Jeg blir mobbet på høyskolen.

[Anonym bruker]

Jeg var alltid litt utenfor på barneskolen, fikk ikke noen ordentlige venner og ble ertet fordi jeg var så sart.

 

Nå har jeg startet mitt første år på høyskole og så frem til skolegang med voksne oppegående mennesker.

Dessverre opplever jeg samme mentalitet som barne - og ungdomskolen.

Det en jentegjeng som har laget en "klikk" og de har så valgt ut meg som hakkekylling.

Jeg blir baksnakket, de setter ut rykter og har klart å vende flere mot meg.

 

Jeg har kommet inn på drømmeutdannelsen, men nå orker jeg knapt å gå på skolen.

 

Kan noen hjelpe meg med noen tips om hvordan jeg griper dette an, og hvordan jeg kan heve meg over det? Jeg hater tanken på at dette ender med at jeg slutter på skolen...

 

 

Anonymous poster hash: 32c36...436

[Anonym bruker]

Høyskole er jo bare en oppdatert versjon av videregående... 

 

Klikker vil det alltid være, uansett hvor man går. Man kan aldri komme overens med alle, desverre. Du kan enten overse dem, eller konfrontere dem. 

Et alternativ er å gå på forelesninger, komme sent og gå rett etterpå. Lese hjemme, og ta eksamen. 

Anonymous poster hash: 15738...2cf

[Anonym bruker]

Mobbere finnes overalt desverre. Jeg ble også mobbet på barneskolen. Så forferdelig du må gjennom dette igjen. Det du skal vite er at det ikke er noe galt med deg. Du er bra nok akkurat som du er. Hvis du klarer å vise selvtillit og at du ikke bryr deg om dem er sjansen større for at de slutter. Hev deg over det. De er umodne. Husk at de ikke er en del av deg, av ditt liv. De er bare menneker som går på samme skole som deg. Ta utdannelsen du fortjener. Ikke gi mobberne makt til å ødelegge din fremtid. Stå på dine krav. Har du noen du er med? Hvis ikke fokuser på skolearbeidet. Når du er ferdig på skolen vil du slippe å se dem igjen. Da begynner livet med utdannelse. Finn ut hva som er viktig i ditt liv. Hvorfor tror du de mobber deg? Hadde det ikke vært deg, hadde det vært noen andre. Mobbere finner alltid ofre. Men du har makt til å bestemme om du vil bli et offer. Gå med hodet hevet og si til deg selv at livet er mer enn dette. Dette er en brøkdel av livet. Du er mer enn god nok 💖 mange klemmer. Sender masse styrke og positiv energi din vei 👊💪

 

 

Anonymous poster hash: dd23a...72c

[Anonym bruker]

Det ville jeg tatt opp med ledelsen eller en lærer/foreleser jeg stolte på. Det er ikke greit. Studenter har krav på et godt arbeidsmiljø, akkurat som alle andre. Gjør det med en gang, slik at de kan ta tak i det før det blir verre. Du kan helt sikkert be om å være anonym, men at de må sette i gang tiltak på klassemiljø. Du slutter ikke!!!

 

Anonymous poster hash: cfdcf...d6f

[Anonym bruker]

Mobbere finnes overalt desverre. Jeg ble også mobbet på barneskolen. Så forferdelig du må gjennom dette igjen. Det du skal vite er at det ikke er noe galt med deg. Du er bra nok akkurat som du er. Hvis du klarer å vise selvtillit og at du ikke bryr deg om dem er sjansen større for at de slutter. Hev deg over det. De er umodne. Husk at de ikke er en del av deg, av ditt liv. De er bare menneker som går på samme skole som deg. Ta utdannelsen du fortjener. Ikke gi mobberne makt til å ødelegge din fremtid. Stå på dine krav. Har du noen du er med? Hvis ikke fokuser på skolearbeidet. Når du er ferdig på skolen vil du slippe å se dem igjen. Da begynner livet med utdannelse. Finn ut hva som er viktig i ditt liv. Hvorfor tror du de mobber deg? Hadde det ikke vært deg, hadde det vært noen andre. Mobbere finner alltid ofre. Men du har makt til å bestemme om du vil bli et offer. Gå med hodet hevet og si til deg selv at livet er mer enn dette. Dette er en brøkdel av livet. Du er mer enn god nok 💖 mange klemmer. Sender masse styrke og positiv energi din vei 👊💪

 

 

Anonymous poster hash: dd23a...72c

 

Tusen takk for fantastiske ord og oppmuntring ❤️ Det gjør mer enn du aner. Føler meg 3cm høy nå dessverre.

