venninne som var "forelsket" I mannen..

[Anonym bruker]

Jeg syns du har fått ufortjent mye pepper for reaksjonene dine oppi dette her, HI.

 

Jeg har lest alle trådene, og mannen din har gitt meg en veldig dårlig magefølelse hele veien. Jeg tror ikke han er så uskyldig som han utgir seg for. Måten han har reagert selv og måten han har fått det til å virke som om at det er du som ødelegger forholder med måten du takler det på er så typisk.

 

Jeg tror han hadde et forhold til venninnen din før din tid som han hevder, men jeg tror også at det finnes litt sannhet i det venninnen din sier. Tror neppe at han er så uskyldig som han påstår selv. Han har nok driti seg kraftig ut, angrep er ofte beste forsvar. Han nekter, og skylder på deg nå som bakken er I ferd med å forsvinne under han. Han har innsett at sannheten kommer fram og ut før eller siden, da ryker forholdet uansett og han blir da stemplet som den store stygge ulven. Da er d bedre å skylde på deg nå, før trollet sprekker og gjøre bruddet så skånsomt og usynlig som mulig for at han fremdeles skal ha ryktet og verdigheten sin i behold.

 

Du skal liksom leie deg en liten leilighet nå "for en periode", men det er ikke slutt og du skal selvfølgelig få samvær med barna osv.

 

Han er utspekulert, han vet at ved et brudd så er det stor sannsynlighet for at det er HAN som blir samværs forelderen, da ofte mor har vært mer og lengst på banen.

Nå som du er stemplet som psykisk ustabil og derfor må bo for deg selv I en liten leilighet og har samvær, mens han og barna bor i barnas kjente omgivelser. Han er den stabile og har hatt hovedansvaret mens du bodde alene med samvær så håper han på at det vil forbli sånn for barnas beste I en feks barnefordelingssak. Der vil man se på barnas beste og vil helst ikke omrokkere mer enn nødvendig I dems hverdag, så det at han nå blir boende i hjemmet og området de har vokst opp I, har hovedansvaret en uke og får manipulert deg til å tro at det er DU som er ustabil så har han en fordel å vise til.

 

Han har garantert sine svin på skogen, du er ikke gal og har reagert helt normalt, med sorg, sinne og selvsagt tvil osv.

Her tror jeg som sagt at det er mye sannhet i hva venninna har sagt. At hun har opptrådt som hun har gjort i frustrasjon over å ikke bli trodd og at hun vet at mannen din ikke er helt rett skrudd sammen.

 

Aldri, under noen omstendigheter flytter du ut av det huset og lar han sitte med hovedansvaret for ungene.

Si at hvis han ikke orker å bo sammen med dra, så får HAN finne seg en midlertidig leilighet og ha samvær mens du og barna bor igjen. Si det blir lettere å finne deg selv igjen hjemme i dine vante omgivelser, med barna og rutiner på plass.

 

Han manipulerer deg og det er skummelt å se hvor mange som faktisk får rett på spillet hans. Greit at man skal la tvilen komme folk til gode og alt det der, men han viser bare mer og mer manipulererende adferd. Skummelt!

 

Nå er du sikkert fryktelig usikker og tror nok på han at det er deg det er noe galt med og at dette er løsningen. Han har brutt deg helt ned. Kom deg bort fra han, det er ikke mer å redde. Og for gudskyld, ta barna med deg. Evt 50/50 samvær om han er en god far.

 

Mulig jeg tar feil, kan man aldri vite, men det er sånn jeg ser situasjonen.

(Jeg har vært sammen med og har barn med en med psykopatiske trekk, og han har mange av de samme trekkene og handlings mønstrene som din mann viser)

 

Tenk deg om to ganger.. og Vær mer kritisk. D er mitt råd til deg.

 

Anonymous poster hash: 8b00d...fb7

Jeg er helt enig her! Mannen har ikke ren samvittighet!

 

Anonymous poster hash: 3b9b1...c9e

[Anonym bruker]

 

 

Det er jo en mulighet for at han kan ha det. I så fall er det viktig å få frem. Jeg synes ikke det virker slik på det Hi har skrevet tidligere, men det virker på meg som om han er avhengig av å vise og få kjærlighet gjennom sex.

 

Årsaken til His problemer med sex nå, de kjenner vi og de er veldig forståelige ut fra de traumene hun ble utsatt for som barn.

