Gå til innhold

venninne som var "forelsket" I mannen..


Anbefalte innlegg

Skrevet

Sorry. Men dette tror jeg rett å slett er tull ! Du skrev de første innleggene for en mnd siden. Det tar lenger tid å komme inn som pasient på Dps. Skjerping!

Det kan ta så lite som 12 timer å få akutthjelp ved en DPS.

Etter et stort traume fikk jeg krisehjelp ved DPS ti timer etter hendelsen. Og deretter daglige timer første måneden.

 

 

Anonymous poster hash: 252a9...9b6

Videoannonse
Annonse
Skrevet

 

Hvordan damer som sikkert mener de er voksne kan hevde at Hi selv er skyld i situasjonen og at hun får som fortjent, det forstår jeg ikke med min beste vilje!

 

Hi ble utsatt for seksuelle overgrep som barn, overgrep som hun aldri har greid å bearbeide. Så velger hennes tidligere venninne å utsette henne for akkurat det samme en gang til - da de var barn var det faren til His venninne som tvang Hi til å se på seksuelle overgrep, nå var det His tidligere venninne som tvang Hi til å se på uønsket seksuell aktivitet, bilder som His tidligere venninne MÅ ha visst ville såre enormt. His tidligere venninne har med sine valg nærmest blitt sin far - en overgriper.

His uhensiktsmessige reaksjoner i denne situasjonen er forårsaket av at hun ikke har bearbeidet tidligere traumer, i en feilaktig lojalitetsfølelse overfor sin tidligere venninne.

 

Ut fra sine ubearbeidede traumer så er His reaksjoner forståelige. Psykologen sier at traumene er reaktivert. Jeg tror ikke noen av His største kritikere her forstår hva det betyr.

Det fritar selvfølgelig ikke Hi fra ansvar for måten hun har handlet i denne situasjonen, men her er det mange som har handlet feil. Først og fremst og aller mest His tidligere venninne som har påtvunget Hi bilder og informasjon som INGEN normalt fungerende personer ville belastet "sin beste venninne" - eller noen som helst - med! His mann handlet feil ved å holde ting skjult og lyve til å begynne med. Hi handlet feil ved å ikke se at hennes reaksjoner ikke stod i forhold til den informasjonen hun fikk, og også ved å ta så avstand fra mannen. Men når man blir retraumatistert slik Hi er blitt nå så er det ganske normalt at man inntil man selv skjønner hva som egentlig skjer og ser sammenhengen med tidligere traumer, ikke handler helt logisk. Det tar tid å bearbeide slike traumer! Dette er også noe His mann bør være oppegående nok til å prøve å sette seg inn i og dermed vise Hi en raushet i dette. I stedet sier han at hvis hun ikke flytter ut så kobler han inn barnevernet. Det er ingen konstruktiv fremgangsmåte når de går sammen i terapi!

Om mannen mener Hi er så ustabil at hun ikke bør omgås sine barn er det veldig pussig at han ikke har tatt det opp i samtaler med terapeutene. Det burde være hovedfokus om han virkelig er så bekymret for barna.

 

Men skyldfordeling har egentlig lite hensikt mellom Hi og mannen hennes. Begge har gjort feil, begge er behandlet urettferdig. Den som har satt dette i gang er His tidligere venninne - men både Hi og mannen har gjort feil i sin måte å håndtere denne andre damen.

 

Hi og mannen er sammen om dette. De har i ti år hatt et veldig godt forhold. De er i en krise i forholdet, og den har dessverre også reaktivert His tidligere traumer, noe som gjør krisen mange ganger vanskeligere å håndtere for begge to, og som er stor skyld i at krisen ble så stor som den er blitt.

Men den polariseringen som skjer i disse trådene er på ingen måte til hjelp for hverken Hi eller mannen hennes (eller hennes venninne som jeg også håper oppsøker hjelp for sine traumer før hun skader flere personer i tillegg til seg selv).

 

Hi og mannen har hatt et veldig godt forhold i ti år, det har vært helt tydelig at de elsker hverandre, og det er det verdt å kjempe for. Skal de greie å komme gjennom dette som par så krever det stor raushet fra begge, de må begge gi den andre en stor tabbekvote på ting de nå sier til hverandre. Og mer enn noe annet så trenger de hjelp til å kommunisere i den situasjonen de nå er i. Nå virker begge å ha gått seg bort i følelsene sine, og de trenger hjelp til å se hverandre og situasjonen tydelig igjen. Og det krever stort mot fra dem begge - tørre å gå inn i de følelsesmessige tingene de må jobbe med, tørre å se de dårligere sidene ved sine partnere, se den andres smerte, se sin egen negative påvirkning av situasjonen, ta tak i egne hang-ups.