De har valgt meg fordi jeg sa imot "lederen" av gruppen i en diskusjon. Jeg var uenig i noe av det hun sa, og det har utviklet seg til full krig og dårlig stemning.

Er ubehagelig å være i klassen nå.

 

Tar dine ord med meg! Håper dette er over snart 😞

 

Hi

 

 

Anonymous poster hash: 32c36...436

[petronell1]

Uff. Kjenner meg igjen. Jeg sluttet og begynte på nytt et annet sted. Hadde klart å fullføre ombdet ikke hadde vært for alle gruppeoppgaver bestående av grupper man lagde selv. Jeg fikk aldri vært med i grupper, lærerene mente jeg måtte spørre allerede lagde grupper, gjorde det men unge hadde "plass". Ble tvangsplassert i grupper som møttes uten at jeg fikk være med og måtte ta det individuelt. Om dere er klasser spør om du kan bytte klasse. Desverre lite som kan gjøres ellers

[Anonym bruker]

Det ville jeg tatt opp med ledelsen eller en lærer/foreleser jeg stolte på. Det er ikke greit. Studenter har krav på et godt arbeidsmiljø, akkurat som alle andre. Gjør det med en gang, slik at de kan ta tak i det før det blir verre. Du kan helt sikkert be om å være anonym, men at de må sette i gang tiltak på klassemiljø. Du slutter ikke!!!

 

Anonymous poster hash: cfdcf...d6f

 

Jeg har allerede gjort det, og de satte hele klassen ned for å fortelle hvordan man oppfører seg i en klasse.

Men dessverre førte det bare til at konflikten eskalerte :-(

 

Anonymous poster hash: 32c36...436

[Anonym bruker]

Det ville jeg tatt opp med ledelsen eller en lærer/foreleser jeg stolte på. Det er ikke greit. Studenter har krav på et godt arbeidsmiljø, akkurat som alle andre. Gjør det med en gang, slik at de kan ta tak i det før det blir verre. Du kan helt sikkert be om å være anonym, men at de må sette i gang tiltak på klassemiljø. Du slutter ikke!!!

 

Anonymous poster hash: cfdcf...d6f

 

...sette igang tiltak på klassemiljø....? Kanskje på noen småstudier, men det er langt fra alle studier som er lagt opp slik at man kan bruke samme tiltak som på barne- og ungdomsskolen...

 

Anonymous poster hash: 15738...2cf

[Anonym bruker]

Altså, hvis noen ikke liker deg fordi du sa imot dem i en diskusjon, er de ikke mye voksne. Det kan du heve deg over. Men hvorfor ble konflikten så eskalert? Det må ha vært mer enn en diskusjon?

 

Jeg er redd for at det å ta det opp med lærerne/"de voksne", slik at de snakket med klassen om "hvordan oppføre seg i en klasse" bare sementerte stillingen din som hakkekylling. Dere er voksne mennesker, og det "å løpe til læreren" hjalp nok ikke for å få dem til å respektere deg...

 

Du må på en eller annen måte enten ignorere dem, eller ta tilbake respekten (eller, i det minste kunne leve sammen i stille misliken). Hvordan, det er vanskelig å si uten å kjenne til konflikten. 

Anonymous poster hash: 15738...2cf

[Anonym bruker]

Jeg vil bare si at du virker sterk, modig og tøff. Ikke la de dustene gå innpå deg! Du fortjener ikke dette her. Skulle ønske jeg gikk i den klassen! Da var det ikke en kjeft som hadde turt å mobbe! Blir så provosert og forbanna!

 

Håper det gir seg snart! Klem <3

 

Anonymous poster hash: 1ff47...ad3

[Anonym bruker]

Retningslinjer fra nettsidene til NTNU. Vil tro du kan bruke samme fremgangsmåte på andre studiesteder.

