Når stemor ikke vil ha barnet

[Anonym bruker]

 

Hvor ofte skjer dette? Hver gang barnet er på samvær? Annenhver gang?

 

Det går i rykk og napp. Vet at han noen ganger har tatt barnet med på jobb, men det er ikke noe særlig egnet for barn der. En gang kjeftet jeg såpass mye på ham at han ringte å ga beskjed om at han ikke kom likevel. I november ønsket far å ha 2 dager ekstra sammen med barnet, og fortalte ved henting at sambo var bortreist og at det derfor passet bra. Det samme skjedde i høst når hun var på ferie, da hadde far barnet sammenhengende i ei uke og beklaget seg voldsomt fordi han ikke hadde fått til å stille opp mer, og lovet ei forandring. Muligens tilfeldigheter. 

 

Ikke så lenge siden det var klusj begge helgene, barnet skulle være der fra fre-tir og jeg ble oppringt på lørdagskvelden fordi far måtte på nattevakt. Klokka var da nesten leggetid for barnet og jeg spurte pent om det ikke gikk fint (barnet sover hele natta) at barnet bare ble der når det likevel var kveld og han kunne ha barnet til tirsdag som avtalt, far ringte meg opp etterpå og sa at stemor ikke var i noen god form, mest sannsynlig influensa.

 

Rekorden er 3 helger som går helt problemfritt. 

 

 

Anonymous poster hash: c6e7b...09e

[Anonym bruker]

HI

Siden dette samværet er så viktig for deg, hvorfor kan ikke du underholde ungen din i den byen der far bor, de timene far er på jobb? Så kan samværet fortsette etter at far er ferdig på jobb? Hvorfor skal stemor underholde ungen din??

 

Anonymous poster hash: b5118...e1b

[Anonym bruker]

 

 

 

Hvor ofte skjer dette? Hver gang barnet er på samvær? Annenhver gang?

 

Det går i rykk og napp. Vet at han noen ganger har tatt barnet med på jobb, men det er ikke noe særlig egnet for barn der. En gang kjeftet jeg såpass mye på ham at han ringte å ga beskjed om at han ikke kom likevel. I november ønsket far å ha 2 dager ekstra sammen med barnet, og fortalte ved henting at sambo var bortreist og at det derfor passet bra. Det samme skjedde i høst når hun var på ferie, da hadde far barnet sammenhengende i ei uke og beklaget seg voldsomt fordi han ikke hadde fått til å stille opp mer, og lovet ei forandring. Muligens tilfeldigheter.

 

Ikke så lenge siden det var klusj begge helgene, barnet skulle være der fra fre-tir og jeg ble oppringt på lørdagskvelden fordi far måtte på nattevakt. Klokka var da nesten leggetid for barnet og jeg spurte pent om det ikke gikk fint (barnet sover hele natta) at barnet bare ble der når det likevel var kveld og han kunne ha barnet til tirsdag som avtalt, far ringte meg opp etterpå og sa at stemor ikke var i noen god form, mest sannsynlig influensa.

 

Rekorden er 3 helger som går helt problemfritt.

 

 

Anonymous poster hash: c6e7b...09e

1: Far var en dårlig fat FØR han traff stemor

2: Far er fortsatt en dårlig far

3: Hvem skulle underholdt ungen din når far ligger og sover etter nattvakt? (Regner med at ingen din ikke sover døgnet rundt..)

 

Anonymous poster hash: b5118...e1b

[Anonym bruker]

HI

Siden dette samværet er så viktig for deg, hvorfor kan ikke du underholde ungen din i den byen der far bor, de timene far er på jobb? Så kan samværet fortsette etter at far er ferdig på jobb? Hvorfor skal stemor underholde ungen din??

 

Anonymous poster hash: b5118...e1b

Fordi det tar meg to timer å kjøre til og fra far. Far bor heller ikke i en by, men langt uti skauen. Jeg er også på jobb i helgene, og tar på meg helgevakter når barnet skal være hos far, noe som egentlig er idiotisk å gjøre fordi jeg risikerer å ikke kunne dra på jobb likevel. 

