Når stemor ikke vil ha barnet

[Anonym bruker]

Har et barn sammen med eksmannen og han fant for halvannet år siden sin nye kjæreste og nå samboer, de har også fått egne barn. Jeg og hans nye samboer går ikke veldig godt overens, uten at hun egentlig har gjort meg noe som helst (Likte henne godt i starten og skjønte godt hvorfor barnefar hadde falt for henne) men det gikk kjapt ut i sjalusi fra hennes side hvor hun ikke takler at vi har kontakt sammen og syns ikke noe om at vi klarer å prate å fungere sammen som foreldre. Nå sier eller gjør hun ingenting når barnet hentes/leveres, sier ikke hei og ser ikke på meg heller. Mao ikke den perfekte kjemien mellom oss heller.

Problemet er: Stemor gjør det veldig tydelig at hun ikke kan/ønsker/vil ha vårt felles barn, og har i mange anledninger spolert samværet fordi hun ikke kunne passe barnet 1-2 timer mens far må på jobb pga. krise. Hun er heller ikke "komfortabel" med å passe barnet mens far er på butikken eller andre kjappe ærend. Har flere ganger blitt oppringt av barnefar som spør om barnet kan komme hjem tidligere, gjerne midt i samværet, fordi han må på jobb i et par timer, enda hans nye samboer er uten jobb å går hjemme men ikke kan ha barnet. Selv når barnefar skal på nattevakt kan hun ikke ha barnet alene (Barnet sover hele natta)

Det ender somregel med at A, barnet kommer hjem til meg igjen, eller B, barnet drar til besteforeldrene (barnefars foreldre) 

I starten tenkte jeg ikke så mye over at hun ikke ville ha barnet alene, og jeg forventet det heller ikke. Men når det har gått et og et halvt år hvor hun ikke kan ha barnet i et par timer alene når det er pappahelg (annenhver helg) blir jeg fryktelig lei meg på mitt barns vegne når samværet med pappa`n blir ødelagt. 


What do to?

Anonymous poster hash: c6e7b...09e

[Anonym bruker]

Kan også sies at de ikke bor rett i nabolaget, det tar en god time å kjøre - Så da blir det også sånn at om barnefar skal på jobb i et par timer er det liten vits for meg å kjøre å hente barnet når tur/retur tar meg 2 timer.

Anonymous poster hash: c6e7b...09e

[Anonym bruker]

Hva sier far da?

Får helt vondt av barnet som tydeligvis ikke er ønsket hos far.

Liker barnet seg der? Vil han til far?

 

Anonymous poster hash: a2800...e40

[Anonym bruker]

Hva sier far da?

Får helt vondt av barnet som tydeligvis ikke er ønsket hos far.

Liker barnet seg der? Vil han til far?

 

Anonymous poster hash: a2800...e40

Far kaller det hele for uheldig og syns det er leit at det er sånn og er enig med meg. Men utover det så får hun altså fortsette på dette viset. I det siste har han også begynt å beskytte det litt, med at "Ja, men ikke alle er komfortabel med det, og hun er ikke det. Så..." 

 

Barnet er pappadalt og har nedtelling på kalenderen når det er pappahelg. Samværet har alltid vært et problem siden hun kom inn i bildet, og på det meste gikk det 3 måneder før barnet hadde samvær med far. Det var mye gråting, utagering og fortvilelse fra barnet, så pappahelgene er gull verdt for barnet.

 

Dessverre sitter jeg nå å ser på utviklingen og den perfekte måten å skvise ut sønnen vår på..

 

 

 

Anonymous poster hash: c6e7b...09e

[Brennheite Badeand]

Dette er fars problem. Så saken er jo såre enkel - når han har barnet deres så er det ikke rom for at han kan ta krisejobber. Det er et valg han selv tar når han aksepterer at hun er "ukomfortabel" med å ha hans barn. At han finner seg i det er jo på den annen side helt utrolig.