 

Student ved NTNU #

 

Som student ved NTNU skal du ikke oppleve diskriminering og trakassering, samt situasjoner som kan gå utover liv og helse i undervisningssituasjonen. Dersom du ønsker å klage på krenkende eller uakseptabel oppførsel fra medstudenter eller ansatte, gjelder de samme retningslinjene som for ansatte ved NTNU (pdf).Dersom du er usikker på om du vil melde saken formelt eller trenger noen å snakke med, kan du ta kontakt med helsetjenesten ved SiT eller Studentservice.

 

 

 

 

 

Anonymous poster hash: cfdcf...d6f

[Anonym bruker]

 

 

Det ville jeg tatt opp med ledelsen eller en lærer/foreleser jeg stolte på. Det er ikke greit. Studenter har krav på et godt arbeidsmiljø, akkurat som alle andre. Gjør det med en gang, slik at de kan ta tak i det før det blir verre. Du kan helt sikkert be om å være anonym, men at de må sette i gang tiltak på klassemiljø. Du slutter ikke!!!

 

Anonymous poster hash: cfdcf...d6f

...sette igang tiltak på klassemiljø....? Kanskje på noen småstudier, men det er langt fra alle studier som er lagt opp slik at man kan bruke samme tiltak som på barne- og ungdomsskolen...

 

Anonymous poster hash: 15738...2cf

Nå skriver hi selv "klassen", så da har hun nok en klasse Å forholde seg til. Vanlig på mange høyskoler det.

 

 

Anonymous poster hash: cfdcf...d6f

[Anonym bruker]

For en gjeng med nephøner altså! Si i mot i en diskusjon og så er det tilbake til ungdomsskoletilstander med hvisking og tisking? At det går an. Snakk om å være lite moden da, blir helt matt jeg! 

 

Dessverre ingen gode råd til løsning, kommer mye an på hvor stort klasse/kull og type studie du tar. Men hev deg over det, les deg opp på hersketeknikker (noe slike ofte bruker) og for all del ikke la de knekke deg. Det at du slutter vil jo være som en stor seier for slike typer som ikke klarer å skille sak og person.

 

Klem til deg, og stå på.

Anonymous poster hash: 85482...850

[Anonym bruker]

Jeg har desverre ingen råd til deg, vil bare gi deg en klem og si at jeg vet hvordan du har det.

Jeg opplevde ignorering og utestengelse når jeg selv gikk på høyskolen, gikk alltid alene og hadde ingen som ville jobbe med meg når vi skulle ha grupper. Det var en klasse med mye klikker og overlegne folk, det var mange som sluttet i løpet av de 3 årene.

 

Det er vondt og sårt å oppleve sånt, selv om man er voksen og min løsning var å være minst mulig på skolen. Jeg var der på det obligatoriske og de tingene jeg måtte. Det var 3 forferdelige år, men jeg holdt ut og det angrer jeg ikke på. Det jeg angrer på er at jeg aldri fortalte noen om hvordan jeg hadde det, det er fremdeles ingen som vet hvordan det var. Det som jeg synes er trist er at dette var førskolelærerutdannelse, og mange av de folkene jobber nå med å forme neste generasjon. En av de er til og med min kollega......

 

Så hvis du orker, så hold ut. Og ikke skjul det for de rundt deg (ikke klassen) hvordan det er. Er det flere klasser, kan du kanskje bytte? Er det en annen høyskole i nærheten, kanskje i nabobyen, som du kan bytte til kanskje?

 

Du fortjener ikke å ha det sånn, så prøv å ikke la det gå inn på deg. Du er mye bedre enn de uansett

Anonymous poster hash: d6591...c6d

[Anonym bruker]

 

Altså, hvis noen ikke liker deg fordi du sa imot dem i en diskusjon, er de ikke mye voksne. Det kan du heve deg over. Men hvorfor ble konflikten så eskalert? Det må ha vært mer enn en diskusjon?

 

Jeg er redd for at det å ta det opp med lærerne/"de voksne", slik at de snakket med klassen om "hvordan oppføre seg i en klasse" bare sementerte stillingen din som hakkekylling. Dere er voksne mennesker, og det "å løpe til læreren" hjalp nok ikke for å få dem til å respektere deg...

 

Du må på en eller annen måte enten ignorere dem, eller ta tilbake respekten (eller, i det minste kunne leve sammen i stille misliken). Hvordan, det er vanskelig å si uten å kjenne til konflikten.