 

Anonymous poster hash: c6e7b...09e

[Anonym bruker]

Så lenge du ser på stemor som hovedproblemet, løser du ingenting. Du må erkjenne oven for deg selv hvilken mann duhar fått barn med, og gjøre det veste ut avsituasjonen.

 

Anonymous poster hash: baeb0...209

[Anonym bruker]

Så lenge du ser på stemor som hovedproblemet, løser du ingenting. Du må erkjenne oven for deg selv hvilken mann duhar fått barn med, og gjøre det veste ut avsituasjonen.

 

Anonymous poster hash: baeb0...209

[Anonym bruker]

Hva med å si til far at du kan komme til ham og "passe" barnet hjemme hos ham til han er hjemme igjen?

Det er jo ofte slik man gjør det hvis man må ha barnevakt til barna sine. At barnevakten passer barnet der det bor.

Og når det er fars samvær så er det ho far barnet bor.

Om ikke annet så får nok far pes fra ny samboer og forstår at han ikke kan gå på jobb når han har samvær.

 

Anonymous poster hash: 8ec3a...e10

[Roheryn]

 

 

Som flere over sier: her er det far som gjør en slett jobb. Hva svarer han om du spør om jobben virkelig er viktigere en barnet?

Da får jeg ei ramse om at han har signert en kontrakt som sier at han kan bli beordret på jobb og da kan han ikke bare la være å si ja. At han har ansvar til jobben og de han jobber sammen med og når det er krise så er det bare krise. Han jobber på en rimelig skakkjørt arbeidsplass hvor de i utgangspunktet har vært i mangel på folk i ei årrekke. Som sagt, en arbeidsmoral litt høyere enn gjennomsnittet og lav terskel for å bryte avtaler med barnet sitt.

Jeg tenker at her er det far som dumper noe som egentlig er hans problem over på deg. Javel, han har valgt en dame som nekter å være alene med barnet hans. Da må han enten finne seg en backupløsning eller holde seg hjemme i samværshelgene.

 

Jeg ville slept ham inn på mekling og satt opp en detaljert avtale som krever at han selv tar ansvar for barnet under samvær i stedet for å lempe problemet over på deg når han "må" jobbe.

 

Deretter ville jeg nevnt (med mekler tilstede) at han bør tenke igjennom barnets følelser i forbindelse med at stemor ikke vil være alene med det.

Det burde vært så enkelt ja, men denne backupen har han ikke. Jeg er backupen, og det tar 2 timer å kjøre tur/retur. Besteforeldrene bor like langt unna .

 

Ble tidligere oppringt en knapp time før han "måtte" begynne på jobb og det var hans helg, og jeg måtte bare komme med en gang å hente barnet. Passe irritert satte jeg meg i bilen og kjørte avgårde, da jeg kom skulle far begynne på jobb om 5 minutter og sto i innkjørselen deres med en pose i handa og barnet i den andre helt stressa og i halvpanikk fordi han nå kom for sent på jobb. Så står stemor i ytterdøra med pysjen på og kaffekoppen i hånda (hun jobber ikke) Da blir jeg litt fortvila altså.

 

Han var flink i noen måneder før de flyttet inn sammen, hentet og leverte som avtalt og helt uproblematisk. Så begynte det å gå gal veien, og siden har det vært sånn.

 

Anonymous poster hash: c6e7b...09e

Men der ER så enkelt. Du godtar at han bruker deg som backup. Hva gjør han hvis du nekter?

 

Bestill time til mekling og gjør akkurat det samme som stemor sannsynligvis har gjort: fortell ham at han må ta seg av barnet sitt når han har samvær. Hvis han ikke kan (eller vil) si nei til jobben, og han ikke har barnevakt tilgjengelig, kan han faktisk ikke ha samvær.

 

Du lar ham bruke deg som backup, og det er selvfølgelig mer behagelig enn å ordne en god løsning på egen hånd.

 

Og jeg holder en knapp på at stemor for lengst har skjønt at i det øyeblikket hun sier ja til å passe i fem minutter, så sitter hun der alene med sønnen din hver eneste samværshelg de neste ti-femten årene.