[Anonym bruker]

Dette er fars problem. Så saken er jo såre enkel - når han har barnet deres så er det ikke rom for at han kan ta krisejobber. Det er et valg han selv tar når han aksepterer at hun er "ukomfortabel" med å ha hans barn. At han finner seg i det er jo på den annen side helt utrolig.

HI her

Det er merkelige prioriteringer på både barnefar og stemor, det er det liten tvil om. Jeg mener også at når det er pappahelg så skal ikke barnefar måtte suse på jobb fordi han må, dette har også vært et problem fra vi flyttet fra hverandre for 3 år siden. 

 

Samtidig er jeg frustrert og lei over at han aksepterer at hun ikke kan ha barnet noe som helst alene. Men greia er vel egentlig hva jeg kan forvente av stemor? Og hva kan jeg "kreve" av far? 

 

 

Anonymous poster hash: c6e7b...09e

[Anonym bruker]

 

 

Dette er fars problem. Så saken er jo såre enkel - når han har barnet deres så er det ikke rom for at han kan ta krisejobber. Det er et valg han selv tar når han aksepterer at hun er "ukomfortabel" med å ha hans barn. At han finner seg i det er jo på den annen side helt utrolig.

HI her

Det er merkelige prioriteringer på både barnefar og stemor, det er det liten tvil om. Jeg mener også at når det er pappahelg så skal ikke barnefar måtte suse på jobb fordi han må, dette har også vært et problem fra vi flyttet fra hverandre for 3 år siden.

 

Samtidig er jeg frustrert og lei over at han aksepterer at hun ikke kan ha barnet noe som helst alene. Men greia er vel egentlig hva jeg kan forvente av stemor? Og hva kan jeg "kreve" av far?

 

 

Anonymous poster hash: c6e7b...09e

Du kan ikke forvente noe av stemor, men du kan forvente at far har ungen nå det er hans helg. Si i fra eller ta en time på fvk og få ordnet opp i dette. Så sier du at fra nå av så er hans helger, akkurat det. Hans ansvar. Hvordan han ordner det får være opp til han.

 

Anonymous poster hash: 0a627...4f4

[Anonym bruker]

Litt problemer med å tro deg.

Hun er sjalu på samarbeidet. Alltid den samme gamle leksa.

 

Anonymous poster hash: 45834...10f

[Anonym bruker]

 

 

Dette er fars problem. Så saken er jo såre enkel - når han har barnet deres så er det ikke rom for at han kan ta krisejobber. Det er et valg han selv tar når han aksepterer at hun er "ukomfortabel" med å ha hans barn. At han finner seg i det er jo på den annen side helt utrolig.

HI her

Det er merkelige prioriteringer på både barnefar og stemor, det er det liten tvil om. Jeg mener også at når det er pappahelg så skal ikke barnefar måtte suse på jobb fordi han må, dette har også vært et problem fra vi flyttet fra hverandre for 3 år siden.

 

Samtidig er jeg frustrert og lei over at han aksepterer at hun ikke kan ha barnet noe som helst alene. Men greia er vel egentlig hva jeg kan forvente av stemor? Og hva kan jeg "kreve" av far?

 

 

Anonymous poster hash: c6e7b...09e

Du kan ikke forvente noe av stemor, men du kan forvente at far har ungen nå det er hans helg. Si i fra eller ta en time på fvk og få ordnet opp i dette. Så sier du at fra nå av så er hans helger, akkurat det. Hans ansvar. Hvordan han ordner det får være opp til han.

 

Anonymous poster hash: 0a627...4f4

 

Har tatt den kampen i noen år, at hans helg er hans helg. Dette har først blitt vellykket for noen mnd siden når jeg ordnet time hos FVK. Timen måtte derimot avbestilles, og så var det på`an igjen. Tenkte å ordne ny time nå på nyåret. 

 

Problemet ligger jo litt hos de begge. Men nå har barnefar en jobb det faktisk kan være krise i, og med en arbeidsmoral som er langt over gjennomsnittet så gjør han det og nedprioriterer barnet sitt, som i seg selv er galt.