 

Nå vet ikke jeg hvordan Hi fungerer i hverdagen hjemme og med barna. Men de tankene og følelsene hun har gitt uttrykk for i trådene sine her, de er ikke nødvendigvis noe uttrykk for at hun er ustabil rundt barna. Det er det ingen av oss som kan vite. Om barna merker at noe er galt mellom mamma og pappa - selvfølgelig gjør de det. Men det er også en del av livet - såsant det ikke går for langt foran barna. Det er fullt mulig å fungere i en rolle i livet selv om man ikke fungerer i en annen rolle. Om Hi takler denne balansen, det vet ingen av oss her på forumet. Ut fra det hun har skrevet her så er det ikke noe som sikkert kan tolkes dit at hun er for ustabil til å være sammen med barna.

Og selv om mannen hennes mener hun er for ustabil så kan vi ikke vite om det stemmer heller, eller om det er hans desperasjon over å ikke vite hva han/de skal gjøre med situasjonen. Kanskje gjør mannen dette kun for å "få fred", kanskje foreslår han det for å stå sterkere mtp. samvær om forholdet ikke holder, kanskje gjør han det i beste mening og kjærlighet for Hi. Ingen av oss kan vite. Og det har ingen hensikt å spekulere - dette er noe Hi og mannen bør og må ta opp hos de terapeutene de går til, både for seg selv og sammen.

 

Det viktigste nå er at Hi og mannen opprettholder en konstruktiv, åpen og ærlig kommunikasjon i sine samtaler hos psykologer/fvk. Gjør de det og tar de store diskusjonene der i stedenfor hjemme alene, der begge blir for sterkt farget av sine følelser, så tror jeg de har en sjanse å komme gjennom dette, jobbe med dette konstruktivt.

 

Ja, man kan si mye om His håndtering av situasjonen. Men sett ut fra hva som er årsaken til hennes reaksjoner så mener jeg Hi tross alt har kommet langt. Fra å leve i et lykkelig forhold tilsynelatende uten problemer, så er hele livet hennes snudd på hodet. Hennes tidligere beste venninne har bevisst forsøkt å ødelegge livet og ekteskapet til Hi og også reaktivert barndommens overgrepstraumer. Hi har aldri tidligere - ALDRI! - fortalt noen hva hun ble utsatt for som barn. De trådene hun har hatt her inne har hatt en viktig funksjon for henne, hun har endelig greid å innrømme hva hun har opplevd, at hun gjentatte ganger ble utsatt for seksuelle overgrep som lita jente. Hun har undertrykt disse traumene i forferdelig mange år - nå har hun innrømmet det til slutt og hun har oppsøkt hjelp for det og går i behandling. Det krever stor styrke og mot å gjøre akkurat det! Ikke alle greier det. Men Hi har innsett det, og hun har innsett at hun trenger hjelp til å bearbeide traumene. Selv om hun kanskje ikke gjør "alt" riktig enda, så er hun godt i gang med terapien og hun innser at det hun har opplevd påvirker hele livet hennes nå. Hun jobber for å komme over det hun har opplevde både som barn og nå. Hun gjør det hun kan.

Da synes jeg også mannen hennes bør vise rommelighet i det som nå skjer. Hvis Hi er så ustabil at det er fare for barna så må han selvfølgelig beskytte barna. Men om Hi takler morsrollen tilfredsstillende nå, da bør også mannen være tålmodig og raus selv om det kanskje er forferdelig vanskelig for ham som partner om dagen. Han har også et ansvar for å prøve å forstå mer hvordan det Hi har opplevd påvirker dagens situasjon. Jeg tror His mann ville hatt godt av individuelle samtaler hos psykolog også, fordi alt som har skjedd er forferdelig tøft for ham også. Begge kommer til å gjøre feil i tiden fremover, og begge trenger hjelp til å forstå egne og den andres reaksjoner slik at de ikke blir opphengt i enkeltting som ikke gagner forholdet.

His behov blir ivaretatt av psykolog på dps, forholdet blir ivaretatt på parterapitimene, men jeg tror His mann også kan trenge mer støtte for seg selv av fagpersoner.

 

Hverken Hi eller mannen ønsker å være i den situasjonen de er i nå. Begge ønsker å finne tilbake til det fine forholdet de har hatt i ti år. Jeg håper fremdeles de greier det, men veien dit vil kreve mye vilje, mot, tålmodighet, raushet og utholdenhet for dem begge. Hi har ekstra tøffe tak siden hun parallelt må bearbeide gamle traumer.