[Anonym bruker]

Hva med å si til far at du kan komme til ham og "passe" barnet hjemme hos ham til han er hjemme igjen?

Det er jo ofte slik man gjør det hvis man må ha barnevakt til barna sine. At barnevakten passer barnet der det bor.

Og når det er fars samvær så er det ho far barnet bor.

Om ikke annet så får nok far pes fra ny samboer og forstår at han ikke kan gå på jobb når han har samvær.

 

Anonymous poster hash: 8ec3a...e10

Haha, ja det hadde blitt en spennende dag. Det er ikke aktuelt å dra dit for å passe på barnet mens far er på jobb og hans sambo er hjemme. Det er neppe aktuelt for henne at jeg er der uten henne tilstede heller, det gjør alt bare vondt verre.

 

I sommer skulle jeg og min kjæreste hente barnet hos dem og hadde på forhånd blitt tilbudt vafler og for første gang var jeg tilbake i huset vi bodde i før jeg flyttet. Da jeg kom var det ingen vafler, en stressa eksmann som prøvde å være hyggelig, et barn som ville hjem, med stemor på loftet rasende som kastet klærne sine ned trappa og hadde kofferten klar i gangen. En fryktelig klein situasjon. 

 

Jeg krysser fingrene for at mekling på FVK vil gjøre susen, og at man der kanskje kan få veiledning - og at far får et hardt og etterlengtet spark i ræva. 

 

 

 

Anonymous poster hash: c6e7b...09e

[Anonym bruker]

Fremdeles synes jeg du er for opptatt av stemors oppførsel, Hi.

 

Du har levd med denne mannen og vet hva han er troende til. Det er derfor stor sannsynlighet for at hans samboer også har oppdaget det og at de sliter i forholdet.

 

Uansett hvordan du snur og vender på det så er det far som er problemet, og han som må ta tak i alt - både situasjonen rundt samvær, og rundt situasjonen på hans hjemmefront som pr. i dag ikke er et familiehjem, men bare et sted med folk som deler bolig.

 

Noe sier meg at det ikke er lenge til denne mannen er singel igjen.

Anonymous poster hash: 9a03e...208

[Anonym bruker]

 

Fremdeles synes jeg du er for opptatt av stemors oppførsel, Hi.

 

Du har levd med denne mannen og vet hva han er troende til. Det er derfor stor sannsynlighet for at hans samboer også har oppdaget det og at de sliter i forholdet.

 

Uansett hvordan du snur og vender på det så er det far som er problemet, og han som må ta tak i alt - både situasjonen rundt samvær, og rundt situasjonen på hans hjemmefront som pr. i dag ikke er et familiehjem, men bare et sted med folk som deler bolig.

 

Noe sier meg at det ikke er lenge til denne mannen er singel igjen.

 

Anonymous poster hash: 9a03e...208

 

 

Jeg gjør nok det, fordi jeg syns det er så synd å tenke at barnet mitt er i veien når han er hos far. Det verste er vel følelsen av at hun kanskje ikke liker barnet vårt fordi hun har problemer med meg og sjalusi. Hun omtalte meg blant annet som ei "fitte" over telefon når eksmannen var sammen med meg fordi han hadde fått stopp på bilen og jeg hadde startkabler i bilen på jobb 5 minutter unna. 

 

Ut fra reaksjonen ville jeg tro hun har innsett at han er notorisk utro, og hun må gjerne hate meg. Men når jeg føler det går ut over barnet og det er grunnen til at hun ikke kan passe i 15 minutter mens jeg sitter i bilen og har gitt beskjed om hvor jeg er og når jeg er der blir det bare leit.

 

Når han slutter å ta telefonen på dagtid og ringer meg opp flere timer etter når han er på vei til butikken eller er borte fra henne blir det bare enda mer frustrerende og disse tankene om at hun er grunnen kommer snikende. Men ja, jeg vet at også far er udugelig oppe i alt dette og tar verken ansvar eller klarer å gjøre halvfornuftige løsninger eller ha normalt samvær, og noe av det er ingen tvil om er hans egen skyld - og dette er jo først og fremst det som skal tas opp på FVK:-)

 

 

 

 

Anonymous poster hash: c6e7b...09e

[Anonym bruker]

 

Fremdeles synes jeg du er for opptatt av stemors oppførsel, Hi.

