omsider greide å avslutte forholdet, da har de vært nedpsyket, de har valgt å tro på så mange løgner at de ikke lenger vet hva som er hva, de har mistet følelsen av egenverd, de er desillusjonerte, og de er bitre fordi de kastet bort så mange år av livet sitt på en mann som så tydelig viste i mange år at han ikke orket jobbe like mye for forholdet som det hun var villig til.

 

Jeg regner med at du sikkert vil si at dette selvfølgelig ikke gjelder deg og mannen, Hi. Men jeg ber deg være 100 % ærlig med deg selv. Du har levd med dårlig økonomi i fire år mens du har betalt for mannen, du har satt deg i gjeld for denne mannen, mens han ikke har gjort det han har kunnet for å lære seg språk slik at han lettere kunne fått seg jobb. Uansett hvordan du snur og vender på det, så er det faktisk ikke en oppførsel som han eller du kan forsvare. Han har valgt å ikke gjøre det han kunne. Du har valgt å tillate ham å ikke gjøre det han burde.

Så jeg ber deg, vær 100 % ærlig med deg selv, og finn ut om denne mannen er verdt de frustrasjonene du har hatt disse årene, den fortvilelsen du lever med, den gjelden du må slite med i flere år fremover.

 

Noen av de jeg har sett har vært så redde for ikk å finne en god mann at de har valgt å leve i slike elendige forhold. Noen ganger har mennene vært snille på mange måter, men det hjelper jo ikke når han ikke tar anvar for hverken seg selv eller forholdet eller økonomine.

 

Vær 100 % sikker på at du gjør det rette, Hi. Og om du ikke tør å stille ultimatum når det kommer til hvor mye tid og krefter han skal bruke på språkopplæringen sin, frivillig arbeid og jobbsøkeprosesser - da har du et alvorlig problem, og da bør du stille deg spørsmål om hvorfor du ikke tør stille ultimatum OG kreve at han gjennomfører ALT han da ev. lover å gjøre.

 

Bare et eksempel. Dere trodde et halvt år at han skulle få en praksisplass. Enhver noenlunde oppegående person ville brukt det halve året til å lese på spreng, pugge og lære seg mest mulig av språket. Men din mann... hva gjorde han? Ventet på den plassen han ikke fikk og greide så å overbevise dere begge om at det er fordi Nav er vanskelig at dere får det vanskelig...

 

Jeg er svært redd for at du driver selvbedrag med denne mannen. Vær 100 % ærlig med deg selv, og vær sikker på at det er verdt å bli i forholdet om du fortsetter det. Jeg tror dessverre du er som de jeg har sett... du vil våkne om noen år og finne ut at du har kastet bort en stor del av livet ditt på en mann som utnytter deg. Jeg håper jeg tar feil.

Dette er livet ditt, HI. Vær sikker på at du lever det på en god måte.

 

Anonymous poster hash: e6d1a...b2c

Fordi dette er nytt for meg og klarer ikke å svare alle. Gjør så godt jeg kan,og det er vel ikke noe å bry seg om hvem jeg svarer.Hvis du leser litt om hva jeg tidligere har skrevet,at han på ingen måte utnytter meg. Hver sommer har han reist til hjemlandet sitt og jobbet,for er kun sommerjobb. Når jeg var der på ferie,var det han som betalte for alt og endelig var det han som kunne forsørge meg,noe han har villet gjøre hele tiden. Pga ulykken han var utsatt for,har det vært vanskelig for han og meg,for han mistet nesten livet. Han har ikke vært her 4 år sammenhengende. Han hadde lært seg språket fortere om han hadde fått seg en jobb,men han har fått jobb tilbud i Sverige. Da reiser han dit hvis det ikke dukker opp noe her.

 

Anonymous poster hash: 7cf8a...cd5

[Iiiiik]

 

Sett lapper på alt i huset hvor det står hva det heter. Bruk en time hver eneste dag på å snakke norsk! Han må ville lære norsk, og han må gjøre det med din hjelp hvis dere ikke har råd til kurs.. Så kan det være lurt å høre med en skole om han kan sitte bakerst i norsktimene i ulike klasser? Ungene trenger ikke vite mer enn at han observerer og ikke skal snakke med noen.. Mange som er i praksis og observerer.. Engelsktimer i småskolen er også et alternativ..

 

Anonymous poster hash: 82c54...222

Jeg er lærer i barneskolen. Jeg ville aldri sluppet en fremmed mann inn i klasserommet for å sitte bakerst i klassen og lære norsk. For det første ville det vært brudd på taushetsplikten. For det andre kan han ikke slippe inn uten å levere politiattest, og det får han ikke uten å levere bekreftelse på formål fra en arbeidsgiver.

