Når stemor ikke vil ha barnet

[Anonym bruker]

 

Hi igjen

 

Må si at iallefall jeg syns det er fryktelig synd når barnefar "må" dra en tur på jobb og ber meg om å komme å hente etter å ha hatt barnet i under et døgn. Far skulle på jobb i maks 5 timer, og endte opp med å komme for sent på jobb fordi han måtte være hjemme (som også stemor var) å vente på meg som var 10-15 min for sen med å komme meg i bilen fra jobb. Det er en rimelig sur følelse å sitte å tenke på at stemor ikke kunne ha barnet i de minuttene alene, etter å ha vært kjent med barnet i halvannet år og bodd der i over et år.

 

Nei, da føles det virkelig ikke ut som hun liker barnet vårt litt en gang, og hadde barnet vært eldre hadde jeg overhodet ikke blitt overrasket om det la merke til det samme.

 

Anonymous poster hash: c6e7b...09e

Det er mange stemødre som ikke liker sine stebarn, og ja, mange stebarn som vet at deres stemødre ikke liker dem.

Tydelig at denne damen her er tydelig at stebarnet er farens ansvar, og ikke hennes. Hun har vel skjønt at gir hun først lillegungeren, så sluker dere hele hånden..

 

Hva gjorde du i denne settingen? Fant du bare på noe med barnet i det området de timene far var på job , slik at samværet kunne fortsette etter jobb?

(Virker ikke som dette barnet betyr så mye for våken biologisk far, eller stemor!)

 

Anonymous poster hash: b5118...e1b

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Jeg passer aldri min mann sitt barn. Hans egen mor får passe på barnet, jeg har mitt eget barn å bruke tid på.

Jeg forstår ikke problemet hi, er det så dritt å hente din egen unge 2 timer før tiden? Du er hans egen mor og synes det er styrete, men reagerer på at stemor ikke gidder å bruke tid på ingen din??Anonymous poster hash: b5118...e1b

Korfor ikkje?

Er dokke ikkje en familie?

Eller har dere Ikkje flyttet sammen enda?

Vi bor sammen, med barnet har ikke behov for samvær med meg, men med sin far. Jeg har heller ukke behov for tid med stebarn uten mannen min til stede, da vil jeg heller ha alenetid med mitt eget barn. Likegreit at biomor henter ungen sin da!

 

Skjønner ikke hi jeg, hadde mannen min og jeg gått fra hverandre, så ville hev heller hatt barnet mitt hos meg, enn at det skal ha samvær med stemor!

 

 

Anonymous poster hash: b5118...e1b

Forventer ikke at stemor skal sitte alene med barnet flere timer hver helg barnet skal være hos far, men å være litt behjelpelig og klarer å ha barnet i 10-15 minutter på egenhånd, eller ha barnet i et par timer mens far gjør noe han må, syns jeg er rimelig tåpent gjort når det utgjør at barnet må reise hjem til mor igjen uten å ha hatt noe særlig samvær med far. Hadde vi bodd nærmere hadde jo barnet kunne dratt tilbake til far når han var ferdig, men pga. avstanden fungerer ikke dette heller noe særlig bra. Hva skjedde med å stille opp?

 

Anonymous poster hash: c6e7b...09e

10- 15 minutter? Så du er irritert på stemor fordi hun ikke passet barnet i et kvarter, slik at far da hadde sluppet å være sen til jobb..

Eller forventer du at hun skal passe ham alle timene far "plutselig" må på jobb?

 

 

Anonymous poster hash: b5118...e1b

[Anonym bruker]

 

Hi igjen

 

Må si at iallefall jeg syns det er fryktelig synd når barnefar "må" dra en tur på jobb og ber meg om å komme å hente etter å ha hatt barnet i under et døgn. Far skulle på jobb i maks 5 timer, og endte opp med å komme for sent på jobb fordi han måtte være hjemme (som også stemor var) å vente på meg som var 10-15 min for sen med å komme meg i bilen fra jobb. Det er en rimelig sur følelse å sitte å tenke på at stemor ikke kunne ha barnet i de minuttene alene, etter å ha vært kjent med barnet i halvannet år og bodd der i over et år.

 

Nei, da føles det virkelig ikke ut som hun liker barnet vårt litt en gang, og hadde barnet vært eldre hadde jeg overhodet ikke blitt overrasket om det la merke til det samme.

 

Anonymous poster hash: c6e7b...09e

Det er mange stemødre som ikke liker sine stebarn, og ja, mange stebarn som vet at deres stemødre ikke liker dem.

Tydelig at denne damen her er tydelig at stebarnet er farens ansvar, og ikke hennes. Hun har vel skjønt at gir hun først lillegungeren, så sluker dere hele hånden..

 

Hva gjorde du i denne settingen? Fant du bare på noe med barnet i det området de timene far var på job , slik at samværet kunne fortsette etter jobb?

(Virker ikke som dette barnet betyr så mye for våken biologisk far, eller stemor!)

 

Anonymous poster hash: b5118...e1b

 

Jeg hadde avtalt å dra til et vennepar på middag etter jobb, så det endte opp med å hente barnet og så dro vi dit sammen. Ikke noe problem for meg, jeg syns bare det er trist. Det er enda kjipere å hente barnet i barnehagen når det egentlig er pappa`n som skal hente, og det blir et ramaskrik uten like fordi han ikke kommer likevel. 

 

Det er vel mer prinsippet at stemor, som da ikke hadde barn, og som har jobbet i barnehage i ei årrekke ikke kunne passe barnet i 10-15 minutter alene. Det er ikke veldig gøy å vite at stemor tydelig har et såpass stort problem med barnet vårt at hun ikke kan stille opp på det en gang, når hun står i pysjen i døra med en kaffekopp og kjæresten blir for sen på jobb. :-) Tror ingen mødre, eller foreldre forøvrig syns det er noe hyggelig å føle at barna deres er "i veien"? 

 

Anonymous poster hash: c6e7b...09e

[Anonym bruker]

Skjønner ikke hvorfor stemor ikke stiller opp. Far jobber for å få inn penger i familien, han har den jobben han har. Stemor er hjemme, hvorfor i alle dager kan hun ikke la stesønnen være hjemme? Hvilken byrde er en 4 åring for en voksen dame? Hun visste at mannen hadde et barn fra før da hun gikk inn i dette forholdet. Hun må gi litt hun og. Å la det gå utover gutten er uheldig.

 

Anonymous poster hash: 42bc1...b9f

[Anonym bruker]

 

 

 

Hi igjen

 

Må si at iallefall jeg syns det er fryktelig synd når barnefar "må" dra en tur på jobb og ber meg om å komme å hente etter å ha hatt barnet i under et døgn. Far skulle på jobb i maks 5 timer, og endte opp med å komme for sent på jobb fordi han måtte være hjemme (som også stemor var) å vente på meg som var 10-15 min for sen med å komme meg i bilen fra jobb. Det er en rimelig sur følelse å sitte å tenke på at stemor ikke kunne ha barnet i de minuttene alene, etter å ha vært kjent med barnet i halvannet år og bodd der i over et år.