 

Du har levd med denne mannen og vet hva han er troende til. Det er derfor stor sannsynlighet for at hans samboer også har oppdaget det og at de sliter i forholdet.

 

Uansett hvordan du snur og vender på det så er det far som er problemet, og han som må ta tak i alt - både situasjonen rundt samvær, og rundt situasjonen på hans hjemmefront som pr. i dag ikke er et familiehjem, men bare et sted med folk som deler bolig.

 

Noe sier meg at det ikke er lenge til denne mannen er singel igjen.

Anonymous poster hash: 9a03e...208

 

 

Jeg gjør nok det, fordi jeg syns det er så synd å tenke at barnet mitt er i veien når han er hos far. Det verste er vel følelsen av at hun kanskje ikke liker barnet vårt fordi hun har problemer med meg og sjalusi. Hun omtalte meg blant annet som ei "fitte" over telefon når eksmannen var sammen med meg fordi han hadde fått stopp på bilen og jeg hadde startkabler i bilen på jobb 5 minutter unna. 

 

Ut fra reaksjonen ville jeg tro hun har innsett at han er notorisk utro, og hun må gjerne hate meg. Men når jeg føler det går ut over barnet og det er grunnen til at hun ikke kan passe i 15 minutter mens jeg sitter i bilen og har gitt beskjed om hvor jeg er og når jeg er der blir det bare leit.

 

Når han slutter å ta telefonen på dagtid og ringer meg opp flere timer etter når han er på vei til butikken eller er borte fra henne blir det bare enda mer frustrerende og disse tankene om at hun er grunnen kommer snikende. Men ja, jeg vet at også far er udugelig oppe i alt dette og tar verken ansvar eller klarer å gjøre halvfornuftige løsninger eller ha normalt samvær, og noe av det er ingen tvil om er hans egen skyld - og dette er jo først og fremst det som skal tas opp på FVK:-)

 

Anonymous poster hash: c6e7b...09e

 

 

Men ser du ikke at det på ingen måte er konstruktivt å skylde på henne? Ved å skylde på henne så vil du og far begynne en helt annen kamp. Han vil ikke innrømme at nok et forhold ikke fungerer, så han vil begynne å kjempe imot deg - for å ta vare på egen stolthet. Han er ikke interessert i å sitte på fvk og få sitt nye og elendige forhold kritisert og analysert i stykker! Da vil du oppnå null og niks - og du vil være deler av problemer. Fordi du blander deg inn i noe du ikke har noe med å gjøre - hans nye samboer.

Mannen var udugelig og uansvarlig da han var sammen med deg. Han var uansvarlig og bortprioriterte barnet før han ble sammen med henne. Og han er udugelig, uansvarlig og bortprioriterer barnet nå som han er i nytt forhold også. Dvs. ikke noe er nytt. Mannen er akkurat slik han har vært hele tiden du har kjent ham.

 

Første fokus på fvk må være hva hans uansvarlighet og bortprioritering av barnet gjør med barnet følelsesmessig. Jeg kommenterte tidligere, og anbefalte deg også der å lese deg opp på temaet, hvordan dette kan skade barnet langvarig. DET må være ditt utgangspunkt på møtet med fvk. Far må ta ansvar og han må finne løsninger som fungerer for barnet, både praktisk og følelsesmessig. Når dere (forhåpentligvis) har kommet så langt på fvk at mannen har innsett hva han gjør mot barnet sitt, at han skader barnet emosjonelt slik han handler i dag, da må dere bli enige om løsninger. Og først når far er enig i det vil det ha noen hensikt å nevnte at hans samboers holdning overfor barnet også er svært uheldig for barnet.

 

Men om du går inn og legger dette på samboeren hans - da gjør du mannen rimelig stakkarslig, og du fratar ham ansvar for sitt eget barn. Det kan være provoserende for mannen, som tidligere nevnt, men det kan også bli en sovepute for ham, en mulighet til å fraskrive seg ansvaret.... for du mener jo at samboeren hans skal rydde opp etter ham når han selv ikke vil ta ansvar for barnet sitt.