 

Jeg er ikke stemor, vokste opp med gifte foreldre og aner ikke hva som er å forvente av steforeldre, men å ikke kunne passe stebarn i en time eller to pga. krise eller forandring i siste liten syns jeg er merkelig, og at far tolererer det syns jeg er skremmende.

 

Litt problemer med å tro deg.

Hun er sjalu på samarbeidet. Alltid den samme gamle leksa.

 

Anonymous poster hash: 45834...10f

Ja det er det eneste jeg er sikker på. Men syns ikke det burde gå utover samværet til barnet. Hun kjenner meg jo knapt, siden hun på møte nummer 3 boikottet meg fullstendig. Hadde hun derimot kjent meg litt bedre tror jeg hun absolutt hadde fått med seg hva jeg syns om min eksmann og all utroskapen han foretok seg i 7 år før jeg endelig tok til vettet å flyttet. Ikke noe jeg savner akkurat.

 

Anonymous poster hash: c6e7b...09e

[Anonym bruker]

Samboeren til eksen min liker ikke barn sånn generelt. Har ingen og bil heller ikke ha. Hun er hyggelig mot barna mine men distansert og tar på seg jobb hver helg dem er hos far.

 

Anonymous poster hash: 0f9a8...750

[Anonym bruker]

Men hvordan kan du ha "tatt kampen" om dette fortsetter? Si nei da menneske, og om far har problemer med det så kan HAN be om time hos fvk.

 

Anonymous poster hash: 0a627...4f4

[Anonym bruker]

Jeg har full forståelse for at dette er veldig frustrerende og ikke minst vondt for barnet. Jeg håper dere finner en god ordning på dette og det er veldig leit dersom stemor går rundt og er sjalu osv.

 

Når det er sagt er jeg selv stemor til ei jente på 4 og ble mamma selv for noen mnd siden for første gang. Det gjorde ting mye mer komplisert her på hjemmefronten og vi er nå i den situasjonen at jeg ikke kan ha stedatteren min her med meg alene lenger så akkurat på den måten er jeg og stemoren du snakker om lik. Grunnen til det her er at mitt barn har kolikk og har vært mye syk, samt at jeg er utslitt av å sove gjennomsnittlig 3 timer pr døgn kombinert med en sjalu 4-åring som gjør alt hun kan for å få babyen til å skrike (vekker henne når hun sover, roper til henne, tar lekene hennes osv) til tross for at vi har gjort alt i vår makt for å unngå sjalusi. Så her måtte jeg tilslutt innrømme at jeg ikke takler å ha henne alene akkurat nå. Det skal sies at jeg hadde henne alene hele dager mens far var på jobb i noen år før vi fikk felles barn så det handler ikke om ond vilje fra min side, det handler rett og slett om å ikke ha kapasitet til å takle en sånn situasjon alene. 

Anonymous poster hash: 2a6db...720

[Todii]

Dette bunner vel kun i at far ikke har baller nok til å ta kampen med arbeidsgiver og samboeren sin. Jeg ville bestilt ny time på fvk og fått i gang en dialog med faren der. Far til mitt barn er også en dust, og jeg har gitt opp etter mange år med prøving fra min side om å få i gang et stabilt samvær. Jeg har selv en far som er gift med ei som har klart å skvise meg ut av familien. Jeg har nesten ikke kontakt med pappa lenger.

[Anonym bruker]

 

Jeg har full forståelse for at dette er veldig frustrerende og ikke minst vondt for barnet. Jeg håper dere finner en god ordning på dette og det er veldig leit dersom stemor går rundt og er sjalu osv.