 

Nei, da føles det virkelig ikke ut som hun liker barnet vårt litt en gang, og hadde barnet vært eldre hadde jeg overhodet ikke blitt overrasket om det la merke til det samme.

 

Anonymous poster hash: c6e7b...09e

Det er mange stemødre som ikke liker sine stebarn, og ja, mange stebarn som vet at deres stemødre ikke liker dem.

Tydelig at denne damen her er tydelig at stebarnet er farens ansvar, og ikke hennes. Hun har vel skjønt at gir hun først lillegungeren, så sluker dere hele hånden..

 

Hva gjorde du i denne settingen? Fant du bare på noe med barnet i det området de timene far var på job , slik at samværet kunne fortsette etter jobb?

(Virker ikke som dette barnet betyr så mye for våken biologisk far, eller stemor!)

 

Anonymous poster hash: b5118...e1b

Jeg hadde avtalt å dra til et vennepar på middag etter jobb, så det endte opp med å hente barnet og så dro vi dit sammen. Ikke noe problem for meg, jeg syns bare det er trist. Det er enda kjipere å hente barnet i barnehagen når det egentlig er pappa`n som skal hente, og det blir et ramaskrik uten like fordi han ikke kommer likevel.

 

Det er vel mer prinsippet at stemor, som da ikke hadde barn, og som har jobbet i barnehage i ei årrekke ikke kunne passe barnet i 10-15 minutter alene. Det er ikke veldig gøy å vite at stemor tydelig har et såpass stort problem med barnet vårt at hun ikke kan stille opp på det en gang, når hun står i pysjen i døra med en kaffekopp og kjæresten blir for sen på jobb. :-) Tror ingen mødre, eller foreldre forøvrig syns det er noe hyggelig å føle at barna deres er "i veien"?

 

Anonymous poster hash: c6e7b...09e

 

Høres jo ut som du selv også synes at ungen din er "i veien", når du henger deg så opp i stemor, og at hun ikke kan hente ig passe ungen din. Du mener jo at det hadde vært mindre ramaskrik hvis stemor hadde hentet i bhg, enn deg selv.. Sier kanskje mer om din unge sitt forhold til deg, enn stemor sitt forhold til ungen din.. 😏

 

Anonymous poster hash: b5118...e1b

[Anonym bruker]

Hun burde ikke blitt sammen med din eksmann om hun ikke var klar for å ta del i barnets liv. Men til syvende og sist er det hans ansvar og hans samvær. Dette er jo fullstendig ødeleggende for gutten deres og det må du få far til å forstå. Bestill time på FVK.

Anonymous poster hash: 02d75...607

[Anonym bruker]

 

 

 

Høres jo ut som du selv også synes at ungen din er "i veien", når du henger deg så opp i stemor, og at hun ikke kan hente ig passe ungen din. Du mener jo at det hadde vært mindre ramaskrik hvis stemor hadde hentet i bhg, enn deg selv.. Sier kanskje mer om din unge sitt forhold til deg, enn stemor sitt forhold til ungen din..

 

Anonymous poster hash: b5118...e1b

 

You`re missing the point:-) 

 

Selvfølgelig føler jeg ikke at mitt barn er i veien. Men jeg syns at barnet kan få ha samvær med faren sålenge han er skikket til det. Og det er han, men har dårlige prioriteringer som dessverre går ut over hans eget barn, og som mor, så kan ikke jeg sitte å se på at samværet blir nedprioritert og forandret på annenhver gang. Barn skal ha stabilitet, iallefall til en viss grad, og det syns jeg i teorien ikke skal være så vanskelig å få til med noe form for samarbeid. Alle med barn burde skjønne at dette er ødeleggende. 

 

 

 

Anonymous poster hash: c6e7b...09e

[Anonym bruker]

 

 

 

Hi igjen

 

Må si at iallefall jeg syns det er fryktelig synd når barnefar "må" dra en tur på jobb og ber meg om å komme å hente etter å ha hatt barnet i under et døgn. Far skulle på jobb i maks 5 timer, og endte opp med å komme for sent på jobb fordi han måtte være hjemme (som også stemor var) å vente på meg som var 10-15 min for sen med å komme meg i bilen fra jobb. Det er en rimelig sur følelse å sitte å tenke på at stemor ikke kunne ha barnet i de minuttene alene, etter å ha vært kjent med barnet i halvannet år og bodd der i over et år.

 

Nei, da føles det virkelig ikke ut som hun liker barnet vårt litt en gang, og hadde barnet vært eldre hadde jeg overhodet ikke blitt overrasket om det la merke til det samme.

 

Anonymous poster hash: c6e7b...09e

Det er mange stemødre som ikke liker sine stebarn, og ja, mange stebarn som vet at deres stemødre ikke liker dem.

Tydelig at denne damen her er tydelig at stebarnet er farens ansvar, og ikke hennes. Hun har vel skjønt at gir hun først lillegungeren, så sluker dere hele hånden..

 

Hva gjorde du i denne settingen? Fant du bare på noe med barnet i det området de timene far var på job , slik at samværet kunne fortsette etter jobb?

(Virker ikke som dette barnet betyr så mye for våken biologisk far, eller stemor!)

 

Anonymous poster hash: b5118...e1b

Jeg hadde avtalt å dra til et vennepar på middag etter jobb, så det endte opp med å hente barnet og så dro vi dit sammen. Ikke noe problem for meg, jeg syns bare det er trist. Det er enda kjipere å hente barnet i barnehagen når det egentlig er pappa`n som skal hente, og det blir et ramaskrik uten like fordi han ikke kommer likevel.

 

Det er vel mer prinsippet at stemor, som da ikke hadde barn, og som har jobbet i barnehage i ei årrekke ikke kunne passe barnet i 10-15 minutter alene. Det er ikke veldig gøy å vite at stemor tydelig har et såpass stort problem med barnet vårt at hun ikke kan stille opp på det en gang, når hun står i pysjen i døra med en kaffekopp og kjæresten blir for sen på jobb. :-) Tror ingen mødre, eller foreldre forøvrig syns det er noe hyggelig å føle at barna deres er "i veien"?

 

Anonymous poster hash: c6e7b...09e

Jeg forstår deg godt.

Stemoren virker ikke helt vel bevart. Man skulle tro at hun kunne passet kjæresten sin sitt barn, når det er krise på jobben hans. At hun ikke kunne stille opp som omsorgsperson i de 15 minuttene før du kom, sier utrolig mye om denne damen. Jeg håper virkelig ikke denne stemoren jobber i vår barnehage.

Barnefar er en dott som legger opp til at barnet om ikke nå, så i hvertfall med tiden vil føle seg tilsidesatt til fordel for jobb ( i tillegg til mislikt av stemor).