 

Hi, ikke fokuser for mye på hans ev. sexproblemer. Om det er så vanskelig for ham å være uten sex, da vil dette komme frem i parterapien også, og da kan dere ta det opp der. Men ikke la det bli et fokus for deg, for det blir en avsporing fra det du trenger å fokusere på nå - nemlig traumene du må bearbeide.

 

 

 

Anonymous poster hash: 0d2dc...215

Jeg står ikke bare i bearbeiding av traumer - jeg forholder meg også til at mannen min er I ferd med å gå fra meg! Og det er da helt naturlig å forsøke å få klarhet I hva det egentlig handler om..

 

Anonymous poster hash: 7fb32...252

 

 

Selvfølgelig skal du finne ut hva mannens reaksjoner dreier seg om, Hi.

Det jeg mente var at du må prøve å ikke fokusere så mye på hva som er hans problem, men mer på hva han gjør nå. Hvorfor han gjør det han gjør nå, det tror jeg er best å få psykologene til å hjelpe med å forstå - og da tenker jeg hovedsaklig på psykologen dere går i parterapi hos.

Tror jeg forklarer meg dårlig her.

 

Jeg svarte også som nr. 41. Jeg er enig i at mannen din virker å "gi opp" raskere enn han burde nå - forutsatt at du ikke er så ustabil at det går utover barna. Jeg synes også det er merkelig at han gjør det han gjør mtp. at du akkurat har fått den diagnosen du har fått. Hvis det er slik at mannen din driver et spill så er det viktig at du holder deg mest mulig rolig i den kaotiske situasjonen du har havnet i, Hi. Og hvis mannen gjør det i desperasjon fordi han ikke vet hvordan han skal takle dette - kanskje håper han at du skal "bli bra" om du får tid alene - da trenger dere begge hjelp til å takle det som skjer, ikke bare du i dine bearbeidinger av dine gamle traumer. Da er nok ikke avstand det beste midlet - og i hvert fall ikke påtvunget avstand med trusler om barnevernet.

 

Ring både din egen psykolog og parpsykologen/fvk dere sammen går til. Og gjør det i morgen.

 

Ta vare på deg selv og stå så stødig du kan i dette, Hi.

 

Anonymous poster hash: 0d2dc...215

[Anonym bruker]

Mitt beste råd er: IKKE grev deg lenger ned i diagnoser, at du er syk, og ditt å datt. Å kunne vise til at jeg fikk de å de lidelsene pga hva du(mannen din) gjorde mot meg vil kun gjøre ting en anelse bedre for deg der og da.

Men dette kan være det som gjør at du mister barna dine! Dette er mannen din allerede blitt klar over at han har å 'ta deg på'. Så ta å pass deg!

Hadde jeg vært deg hadde jeg reist på ferie eller besøk en uke eller 2 for å klarne opp i hodet og tankene. Og for guds skyld, kom deg ovenpå, slutt å vær offer og ta makten tilbake.!

 

Anonymous poster hash: 66b36...c5f

[Gjest Antarctica]

Jeg kan ikke tilføye noe som er bedre eller mer saklig enn det anonym 23:43 sa i sitt lange innlegg.

 

Unntagen: kutt ut å projisere dine egne seksuelle nevroser på mannen din. Du er full av traumer som skyldes seksuelle overgrep, og det er trist, men det 1) går an å kurere og 2) gir ikke en fullmakt til å begynne å stille diagnoser på folk som faktisk syns sex er fint og viktig.

[Anonym bruker]

Holder dere på enda????

Anonymous poster hash: fe55e...6e0

[Anonym bruker]

Dette måtte komme.

Jeg har ikke lest alle svar her men jeg tenker han beskytter ungene. Det er vel ikke seg selv han tenker først på.

Mener du ungene skal fortsette å leve i dette helvete du er ansvarlig for?

Du er ikke frisk så fokuser på helsa di, ikke kjemp for å bli i er hjem der uskyldige barn havner mellom.

Og ikke kom med noe tull som at barna ikke merker det. Det gjør de.

 

Anonymous poster hash: 14f82...c1b

[Anonym bruker]

Nå holder jeg med mannen din. Barna kan jo ikke bo sammen med deg om du er så ustabil! Det er kanskje best om han tar vare på dem mens du konsentrerer deg om å bli frisk før du tilter helt og aldri kommer deg tilbake.