 

Når det er sagt er jeg selv stemor til ei jente på 4 og ble mamma selv for noen mnd siden for første gang. Det gjorde ting mye mer komplisert her på hjemmefronten og vi er nå i den situasjonen at jeg ikke kan ha stedatteren min her med meg alene lenger så akkurat på den måten er jeg og stemoren du snakker om lik. Grunnen til det her er at mitt barn har kolikk og har vært mye syk, samt at jeg er utslitt av å sove gjennomsnittlig 3 timer pr døgn kombinert med en sjalu 4-åring som gjør alt hun kan for å få babyen til å skrike (vekker henne når hun sover, roper til henne, tar lekene hennes osv) til tross for at vi har gjort alt i vår makt for å unngå sjalusi. Så her måtte jeg tilslutt innrømme at jeg ikke takler å ha henne alene akkurat nå. Det skal sies at jeg hadde henne alene hele dager mens far var på jobb i noen år før vi fikk felles barn så det handler ikke om ond vilje fra min side, det handler rett og slett om å ikke ha kapasitet til å takle en sånn situasjon alene.

 

Anonymous poster hash: 2a6db...720

Jeg syns dette er spesielt. Når man velger en mann med barn/dame med barn så velger man hele pakken, og det er en selvfølge for familiedynamikken at steforeldre bidrar.

 

Hva om babyen din hadde egenfødt barn nr. 2, du kunne ikke bare ha sendt eldstemann vekk og ikke taklet det, man må rett og slett takle det.

 

Husk at mannen din er like glad i begge sine barn og babyen er nettopp hans nr. 2. Utrolig stygt å sende vil barnet hans.

 

Anonymous poster hash: 3765a...8c9

[Anonym bruker]

 

 

Jeg har full forståelse for at dette er veldig frustrerende og ikke minst vondt for barnet. Jeg håper dere finner en god ordning på dette og det er veldig leit dersom stemor går rundt og er sjalu osv.

 

Når det er sagt er jeg selv stemor til ei jente på 4 og ble mamma selv for noen mnd siden for første gang. Det gjorde ting mye mer komplisert her på hjemmefronten og vi er nå i den situasjonen at jeg ikke kan ha stedatteren min her med meg alene lenger så akkurat på den måten er jeg og stemoren du snakker om lik. Grunnen til det her er at mitt barn har kolikk og har vært mye syk, samt at jeg er utslitt av å sove gjennomsnittlig 3 timer pr døgn kombinert med en sjalu 4-åring som gjør alt hun kan for å få babyen til å skrike (vekker henne når hun sover, roper til henne, tar lekene hennes osv) til tross for at vi har gjort alt i vår makt for å unngå sjalusi. Så her måtte jeg tilslutt innrømme at jeg ikke takler å ha henne alene akkurat nå. Det skal sies at jeg hadde henne alene hele dager mens far var på jobb i noen år før vi fikk felles barn så det handler ikke om ond vilje fra min side, det handler rett og slett om å ikke ha kapasitet til å takle en sånn situasjon alene.

 

Anonymous poster hash: 2a6db...720

Jeg syns dette er spesielt. Når man velger en mann med barn/dame med barn så velger man hele pakken, og det er en selvfølge for familiedynamikken at steforeldre bidrar.

 

Hva om babyen din hadde egenfødt barn nr. 2, du kunne ikke bare ha sendt eldstemann vekk og ikke taklet det, man må rett og slett takle det.

 

Husk at mannen din er like glad i begge sine barn og babyen er nettopp hans nr. 2. Utrolig stygt å sende vil barnet hans.

 

Anonymous poster hash: 3765a...8c9

Mye feil her. Hva om babyen din hadde vært din nr. 2?

 

Utrolig stygt å sende vekk barnet hans.

 

Anonymous poster hash: 3765a...8c9

[Anonym bruker]

 

Jeg har full forståelse for at dette er veldig frustrerende og ikke minst vondt for barnet. Jeg håper dere finner en god ordning på dette og det er veldig leit dersom stemor går rundt og er sjalu osv.