Kriser får gjerne ut det beste og/eller verste i personer. De forholdene som kommer seg gjennom store livskriser blir som regel enda sterkere enn før. Jeg håper HI og mannen greier å holde fast på den styrken de har hatt i forholdet sitt i ti år. Greier de det så tror jeg de kan få det til. Ingen av dem er helt den samme som de var før dette eksploderte, forholdet vil ikke være det samme om de kommer seg gjennom. Men kommer de seg gjennom så kan det likevel være like godt som tidligere, og faktisk også sterkere enn tidligere. Fremtiden vil vise.

 

Men til forumets damer - vær så snill å slutte å si til en overgrepsutsatt at hun selv er skyld i alt som skjer!

Hun jobber med seg selv, hun går i terapi, hun gjør det hun greier nå. Det er fremdeles tidlig i prosessen, hun har en lang vei å gå. Vær litt raus med henne. Ikke pålegg henne unødvendig større belastning.

Anonymous poster hash: 0d2dc...215

 

Jesus. Har du ikke noe liv?

Sier selveste kommentatorus monstrøsus!

 

Anonymous poster hash: c55e9...94d

Gjest Antarctica
Skrevet

Altså, jeg synes både HI og mannen er skyld i situasjonen. Pashla, jeg synes også sex er noe fint og viktig, men jeg hiver ikke ut gubben og truer med barnevernet fordi vi ikke har hatt sex på 2 uker! Da hadde ikke barnevernet hatt annet å gjøre her til lands enn å undersøke sånne saker... Og her er det mannen som har mye mindre lyst enn meg. Jeg har verken mast, grått, truet med brudd eller barnevernet fordi sexen mangler. Bryter man med kjæresten på grunn av manglende sex i en kort periode, så ER man sexfiksert. Ja, HI har driti seg ut med overreaksjon, men hun har blitt utsatt for overgrep før, og overgrepsofre bruker å reagere voldsomt på slike ting, det er ikke uvanlig. Rart hvordan man på DiB unnskylder late, kjeftende og ufyselige menn som flørter med andre med at de er deprimert, og at dama bare må godta å gå uten sex hele graviditeten for eksempel fordi mannen synes hun er ekkel, og det må hun akseptere, godta at de flørter, kjefter, er sure eller ikke gjør husarbeid og stille opp for dem når de er deprimerte. Mens en dame som ikke ønsker sex med en mann som har løyet til henne i over et halvt år er en bitch som fortjener brudd og aldri se barna sine igjen. Likestilling my ass!

Det var ikke konflikten omkring sextørken jeg siktet til.

 

HIs ensidige fordømmelse av hans fortid, hennes avsky for de aktivitetene han hadde begått og antallet han hadde ligget med, samt anklagene om at han nærmest misbrukte og krenket kvinner som "sugde pikk så øynene nesten poppet ut av hodet på dem" (for å bruke de bevingede ordene fra originaltråden) - de beskrivelsene og holdningene forteller meg at paret mildest talt er i utakt.

 

Og det trenger altså ikke være han som er "sexgal". Det KAN jo tvert imot være hun som pga sin bakgrunn har et noe vrengt utgangspunkt når det gjelder å vurdere normalitet kontra abnormitet i seksuelle spørsmål.

  • 2 måneder senere...
Skrevet

Hvordan gikk det med deg Hi?

 

Anonymous poster hash: f24fa...193

Skrevet

Sex er veldig viktig for mange menn. Hvorfor er det ikke aktuelt for hi å ha sex med mannen? Da løser alt seg her!

 

Anonymous poster hash: 7020f...71b

Skrevet

Sex er veldig viktig for mange menn. Hvorfor er det ikke aktuelt for hi å ha sex med mannen? Da løser alt seg her!

 

Anonymous poster hash: 7020f...71b

Har du bare lest hovedinnlegget?

For du kan umulig ha lest de 60 sidene fordelt på x antall tråder fra denne hi :P

 

 

Anonymous poster hash: cfa28...f17

Skrevet

Føljetongen har blitt bok. Årets dib-julegave 🎁

 

Anonymous poster hash: 0d53a...331

Skrevet

Jeg mener bestemt at det er mannen som har noe å skjule her, det er han som er gal!

Hold ut, HI. Livet blir bedre!!