 

Det handler ikke om deg og "uretten" du føler han har begått mot deg lenger.

 

Anonymous poster hash: e9d61...3c5

[Anonym bruker]

Det er du som startet dette, Hi. Stakkars barna dine...

 

Anonymous poster hash: 1576f...74c

[Anonym bruker]

Folk er jammen meg raske til å bedømme Hi sin mann!

Ingen som tenker at de her bare får servert den ene siden av saken?

 

Kan jo være en mulighet for at denne mannen er helt normal, og at han bare vil beskytte sine barn?

 

Og hvordan mener du egentlig at du skal få hjelp her inne Hi?

Rådfør deg heller på DPS, eller ta opp temaet når dere er i terapi!

Ingen her inne kjenner hverken deg eller mannen din, kun de historiene du forteller..

 

 

 

Anonymous poster hash: da821...006

[Anonym bruker]

Hvis dette hadde vært omvendt, at det var mannen som var psykisk syk, hadde alle skreket opp at mannen ikke en gang måtte fått samvær alene. Så det er vel bare rett og rimelig at mannen har hovedomsorgen nå som du er syk? Dette er strengt tatt et problem du er skyld i selv. Jeg hat lest alle trådene dine, og du fremstår som gal nærmest....

 

Anonymous poster hash: 6e432...a1f

[Anonym bruker]

Kommer ett forhold med cv?

Dette er historie. Er mange som har hatt trekant osv..

Betyr da ikke at han ønsket dette med deg.

Fortid er fortid.

Skjønner godt han blir frustrert og irritert.

Du analyserer jo alt.

 

Anonymous poster hash: 42bd8...771

[Anonym bruker]

Det handler ikke om sex! Mannen er jo gal. Han presser deg. Han vet det er et spørsmål om tid før sannheten kommer fram og det likevel blir brudd. Før det blir snakk om barnefordeling og samværs avtaler. Han vet du antagelig stiller sterkest om han ikke kan få noe på deg. Som psykisk sykdom etc. Han vet han vil ha en fordel om han blir boende i barnas hjem og har hatt hovedomsorgen for dem en periode hvor "mor svikta pga psyken". Han prøver å komme deg i forkjøpet og skaffe seg fordeler som han senere vil bruke mot deg.

Absolutt ingen dum mann, men utrolig slemt og forkastelig. Er det noen som har psykiske problemer her så er det han. Makan til manipulering og bruk av herske teknikk.

True med barnevernet? Verste jeg har hørt. Han prøver IKKE å hjelpe deg. Han lurer deg.

Brett opp ermene. Si at du skal ingen steder, han får dra. Ring gjerne barnevernet på vei ut av døra for du har ingen ting å skjule og det at du har hatt en vanskelig periode nå, går på ingen måte utover barna i den forstand at de lider på noen måte.

Han elsker deg ikke, han utnytter situasjonen til å dekke over hva som er i ferd med å komme ut og samtidig kvitter han seg med deg og sørger for å få noe på deg som kan bedre hans sjanser til å få hovedomsorgen for barna.

Hadde jeg vært deg, så ville jeg snakket med venninnen din igjen, hør på henne og hva hun har å si, allier deg med henne slik at hun kan stå på din side om d skulle bli aktuelt. (Om han prøver å bruke noe mot deg for å oppnå hovedomsorg ved et evt brudd)

Som sagt tidligere. IKKE flytt ut, og ikke overlat hovedansvaret for barna til han. Rett deg opp i ryggen og si at han gjerne må ringe barnevernet men du flytter ikke ut uten barna.Anonymous poster hash: 8b00d...fb7

Dett må være det dummeste rådet jeg har lest på lenge. Har du faktisk lest alle trådene til HI? Mener du virkelig at hun skal alliere seg med den personen som har gjort alt i sin makt på å knekke HI og ekteskapet til Hi? De tingene hun har gjort er ikke noe en desperat venninne gjør. Det hun har gjort er tvers gjennom sykt og ondskapsfullt.

 

Anonymous poster hash: e6a10...1c8

[Anonym bruker]

Det jeg har lagt merke til at ca annenhver uke starter noen en tråd om hvordan det går med HI eller HI starter en tråd selv. Kanskje HI ikke er gal, men kun veldig glad i oppmerksomhet?