 

Anonymous poster hash: 15738...2cf

 

Utrolig nok så var det faktisk kun pga at jeg sa henne imot. Etter den uenigheten ble jeg mer og mer ignorert, så begynte jeg å høre ryktene og alt som ble sagt. Så eskalerte det. Nå er det helt ute av kontroll.

Det gir ingen mening og jeg er utrolig forvirret. Ikke minst fortvilet!

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 32c36...436

[Anonym bruker]

Tusen takk alle sammen! Jeg setter veldig stor pris på all støtte. Føler meg sterkere allerede :-)

En liten del av meg vil ikke på skolen i morgen, men jeg begynner å bli mer og mer innstilt på å rette meg opp og fortsette.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 32c36...436

[Anonym bruker]

Jeg skal gå litt mot strømmen her: slik jeg leser det du skriver så har du vært hakkekylling i skolesammenheng hele livet. Og nå har det skjedd på nytt på høyskole?

 

Jeg tenker da at siden det er ulike mennesker du har gått på skole med, kan det være at du utstråler noe som gjør at du lett blir en hakkekylling? Jeg er redd for at dette kan følge deg videre inn i arbeidslivet om du ikke bryter mønsteret.

 

Det er vanskelig å forandre på andre mennesker, det er lettere å forandre på seg selv og sin egen væremåte. Kan du lære noe av dette som du kan bruke til å komme deg bedre inn i det sosiale miljøet?

 

Du skriver at den utløsende faktoren for mobbingen var at du luftet at du var uenig med "lederen" i klassen? De aller fleste tåler å diskutere å være uenige. Hvordan det blir mottatt har mest med hvordan motargumentene blir lagt fram, ikke det faktum at man er uenige. Kunne du ordlagt deg annerledes? Brukt annet tonefall? Hvordan var kroppspråket ditt? 

 

Jeg skriver ikke dette fordi jeg synes at det er greit å bli behandlet slik som du blir behandlet. Jeg gjør det fordi jeg vil gjøre deg bevisst på hvordan du kan oppfattes av andre og at du kan trene på kommunikasjon slik at det reduserer mulighetene for at du havner i denne situasjonen på nytt. 

 

Om du orker, kan du evt. be om å få ordet i en time å si noe om det. Du kan beklage at ting ble som de ble, og be om å få en "fresh start". Det står respekt av å gjøre noe sånt, kanskje dine medstudenter vil komme til å se deg i et nytt lys å gi deg en ny sjanse?

Anonymous poster hash: f272f...28a

[Anonym bruker]

 

Jeg skal gå litt mot strømmen her: slik jeg leser det du skriver så har du vært hakkekylling i skolesammenheng hele livet. Og nå har det skjedd på nytt på høyskole?

 

Jeg tenker da at siden det er ulike mennesker du har gått på skole med, kan det være at du utstråler noe som gjør at du lett blir en hakkekylling? Jeg er redd for at dette kan følge deg videre inn i arbeidslivet om du ikke bryter mønsteret.

 

Det er vanskelig å forandre på andre mennesker, det er lettere å forandre på seg selv og sin egen væremåte. Kan du lære noe av dette som du kan bruke til å komme deg bedre inn i det sosiale miljøet?

 

Du skriver at den utløsende faktoren for mobbingen var at du luftet at du var uenig med "lederen" i klassen? De aller fleste tåler å diskutere å være uenige. Hvordan det blir mottatt har mest med hvordan motargumentene blir lagt fram, ikke det faktum at man er uenige. Kunne du ordlagt deg annerledes? Brukt annet tonefall? Hvordan var kroppspråket ditt?

 

Jeg skriver ikke dette fordi jeg synes at det er greit å bli behandlet slik som du blir behandlet. Jeg gjør det fordi jeg vil gjøre deg bevisst på hvordan du kan oppfattes av andre og at du kan trene på kommunikasjon slik at det reduserer mulighetene for at du havner i denne situasjonen på nytt.

 

Om du orker, kan du evt. be om å få ordet i en time å si noe om det. Du kan beklage at ting ble som de ble, og be om å få en "fresh start". Det står respekt av å gjøre noe sånt, kanskje dine medstudenter vil komme til å se deg i et nytt lys å gi deg en ny sjanse?