 

Les deg opp på hva avvisning gjør med barn følelsesmessig, og tenk nøye gjennom hvordan du vil legge frem ting på fvk. For slik du føler og tenker og trolig har tenkt å legge frem ting - det vil ikke være til ditt barns beste.

 

Husk - det mannen gjør er bare akkurat det han alltid har gjort, dvs. ikke tatt ansvar for de som liksom skal være hans nærmeste familie...

 

Anonymous poster hash: 9a03e...208

[Anonym bruker]

Bare sånn at det er klart også - jeg har skrevet det før også... ja, jeg mener stemor er helt på jordet slik hun oppfører seg mot ditt barn! Men det er ikke der du kan begynne. Først må du få faren til å forstå at han - og ingen andre enn han! - er ansvarlig for at barnet hans har det bra hos ham. Får du ham til å innse det, da vil han også se nødvendigheten av å ta et oppgjør med sin samboer ang. ditt og hans barns rolle i deres hjem. Eneste måte å komme gjennom og få til en endring hos stemor, det er at far innser at det er hans ansvar å sørge for et godt hjem hvor ditt og hans barn anses å være et fullverdig familiemedlem. Når du ikke frem til ham, da vil heller ikke stemor endre seg.

Anonymous poster hash: 9a03e...208

[Anonym bruker]

 

Hva jobber mannen som? Regner med, ut i fra nedprioriteringen av sine to barn og samboer, at han jobber med liv og helse. Hjernekirurg, redningsmann, ambulansesjåfør osv.

 

Tror ikke det er barnet som er problemet for stemor, men at hun på denne måten prøver å presse mannen til å være til stede for barnet sitt. Hjelper ikke at du og hans foreldre hele tiden kommer når han knipser, da trenger han ikke å ta ansvar.

 

Mannen kan ikke ta vakter de helgene han skal ha barnet. Det er han som er en stor egoist, ikke stemor.

 

Anonymous poster hash: 368ef...809

Så du synes det er helt ok at stemor ikke kan være alene med stebarn 10-15 min? Synes du ikke stemor er bittelitt egoistisk da?

 

Anonymous poster hash: 42bc1...b9f

 

Stemor kjenner nok mannen sin, og vet at 10-15 min. snart blir til en time, og til slutt har hun hovedansvaret for barnet i helgene. En så egoistisk mann forvandles vel ikke til en superpappa morgenen etter en nattevakt. Gjett hvem som må ta seg av barnet da. Du må gjerne hate stemor, men tviler på at du merker noe forskjell på fars tilstedeværelse om hun flytter.

 

Anonymous poster hash: 368ef...809

[Anonym bruker]

Hi

Du høres i grunn bare bitter ut.... Heia stemor! 😜

 

Anonymous poster hash: b5118...e1b

[Superdolly]

Anonym ...208 har i grunnen sagt det ganske godt, HI. Les hennes innlegg, gjerne flere ganger, og ta til deg det hun skriver.

[Anonym bruker]

 

Hva jobber mannen som? Regner med, ut i fra nedprioriteringen av sine to barn og samboer, at han jobber med liv og helse. Hjernekirurg, redningsmann, ambulansesjåfør osv.

 

Tror ikke det er barnet som er problemet for stemor, men at hun på denne måten prøver å presse mannen til å være til stede for barnet sitt. Hjelper ikke at du og hans foreldre hele tiden kommer når han knipser, da trenger han ikke å ta ansvar.

 

Mannen kan ikke ta vakter de helgene han skal ha barnet. Det er han som er en stor egoist, ikke stemor.

 

Anonymous poster hash: 368ef...809

Enig, dessuten, hva er dette med at DU kommer og henter ungen når han trenger pass i sine samværshelger? Et minstekrav må da være at HAN kjører barnet til deg når han bryter avtalen!