 

Jeg er helt enig i at his mann må lære norsk, men det er ikke nødvendigvis skoler og barnehager som kan og skal sørge for det.

 

Anonymous poster hash: f269e...be8

 

 

Og takk og lov for at det finnes lærere som minner om at klasserommet ikke er åpent for alle som måtte ønske å komme på besøk. 

[Anonym bruker]

 

Å innse at han ikke trenger arbeidspraksis for å lære språket og at han må legge ned litt innsats i å lære det for å få jobb er et godt råd!

 

Du ba om råd, og nesten samtlige har gitt det samme rådet, han må lære seg språket selv fordi han ikke har krav på noe fra nav og dere ikke har råd til norskkurs. Det er det beste og enste rådet han trenger for å komme et skritt videre på veien, det er hverken frekt eller stygt sagt, det er den harde og brutale sannheten.

 

 

 

Anonymous poster hash: 19d74...80d

Ja og som sagt så har det vært mye som har skjedd de 4 årene. Han har ikke vært her 4 år sammenhengende og pga en ulykke han var utsatt for så har det vært ekstra vanskelig for oss og vi har vært ganske langt nede begge 2. Nå blir det ny start i Sverige, hvis det ikke dukker opp noe her☺

 

Anonymous poster hash: 7cf8a...cd5

[Anonym bruker]

Som nærmest alle andre svarer mener jeg også at det første og viktige steget for å få jobb er å lære norsk. Samme hvilken måte han gjør det på, så MÅ han lære seg å kommunisere på det språket man bruker i landet han bor i.

 

Det er jo fint at han får seg jobb i Sverige, men han må jo likevel lære seg norsk?

 

Da jeg vokste opp hadde vi en nabo som nektet å gjøre noe for å lære norsk, han mente at det nærmest skulle komme av seg selv. Den dag i dag, over 50 år etter at han kom til landet kan han eks spør konen 'har du sett mine shoes'

 

Sånn vil dere vel ikke ende opp? Ta tak nå og glem hva dere burde gjort.

 

På den andre siden er det nesten godt gjort å bo i et land i flere år, se på tv, lese skilt og være ute blant andre uten å lære seg språket.

 

Anonymous poster hash: d28ca...f6c

[Anonym bruker]

 

 

Sett lapper på alt i huset hvor det står hva det heter. Bruk en time hver eneste dag på å snakke norsk! Han må ville lære norsk, og han må gjøre det med din hjelp hvis dere ikke har råd til kurs.. Så kan det være lurt å høre med en skole om han kan sitte bakerst i norsktimene i ulike klasser? Ungene trenger ikke vite mer enn at han observerer og ikke skal snakke med noen.. Mange som er i praksis og observerer.. Engelsktimer i småskolen er også et alternativ..

 

Anonymous poster hash: 82c54...222

Jeg er lærer i barneskolen. Jeg ville aldri sluppet en fremmed mann inn i klasserommet for å sitte bakerst i klassen og lære norsk. For det første ville det vært brudd på taushetsplikten. For det andre kan han ikke slippe inn uten å levere politiattest, og det får han ikke uten å levere bekreftelse på formål fra en arbeidsgiver.

 

Jeg er helt enig i at his mann må lære norsk, men det er ikke nødvendigvis skoler og barnehager som kan og skal sørge for det.

 

Anonymous poster hash: f269e...be8

Og takk og lov for at det finnes lærere som minner om at klasserommet ikke er åpent for alle som måtte ønske å komme på besøk.

Ja forstår den😉 Tror ikke min samboer ville følt seg komfortabel heller😁

 

Anonymous poster hash: 7cf8a...cd5

[Anonym bruker]

 

Men Hi - hvorfor kommenterer du ingen av de rådene du har fått?

Du er mer opptatt av å kritisere de som påpeker at mannen din ikke har gjort nok for å lære seg språket.

 

Med det så virker du like lite løsningsorientert som det mannen din virker å være.

Og kanskje er det noe av problemet. Du har i fire år valgt å betale alt for en mann som ikke gjør nok for å lære seg språket og bli integrert i det landet dere har valgt å bosette dere i. Det at du har akseptert hans adferd i så lang tid, det har jo også fortalt ham at det er helt greit for deg at du betaler for ham uten at han egentlig gjør så mye. Og hvorfor skulle han da legge inn ekstra krefter på å gjøre det som skal til når du viser med dine valg og handlinger at han ikke trenger gjøre det?

Mulig du mener det er feil, men det er det inntrykket du gir - både av ham og deg.

Jeg ser du blir frustrert over at slike ting blir påpekt, men ser du ikke at det er det inntrykket du selv gir oss?