 

Anonymous poster hash: f272f...28a

 

Nei. Jeg har god selvinnsikt, og jeg vet med meg selv at jeg har ikke gjort noe for å fortjene dette.

 

Jeg møtte henne ansikt til ansikt og foreslo at vi skulle legge dette bak oss og starte på nytt. Det var hun helt enig i.

Dagen etter hørte jeg at hun hadde samlet 6 av mine studievenner for å snakke om meg.

 

Jeg har møtt henne med ønske om samarbeid, jeg har prøvd å tilbringe tid med henne og være så imøtekommende jeg kan... Det har ikke hjulpet!

 

Tro meg, jeg har analysert denne situasjonen mange ganger. Jeg kan ikke med livets innsats se hva jeg har gjort.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 32c36...436

[Anonym bruker]

Jeg startet også å studerer ved høyskolen i år. Jeg er en voksen student på 36 år. Vi er en gruppe på 8-9 voksne studenter i klassen. Vi har blitt enig om å prøve å ta vare på de som faller litt utenfor. Vi er nå blitt en stor fin gruppe med både voksne og unge studenter som studerer sammen og er sammen i pausene.

 

Kanskje har du en slik gruppe i din klasse, som du kan finne din plass i?

 

Sier absolutt ikke at alle de unge holder andre utenfor altså, men har inntrykk av at vi som er litt voksnere er litt mer bevisst på å passe på at alle har noen å være sammen med.

 

Ønsker deg lykje til. Ikke gi opp et studie du virkelig har lyst å fullføre. Dette greier du. Klem

 

Anonymous poster hash: 3d4f1...540

[Anonym bruker]

 

Jeg skal gå litt mot strømmen her: slik jeg leser det du skriver så har du vært hakkekylling i skolesammenheng hele livet. Og nå har det skjedd på nytt på høyskole?

 

Jeg tenker da at siden det er ulike mennesker du har gått på skole med, kan det være at du utstråler noe som gjør at du lett blir en hakkekylling? Jeg er redd for at dette kan følge deg videre inn i arbeidslivet om du ikke bryter mønsteret.

 

Det er vanskelig å forandre på andre mennesker, det er lettere å forandre på seg selv og sin egen væremåte. Kan du lære noe av dette som du kan bruke til å komme deg bedre inn i det sosiale miljøet?

 

Du skriver at den utløsende faktoren for mobbingen var at du luftet at du var uenig med "lederen" i klassen? De aller fleste tåler å diskutere å være uenige. Hvordan det blir mottatt har mest med hvordan motargumentene blir lagt fram, ikke det faktum at man er uenige. Kunne du ordlagt deg annerledes? Brukt annet tonefall? Hvordan var kroppspråket ditt?

 

Jeg skriver ikke dette fordi jeg synes at det er greit å bli behandlet slik som du blir behandlet. Jeg gjør det fordi jeg vil gjøre deg bevisst på hvordan du kan oppfattes av andre og at du kan trene på kommunikasjon slik at det reduserer mulighetene for at du havner i denne situasjonen på nytt.

 

Om du orker, kan du evt. be om å få ordet i en time å si noe om det. Du kan beklage at ting ble som de ble, og be om å få en "fresh start". Det står respekt av å gjøre noe sånt, kanskje dine medstudenter vil komme til å se deg i et nytt lys å gi deg en ny sjanse?

 

Anonymous poster hash: f272f...28a

 

Nei. Jeg har god selvinnsikt, og jeg vet med meg selv at jeg har ikke gjort noe for å fortjene dette.

 

Jeg møtte henne ansikt til ansikt og foreslo at vi skulle legge dette bak oss og starte på nytt. Det var hun helt enig i.

Dagen etter hørte jeg at hun hadde samlet 6 av mine studievenner for å snakke om meg.

 

Jeg har møtt henne med ønske om samarbeid, jeg har prøvd å tilbringe tid med henne og være så imøtekommende jeg kan... Det har ikke hjulpet!

 

Tro meg, jeg har analysert denne situasjonen mange ganger. Jeg kan ikke med livets innsats se hva jeg har gjort.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 32c36...436

 

Nei? Nei vel.