 

Når det er sagt er jeg selv stemor til ei jente på 4 og ble mamma selv for noen mnd siden for første gang. Det gjorde ting mye mer komplisert her på hjemmefronten og vi er nå i den situasjonen at jeg ikke kan ha stedatteren min her med meg alene lenger så akkurat på den måten er jeg og stemoren du snakker om lik. Grunnen til det her er at mitt barn har kolikk og har vært mye syk, samt at jeg er utslitt av å sove gjennomsnittlig 3 timer pr døgn kombinert med en sjalu 4-åring som gjør alt hun kan for å få babyen til å skrike (vekker henne når hun sover, roper til henne, tar lekene hennes osv) til tross for at vi har gjort alt i vår makt for å unngå sjalusi. Så her måtte jeg tilslutt innrømme at jeg ikke takler å ha henne alene akkurat nå. Det skal sies at jeg hadde henne alene hele dager mens far var på jobb i noen år før vi fikk felles barn så det handler ikke om ond vilje fra min side, det handler rett og slett om å ikke ha kapasitet til å takle en sånn situasjon alene. 

 

Anonymous poster hash: 2a6db...720

 

Takk for at du delte din erfaring! På mange måter er ikke historien så ulik, så det var egentlig litt greit å høre fra noen som sitter i det og kanskje med noen av de samme følelsene hun kanskje kan ha. Nå har jo stemor i denne situasjonen vært slik som dette fra dag en, også lenge før hun i det hele tatt var gravid. Jeg har hele tiden vært redd for at det skulle bli vondt verre når deres felles barn kom til verden og redd for hva det ville gjøre med vårt barn og samværet med sin pappa. 

 

Jeg tok høyder for kolikk baby og andre ting som ville gjøre det vanskelig for dem å ha et normalt samvær på annenhver helg, men nå har de ikke kolikk baby, og barnet sover visstnok hele natta uten noen problemer. Det hadde vært helt greit for meg om de eller hun sa rett ut at hun var sliten og derfor ikke kunne ha stebarnet i noen timer, istedenfor å måtte sende barnet hjem til meg igjen. Men sånn er det ikke, og det gjør det langt mer frustrerende. Jeg vet hvordan det er med små barn i hus, og jeg skjønner og har forståelse for at det kan bli mye med baby og stebarn. Disse problemene har vært fra den dagen hans nye samboer flyttet inn og lenge før barnet i det hele tatt var påtenkt. 

 

Hun visste at den nye mannen hennes hadde barn, hun visste at vi hadde kontakt sammen og jeg orker ikke å beklage for henne at jeg ikke har klort ut øynene hans til nå selv om hun helt sikker hadde syns det var best med tanke på sin egen situasjon, men nå er det barnet vårt jeg setter i fokus og tenker på. For meg utgjør det nada forskjell om barnet er annenhver helg hos dem, men han har ansvar med sitt første barn også - og til en viss grad mener jeg at hun også har det, som gikk inn i dette og var klar over at det var barn inne i bildet og at ønsket var et normalt samvær med annenhver helg.

 

 

 

Anonymous poster hash: c6e7b...09e

[Anonym bruker]

Dette er jo fars ansvar. Dersom han brått må på jobb, så må han sørge for at barnet har et bra sted å være, eller være med ham på jobb.

Anonymous poster hash: 12239...5dc

[Anonym bruker]

 

Dette er jo fars ansvar. Dersom han brått må på jobb, så må han sørge for at barnet har et bra sted å være, eller være med ham på jobb.

 

Anonymous poster hash: 12239...5dc

 

Far har ikke en jobb som egner seg for barn, men jeg vet han har "måttet" ta ham med på jobb et par ganger da hans nye samboer ikke kan ha barnet.

 

Anonymous poster hash: c6e7b...09e

[Anonym bruker]

 

Jeg har full forståelse for at dette er veldig frustrerende og ikke minst vondt for barnet. Jeg håper dere finner en god ordning på dette og det er veldig leit dersom stemor går rundt og er sjalu osv.