 

Jeg har svart deg ordentlig tidligere i tråden og kommet med råd. Jeg skal si litt til...

Jeg har sett et par venninner i lignende forhold. Utenlandsk mann fra land med svært ulik kultur og språk. Forelsket, de elsker tilsynelatende hverandre, og er sikker på at de skal overkomme alle vanskeligheter. Så begynner det å snike seg inn ting som ikke er greit. Men det er selvfølgelig alltid "gode" forklaringer. Og spesielt dama er opptatt av å forklare hvor gode disse grunnene er til at mannen ikke bidrar nok i hjemmet, med økonomien m.m. Og når ting blir enda verre og hun blir så sliten at hun begynner å stille litt spørsmål - eller andre stiller spørsmål - da begynner mannen å legge ut om hvor uendelig høyt han elsker henne, det er ingen andre enn henne for ham, det er han og henne mot verden, det eneste problemet de har er alle vanskelighetene andre skaper, og hadde det ikke vært for de vanskelighetene han er heeeelt uforskyldt i, så hadde de hatt det perfekte forhold. Og når han bare sier de rette tingene hun vil høre for å føle seg elsket, da får hun nytt håp om at de skal få det kjempebra sammen. Mens mannen, han skjerper seg noen dager, så fortsetter han som før.

Når hun ser at ting virkelig ikke fungerer lenger, at de har de så vanskelig (og uten unntak så er det økonomien disse damene da har vært dypt fortvilt over - husarbeid osv. blir da bagateller - når de selv sitter med gjeld pga. denne supermannen) at hun sier det til andre, som da sier at dennemannen ikke er bra for henne.... Da går hun rett i forsvar. Og hun bruker alle de argumentene han har fortalt henne tidligere og som hun har valgt å tro selv om hun innerst inne vet at det ikke stemmer. Det er jo bare ytre ting som prøver å ødelegge for dem, de får ikke det de har krav på, han kan ikke for at han ikke gjør nok hjemme, han kan i hvert fall ikke noe for at han utnytter henne grovt økonomisk. Så først har hun valgt å kjøpe hans løgner, så begynner hun også å lyve for sine venner og seg selv. For hvis hun ikke lenger velger å tro på fantasihistoriene, hvis hun hadde valgt å se realiteten i øynene - da hadde hun sett at selv om hun kanskje var glad i mannen så er ikke den mannen en mann som hun noengang kan få et godt liv med. Fordi han utnytter henne.... selv om han selvfølgelig sier han har gode grunner for alt han gjør.

Jeg skriver dette fordi jeg har sett dette hos flere i svært like situasjoner, HI. Og de damene har argumentert på identisk måte som det du gjør. Og når de etter mange år omsider greide å avslutte forholdet, da har de vært nedpsyket, de har valgt å tro på så mange løgner at de ikke lenger vet hva som er hva, de har mistet følelsen av egenverd, de er desillusjonerte, og de er bitre fordi de kastet bort så mange år av livet sitt på en mann som så tydelig viste i mange år at han ikke orket jobbe like mye for forholdet som det hun var villig til.

 

Jeg regner med at du sikkert vil si at dette selvfølgelig ikke gjelder deg og mannen, Hi. Men jeg ber deg være 100 % ærlig med deg selv. Du har levd med dårlig økonomi i fire år mens du har betalt for mannen, du har satt deg i gjeld for denne mannen, mens han ikke har gjort det han har kunnet for å lære seg språk slik at han lettere kunne fått seg jobb. Uansett hvordan du snur og vender på det, så er det faktisk ikke en oppførsel som han eller du kan forsvare. Han har valgt å ikke gjøre det han kunne. Du har valgt å tillate ham å ikke gjøre det han burde.

Så jeg ber deg, vær 100 % ærlig med deg selv, og finn ut om denne mannen er verdt de frustrasjonene du har hatt disse årene, den fortvilelsen du lever med, den gjelden du må slite med i flere år fremover.

 

Noen av de jeg har sett har vært så redde for ikk å finne en god mann at de har valgt å leve i slike elendige forhold. Noen ganger har mennene vært snille på mange måter, men det hjelper jo ikke når han ikke tar anvar for hverken seg selv eller forholdet eller økonomine.

 

Vær 100 % sikker på at du gjør det rette, Hi. Og om du ikke tør å stille ultimatum når det kommer til hvor mye tid og krefter han skal bruke på språkopplæringen sin, frivillig arbeid og jobbsøkeprosesser - da har du et alvorlig problem, og da bør du stille deg spørsmål om hvorfor du ikke tør stille ultimatum OG kreve at han gjennomfører ALT han da ev. lover å gjøre.