 

Deres respons på deg handler ikke om hva du har fortjent eller ikke eller om du har gjort noe galt. Det handler om din effekt på andre. Om du hadde god selvinnsikt, slik du skriver at du har, så hadde du svart noe helt annet en det du svarte meg. En person med god selvinnsikt reflekterer over seg selv og effekten man har på andre. Selv om du mener at du ikke har gjort noe galt, så har du likevel hatt den effekten på andre at hele klassen stenger deg ute fra fellesskapet. En hel klasse med studenter på en høyskole gjør ikke sånn bare fordi "lederen" sier det.

 

Anonymous poster hash: f272f...28a

[sug lut]

Du har bestemt deg for å være offer og utenfor og se spøkelser. Dra hodet ut av navlen og gjør det du er der for, nemlig å studere. Dette er ikke noen "klasse" du trenger dra på leirskole med eller leke med i friminuttene, det er folk som tilfeldigvis er der samtidig som deg og utover det er de helt uvesentlige.

[Anonym bruker]

 

Jeg skal gå litt mot strømmen her: slik jeg leser det du skriver så har du vært hakkekylling i skolesammenheng hele livet. Og nå har det skjedd på nytt på høyskole?

 

Jeg tenker da at siden det er ulike mennesker du har gått på skole med, kan det være at du utstråler noe som gjør at du lett blir en hakkekylling? Jeg er redd for at dette kan følge deg videre inn i arbeidslivet om du ikke bryter mønsteret.

 

Det er vanskelig å forandre på andre mennesker, det er lettere å forandre på seg selv og sin egen væremåte. Kan du lære noe av dette som du kan bruke til å komme deg bedre inn i det sosiale miljøet?

 

Du skriver at den utløsende faktoren for mobbingen var at du luftet at du var uenig med "lederen" i klassen? De aller fleste tåler å diskutere å være uenige. Hvordan det blir mottatt har mest med hvordan motargumentene blir lagt fram, ikke det faktum at man er uenige. Kunne du ordlagt deg annerledes? Brukt annet tonefall? Hvordan var kroppspråket ditt?

 

Jeg skriver ikke dette fordi jeg synes at det er greit å bli behandlet slik som du blir behandlet. Jeg gjør det fordi jeg vil gjøre deg bevisst på hvordan du kan oppfattes av andre og at du kan trene på kommunikasjon slik at det reduserer mulighetene for at du havner i denne situasjonen på nytt.

 

Om du orker, kan du evt. be om å få ordet i en time å si noe om det. Du kan beklage at ting ble som de ble, og be om å få en "fresh start". Det står respekt av å gjøre noe sånt, kanskje dine medstudenter vil komme til å se deg i et nytt lys å gi deg en ny sjanse?

 

Anonymous poster hash: f272f...28a

Dette tror jeg og.

 

Du må nok jobbe med deg selv.

 

Høres også rart ut at hun samlet 6 stykker for å baksnakke deg. Hvordan vet du dette? Eller er dette noe du tror? Hvorfor i sll verden skal folk gidde å samle seg kun for å diskutere kun deg? (Eller meg, kun Kari eller kun per?)

 

Anonymous poster hash: c47f0...90e

[Anonym bruker]

 

 

 

Jeg skal gå litt mot strømmen her: slik jeg leser det du skriver så har du vært hakkekylling i skolesammenheng hele livet. Og nå har det skjedd på nytt på høyskole?

 

Jeg tenker da at siden det er ulike mennesker du har gått på skole med, kan det være at du utstråler noe som gjør at du lett blir en hakkekylling? Jeg er redd for at dette kan følge deg videre inn i arbeidslivet om du ikke bryter mønsteret.

 

Det er vanskelig å forandre på andre mennesker, det er lettere å forandre på seg selv og sin egen væremåte. Kan du lære noe av dette som du kan bruke til å komme deg bedre inn i det sosiale miljøet?

 

Du skriver at den utløsende faktoren for mobbingen var at du luftet at du var uenig med "lederen" i klassen? De aller fleste tåler å diskutere å være uenige. Hvordan det blir mottatt har mest med hvordan motargumentene blir lagt fram, ikke det faktum at man er uenige. Kunne du ordlagt deg annerledes? Brukt annet tonefall? Hvordan var kroppspråket ditt?