 

 

 

Anonymous poster hash: 3999c...488

[Gjest Minnieropptatt]

 

 

 

 

Hi igjen

 

Må si at iallefall jeg syns det er fryktelig synd når barnefar "må" dra en tur på jobb og ber meg om å komme å hente etter å ha hatt barnet i under et døgn. Far skulle på jobb i maks 5 timer, og endte opp med å komme for sent på jobb fordi han måtte være hjemme (som også stemor var) å vente på meg som var 10-15 min for sen med å komme meg i bilen fra jobb. Det er en rimelig sur følelse å sitte å tenke på at stemor ikke kunne ha barnet i de minuttene alene, etter å ha vært kjent med barnet i halvannet år og bodd der i over et år.

 

Nei, da føles det virkelig ikke ut som hun liker barnet vårt litt en gang, og hadde barnet vært eldre hadde jeg overhodet ikke blitt overrasket om det la merke til det samme.

 

Anonymous poster hash: c6e7b...09e

Det er mange stemødre som ikke liker sine stebarn, og ja, mange stebarn som vet at deres stemødre ikke liker dem.

Tydelig at denne damen her er tydelig at stebarnet er farens ansvar, og ikke hennes. Hun har vel skjønt at gir hun først lillegungeren, så sluker dere hele hånden..

 

Hva gjorde du i denne settingen? Fant du bare på noe med barnet i det området de timene far var på job , slik at samværet kunne fortsette etter jobb?

(Virker ikke som dette barnet betyr så mye for våken biologisk far, eller stemor!)

 

Anonymous poster hash: b5118...e1b

Jeg hadde avtalt å dra til et vennepar på middag etter jobb, så det endte opp med å hente barnet og så dro vi dit sammen. Ikke noe problem for meg, jeg syns bare det er trist. Det er enda kjipere å hente barnet i barnehagen når det egentlig er pappa`n som skal hente, og det blir et ramaskrik uten like fordi han ikke kommer likevel.

 

Det er vel mer prinsippet at stemor, som da ikke hadde barn, og som har jobbet i barnehage i ei årrekke ikke kunne passe barnet i 10-15 minutter alene. Det er ikke veldig gøy å vite at stemor tydelig har et såpass stort problem med barnet vårt at hun ikke kan stille opp på det en gang, når hun står i pysjen i døra med en kaffekopp og kjæresten blir for sen på jobb. :-) Tror ingen mødre, eller foreldre forøvrig syns det er noe hyggelig å føle at barna deres er "i veien"?

 

Anonymous poster hash: c6e7b...09e

Høres jo ut som du selv også synes at ungen din er "i veien", når du henger deg så opp i stemor, og at hun ikke kan hente ig passe ungen din. Du mener jo at det hadde vært mindre ramaskrik hvis stemor hadde hentet i bhg, enn deg selv.. Sier kanskje mer om din unge sitt forhold til deg, enn stemor sitt forhold til ungen din.. 😏

 

Anonymous poster hash: b5118...e1b

Nå får du gi deg! Tror hi tenker på gutten mtp ramaskrik når far ikke får hentet i bhg. Gutten har jo forventninger om at far henter. Så kommer mor. Gutten blir skuffa, ikke én gang, men mange mange ganger. Gutten vil til far, far må jobbe og får ikke hentet. Tenk om stemor kunne hentet, kjørt hjem og så kunne far kommet hjem når han var ferdig på jobb. Det er sånn det fungerer i de fleste familier med ste-relasjoner.

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Høres jo ut som du selv også synes at ungen din er "i veien", når du henger deg så opp i stemor, og at hun ikke kan hente ig passe ungen din. Du mener jo at det hadde vært mindre ramaskrik hvis stemor hadde hentet i bhg, enn deg selv.. Sier kanskje mer om din unge sitt forhold til deg, enn stemor sitt forhold til ungen din..

 

Anonymous poster hash: b5118...e1b

You`re missing the point:-)

 

Selvfølgelig føler jeg ikke at mitt barn er i veien. Men jeg syns at barnet kan få ha samvær med faren sålenge han er skikket til det. Og det er han, men har dårlige prioriteringer som dessverre går ut over hans eget barn, og som mor, så kan ikke jeg sitte å se på at samværet blir nedprioritert og forandret på annenhver gang. Barn skal ha stabilitet, iallefall til en viss grad, og det syns jeg i teorien ikke skal være så vanskelig å få til med noe form for samarbeid. Alle med barn burde skjønne at dette er ødeleggende.

 

 

 

Anonymous poster hash: c6e7b...09e

Far nedprioritere barnet, og du lager en tråd om at "stemor ikke vil ha barnet"? 😂

Når far ikke bryr seg, hvorfor skal stemor bry seg??? 😂😇

 

Anonymous poster hash: b5118...e1b

[Anonym bruker]

Ser mange her skriver at barnet er far og mor sitt ansvar. La oss si at stemor VILLE ha barnet alle de gangene far dro på jobb. Hadde det da vært greit av mor å kreve å ha samværet selv, når far ikke kunne? Ettersom barnet er hennes ansvar når far ikke er der?

 

Anonymous poster hash: 38ac6...b75

[Anonym bruker]

 

 

Jeg forstår deg godt.

Stemoren virker ikke helt vel bevart. Man skulle tro at hun kunne passet kjæresten sin sitt barn, når det er krise på jobben hans. At hun ikke kunne stille opp som omsorgsperson i de 15 minuttene før du kom, sier utrolig mye om denne damen. Jeg håper virkelig ikke denne stemoren jobber i vår barnehage.

Barnefar er en dott som legger opp til at barnet om ikke nå, så i hvertfall med tiden vil føle seg tilsidesatt til fordel for jobb ( i tillegg til mislikt av stemor).

 

 

 

Anonymous poster hash: 3999c...488

 

Min eksmann omtalte henne som ekstremt barnekjær, hun var ufrivillig barnløs og jobbet også i barnehage tidligere. Alle tankene om å være redd for steforeldre som man jo stort sett bare hører negativt om forsvant og jeg tenkte at dette må jo bli supert for alle parter. Men slik ble det jo ikke. Far hadde barnet lite etter vi flyttet fra hverandre og det kunne gå måneder mellom hver gang de hadde kontakt og plutselig ble han veldig flink til å holde avtaler vi hadde og jeg kunne stole nok på ham til at jeg kunne fortelle barnet at "imorgen er det pappahelg". Tenkte at dette var pga. hans nye kjæreste siden de ble sammen i denne perioden, og at hun var glad i barn og kanskje ga han det sparket i ræva han trengte. Men når de ble samboere var det på`an igjen. 

 

Jeg kjenner ikke stemor, hadde jeg gjort det hadde jeg kanskje forstått ting bedre. Jeg tok dette opp med far og han sa selv han var litt bekymret fordi hun ikke prøvde å bli kjent med barnet, men at hun nok bare trengte tid med å bli komfortabel. Da han hadde tatt dette opp med henne i en anledning hadde hun sagt at hun syns det var tøft å vite at han hadde barn fra før, måtte ha kontakt med meg, og at han hadde fått oppleve noe før henne som hun ikke var med på. 