 

Bare et eksempel. Dere trodde et halvt år at han skulle få en praksisplass. Enhver noenlunde oppegående person ville brukt det halve året til å lese på spreng, pugge og lære seg mest mulig av språket. Men din mann... hva gjorde han? Ventet på den plassen han ikke fikk og greide så å overbevise dere begge om at det er fordi Nav er vanskelig at dere får det vanskelig...

 

Jeg er svært redd for at du driver selvbedrag med denne mannen. Vær 100 % ærlig med deg selv, og vær sikker på at det er verdt å bli i forholdet om du fortsetter det. Jeg tror dessverre du er som de jeg har sett... du vil våkne om noen år og finne ut at du har kastet bort en stor del av livet ditt på en mann som utnytter deg. Jeg håper jeg tar feil.

Dette er livet ditt, HI. Vær sikker på at du lever det på en god måte.

 

Anonymous poster hash: e6d1a...b2c

Fordi dette er nytt for meg og klarer ikke å svare alle. Gjør så godt jeg kan,og det er vel ikke noe å bry seg om hvem jeg svarer.Hvis du leser litt om hva jeg tidligere har skrevet,at han på ingen måte utnytter meg. Hver sommer har han reist til hjemlandet sitt og jobbet,for er kun sommerjobb. Når jeg var der på ferie,var det han som betalte for alt og endelig var det han som kunne forsørge meg,noe han har villet gjøre hele tiden. Pga ulykken han var utsatt for,har det vært vanskelig for han og meg,for han mistet nesten livet. Han har ikke vært her 4 år sammenhengende. Han hadde lært seg språket fortere om han hadde fått seg en jobb,men han har fått jobb tilbud i Sverige. Da reiser han dit hvis det ikke dukker opp noe her.

 

Anonymous poster hash: 7cf8a...cd5

 

 

Jo, det er noe å bry seg om, for du viser et mønster når du velger å hele tiden kritisere de som påpeker det som er opplagt, og du velger å ikke kommentere noen av forslagene du får.

 

Du argumenterer på akkurat samme måtene som de kvinnene jeg har sett vært i lignende situasjon. Det var jo så god grunn... han kunne jo ikke noe for at det skjedde.... osv.

 

At han ikke har vært her sammenhengende er ingen unnskyldning så lenge dere har planlagt å bo i Norge. Da burde han ha pakket med seg norskbøkene og ordbøkene når han dro til sommerjobbene.

Forferdelig at han holdt på å miste livet i den ulykken. Men likevel, han valgte likevel å ikke sprenglese norsk når han ventet på å få godkjent den praksisplassen. Menn med mål og drivkraft ville ha brukt tiden godt, Hi! Din ønsker at ting skal komme lettere, for han gidder ikke lære seg norsk på en måte som er mer krevende for ham. Det er sannheten. Han velger å ikke gjøre større innsats med språket selv om han vet at det kunne skaffet ham en jobb mye tidligere. Sier ikke det deg noe?

 

Det er sikkert like greit at han flytter til Sverige for å jobbe. Men hva tror du han vil gjøre for å lære seg norsk der? Eller svensk? Om dere planlegger en fremtid i Norge eller Sverige, hvilke jobber tror du han vil få når han ikke en gang har orket å lære seg å lese engelsk eller norsk eller svensk? Uansett hvilken jobb han skal utføre og i hvilket land han skal gjøre det i så må han ha leseferdigheter i disse språkene. Arbeidsgivere forventer at han kan lese enkle jobbinstruksjoner og beskjeder, at han kan forstå kontrakter, lovbetingelser osv. Han skal jobbe med mat, virker det som... da må han sette seg inn i masse rundt det lovmessige rundt hygiene og håndtering av mat, han kan ikke gjøre ting slik de gjøres i Bulgaria, da vil han snart stå uten jobb.

 

Hvorfor stiller du ikke ultimatum og krever at han gjennomfører ting?

 

Anonymous poster hash: e6d1a...b2c

[Anonym bruker]

Som nærmest alle andre svarer mener jeg også at det første og viktige steget for å få jobb er å lære norsk. Samme hvilken måte han gjør det på, så MÅ han lære seg å kommunisere på det språket man bruker i landet han bor i.

 

Det er jo fint at han får seg jobb i Sverige, men han må jo likevel lære seg norsk?

 

Da jeg vokste opp hadde vi en nabo som nektet å gjøre noe for å lære norsk, han mente at det nærmest skulle komme av seg selv. Den dag i dag, over 50 år etter at han kom til landet kan han eks spør konen 'har du sett mine shoes'

 

Sånn vil dere vel ikke ende opp? Ta tak nå og glem hva dere burde gjort.