 

Anonymous poster hash: 3b9b1...c9e

Skrevet

Føljetongen har blitt bok. Årets dib-julegave

 

Anonymous poster hash: 0d53a...331

 

Gir det deg glede å spøke med andres tragedier? Gir det deg glede å spøke med det at barn ble utsatt for seksuelle overgrep som er med på å ødelegge deres voksnes liv fordi de aldri har fått hjelp for overgrepene?

 

Gir det deg virkelig glede???

 

Anonymous poster hash: 0d2dc...215

Skrevet

Jeg har vært innlagt på psykiatrisk sykehus en liten stund.. er hjemme igjen nå, og mannen er roligere. Vi har fått sortert ut masse greier, fikk veldig god hjelp på sykehuset.. Mannen vil at vi flytter, helst til en annen by.. Jeg vil ikke.. Vi er vel ikke helt I mål, men han er roligere og jeg er roligere..

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 7fb32...252

Skrevet

Dæven, man skal være bra dårlig til å legge frem sin side av saken - når mottakerene ikke får høre mannens syn på situasjonen, men han likevel oppnår å få "alles" sympati.

 

Håper dere sørger for å få noen utenifra til å vurdere barnas beste. Dere virker ikke helt på plass noen av dere...



Anonymous poster hash: 471a3...ac1
Skrevet

 

Dæven, man skal være bra dårlig til å legge frem sin side av saken - når mottakerene ikke får høre mannens syn på situasjonen, men han likevel oppnår å få "alles" sympati.

 

Håper dere sørger for å få noen utenifra til å vurdere barnas beste. Dere virker ikke helt på plass noen av dere...

 

Anonymous poster hash: 471a3...ac1

 

 

 

Det kan også være fordi svært mange på DiB mener alt er kvinnens skyld - både mannens utroskap, at mannen krangler, at han forlater dem når de er gravide, at han ikke vil ha sex, at kvinnen blir voldtatt og så videre. Enten er han stakkars deprimert og må tas hensyn til i hue og ræva, eller så er kjerringa et troll på 130 kilo som vasker seg en gang i uka og ikke grer håret. Så å si ingen støtter kvinner her på DiB uansett situasjon.

 

Anonymous poster hash: 5be10...1a1

Skrevet

Jeg syntes du skal snakke med de på DPS helt åpent og ærlig om alt og fortelle om mannens innspill, og si som du mener at du ikke føler eller tenker at du er skadelig for barna på noen måte. Og be om innspill fra denne personen som i motsetning til din mann faktisk skal vite hva det er snakk om.

Så lenge de på dps ikke mener du setter barna i fare på noen måte (og de ville ha ringt bv om de trodde det, det er de pliktige til.)

Så ville jeg på ingen måte flyttet fra barna tilfeldig.

Jeg ville gitt han klar beskjed om at om han ikke ville bo med meg fikk han velge å flytte ut, og barna ble der de er i hjemmet deres med deg.

Og om han virkelig fryktet at du skadet barna så fikk han gjøre det han truet med å ringe bv så fikk det bli opp til de å avgjøre hvem av dere som har rett.

Og at om han virkelig mente du var en fare for barna så var det jo tross alt uhørt at han var villig til at du alene skulle se de i helger. 

 

Hvor ustabil du er aner jeg ikke, jeg er dog sikker på at du sliter med alt dette, det betyr ikke at man er fare for barna eller at det er best for de og deg å tilbringe det meste av tiden borte fra disse.

Det høres mer ut som om din mann føler at ting ikke går hans vei og han bruker alt det han kan for å få ting til hans selvs beste.

Tror ikke nødvendigvis mannen din er psykopat, men han er ganske utspekulert og har tydelig ikke evnen til å ta på seg skyld for noe som helst han selv har gjort og se sin del av det hele. Og det faktum at han nå prøver å overtale deg til å tro at du er gal og en fare for dine barn og bruker truseler mot deg tilsier at han mangler emapti i en hvis grad ihvertfall.

Og den oppførselen han nå bruker mot deg gjør at jeg ville hatt mine tvil om at det som kom fram av svin på skogen var den hele og fulle sannhet. Kan hende din venninne ikke var er så gal og løgnfull som det har vært trodd.

 

Jeg vil tro at barnevernet inn i bildet faktisk her ville være det beste for barna, for det høres ikke ut som om deres hjem er et sunt oppvekstmiljø for dem slik det er her og nå.



Anonymous poster hash: 457dd...0a1
Skrevet

Jeg har vært innlagt på psykiatrisk sykehus en liten stund.. er hjemme igjen nå, og mannen er roligere. Vi har fått sortert ut masse greier, fikk veldig god hjelp på sykehuset.. Mannen vil at vi flytter, helst til en annen by.. Jeg vil ikke.. Vi er vel ikke helt I mål, men han er roligere og jeg er roligere..