Anonymous poster hash: 1576f...74c

[Anonym bruker]

Og jég tror dette er trolleri og ikke Hi fra den opprinnelige tråden.

 

Anonymous poster hash: f24fa...193

[Anonym bruker]

HI er et stort trehodet vortete troll som velter seg i oppmerksomhet Hun venter akkurat lenge nok til at folk etterlyser henne flere ganger, og når folk nesten har glemt henne så oppretter hun en ny tråd med nye problemer. Det neste blir vel at mannen og den gale venninna flytter sammen.

Anonymous poster hash: a0131...831

[Anonym bruker]

HI er et stort trehodet vortete troll som velter seg i oppmerksomhet Hun venter akkurat lenge nok til at folk etterlyser henne flere ganger, og når folk nesten har glemt henne så oppretter hun en ny tråd med nye problemer. Det neste blir vel at mannen og den gale venninna flytter sammen. Anonymous poster hash: a0131...831

Tipper at venninnen flytter inn i samme fart som HI flytter ut 😉

 

Anonymous poster hash: 5f273...d6a

[Anonym bruker]

Hvis du er ustabil i hverdagen som du har vært her inne, er det til det beste for barna at de får mer stabilitet nå. Jeg tror, ut fra innleggene dine, at det beste for barna (jeg driter i hva som er best for deg og hva du ønsker) at barna får ro nå. La de bo hos far og ha det litt stabilt en stund.

 

Anonymous poster hash: ae76c...17f

[Anonym bruker]

Hvordan damer som sikkert mener de er voksne kan hevde at Hi selv er skyld i situasjonen og at hun får som fortjent, det forstår jeg ikke med min beste vilje!

 

Hi ble utsatt for seksuelle overgrep som barn, overgrep som hun aldri har greid å bearbeide. Så velger hennes tidligere venninne å utsette henne for akkurat det samme en gang til - da de var barn var det faren til His venninne som tvang Hi til å se på seksuelle overgrep, nå var det His tidligere venninne som tvang Hi til å se på uønsket seksuell aktivitet, bilder som His tidligere venninne MÅ ha visst ville såre enormt. His tidligere venninne har med sine valg nærmest blitt sin far - en overgriper.

His uhensiktsmessige reaksjoner i denne situasjonen er forårsaket av at hun ikke har bearbeidet tidligere traumer, i en feilaktig lojalitetsfølelse overfor sin tidligere venninne.

 

Ut fra sine ubearbeidede traumer så er His reaksjoner forståelige. Psykologen sier at traumene er reaktivert. Jeg tror ikke noen av His største kritikere her forstår hva det betyr.

Det fritar selvfølgelig ikke Hi fra ansvar for måten hun har handlet i denne situasjonen, men her er det mange som har handlet feil. Først og fremst og aller mest His tidligere venninne som har påtvunget Hi bilder og informasjon som INGEN normalt fungerende personer ville belastet "sin beste venninne" - eller noen som helst - med! His mann handlet feil ved å holde ting skjult og lyve til å begynne med. Hi handlet feil ved å ikke se at hennes reaksjoner ikke stod i forhold til den informasjonen hun fikk, og også ved å ta så avstand fra mannen. Men når man blir retraumatistert slik Hi er blitt nå så er det ganske normalt at man inntil man selv skjønner hva som egentlig skjer og ser sammenhengen med tidligere traumer, ikke handler helt logisk. Det tar tid å bearbeide slike traumer! Dette er også noe His mann bør være oppegående nok til å prøve å sette seg inn i og dermed vise Hi en raushet i dette. I stedet sier han at hvis hun ikke flytter ut så kobler han inn barnevernet. Det er ingen konstruktiv fremgangsmåte når de går sammen i terapi!

Om mannen mener Hi er så ustabil at hun ikke bør omgås sine barn er det veldig pussig at han ikke har tatt det opp i samtaler med terapeutene. Det burde være hovedfokus om han virkelig er så bekymret for barna.

 

Men skyldfordeling har egentlig lite hensikt mellom Hi og mannen hennes. Begge har gjort feil, begge er behandlet urettferdig. Den som har satt dette i gang er His tidligere venninne - men både Hi og mannen har gjort feil i sin måte å håndtere denne andre damen.