 

Ønsker bare at barnet skal kunne ha samvær, og forventer absolutt ikke at stemor skal ha barnet hele tiden. Men å stille opp, og legge til rette for det to helger i måneden OM det er krise hos far.

 

 

Anonymous poster hash: c6e7b...09e

[Anonym bruker]

Her er det én som svikter - og det er far. Og han svikter dessverre på alle punkter. Han svikter grovt som far!

 

Jeg vokste opp med en slik far. Det gjør noe med deg som barn. Du vokser opp med vissheten om å ikke være særlig verdt. Du kommer lant etter jobb, du kommer etter ny samboer/kone, du kommer etter de fleste av fars andre prioriteringer. Du vokser opp og vet at du står sånn ca. nederst på listen over hva far prioriterer i livet, du står nesten nederst på hvem far er glad i. For du er ikke verdt noe - ikke tid, ikke oppmerksomhet, og du er heller ikke verdt forutsigbarhet. Alle avtaler med deg kan brytes, for du er ikke noe verdt sammlignet med alt annet i fars liv.

Og far passer på å vise hvor viktig han er som har en så viktig jobb, for ingen kan erstatte ham, uten ham ville ikke ting gå rundt. Så selvfølgelig må barnet bare godta det.

Og fordi far vil pule på den han (i øyeblikket) vil, så spiller det ingen rolle om barnet også i fars nye hjem får en følelse av å ikke være noe verdt, ikke være ønsket. For far velger å leve med en person som ikke ønsker å forholde seg til at han har et barn fra før, en person som om barnet ikke er en viktig del av også hennes familie så lenge hun har valgt en mann med barn fra før. En far som velger å bo sammen med en person som så tydelig tar avstand fra hans barn, han er egoist. Tøffel? Mulig det, men først og fremst en stor, stor egoist som setter sine egne lyster (og følelser) langt over sitt barns behov for en trygg og tilstedeværende far som viser gjennom handling at barnet er viktig i fars liv.

Far skal være et eksempel for barnet på hvordan menn skal behandle kvinner og barn. Dette barnet har bare en lærer som først og fremst prioriterer seg selv, og viser barnet at det ikke er viktig. En slik far er skadelig for barnets utvikling av selvbilde!

 

Jeg var også pappajente, det var jo ikke noe jeg ville mer enn at pappa skulle vise meg at han var glad i meg, at jeg kanskje var bittelitt mer viktig i livet hans enn det han viste meg. Så jeg jublet hver gang han tok seg tid, tok det som et tegn på at nååå ble ting bedre.

 

Så Hi - her er det far og bare far som er problemet! Stemors oppførsel er definitivt også et problem - men hun er egentlig ikke problemet, for det som er problemet er at far foretrekker å bo med en kvinne som viser med all tydelighet at hun ikke bryr seg om barnet og ikke ser på barnet som en del av hennes familie og hjem! Far godtar det. Far støtter til og med at hans barn gang på gang blir vist at barnet ikke har noen rettigheter til å kalle fars hjem for hjem. For barnet er såvidt bare et besøk som til nød aksepteres så lenge far selv er tilstede, men like fullt et uønsket element.

Far er problemet som ikke tar opp dette med sin nye samboer/kone.

 

Fra ende til annet er det far som er problemet. Han har gjerne skrevet under på en kontrakt om jobb, og det blir gjerne krise om han ikke hopper når jobben sier hopp. Men det er uansett fars VALG å bli i den jobben. Det er fars VALG å velge bort sitt barn! Det er fars VALG å prioritere det meste annet foran sitt barn!

 

Jeg er enig i at dere må tilbake til familievernkontoret. Og her må du ta opp problemet. For problemet her er ikke de ulempene dette fører med seg for deg, Hi. Og det er tydelig at du ønsker ditt barns beste og (nesten dessverre) har vært for fleksibel overfor far - i så stor grad at far har kunnet fortsette sin enorme egotripp hvor han bortprioriterer barnet sitt.

Problemet du må få belyst i timer på fvk er at fars VALG skader barnet deres følelsesmessig. Javel, far velger å ha den jobben han har. Han kan velge den bort. Eller han kan la være og heller velge sitt barn enda mer bort. Men da må han også gjøres veldig oppmerksom på hva dette vil gjøre med barnet hans!

Jeg mener barnet har bedre av langt mindre samvær med sin far enn i dag - vel og merke hvis far under det samværet da faktisk ER tilstede, følger opp og ikke svikter avtalene med barnet.

Hvis far fortsetter å bortprioritere barnet, da synes jeg du må skjerme barnet så mye som mulig. For sorgen med å ikke se far så mye vil være enklere i lengden enn den stadige bortprioriteringen hvor barnet hele tiden får bekreftet at det ikke betyr særlig mye for far, at barnet ikke er en del av fars nye familie og bare er en delvis uønsket gjest i fars hjem. I lengden er de følelsene langt mer skadelig for barnet, etter min mening.

 

Om man ikke takler at en ny partner har barn fra før og ikke er villig til å inkludere stebarn som sine egne i felles familie, da må man heller velge bort mannen. Barna var der før du kom inn i bildet. Aksepterer du ikke hele pakken, da er det feil partner for deg! Dessverre så er det for mange egoister der ute som ser på seg selv som viktigere enn en partners første barn...

 

Ta dette til fvk, HI, og ta opp hva fars prioriteringer gjør med barnet følelsesmessig, hva det gjør med barnets selvbilde. Les deg helst opp på forhånd om temaet også slik at du kan formulere deg mer direkte om dette ut fra deres barns utgangspunkt og fars prioriteringer.

 

Jeg håper far vha. fagpersoner vil få opp øynene for hva han gjør mot barnet deres. Hvis ikke - sørg for å få en skriftlig, men mer begrenset avtale for samvær for å skjerme barnet ditt!

 

Anonymous poster hash: 9a03e...208

[Kathrine.]

 

 

Jeg passer aldri min mann sitt barn. Hans egen mor får passe på barnet, jeg har mitt eget barn å bruke tid på.

Jeg forstår ikke problemet hi, er det så dritt å hente din egen unge 2 timer før tiden? Du er hans egen mor og synes det er styrete, men reagerer på at stemor ikke gidder å bruke tid på ingen din??Anonymous poster hash: b5118...e1b

Korfor ikkje?

Er dokke ikkje en familie?

Eller har dere Ikkje flyttet sammen enda?

Vi bor sammen, med barnet har ikke behov for samvær med meg, men med sin far. Jeg har heller ukke behov for tid med stebarn uten mannen min til stede, da vil jeg heller ha alenetid med mitt eget barn. Likegreit at biomor henter ungen sin da!