 

Jeg skriver ikke dette fordi jeg synes at det er greit å bli behandlet slik som du blir behandlet. Jeg gjør det fordi jeg vil gjøre deg bevisst på hvordan du kan oppfattes av andre og at du kan trene på kommunikasjon slik at det reduserer mulighetene for at du havner i denne situasjonen på nytt.

 

Om du orker, kan du evt. be om å få ordet i en time å si noe om det. Du kan beklage at ting ble som de ble, og be om å få en "fresh start". Det står respekt av å gjøre noe sånt, kanskje dine medstudenter vil komme til å se deg i et nytt lys å gi deg en ny sjanse?

 

Anonymous poster hash: f272f...28a

Nei. Jeg har god selvinnsikt, og jeg vet med meg selv at jeg har ikke gjort noe for å fortjene dette.

 

Jeg møtte henne ansikt til ansikt og foreslo at vi skulle legge dette bak oss og starte på nytt. Det var hun helt enig i.

Dagen etter hørte jeg at hun hadde samlet 6 av mine studievenner for å snakke om meg.

 

Jeg har møtt henne med ønske om samarbeid, jeg har prøvd å tilbringe tid med henne og være så imøtekommende jeg kan... Det har ikke hjulpet!

 

Tro meg, jeg har analysert denne situasjonen mange ganger. Jeg kan ikke med livets innsats se hva jeg har gjort.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 32c36...436

Nei? Nei vel.

 

Deres respons på deg handler ikke om hva du har fortjent eller ikke eller om du har gjort noe galt. Det handler om din effekt på andre. Om du hadde god selvinnsikt, slik du skriver at du har, så hadde du svart noe helt annet en det du svarte meg. En person med god selvinnsikt reflekterer over seg selv og effekten man har på andre. Selv om du mener at du ikke har gjort noe galt, så har du likevel hatt den effekten på andre at hele klassen stenger deg ute fra fellesskapet. En hel klasse med studenter på en høyskole gjør ikke sånn bare fordi "lederen" sier det.

 

Anonymous poster hash: f272f...28a

 

 

 

Jeg har ikke sagt at hele klassen stenger meg ute. Jeg har sagt at hennes gjeng skaper problemer for min trivsel, fordi de velger å baksnakke meg, ignorere meg og hviske når jeg går forbi.

 

Når jeg selv utmerket godt vet at jeg har tatt kontakt og bedt om våpenhvile, samt smilt og vært hyggelig og prøvd å få igang samtaler, så forstår jeg ikke helt hvordan jeg kan være problemet nei.

 

Hi

 

 

Anonymous poster hash: 32c36...436

[Anonym bruker]

Jeg startet også å studerer ved høyskolen i år. Jeg er en voksen student på 36 år. Vi er en gruppe på 8-9 voksne studenter i klassen. Vi har blitt enig om å prøve å ta vare på de som faller litt utenfor. Vi er nå blitt en stor fin gruppe med både voksne og unge studenter som studerer sammen og er sammen i pausene.

 

Kanskje har du en slik gruppe i din klasse, som du kan finne din plass i?

 

Sier absolutt ikke at alle de unge holder andre utenfor altså, men har inntrykk av at vi som er litt voksnere er litt mer bevisst på å passe på at alle har noen å være sammen med.

 

Ønsker deg lykje til. Ikke gi opp et studie du virkelig har lyst å fullføre. Dette greier du. Klem

 

Anonymous poster hash: 3d4f1...540

 

 

Tusen takk for godt svar ❤️

Jeg har også kommet litt i kontakt med de eldre studerende og prøver å bli mer kjent med dem. De har ofte større perspektiv og er mer inkluderende :-)

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 32c36...436

[Anonym bruker]

Du har bestemt deg for å være offer og utenfor og se spøkelser. Dra hodet ut av navlen og gjør det du er der for, nemlig å studere. Dette er ikke noen "klasse" du trenger dra på leirskole med eller leke med i friminuttene, det er folk som tilfeldigvis er der samtidig som deg og utover det er de helt uvesentlige.

Uvesentlige? Det blir jo 3 veldig ensomme år hvis jeg skal innstille meg på å ikke komme i kontakt med noen?

 

Anonymous poster hash: 32c36...436