 

Hi og mannen er sammen om dette. De har i ti år hatt et veldig godt forhold. De er i en krise i forholdet, og den har dessverre også reaktivert His tidligere traumer, noe som gjør krisen mange ganger vanskeligere å håndtere for begge to, og som er stor skyld i at krisen ble så stor som den er blitt.

Men den polariseringen som skjer i disse trådene er på ingen måte til hjelp for hverken Hi eller mannen hennes (eller hennes venninne som jeg også håper oppsøker hjelp for sine traumer før hun skader flere personer i tillegg til seg selv).

 

Hi og mannen har hatt et veldig godt forhold i ti år, det har vært helt tydelig at de elsker hverandre, og det er det verdt å kjempe for. Skal de greie å komme gjennom dette som par så krever det stor raushet fra begge, de må begge gi den andre en stor tabbekvote på ting de nå sier til hverandre. Og mer enn noe annet så trenger de hjelp til å kommunisere i den situasjonen de nå er i. Nå virker begge å ha gått seg bort i følelsene sine, og de trenger hjelp til å se hverandre og situasjonen tydelig igjen. Og det krever stort mot fra dem begge - tørre å gå inn i de følelsesmessige tingene de må jobbe med, tørre å se de dårligere sidene ved sine partnere, se den andres smerte, se sin egen negative påvirkning av situasjonen, ta tak i egne hang-ups.

 

Nå vet ikke jeg hvordan Hi fungerer i hverdagen hjemme og med barna. Men de tankene og følelsene hun har gitt uttrykk for i trådene sine her, de er ikke nødvendigvis noe uttrykk for at hun er ustabil rundt barna. Det er det ingen av oss som kan vite. Om barna merker at noe er galt mellom mamma og pappa - selvfølgelig gjør de det. Men det er også en del av livet - såsant det ikke går for langt foran barna. Det er fullt mulig å fungere i en rolle i livet selv om man ikke fungerer i en annen rolle. Om Hi takler denne balansen, det vet ingen av oss her på forumet. Ut fra det hun har skrevet her så er det ikke noe som sikkert kan tolkes dit at hun er for ustabil til å være sammen med barna.

Og selv om mannen hennes mener hun er for ustabil så kan vi ikke vite om det stemmer heller, eller om det er hans desperasjon over å ikke vite hva han/de skal gjøre med situasjonen. Kanskje gjør mannen dette kun for å "få fred", kanskje foreslår han det for å stå sterkere mtp. samvær om forholdet ikke holder, kanskje gjør han det i beste mening og kjærlighet for Hi. Ingen av oss kan vite. Og det har ingen hensikt å spekulere - dette er noe Hi og mannen bør og må ta opp hos de terapeutene de går til, både for seg selv og sammen.

 

Det viktigste nå er at Hi og mannen opprettholder en konstruktiv, åpen og ærlig kommunikasjon i sine samtaler hos psykologer/fvk. Gjør de det og tar de store diskusjonene der i stedenfor hjemme alene, der begge blir for sterkt farget av sine følelser, så tror jeg de har en sjanse å komme gjennom dette, jobbe med dette konstruktivt.

 

Ja, man kan si mye om His håndtering av situasjonen. Men sett ut fra hva som er årsaken til hennes reaksjoner så mener jeg Hi tross alt har kommet langt. Fra å leve i et lykkelig forhold tilsynelatende uten problemer, så er hele livet hennes snudd på hodet. Hennes tidligere beste venninne har bevisst forsøkt å ødelegge livet og ekteskapet til Hi og også reaktivert barndommens overgrepstraumer. Hi har aldri tidligere - ALDRI! - fortalt noen hva hun ble utsatt for som barn. De trådene hun har hatt her inne har hatt en viktig funksjon for henne, hun har endelig greid å innrømme hva hun har opplevd, at hun gjentatte ganger ble utsatt for seksuelle overgrep som lita jente. Hun har undertrykt disse traumene i forferdelig mange år - nå har hun innrømmet det til slutt og hun har oppsøkt hjelp for det og går i behandling. Det krever stor styrke og mot å gjøre akkurat det! Ikke alle greier det. Men Hi har innsett det, og hun har innsett at hun trenger hjelp til å bearbeide traumene. Selv om hun kanskje ikke gjør "alt" riktig enda, så er hun godt i gang med terapien og hun innser at det hun har opplevd påvirker hele livet hennes nå. Hun jobber for å komme over det hun har opplevde både som barn og nå. Hun gjør det hun kan.