Skjønner ikke hi jeg, hadde mannen min og jeg gått fra hverandre, så ville hev heller hatt barnet mitt hos meg, enn at det skal ha samvær med stemor! Anonymous poster hash: b5118...e1b

Trudde familie stilte opp for kvarandre eg.

Og fars barn er vel også en del av familien.

Kjenner at eg gremmes over slike som deg og stemor i tråden her.

[Anonym bruker]

 

 

Jeg forstår deg godt.

Stemoren virker ikke helt vel bevart. Man skulle tro at hun kunne passet kjæresten sin sitt barn, når det er krise på jobben hans. At hun ikke kunne stille opp som omsorgsperson i de 15 minuttene før du kom, sier utrolig mye om denne damen. Jeg håper virkelig ikke denne stemoren jobber i vår barnehage.

Barnefar er en dott som legger opp til at barnet om ikke nå, så i hvertfall med tiden vil føle seg tilsidesatt til fordel for jobb ( i tillegg til mislikt av stemor).

 

 

 

Anonymous poster hash: 3999c...488

 

Min eksmann omtalte henne som ekstremt barnekjær, hun var ufrivillig barnløs og jobbet også i barnehage tidligere. Alle tankene om å være redd for steforeldre som man jo stort sett bare hører negativt om forsvant og jeg tenkte at dette må jo bli supert for alle parter. Men slik ble det jo ikke. Far hadde barnet lite etter vi flyttet fra hverandre og det kunne gå måneder mellom hver gang de hadde kontakt og plutselig ble han veldig flink til å holde avtaler vi hadde og jeg kunne stole nok på ham til at jeg kunne fortelle barnet at "imorgen er det pappahelg". Tenkte at dette var pga. hans nye kjæreste siden de ble sammen i denne perioden, og at hun var glad i barn og kanskje ga han det sparket i ræva han trengte. Men når de ble samboere var det på`an igjen. 

 

Jeg kjenner ikke stemor, hadde jeg gjort det hadde jeg kanskje forstått ting bedre. Jeg tok dette opp med far og han sa selv han var litt bekymret fordi hun ikke prøvde å bli kjent med barnet, men at hun nok bare trengte tid med å bli komfortabel. Da han hadde tatt dette opp med henne i en anledning hadde hun sagt at hun syns det var tøft å vite at han hadde barn fra før, måtte ha kontakt med meg, og at han hadde fått oppleve noe før henne som hun ikke var med på. 

 

Ønsker bare at barnet skal kunne ha samvær, og forventer absolutt ikke at stemor skal ha barnet hele tiden. Men å stille opp, og legge til rette for det to helger i måneden OM det er krise hos far.

 

 

Anonymous poster hash: c6e7b...09e

 

 

 

Men du skrev jo før i tråden at far har krise hele tiden og må på jobb hver gang barnet er der? Jeg forstår stemor, hver gang barnet kommer på samvær med far, rømmer han på jobb og etterlater barnet hos henne. Ja, hun ble sammen med en mann med barn, men hun overtok ikke samtidig alt ansvaret for dette barnet, mens far skal leve som han vil. Du må også regne med at han er borte hele tiden og stiller heller ikke opp for sitt felles barn med stemor. Ergo er hun veldig sliten og orker ikke å ha to barn alene annenhver helg.

 

Anonymous poster hash: 60a32...06b

[Anonym bruker]

Når jeg leser her blir jeg såååå takknemlig at mannen min ikke har noen barn fra før!

 

Jeg vet jo ikke hvordan jeg ville taklet det, siden jeg aldri har opplevd det. Jeg ville nok prøvd, men hvis jeg ikke hadde taklet følelsene rundt det, så ville ikke jeg heller passet barnet når mannen ikke var tilstede.

 

Jeg hadde ikke funnet meg i å bli tvunget til noe, så hvis mannen ikke hadde respektert mine følelser kunne han bare gått.

 

Jeg synes dere to bør ordne opp selv uten involvere en sårbar førstegangsmamma med en baby. Det er faktisk en stor omveltning å bli mamma for første gang uten å få mas fra mannens ex i tillegg.

Anonymous poster hash: d4fc7...6a4

[Anonym bruker]

 

 

 

Jeg forstår deg godt.

Stemoren virker ikke helt vel bevart. Man skulle tro at hun kunne passet kjæresten sin sitt barn, når det er krise på jobben hans. At hun ikke kunne stille opp som omsorgsperson i de 15 minuttene før du kom, sier utrolig mye om denne damen. Jeg håper virkelig ikke denne stemoren jobber i vår barnehage.

Barnefar er en dott som legger opp til at barnet om ikke nå, så i hvertfall med tiden vil føle seg tilsidesatt til fordel for jobb ( i tillegg til mislikt av stemor).

 

 

 

Anonymous poster hash: 3999c...488

 

Min eksmann omtalte henne som ekstremt barnekjær, hun var ufrivillig barnløs og jobbet også i barnehage tidligere. Alle tankene om å være redd for steforeldre som man jo stort sett bare hører negativt om forsvant og jeg tenkte at dette må jo bli supert for alle parter. Men slik ble det jo ikke. Far hadde barnet lite etter vi flyttet fra hverandre og det kunne gå måneder mellom hver gang de hadde kontakt og plutselig ble han veldig flink til å holde avtaler vi hadde og jeg kunne stole nok på ham til at jeg kunne fortelle barnet at "imorgen er det pappahelg". Tenkte at dette var pga. hans nye kjæreste siden de ble sammen i denne perioden, og at hun var glad i barn og kanskje ga han det sparket i ræva han trengte. Men når de ble samboere var det på`an igjen. 

 

Jeg kjenner ikke stemor, hadde jeg gjort det hadde jeg kanskje forstått ting bedre. Jeg tok dette opp med far og han sa selv han var litt bekymret fordi hun ikke prøvde å bli kjent med barnet, men at hun nok bare trengte tid med å bli komfortabel. Da han hadde tatt dette opp med henne i en anledning hadde hun sagt at hun syns det var tøft å vite at han hadde barn fra før, måtte ha kontakt med meg, og at han hadde fått oppleve noe før henne som hun ikke var med på. 

 

Ønsker bare at barnet skal kunne ha samvær, og forventer absolutt ikke at stemor skal ha barnet hele tiden. Men å stille opp, og legge til rette for det to helger i måneden OM det er krise hos far.

 

 

Anonymous poster hash: c6e7b...09e

 

 

 

Men du skrev jo før i tråden at far har krise hele tiden og må på jobb hver gang barnet er der? Jeg forstår stemor, hver gang barnet kommer på samvær med far, rømmer han på jobb og etterlater barnet hos henne. Ja, hun ble sammen med en mann med barn, men hun overtok ikke samtidig alt ansvaret for dette barnet, mens far skal leve som han vil. Du må også regne med at han er borte hele tiden og stiller heller ikke opp for sitt felles barn med stemor. Ergo er hun veldig sliten og orker ikke å ha to barn alene annenhver helg.