 

På den andre siden er det nesten godt gjort å bo i et land i flere år, se på tv, lese skilt og være ute blant andre uten å lære seg språket.

 

Anonymous poster hash: d28ca...f6c

I Sverige er det ingen problem å prate engelsk,ihvertfall ikke i restaurantbransjen. Når han er ute blant folk,kollegaer,så vil han lære det etterhvert. Og han har som sagt ikke vært her sammenhengende i 4 år,han har jobbet litt i hjemlandet sitt som sesongarbeider så han har ikke vært helt uten jobb. Jeg nekter ikke på at vi burde vært flinkere til å prate norsk til hverandre,eller jeg til han. Det har skjedd så mye disse årene,der han nesten mistet livet i en bilulykke og det har hindret oss litt,og da er ikke det første jeg tenker på å er å snakke norsk til han. Det var en skremmende opplevelse som vi aldri vil glemme. Det har vært rettsak mot han som kjørte i han....så det har vært tøffe tider. Derfor har han ikke lært seg norsk helt ennå,litt kan han. Det var bare hvis det dukket opp noe nå,så hadde han sluppet å reise til Sverige. Ser ut som om det blir Sverige☺

 

Anonymous poster hash: 7cf8a...cd5

[Anonym bruker]

Norsk er et av de letteste språk overhodet. Verb er lik for alle personer, flertall dannes ved å putte -er på slutten av ordet, ingen kasus (genitiv er i praksis død, for mange er "min mann sin familie" ikke feil)... Språkmelodi kan være en utfordring, men han kommer til å ha aksent uansett.

 

Jeg er EØS-borger selv som flyttet til Norge pga kjærligheten. Jeg begynte å lære norsk mens jeg var i hjemlandet, når det ble klart at jeg kommer til å flytte hit. Tok språkprøve 2 måneder etter jeg kom til Norge og husker godt da jeg satt i sofaen med mannen og øvde på "y" og "au" -lydene. Jeg har aldri vært på norskkurs, alt er "learning-by-doing", og hvorfor skulle jeg til norskkurs egentlig? Jeg har da språklæreren min tilgjenglig hele tiden. Vi bare kuttet ut engelsk fullstendig, det var tøff og mang en gang sto jeg der rimelig frustrert fordi jeg ikke kunne si hva jeg ville fordi jeg manglet ord.

 

Helt ærlig, jeg har lite sympati for deres situasjon. Dere satt dere inn i den selv, og regelverket for EØS er enkelt bare man leser noen minutter på internett.

 

Du ville ha råd og ikke kritikk, mitt råd er å droppe engelsk umiddelbart, låne bøker (at han ikke har gjort det for lenge siden...uff), les avis, hør på NRK-nyheter, og ikke minst: snakk snakk snakk. Øvelse gir mestring.

Anonymous poster hash: 05748...5da

[Anonym bruker]

Jeg var streng i min istad og mente det jeg sa. Nesten miste livet el ei, beklager men jeg har også nestet mistet livet og har ikke hatt livet totalt på vent og med mindre han har brukt årevis i koma etter ulykken kunne han ha åpnet en norsk lærebok. Dermed basta. Dere har tenkt dere skulle få ting servert på sølvfat og har satt dere ned å ventet. Ment at han som utlending fra sitt land er i samme situasjon som asylsøkere som får opphold tydeligvis. Mange unnskyldninger men 4 år er lenge og som sagt med mindre de årene var i koma burde han lært seg norsk.

 

Anonymous poster hash: 713b9...923

[Anonym bruker]

Nå snakker du om Sverige med et smileansikt bak, Hi.

 

La meg gjette - da trenger han vel ikke bruke energi på å lære seg norsk nå? Og det er sikkert ingen vits å begynne å lære seg svensk før han ev. vet for sikkert at han skal til Sverige?

 

Jeg spør igjen - hvorfor stiller du ikke ultimatum til ham når det kommer til språkopplæringen?

 

Anonymous poster hash: e6d1a...b2c

[Gjest Antarctica]

Fordi han er EØS borger, og ikke en flyktning. Dette kom fra NAV, derfor sammenligner jeg litt for synes det er svært urettferdig når han har vært her i snart 4 år. De gir han ikke en sjans😩

 

 

 

Anonymous poster hash: 7cf8a...cd5

Han får yte før han kan nyte, vøtt.

Fire år er lenge å ikke lære seg et språk på.

[Anonym bruker]

 

Å innse at han ikke trenger arbeidspraksis for å lære språket og at han må legge ned litt innsats i å lære det for å få jobb er et godt råd!