 

 

Anonymous poster hash: 31558...20d

[Anonym bruker]

Jeg tenker at en glemmer litt barnet oppi det hele. BARNET har jo fått beskjed om å være hos far fra fredag til søndag. Det må jo kjennes enormt ustabilt for barnet når han plutselig får beskjed om at han skal hjem igjen til mor. Dersom han blir lei seg hvis mor henter i b.hagen i stedet for far når han har fått beskjed om at far skal hente, så er det jo fordi barnet vil være hos far. Og om det måtte være et par timer med stemor, så ville han sikkert vært der likevel. Far kommer jo tilbake. Det bør jo høre med til unntaket at far må jobbe under samvær.

Dersom det er så ustabilt fram og tilbake for barnet, så burde jo samvær blitt kortere/ færre. På den måten garantert 100% at far vil kunne ta seg av barnet sitt.

 

Anonymous poster hash: 5d79c...2da

[Anonym bruker]

Meg med kolikkungen her. Det at jeg ikke har hatt kapasitet til å ha stebarnet i tillegg er jo ikke utelukkende av egoistiske grunner. Hvordan tror dere det er for 4-åringen å være hjemme med meg og babyen som skriker konstant og krever alt av meg til enhver tid? Det letter jo ikke sjalusien for 4-åringen å være her når jeg ikke har mulighet til å gi henne den oppmerksomheten hun trenger og hun vil selvfølgelig føle seg oversett og urettferdig behandlet når babyen tar hele min fokus. I tillegg er det ikke veldig hyggelig å høre på barneskrik i timesvis for et barn heller og jeg mener oppriktig at hun da har det bedre hos moren sin som kan gi henne det hun trenger i en overgangsperiode. Hadde det vært mitt eget barn så hadde jeg kunne bedt familiemedlemmer komme hit å hjelpe (de bor 150 mil unna så jeg kan nesten ikke be om det for at de skal kunne hjelpe med stebarnet mitt en dag eller to fordi mannen er på jobb) eller jeg måtte ha krevd at far fant en annen løsning med jobb for å få det til å fungere siden 4-åringen da ikke hadde hatt noen andre enn oss. Når ting ble som de ble nå så er det jo flott at stebarnet nettopp har en mor som kan ta litt ekstra frem til dette roer seg, så får begge barna det de trenger av foreldrene sine.

 

4-åringen har jeg behandlet som min egen hele veien, jeg har gitt og gitt hele veien, måttet svelge enorme mengder med kameler ovenfor mor, stilt opp til enhver tid når mor har bedt om det og vært hjemme med barnet i dagesvis mens far har vært på jobb. Og jeg har gjort det med glede. Nå er det sånn at jeg trenger litt hjelp tilbake fra henne ved at hun tar sitt eget barn litt ekstra i en periode på ett par mnd frem til ting stabiliserer seg så både jeg, mitt barn, mitt stebarn og barnefar kan ha det godt. Tro det eller ei, jeg er veldig glad i stebarnet mitt selv om det er tøft og svelge for stemor-motstandere. Likevel vil jeg alltid sette mitt barn foran, det kan jeg ikke noe for. 4-åringen har en god mor som kan fylle behovene hennes nå og da bør jeg få prioritere å gjøre det samme for mitt barn så lenge denne kolikktiden varer uten at jeg blir stemplet som en egoistisk hurpe av den grunn. 

Anonymous poster hash: 2a6db...720

[Den perfekte mor, påan igjen]

Klarer ikke å tolke dette på annen måte enn at du feilplasserer ansvaret her. Det er ikke stemor som ødelegger samværet, det er far. Det er han som skal prioritere barnet. Høy arbeidsmoral er flott, men at han ikke plasserer sitt eget kjøtt og blod over det gjør han bare til en patetisk dott.

 

Selv om det ikke ville være for mye av han å forvente at hun kan passe barnet hans et par timer innimellom (Ikke hver gang barnet er der), er det ikke hennes jobb. Barnet skal ha samvær med far, ikke stemor. Det er hans ansvar å si nei til jobb når han ikke kan, og det kan han faktisk ikke når han har ansvaret for barnet.

 

Det MINSTE han kan gjøre når han er så veik mht jobben er jo å ta ansvaret for å kjøre barnet til deg.