 

Anonymous poster hash: 60a32...06b

 

Ja, det er ofte. Men det kan være alt fra 1 time til full arbeidsdag, når han har spurt meg om å hente barnet har jeg ikke hørt om at han skulle være lengre på jobb enn 3-4 timer selv om det sikkert har skjedd at han har vært der lengre også.

 

Må også få presisere at de har vært sammen i over et år uten felles barn. Men skjønner selvsagt nå med små barn at hun, og han kan være sliten og at dette kan være grunnen til at hun ikke ønsker å inkludere seg i vårt barn overhodet.

 

Anonymous poster hash: c6e7b...09e

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Jeg forstår deg godt.

Stemoren virker ikke helt vel bevart. Man skulle tro at hun kunne passet kjæresten sin sitt barn, når det er krise på jobben hans. At hun ikke kunne stille opp som omsorgsperson i de 15 minuttene før du kom, sier utrolig mye om denne damen. Jeg håper virkelig ikke denne stemoren jobber i vår barnehage.

Barnefar er en dott som legger opp til at barnet om ikke nå, så i hvertfall med tiden vil føle seg tilsidesatt til fordel for jobb ( i tillegg til mislikt av stemor).

 

 

 

Anonymous poster hash: 3999c...488

 

Min eksmann omtalte henne som ekstremt barnekjær, hun var ufrivillig barnløs og jobbet også i barnehage tidligere. Alle tankene om å være redd for steforeldre som man jo stort sett bare hører negativt om forsvant og jeg tenkte at dette må jo bli supert for alle parter. Men slik ble det jo ikke. Far hadde barnet lite etter vi flyttet fra hverandre og det kunne gå måneder mellom hver gang de hadde kontakt og plutselig ble han veldig flink til å holde avtaler vi hadde og jeg kunne stole nok på ham til at jeg kunne fortelle barnet at "imorgen er det pappahelg". Tenkte at dette var pga. hans nye kjæreste siden de ble sammen i denne perioden, og at hun var glad i barn og kanskje ga han det sparket i ræva han trengte. Men når de ble samboere var det på`an igjen. 

 

Jeg kjenner ikke stemor, hadde jeg gjort det hadde jeg kanskje forstått ting bedre. Jeg tok dette opp med far og han sa selv han var litt bekymret fordi hun ikke prøvde å bli kjent med barnet, men at hun nok bare trengte tid med å bli komfortabel. Da han hadde tatt dette opp med henne i en anledning hadde hun sagt at hun syns det var tøft å vite at han hadde barn fra før, måtte ha kontakt med meg, og at han hadde fått oppleve noe før henne som hun ikke var med på. 

 

Ønsker bare at barnet skal kunne ha samvær, og forventer absolutt ikke at stemor skal ha barnet hele tiden. Men å stille opp, og legge til rette for det to helger i måneden OM det er krise hos far.

 

 

Anonymous poster hash: c6e7b...09e

 

 

 

Men du skrev jo før i tråden at far har krise hele tiden og må på jobb hver gang barnet er der? Jeg forstår stemor, hver gang barnet kommer på samvær med far, rømmer han på jobb og etterlater barnet hos henne. Ja, hun ble sammen med en mann med barn, men hun overtok ikke samtidig alt ansvaret for dette barnet, mens far skal leve som han vil. Du må også regne med at han er borte hele tiden og stiller heller ikke opp for sitt felles barn med stemor. Ergo er hun veldig sliten og orker ikke å ha to barn alene annenhver helg.

 

Anonymous poster hash: 60a32...06b

 

Ja, det er ofte. Men det kan være alt fra 1 time til full arbeidsdag, når han har spurt meg om å hente barnet har jeg ikke hørt om at han skulle være lengre på jobb enn 3-4 timer selv om det sikkert har skjedd at han har vært der lengre også.

 

Må også få presisere at de har vært sammen i over et år uten felles barn. Men skjønner selvsagt nå med små barn at hun, og han kan være sliten og at dette kan være grunnen til at hun ikke ønsker å inkludere seg i vårt barn overhodet.

 

Anonymous poster hash: c6e7b...09e

 

 

 

Men hvorfor skal hun passe barnet hver dag det er hos dem i mange timer? Når far driter i sitt første barn må du regne med at han driter i sitt andre barn også, jobber lange dager, kvelder slik at hun er alene med babyen hele tiden. Så skal hun belastes med eneansvar for stebarn annenhver helg i tillegg? Det er ikke hennes barn, men hans. Ingen av dere kan forvente at ansvaret for å være med barnet i samværshelger skal lempes over på henne, når hun allerede er sliten etter mange dager med eneansvaret for baby. Forventer du at for eksempel din søster som har kolikkbaby ska passe barnet ditt annenhver helg i noen timer alene? Blir jo samme greia...

 

Anonymous poster hash: 60a32...06b

[Anonym bruker]

Hva jobber mannen som? Regner med, ut i fra nedprioriteringen av sine to barn og samboer, at han jobber med liv og helse. Hjernekirurg, redningsmann, ambulansesjåfør osv.

 

Tror ikke det er barnet som er problemet for stemor, men at hun på denne måten prøver å presse mannen til å være til stede for barnet sitt. Hjelper ikke at du og hans foreldre hele tiden kommer når han knipser, da trenger han ikke å ta ansvar.

 

Mannen kan ikke ta vakter de helgene han skal ha barnet. Det er han som er en stor egoist, ikke stemor.

Anonymous poster hash: 368ef...809

[Anonym bruker]

 

Hva jobber mannen som? Regner med, ut i fra nedprioriteringen av sine to barn og samboer, at han jobber med liv og helse. Hjernekirurg, redningsmann, ambulansesjåfør osv.

 

Tror ikke det er barnet som er problemet for stemor, men at hun på denne måten prøver å presse mannen til å være til stede for barnet sitt. Hjelper ikke at du og hans foreldre hele tiden kommer når han knipser, da trenger han ikke å ta ansvar.

 

Mannen kan ikke ta vakter de helgene han skal ha barnet. Det er han som er en stor egoist, ikke stemor.

 

Anonymous poster hash: 368ef...809

Så du synes det er helt ok at stemor ikke kan være alene med stebarn 10-15 min? Synes du ikke stemor er bittelitt egoistisk da?

 

Anonymous poster hash: 42bc1...b9f

[Anonym bruker]

Dette er fars problem. Så saken er jo såre enkel - når han har barnet deres så er det ikke rom for at han kan ta krisejobber. Det er et valg han selv tar når han aksepterer at hun er "ukomfortabel" med å ha hans barn. At han finner seg i det er jo på den annen side helt utrolig.

Hadde det bare vært så enkelt. 

Man kan ikke tvinge en voksen man til og endre seg.

 

HI: hør med familievernkontoret om hvordan best løse dette.