 

Du ba om råd, og nesten samtlige har gitt det samme rådet, han må lære seg språket selv fordi han ikke har krav på noe fra nav og dere ikke har råd til norskkurs. Det er det beste og enste rådet han trenger for å komme et skritt videre på veien, det er hverken frekt eller stygt sagt, det er den harde og brutale sannheten.

 

 

 

Anonymous poster hash: 19d74...80d

Ja og som sagt så har det vært mye som har skjedd de 4 årene. Han har ikke vært her 4 år sammenhengende og pga en ulykke han var utsatt for så har det vært ekstra vanskelig for oss og vi har vært ganske langt nede begge 2. Nå blir det ny start i Sverige, hvis det ikke dukker opp noe her☺

 

Anonymous poster hash: 7cf8a...cd5

 

Ny start? For hvem? Han eller dere begge? Har du ikke jobb om du kan pakke sammen å flytte til Sverige for denne mannen? Dere har fokus på kortsiktige løsninger, ikke langsiktige.

 

Anonymous poster hash: a0017...8bb

[Anonym bruker]

Næ, så fint! Da trenger han jo ikke lære seg norsk! Problem løst.

 

Eller vent litt... Flytter dere til Sverige så må dere lære svensk.

 

Kjære vene, tenk deg om! Er dette virkelig en mann du skal kaste bort livet ditt på? En som i løpet av fire - 4! år ikke har giddet å lære seg språket i landet han har bosatt seg i.

 

Anonymous poster hash: 28b5d...791

[Anonym bruker]

 

 

Å innse at han ikke trenger arbeidspraksis for å lære språket og at han må legge ned litt innsats i å lære det for å få jobb er et godt råd!

 

Du ba om råd, og nesten samtlige har gitt det samme rådet, han må lære seg språket selv fordi han ikke har krav på noe fra nav og dere ikke har råd til norskkurs. Det er det beste og enste rådet han trenger for å komme et skritt videre på veien, det er hverken frekt eller stygt sagt, det er den harde og brutale sannheten.

 

 

 

Anonymous poster hash: 19d74...80d

Ja og som sagt så har det vært mye som har skjedd de 4 årene. Han har ikke vært her 4 år sammenhengende og pga en ulykke han var utsatt for så har det vært ekstra vanskelig for oss og vi har vært ganske langt nede begge 2. Nå blir det ny start i Sverige, hvis det ikke dukker opp noe her☺

 

Anonymous poster hash: 7cf8a...cd5

Ny start? For hvem? Han eller dere begge? Har du ikke jobb om du kan pakke sammen å flytte til Sverige for denne mannen? Dere har fokus på kortsiktige løsninger, ikke langsiktige.

 

Anonymous poster hash: a0017...8bb

Å hjelpe meg så negative vi skulle være. Om jeg velger å flytte til Sverige så gjør jeg gjerne det. Først må han begynne å jobbe, jeg beholder min jobb til jeg finner noe i Sverige, Jeg kommer ikke til å slutte min jobb før alt er 100%. vi har litt kontakter der og får mer hjelp der enn her. Vi gjør det vi føler er best for oss.

 

Anonymous poster hash: 7cf8a...cd5

[Anonym bruker]

Kanskje har dere kontakter i Sverige som vil hjelpe dere, Hi. Det er bra. Men igjen - hva gjør mannen din her og nå for å lære seg norsk, for å lære seg svensk med tanke på at han skal være i stand til å jobbe der? Han må kunne både norsk skriftlig og muntlig - og svensk skriftlig og muntlig. Så hva gjør han aktivt nå for å forbedre sine egne sjanser på språkfronten?

Anonymous poster hash: e6d1a...b2c

[Anonym bruker]

 

 

 

Å innse at han ikke trenger arbeidspraksis for å lære språket og at han må legge ned litt innsats i å lære det for å få jobb er et godt råd!

 

Du ba om råd, og nesten samtlige har gitt det samme rådet, han må lære seg språket selv fordi han ikke har krav på noe fra nav og dere ikke har råd til norskkurs. Det er det beste og enste rådet han trenger for å komme et skritt videre på veien, det er hverken frekt eller stygt sagt, det er den harde og brutale sannheten.

 

 

 

Anonymous poster hash: 19d74...80d

Ja og som sagt så har det vært mye som har skjedd de 4 årene. Han har ikke vært her 4 år sammenhengende og pga en ulykke han var utsatt for så har det vært ekstra vanskelig for oss og vi har vært ganske langt nede begge 2. Nå blir det ny start i Sverige, hvis det ikke dukker opp noe her☺

 

Anonymous poster hash: 7cf8a...cd5

Ny start? For hvem? Han eller dere begge? Har du ikke jobb om du kan pakke sammen å flytte til Sverige for denne mannen? Dere har fokus på kortsiktige løsninger, ikke langsiktige.