Da synes jeg også mannen hennes bør vise rommelighet i det som nå skjer. Hvis Hi er så ustabil at det er fare for barna så må han selvfølgelig beskytte barna. Men om Hi takler morsrollen tilfredsstillende nå, da bør også mannen være tålmodig og raus selv om det kanskje er forferdelig vanskelig for ham som partner om dagen. Han har også et ansvar for å prøve å forstå mer hvordan det Hi har opplevd påvirker dagens situasjon. Jeg tror His mann ville hatt godt av individuelle samtaler hos psykolog også, fordi alt som har skjedd er forferdelig tøft for ham også. Begge kommer til å gjøre feil i tiden fremover, og begge trenger hjelp til å forstå egne og den andres reaksjoner slik at de ikke blir opphengt i enkeltting som ikke gagner forholdet.

His behov blir ivaretatt av psykolog på dps, forholdet blir ivaretatt på parterapitimene, men jeg tror His mann også kan trenge mer støtte for seg selv av fagpersoner.

 

Hverken Hi eller mannen ønsker å være i den situasjonen de er i nå. Begge ønsker å finne tilbake til det fine forholdet de har hatt i ti år. Jeg håper fremdeles de greier det, men veien dit vil kreve mye vilje, mot, tålmodighet, raushet og utholdenhet for dem begge. Hi har ekstra tøffe tak siden hun parallelt må bearbeide gamle traumer.

Kriser får gjerne ut det beste og/eller verste i personer. De forholdene som kommer seg gjennom store livskriser blir som regel enda sterkere enn før. Jeg håper HI og mannen greier å holde fast på den styrken de har hatt i forholdet sitt i ti år. Greier de det så tror jeg de kan få det til. Ingen av dem er helt den samme som de var før dette eksploderte, forholdet vil ikke være det samme om de kommer seg gjennom. Men kommer de seg gjennom så kan det likevel være like godt som tidligere, og faktisk også sterkere enn tidligere. Fremtiden vil vise.

 

Men til forumets damer - vær så snill å slutte å si til en overgrepsutsatt at hun selv er skyld i alt som skjer!

Hun jobber med seg selv, hun går i terapi, hun gjør det hun greier nå. Det er fremdeles tidlig i prosessen, hun har en lang vei å gå. Vær litt raus med henne. Ikke pålegg henne unødvendig større belastning.

Anonymous poster hash: 0d2dc...215

[sug lut]

 

Hvordan damer som sikkert mener de er voksne kan hevde at Hi selv er skyld i situasjonen og at hun får som fortjent, det forstår jeg ikke med min beste vilje!

 

Hi ble utsatt for seksuelle overgrep som barn, overgrep som hun aldri har greid å bearbeide. Så velger hennes tidligere venninne å utsette henne for akkurat det samme en gang til - da de var barn var det faren til His venninne som tvang Hi til å se på seksuelle overgrep, nå var det His tidligere venninne som tvang Hi til å se på uønsket seksuell aktivitet, bilder som His tidligere venninne MÅ ha visst ville såre enormt. His tidligere venninne har med sine valg nærmest blitt sin far - en overgriper.

His uhensiktsmessige reaksjoner i denne situasjonen er forårsaket av at hun ikke har bearbeidet tidligere traumer, i en feilaktig lojalitetsfølelse overfor sin tidligere venninne.

 

Ut fra sine ubearbeidede traumer så er His reaksjoner forståelige. Psykologen sier at traumene er reaktivert. Jeg tror ikke noen av His største kritikere her forstår hva det betyr.

Det fritar selvfølgelig ikke Hi fra ansvar for måten hun har handlet i denne situasjonen, men her er det mange som har handlet feil. Først og fremst og aller mest His tidligere venninne som har påtvunget Hi bilder og informasjon som INGEN normalt fungerende personer ville belastet "sin beste venninne" - eller noen som helst - med! His mann handlet feil ved å holde ting skjult og lyve til å begynne med. Hi handlet feil ved å ikke se at hennes reaksjoner ikke stod i forhold til den informasjonen hun fikk, og også ved å ta så avstand fra mannen. Men når man blir retraumatistert slik Hi er blitt nå så er det ganske normalt at man inntil man selv skjønner hva som egentlig skjer og ser sammenhengen med tidligere traumer, ikke handler helt logisk. Det tar tid å bearbeide slike traumer! Dette er også noe His mann bør være oppegående nok til å prøve å sette seg inn i og dermed vise Hi en raushet i dette. I stedet sier han at hvis hun ikke flytter ut så kobler han inn barnevernet. Det er ingen konstruktiv fremgangsmåte når de går sammen i terapi!