 

Når det er sagt er jeg selv stemor til ei jente på 4 og ble mamma selv for noen mnd siden for første gang. Det gjorde ting mye mer komplisert her på hjemmefronten og vi er nå i den situasjonen at jeg ikke kan ha stedatteren min her med meg alene lenger så akkurat på den måten er jeg og stemoren du snakker om lik. Grunnen til det her er at mitt barn har kolikk og har vært mye syk, samt at jeg er utslitt av å sove gjennomsnittlig 3 timer pr døgn kombinert med en sjalu 4-åring som gjør alt hun kan for å få babyen til å skrike (vekker henne når hun sover, roper til henne, tar lekene hennes osv) til tross for at vi har gjort alt i vår makt for å unngå sjalusi. Så her måtte jeg tilslutt innrømme at jeg ikke takler å ha henne alene akkurat nå. Det skal sies at jeg hadde henne alene hele dager mens far var på jobb i noen år før vi fikk felles barn så det handler ikke om ond vilje fra min side, det handler rett og slett om å ikke ha kapasitet til å takle en sånn situasjon alene.

 

Anonymous poster hash: 2a6db...720

Sjalusien vil neppe gå over med slik behandling. Hva hadde du gjort om det var din 4 åring?

 

 

 

Anonymous poster hash: 4e236...df0

[Anonym bruker]

 

 

Jeg har full forståelse for at dette er veldig frustrerende og ikke minst vondt for barnet. Jeg håper dere finner en god ordning på dette og det er veldig leit dersom stemor går rundt og er sjalu osv.

 

Når det er sagt er jeg selv stemor til ei jente på 4 og ble mamma selv for noen mnd siden for første gang. Det gjorde ting mye mer komplisert her på hjemmefronten og vi er nå i den situasjonen at jeg ikke kan ha stedatteren min her med meg alene lenger så akkurat på den måten er jeg og stemoren du snakker om lik. Grunnen til det her er at mitt barn har kolikk og har vært mye syk, samt at jeg er utslitt av å sove gjennomsnittlig 3 timer pr døgn kombinert med en sjalu 4-åring som gjør alt hun kan for å få babyen til å skrike (vekker henne når hun sover, roper til henne, tar lekene hennes osv) til tross for at vi har gjort alt i vår makt for å unngå sjalusi. Så her måtte jeg tilslutt innrømme at jeg ikke takler å ha henne alene akkurat nå. Det skal sies at jeg hadde henne alene hele dager mens far var på jobb i noen år før vi fikk felles barn så det handler ikke om ond vilje fra min side, det handler rett og slett om å ikke ha kapasitet til å takle en sånn situasjon alene.

 

Anonymous poster hash: 2a6db...720

Jeg syns dette er spesielt. Når man velger en mann med barn/dame med barn så velger man hele pakken, og det er en selvfølge for familiedynamikken at steforeldre bidrar.

 

Hva om babyen din hadde egenfødt barn nr. 2, du kunne ikke bare ha sendt eldstemann vekk og ikke taklet det, man må rett og slett takle det.

 

Husk at mannen din er like glad i begge sine barn og babyen er nettopp hans nr. 2. Utrolig stygt å sende vil barnet hans.

 

Anonymous poster hash: 3765a...8c9

Men at far prioriterer masse jobbing mens han har samvær er helt greit? I mine øyne er det far som sitter med ansvar her, og samme i din situasjon HI. Det bør også være en selvfølge at far både kjører og henter når han ber deg passe i sin helg.

 

Anonymous poster hash: 31558...20d

[Anonym bruker]

Hvordan løste far krisejobbene og nattevaktene når han hadde samvær flr han møtte denne damen?

Jeg forstår henne, at hun ikke ønsker å være barnevakt. Har han samvær, så har han samvær og bør så absolutt ta seg av ungen sin selv.

At hun ikke stiller som barnevakt er ikke det samme som å spolere samvær.

 

At hun ikke hilser på og snakker til barnet hans er derimot så uakseptabelt som det kan bli.

 

Anonymous poster hash: baeb0...209

[Anonym bruker]

Vil barnet være sammen med stemor ?

 

Anonymous poster hash: bf1b5...860

[Luksusdyret]

Hvordan løste far krisejobbene og nattevaktene når han hadde samvær flr han møtte denne damen?