 

Anonymous poster hash: a0017...8bb

Å hjelpe meg så negative vi skulle være. Om jeg velger å flytte til Sverige så gjør jeg gjerne det. Først må han begynne å jobbe, jeg beholder min jobb til jeg finner noe i Sverige, Jeg kommer ikke til å slutte min jobb før alt er 100%. vi har litt kontakter der og får mer hjelp der enn her. Vi gjør det vi føler er best for oss.

 

Anonymous poster hash: 7cf8a...cd5

 

Negativ? Realistisk kan man vel heller kalle det. Å flytte utenlands selv og forlate jobb og familie fordi ens utenlandske mann ikke har kapasitet til å lære seg språket er hodeløst. Arbeidsmarkedet i Sverige er ikke lett, arbeidsledigheten for de under 25 år er over 25%. Lønningene er lavere en i Norge. Har du sjekket om dere er dekket av trygdeverket i Sverige? For dere (du) er ikke dekket av det norske om dere melder flytting til Sverige.

 

Anonymous poster hash: a0017...8bb

[Anonym bruker]

Næ, så fint! Da trenger han jo ikke lære seg norsk! Problem løst.

 

Eller vent litt... Flytter dere til Sverige så må dere lære svensk.

 

Kjære vene, tenk deg om! Er dette virkelig en mann du skal kaste bort livet ditt på? En som i løpet av fire - 4! år ikke har giddet å lære seg språket i landet han har bosatt seg i.

 

Anonymous poster hash: 28b5d...791

Seriøst?! Tenk deg litt om før du slenger med kjeften! Han har allerede fått seg jobb i Sverige,svensk vil han lære seg etterhvert. De er ikke så vanskelig der vettu. Det vikyigste for oss er at han hsr fått seg jobb! Når han er begynt å jobbe,så kan han vel gå på svensk kurs, er det så vanskeig å forstå? ALLE kan engelsk i dette landet,så hva er problemet? Å si at jeg kaster bort livet mitt med han,er ganske sårende og provoserende,så pass deg for hva du sier. Jeg kaster ikke bort livet mitt med han. Vi hadde en polsk jente på jobben som ikke kunne snakke norsk og hun lærte det mens hun var i jobb.

 

Anonymous poster hash: 7cf8a...cd5

[Anonym bruker]

 

Næ, så fint! Da trenger han jo ikke lære seg norsk! Problem løst.

 

Eller vent litt... Flytter dere til Sverige så må dere lære svensk.

 

Kjære vene, tenk deg om! Er dette virkelig en mann du skal kaste bort livet ditt på? En som i løpet av fire - 4! år ikke har giddet å lære seg språket i landet han har bosatt seg i.

 

Anonymous poster hash: 28b5d...791

Seriøst?! Tenk deg litt om før du slenger med kjeften! Han har allerede fått seg jobb i Sverige,svensk vil han lære seg etterhvert. De er ikke så vanskelig der vettu. Det vikyigste for oss er at han hsr fått seg jobb! Når han er begynt å jobbe,så kan han vel gå på svensk kurs, er det så vanskeig å forstå? ALLE kan engelsk i dette landet,så hva er problemet? Å si at jeg kaster bort livet mitt med han,er ganske sårende og provoserende,så pass deg for hva du sier. Jeg kaster ikke bort livet mitt med han. Vi hadde en polsk jente på jobben som ikke kunne snakke norsk og hun lærte det mens hun var i jobb.

 

Anonymous poster hash: 7cf8a...cd5

Han kan gå på svenskkurs?

Ja, men hva har da hindret han i å gå på norskkurs?

 

 

Egentlig trenger dere litt voksenopplæring begge, tror jeg.

 

Anonymous poster hash: 098c0...aeb

[Anonym bruker]

 

 

Næ, så fint! Da trenger han jo ikke lære seg norsk! Problem løst.

 

Eller vent litt... Flytter dere til Sverige så må dere lære svensk.

 

Kjære vene, tenk deg om! Er dette virkelig en mann du skal kaste bort livet ditt på? En som i løpet av fire - 4! år ikke har giddet å lære seg språket i landet han har bosatt seg i.