 

Anonymous poster hash: 9e21a...52f

[Anonym bruker]

 

Hva jobber mannen som? Regner med, ut i fra nedprioriteringen av sine to barn og samboer, at han jobber med liv og helse. Hjernekirurg, redningsmann, ambulansesjåfør osv.

 

Tror ikke det er barnet som er problemet for stemor, men at hun på denne måten prøver å presse mannen til å være til stede for barnet sitt. Hjelper ikke at du og hans foreldre hele tiden kommer når han knipser, da trenger han ikke å ta ansvar.

 

Mannen kan ikke ta vakter de helgene han skal ha barnet. Det er han som er en stor egoist, ikke stemor.

 

Anonymous poster hash: 368ef...809

Så du synes det er helt ok at stemor ikke kan være alene med stebarn 10-15 min? Synes du ikke stemor er bittelitt egoistisk da?

 

Anonymous poster hash: 42bc1...b9f

 

 

Poenget er vel at det ikke er sikkert det er de 10-15 minuttene som er problemet, men at hun prøver å "oppdra" ham til å prioritere annerledes, og da må hun vel bare være konsekvent og sette hardt mot hardt for at han ikke skal ta hele hånda.

Det at han kom for sent på jobb er vel hans problem, ikke ditt, så det blir uansett en sak mellom de to.

 

Anonymous poster hash: 5717a...244

[anonomous]

Det høres ut som om problemet egentlig er far (som mange andre sier her) jeg er stemor selv, nå har ikke jeg noe problem å se etter mine stebarn om far skal noe annet. Men hadde det skjedd hele tiden (både under samvær eller mot felles barn) hadde jeg kunne vært veldig konsekvent på at det er hans ansvar, han må ordne pass eller være hjemme selv. Så her skjønner jeg stemor (om det er slik ståa er). Er det mulig å snakke med henne? Evt ta med far på fvk..

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

Jeg forstår deg godt.

Stemoren virker ikke helt vel bevart. Man skulle tro at hun kunne passet kjæresten sin sitt barn, når det er krise på jobben hans. At hun ikke kunne stille opp som omsorgsperson i de 15 minuttene før du kom, sier utrolig mye om denne damen. Jeg håper virkelig ikke denne stemoren jobber i vår barnehage.

Barnefar er en dott som legger opp til at barnet om ikke nå, så i hvertfall med tiden vil føle seg tilsidesatt til fordel for jobb ( i tillegg til mislikt av stemor).

 

 

 

Anonymous poster hash: 3999c...488

 

Min eksmann omtalte henne som ekstremt barnekjær, hun var ufrivillig barnløs og jobbet også i barnehage tidligere. Alle tankene om å være redd for steforeldre som man jo stort sett bare hører negativt om forsvant og jeg tenkte at dette må jo bli supert for alle parter. Men slik ble det jo ikke. Far hadde barnet lite etter vi flyttet fra hverandre og det kunne gå måneder mellom hver gang de hadde kontakt og plutselig ble han veldig flink til å holde avtaler vi hadde og jeg kunne stole nok på ham til at jeg kunne fortelle barnet at "imorgen er det pappahelg". Tenkte at dette var pga. hans nye kjæreste siden de ble sammen i denne perioden, og at hun var glad i barn og kanskje ga han det sparket i ræva han trengte. Men når de ble samboere var det på`an igjen. 

 

Jeg kjenner ikke stemor, hadde jeg gjort det hadde jeg kanskje forstått ting bedre. Jeg tok dette opp med far og han sa selv han var litt bekymret fordi hun ikke prøvde å bli kjent med barnet, men at hun nok bare trengte tid med å bli komfortabel. Da han hadde tatt dette opp med henne i en anledning hadde hun sagt at hun syns det var tøft å vite at han hadde barn fra før, måtte ha kontakt med meg, og at han hadde fått oppleve noe før henne som hun ikke var med på. 

 

Ønsker bare at barnet skal kunne ha samvær, og forventer absolutt ikke at stemor skal ha barnet hele tiden. Men å stille opp, og legge til rette for det to helger i måneden OM det er krise hos far.

 

 

Anonymous poster hash: c6e7b...09e

 

 

 

Men du skrev jo før i tråden at far har krise hele tiden og må på jobb hver gang barnet er der? Jeg forstår stemor, hver gang barnet kommer på samvær med far, rømmer han på jobb og etterlater barnet hos henne. Ja, hun ble sammen med en mann med barn, men hun overtok ikke samtidig alt ansvaret for dette barnet, mens far skal leve som han vil. Du må også regne med at han er borte hele tiden og stiller heller ikke opp for sitt felles barn med stemor. Ergo er hun veldig sliten og orker ikke å ha to barn alene annenhver helg.

 

Anonymous poster hash: 60a32...06b

 

Ja, det er ofte. Men det kan være alt fra 1 time til full arbeidsdag, når han har spurt meg om å hente barnet har jeg ikke hørt om at han skulle være lengre på jobb enn 3-4 timer selv om det sikkert har skjedd at han har vært der lengre også.

 

Må også få presisere at de har vært sammen i over et år uten felles barn. Men skjønner selvsagt nå med små barn at hun, og han kan være sliten og at dette kan være grunnen til at hun ikke ønsker å inkludere seg i vårt barn overhodet.

 

Anonymous poster hash: c6e7b...09e

 

 

 

Men hvorfor skal hun passe barnet hver dag det er hos dem i mange timer? Når far driter i sitt første barn må du regne med at han driter i sitt andre barn også, jobber lange dager, kvelder slik at hun er alene med babyen hele tiden. Så skal hun belastes med eneansvar for stebarn annenhver helg i tillegg? Det er ikke hennes barn, men hans. Ingen av dere kan forvente at ansvaret for å være med barnet i samværshelger skal lempes over på henne, når hun allerede er sliten etter mange dager med eneansvaret for baby. Forventer du at for eksempel din søster som har kolikkbaby ska passe barnet ditt annenhver helg i noen timer alene? Blir jo samme greia...

 

Anonymous poster hash: 60a32...06b

 

Igjen, det var slik som dette også lenge før barnet deres i det hele tatt var påtenkt. Barnet er ikke kolikk heller for den saks skyld, og hun har ikke vært i jobb siden hun ble sammen med barnefar.  Alt dette står også i tråden. Jeg har også skrevet at jeg ikke forventer at stemor skal sitte med aleneansvaret for sitt stebarn, men ja, jeg mener likevel det er litt ekkelt at hun ikke kan ha barnet i 15 minutter alene. Har full forståelse for at om dette problemet oppstod ETTER at deres barn kom til verden så skulle jeg ikke hatt noen betenkeligheter med det heller. Ja, det gjør meg både skremt og lei meg, mitt barn skal føle seg ønsket og velkommen av sin egen far, hans familie, hans nye kjæreste, og hans søsken.