Jeg forstår henne, at hun ikke ønsker å være barnevakt. Har han samvær, så har han samvær og bør så absolutt ta seg av ungen sin selv.

At hun ikke stiller som barnevakt er ikke det samme som å spolere samvær.

 

At hun ikke hilser på og snakker til barnet hans er derimot så uakseptabelt som det kan bli.

 

Anonymous poster hash: baeb0...209

 

 

Signerer. Og det at barnet er pappadalt og vil til far hver gang viser jo at samværet ikke er så fælt som HI vil fremstille det. Ellers hadde ikke barnet hatt lyst til å dra dit. Rart det der, her på DiB forventer de fleste at en stemor ikke skal oppdra, ikke irettesette, være usynlig i alle ting som foreldremøter, skoleavslutninger, treninger, kamper, konfirmasjoner, men samtidig vaske og rydde etter barnet, lage mat til barnet og være barnevakt. Nei, de færreste ønsker å være barnets slave uten å ha noe på si i sitt eget hjem. Og hvordan skal stemor passe barnet hvis hun ikke kan oppdra og irettesette? Skal barnet gjøre hva hun/han vil mens barnet er med stemor? Skal hun ringe mor på tlf hver gang hun lurer på noe når hun har barnet alene? Det er fars ansvar å ha barnet, jeg klarte da å være 100 % alene med to små barn, med krevende jobb, mye kveldsjobbing som jeg tok hjemme etter barnas leggetid, ingen avlastning fra familie og intet nettverk. Så det at han hele tiden må på jobb når barnet er der, er bare tull. Ingen er uerstattelig og har du barn så har du ansvar.

 

Det er surt og uakseptabelt at hun ikke hilser på HI ved henting og bringing. Men jeg har på følelsen at denne "plutselige sjalusien" skyldes noe annet enn vanlig samarbeid. HI er sikkert flørtende rundt eksen og vil markere foran stemor.

 

Og FYI; jeg er ikke stemor, men mine barn har en stefar.

[Anonym bruker]

Det er jo fars ansvar å være med barnet i hans samvær, ikke dama hans. Det er helt idiotisk å legge skyld på henne, faren må jo passe på å ha fri når han har barnet.

 

Vil du virkelig at barnet skal ha samvær med ei dame som faktisk ikke har lyst å passe barnet? Jeg ville heller passet på at hun hadde barnet minst mulig, det er jo ikke noe gøy for ungen å tilbringe tid med dama hans, ungen vil jo være med faren! Ser ut som han bare sniker seg unna og flytter fokus på at dama ikke vil passe. Han er problemet.

Anonymous poster hash: d4fc7...6a4

[Anonym bruker]

Hvordan løste far krisejobbene og nattevaktene når han hadde samvær flr han møtte denne damen?

Jeg forstår henne, at hun ikke ønsker å være barnevakt. Har han samvær, så har han samvær og bør så absolutt ta seg av ungen sin selv.

At hun ikke stiller som barnevakt er ikke det samme som å spolere samvær.

 

At hun ikke hilser på og snakker til barnet hans er derimot så uakseptabelt som det kan bli.

 

Anonymous poster hash: baeb0...209

Far hadde da en annen jobb. Det endte som regel med at enten barnet kom hjem til meg, eller havnet hos besteforeldrene om det var krise og han ble beordret på jobb. Han har aldri vært særlig flink med dette med samvær og jeg har vært for grei på det med å ikke ha skriftlig avtale og prøvd å tilpasse det hele med at han heller kunne få hente barnet når det passet seg sånn og muntlig avtale på at det skulle tilsvare sånn ca. vanlig samvær. Dessverre endte dette bare opp med at barnet ikke så far nesten i det hele tatt på lange perioder. 

 

Vil barnet være sammen med stemor ?

 

Anonymous poster hash: bf1b5...860

Barnet har ikke noe mot henne, og jeg har aldri hørt noe negativt fra barnet ang henne. 

 

Anonymous poster hash: c6e7b...09e