 

Anonymous poster hash: 28b5d...791

Seriøst?! Tenk deg litt om før du slenger med kjeften! Han har allerede fått seg jobb i Sverige,svensk vil han lære seg etterhvert. De er ikke så vanskelig der vettu. Det vikyigste for oss er at han hsr fått seg jobb! Når han er begynt å jobbe,så kan han vel gå på svensk kurs, er det så vanskeig å forstå? ALLE kan engelsk i dette landet,så hva er problemet? Å si at jeg kaster bort livet mitt med han,er ganske sårende og provoserende,så pass deg for hva du sier. Jeg kaster ikke bort livet mitt med han. Vi hadde en polsk jente på jobben som ikke kunne snakke norsk og hun lærte det mens hun var i jobb.

 

Anonymous poster hash: 7cf8a...cd5

Han kan gå på svenskkurs?

Ja, men hva har da hindret han i å gå på norskkurs?

 

 

Egentlig trenger dere litt voksenopplæring begge, tror jeg.

 

Anonymous poster hash: 098c0...aeb

Penger. Når han er begynt å jobbe, så kan han selv betale for språkkurs.

 

Anonymous poster hash: 7cf8a...cd5

[Anonym bruker]

 

 

 

Næ, så fint! Da trenger han jo ikke lære seg norsk! Problem løst.

 

Eller vent litt... Flytter dere til Sverige så må dere lære svensk.

 

Kjære vene, tenk deg om! Er dette virkelig en mann du skal kaste bort livet ditt på? En som i løpet av fire - 4! år ikke har giddet å lære seg språket i landet han har bosatt seg i.

 

Anonymous poster hash: 28b5d...791

Seriøst?! Tenk deg litt om før du slenger med kjeften! Han har allerede fått seg jobb i Sverige,svensk vil han lære seg etterhvert. De er ikke så vanskelig der vettu. Det vikyigste for oss er at han hsr fått seg jobb! Når han er begynt å jobbe,så kan han vel gå på svensk kurs, er det så vanskeig å forstå? ALLE kan engelsk i dette landet,så hva er problemet? Å si at jeg kaster bort livet mitt med han,er ganske sårende og provoserende,så pass deg for hva du sier. Jeg kaster ikke bort livet mitt med han. Vi hadde en polsk jente på jobben som ikke kunne snakke norsk og hun lærte det mens hun var i jobb.

 

Anonymous poster hash: 7cf8a...cd5

Han kan gå på svenskkurs?

Ja, men hva har da hindret han i å gå på norskkurs?

 

 

Egentlig trenger dere litt voksenopplæring begge, tror jeg.

 

Anonymous poster hash: 098c0...aeb

Penger. Når han er begynt å jobbe, så kan han selv betale for språkkurs.

 

Anonymous poster hash: 7cf8a...cd5

Var det ikke det han skulle lære bare gjennom å "være i jobb"? Som hun polske...?

 

Anonymous poster hash: 098c0...aeb

[Anonym bruker]

Du startet innlegget med at du var svært frustrer og fortvilt fordi han ikke har jobb, at han ikke har lært seg norsk på disse fire årene. Nå har han plutselig jobb i Sverige og det er ingen problemer fordi han trenger ikke lære svensk før han har jobb i Sverige.

 

Hva med å bruke tiden aktivt på å lære seg mer norsk før han ev. flytter, det vil gjøre det lettere for ham å lære seg svensk også, og jeg vil tro fremtidig arbeidsgiver vil sette pris på det.

 

Saken koker ned til at han har overbevist deg om at eneste måten for ham å lære seg språk er om han jobber. Og du kjøper argumentet hans, fordi det er enklere enn å stille krav til ham.

 

Om ikke noe annet, HI. Vær så snill å ikke sette deg selv i større gjeld for denne mannen. Han forteller deg sikkert hvordan alt kommer til å ordne seg for dere bare han får seg jobb i Sverige, at han skal betale tilbake. Men når han får jobb skal han bruke pengene på språkkurs, så skal dere sikkert på ferie, så er det sikkert ting han trenger til leilighet i Sverige, så skal dere reise mellom Norge og Sverige for å se hverandre før du ev. flytter etter ham. Og når han begynner å tjene penger så skal han trolig også sende noe penger hjem for å hjelpe familien sin, for slik er jo den kulturen. Han vil ikke ha særlig mye penger til overs for å hjelpe deg å betale ned den gjelden du har fått pga. ham. I Sverige må du regne med lavere lønn enn du har i Norge, dvs. den gjelden du har i Norge vil være en større belastning for deg.

 

Så vær så snill, ikke sett deg selv i mer gjeld pga. denne mannen. La ham bevise for deg at han mener alvor nå. Om han virkelig elsker deg så vil han ikke sette deg i en enda vanskeligere situasjon. La ham vise deg det neste året at han greier seg selv, at han gjør en innsats for å lære språk, få og holde på en jobb og begynne å betale ned på den gjelden han har satt deg i!

Anonymous poster hash: e6d1a...b2c