 

La meg sette opp et eksempel på hva jeg mener:

 

Far henter barnet på fredags ettermiddag og skal ha det til søndag. På lørdag ringer far meg og spør om jeg kan hente barnet fordi han må på jobb et par timer pga krise (eller besteforeldre, om de kan) Siden det tar både meg og besteforeldrene 2 timer å hente barnet er det heller ikke bare å levere barnet tilbake til far når han er ferdig på jobb. Siden stemor som har gått hjemme arbeidsledig siden de ble sammen (og igjen, ikke hadde barn selv hele denne perioden dette har vært et problem) ikke kan eller ønsker å passe vårt felles barn i denne tiden (som like gjerne kan være to eller tre timer) gjør faktisk at barnet får under et døgn sammen med faren sin. Alternativet er å kjøre barnet til far på søndag igjen, som tar to timer, for så at han skal kjøre barnet tilbake igjen på mandags morgen, nye to timer. 

 

Anonymous poster hash: c6e7b...09e

[anonomous]

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Jeg forstår deg godt.

Stemoren virker ikke helt vel bevart. Man skulle tro at hun kunne passet kjæresten sin sitt barn, når det er krise på jobben hans. At hun ikke kunne stille opp som omsorgsperson i de 15 minuttene før du kom, sier utrolig mye om denne damen. Jeg håper virkelig ikke denne stemoren jobber i vår barnehage.

Barnefar er en dott som legger opp til at barnet om ikke nå, så i hvertfall med tiden vil føle seg tilsidesatt til fordel for jobb ( i tillegg til mislikt av stemor).

 

 

 

Anonymous poster hash: 3999c...488

Min eksmann omtalte henne som ekstremt barnekjær, hun var ufrivillig barnløs og jobbet også i barnehage tidligere. Alle tankene om å være redd for steforeldre som man jo stort sett bare hører negativt om forsvant og jeg tenkte at dette må jo bli supert for alle parter. Men slik ble det jo ikke. Far hadde barnet lite etter vi flyttet fra hverandre og det kunne gå måneder mellom hver gang de hadde kontakt og plutselig ble han veldig flink til å holde avtaler vi hadde og jeg kunne stole nok på ham til at jeg kunne fortelle barnet at "imorgen er det pappahelg". Tenkte at dette var pga. hans nye kjæreste siden de ble sammen i denne perioden, og at hun var glad i barn og kanskje ga han det sparket i ræva han trengte. Men når de ble samboere var det på`an igjen.

 

Jeg kjenner ikke stemor, hadde jeg gjort det hadde jeg kanskje forstått ting bedre. Jeg tok dette opp med far og han sa selv han var litt bekymret fordi hun ikke prøvde å bli kjent med barnet, men at hun nok bare trengte tid med å bli komfortabel. Da han hadde tatt dette opp med henne i en anledning hadde hun sagt at hun syns det var tøft å vite at han hadde barn fra før, måtte ha kontakt med meg, og at han hadde fått oppleve noe før henne som hun ikke var med på.

 

Ønsker bare at barnet skal kunne ha samvær, og forventer absolutt ikke at stemor skal ha barnet hele tiden. Men å stille opp, og legge til rette for det to helger i måneden OM det er krise hos far.

 

 

Anonymous poster hash: c6e7b...09e

 

Men du skrev jo før i tråden at far har krise hele tiden og må på jobb hver gang barnet er der? Jeg forstår stemor, hver gang barnet kommer på samvær med far, rømmer han på jobb og etterlater barnet hos henne. Ja, hun ble sammen med en mann med barn, men hun overtok ikke samtidig alt ansvaret for dette barnet, mens far skal leve som han vil. Du må også regne med at han er borte hele tiden og stiller heller ikke opp for sitt felles barn med stemor. Ergo er hun veldig sliten og orker ikke å ha to barn alene annenhver helg.

 

Anonymous poster hash: 60a32...06b

Ja, det er ofte. Men det kan være alt fra 1 time til full arbeidsdag, når han har spurt meg om å hente barnet har jeg ikke hørt om at han skulle være lengre på jobb enn 3-4 timer selv om det sikkert har skjedd at han har vært der lengre også.

 

Må også få presisere at de har vært sammen i over et år uten felles barn. Men skjønner selvsagt nå med små barn at hun, og han kan være sliten og at dette kan være grunnen til at hun ikke ønsker å inkludere seg i vårt barn overhodet.

 

Anonymous poster hash: c6e7b...09e

 

Men hvorfor skal hun passe barnet hver dag det er hos dem i mange timer? Når far driter i sitt første barn må du regne med at han driter i sitt andre barn også, jobber lange dager, kvelder slik at hun er alene med babyen hele tiden. Så skal hun belastes med eneansvar for stebarn annenhver helg i tillegg? Det er ikke hennes barn, men hans. Ingen av dere kan forvente at ansvaret for å være med barnet i samværshelger skal lempes over på henne, når hun allerede er sliten etter mange dager med eneansvaret for baby. Forventer du at for eksempel din søster som har kolikkbaby ska passe barnet ditt annenhver helg i noen timer alene? Blir jo samme greia...

 

Anonymous poster hash: 60a32...06b

Igjen, det var slik som dette også lenge før barnet deres i det hele tatt var påtenkt. Barnet er ikke kolikk heller for den saks skyld, og hun har ikke vært i jobb siden hun ble sammen med barnefar. Alt dette står også i tråden. Jeg har også skrevet at jeg ikke forventer at stemor skal sitte med aleneansvaret for sitt stebarn, men ja, jeg mener likevel det er litt ekkelt at hun ikke kan ha barnet i 15 minutter alene. Har full forståelse for at om dette problemet oppstod ETTER at deres barn kom til verden så skulle jeg ikke hatt noen betenkeligheter med det heller. Ja, det gjør meg både skremt og lei meg, mitt barn skal føle seg ønsket og velkommen av sin egen far, hans familie, hans nye kjæreste, og hans søsken.

 

La meg sette opp et eksempel på hva jeg mener:

 

Far henter barnet på fredags ettermiddag og skal ha det til søndag. På lørdag ringer far meg og spør om jeg kan hente barnet fordi han må på jobb et par timer pga krise (eller besteforeldre, om de kan) Siden det tar både meg og besteforeldrene 2 timer å hente barnet er det heller ikke bare å levere barnet tilbake til far når han er ferdig på jobb. Siden stemor som har gått hjemme arbeidsledig siden de ble sammen (og igjen, ikke hadde barn selv hele denne perioden dette har vært et problem) ikke kan eller ønsker å passe vårt felles barn i denne tiden (som like gjerne kan være to eller tre timer) gjør faktisk at barnet får under et døgn sammen med faren sin. Alternativet er å kjøre barnet til far på søndag igjen, som tar to timer, for så at han skal kjøre barnet tilbake igjen på mandags morgen, nye to timer.

 

Anonymous poster hash: c6e7b...09e

Hvor ofte skjer dette? Hver gang barnet er på samvær? Annenhver gang?