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 7fb32...252

 

Godt å høre at du har fått hjelp, Hi!

 

Jeg tenker at det å bo et annet sted kunne blitt en ny start for dere, men det må dere sammen finne ut.

 

Lykke til videre :)

 

Ps... ikke legg noe vekt på det de skriver som nå kommenterer uten å kjenne hele bakgrunnen og alt som har skjedd! Det vil ikke gjøre deg noe godt.

 

Anonymous poster hash: 0d2dc...215

Skrevet

 

 

 

Dæven, man skal være bra dårlig til å legge frem sin side av saken - når mottakerene ikke får høre mannens syn på situasjonen, men han likevel oppnår å få "alles" sympati.

 

Håper dere sørger for å få noen utenifra til å vurdere barnas beste. Dere virker ikke helt på plass noen av dere...

 

Anonymous poster hash: 471a3...ac1

 

 

Det kan også være fordi svært mange på DiB mener alt er kvinnens skyld - både mannens utroskap, at mannen krangler, at han forlater dem når de er gravide, at han ikke vil ha sex, at kvinnen blir voldtatt og så videre. Enten er han stakkars deprimert og må tas hensyn til i hue og ræva, eller så er kjerringa et troll på 130 kilo som vasker seg en gang i uka og ikke grer håret. Så å si ingen støtter kvinner her på DiB uansett situasjon.

 

Anonymous poster hash: 5be10...1a1

Dette gjelder ellers i samfunnet også. Menn blir fremdeles ansett for å være det sterke kjønn, særlig i kvinners øyne.

Og slik vil det fortsette å være frem til kvinner gjør sånn som mennene gjør: står sammen og støtter hverandre.

Men kvinner ser heller på hverandre som en trussel. Også er det jo mye mer sexy og unikt å være på mennenes side...

😊

 

Anonymous poster hash: ec71b...5c6

Skrevet

 

Jeg syntes du skal snakke med de på DPS helt åpent og ærlig om alt og fortelle om mannens innspill, og si som du mener at du ikke føler eller tenker at du er skadelig for barna på noen måte. Og be om innspill fra denne personen som i motsetning til din mann faktisk skal vite hva det er snakk om.

Så lenge de på dps ikke mener du setter barna i fare på noen måte (og de ville ha ringt bv om de trodde det, det er de pliktige til.)

Så ville jeg på ingen måte flyttet fra barna tilfeldig.

Jeg ville gitt han klar beskjed om at om han ikke ville bo med meg fikk han velge å flytte ut, og barna ble der de er i hjemmet deres med deg.

Og om han virkelig fryktet at du skadet barna så fikk han gjøre det han truet med å ringe bv så fikk det bli opp til de å avgjøre hvem av dere som har rett.

Og at om han virkelig mente du var en fare for barna så var det jo tross alt uhørt at han var villig til at du alene skulle se de i helger. 

 

Hvor ustabil du er aner jeg ikke, jeg er dog sikker på at du sliter med alt dette, det betyr ikke at man er fare for barna eller at det er best for de og deg å tilbringe det meste av tiden borte fra disse.

Det høres mer ut som om din mann føler at ting ikke går hans vei og han bruker alt det han kan for å få ting til hans selvs beste.

Tror ikke nødvendigvis mannen din er psykopat, men han er ganske utspekulert og har tydelig ikke evnen til å ta på seg skyld for noe som helst han selv har gjort og se sin del av det hele. Og det faktum at han nå prøver å overtale deg til å tro at du er gal og en fare for dine barn og bruker truseler mot deg tilsier at han mangler emapti i en hvis grad ihvertfall.

Og den oppførselen han nå bruker mot deg gjør at jeg ville hatt mine tvil om at det som kom fram av svin på skogen var den hele og fulle sannhet. Kan hende din venninne ikke var er så gal og løgnfull som det har vært trodd.

 

Jeg vil tro at barnevernet inn i bildet faktisk her ville være det beste for barna, for det høres ikke ut som om deres hjem er et sunt oppvekstmiljø for dem slik det er her og nå.

 

Anonymous poster hash: 457dd...0a1

 

Beklager med hva har dette med hvordan HI m/familie har det nå? Hun har jo svart og svaret hennes vil ikke henge ihop med det du skriver nå, dette svaret er noe som kunne leses av venninne supporterne for 2 til 4 måneder siden..

 

Anonymous poster hash: b9d8a...966

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...