Om mannen mener Hi er så ustabil at hun ikke bør omgås sine barn er det veldig pussig at han ikke har tatt det opp i samtaler med terapeutene. Det burde være hovedfokus om han virkelig er så bekymret for barna.

 

Men skyldfordeling har egentlig lite hensikt mellom Hi og mannen hennes. Begge har gjort feil, begge er behandlet urettferdig. Den som har satt dette i gang er His tidligere venninne - men både Hi og mannen har gjort feil i sin måte å håndtere denne andre damen.

 

Hi og mannen er sammen om dette. De har i ti år hatt et veldig godt forhold. De er i en krise i forholdet, og den har dessverre også reaktivert His tidligere traumer, noe som gjør krisen mange ganger vanskeligere å håndtere for begge to, og som er stor skyld i at krisen ble så stor som den er blitt.

Men den polariseringen som skjer i disse trådene er på ingen måte til hjelp for hverken Hi eller mannen hennes (eller hennes venninne som jeg også håper oppsøker hjelp for sine traumer før hun skader flere personer i tillegg til seg selv).

 

Hi og mannen har hatt et veldig godt forhold i ti år, det har vært helt tydelig at de elsker hverandre, og det er det verdt å kjempe for. Skal de greie å komme gjennom dette som par så krever det stor raushet fra begge, de må begge gi den andre en stor tabbekvote på ting de nå sier til hverandre. Og mer enn noe annet så trenger de hjelp til å kommunisere i den situasjonen de nå er i. Nå virker begge å ha gått seg bort i følelsene sine, og de trenger hjelp til å se hverandre og situasjonen tydelig igjen. Og det krever stort mot fra dem begge - tørre å gå inn i de følelsesmessige tingene de må jobbe med, tørre å se de dårligere sidene ved sine partnere, se den andres smerte, se sin egen negative påvirkning av situasjonen, ta tak i egne hang-ups.

 

Nå vet ikke jeg hvordan Hi fungerer i hverdagen hjemme og med barna. Men de tankene og følelsene hun har gitt uttrykk for i trådene sine her, de er ikke nødvendigvis noe uttrykk for at hun er ustabil rundt barna. Det er det ingen av oss som kan vite. Om barna merker at noe er galt mellom mamma og pappa - selvfølgelig gjør de det. Men det er også en del av livet - såsant det ikke går for langt foran barna. Det er fullt mulig å fungere i en rolle i livet selv om man ikke fungerer i en annen rolle. Om Hi takler denne balansen, det vet ingen av oss her på forumet. Ut fra det hun har skrevet her så er det ikke noe som sikkert kan tolkes dit at hun er for ustabil til å være sammen med barna.

Og selv om mannen hennes mener hun er for ustabil så kan vi ikke vite om det stemmer heller, eller om det er hans desperasjon over å ikke vite hva han/de skal gjøre med situasjonen. Kanskje gjør mannen dette kun for å "få fred", kanskje foreslår han det for å stå sterkere mtp. samvær om forholdet ikke holder, kanskje gjør han det i beste mening og kjærlighet for Hi. Ingen av oss kan vite. Og det har ingen hensikt å spekulere - dette er noe Hi og mannen bør og må ta opp hos de terapeutene de går til, både for seg selv og sammen.

 

Det viktigste nå er at Hi og mannen opprettholder en konstruktiv, åpen og ærlig kommunikasjon i sine samtaler hos psykologer/fvk. Gjør de det og tar de store diskusjonene der i stedenfor hjemme alene, der begge blir for sterkt farget av sine følelser, så tror jeg de har en sjanse å komme gjennom dette, jobbe med dette konstruktivt.

 

Ja, man kan si mye om His håndtering av situasjonen. Men sett ut fra hva som er årsaken til hennes reaksjoner så mener jeg Hi tross alt har kommet langt. Fra å leve i et lykkelig forhold tilsynelatende uten problemer, så er hele livet hennes snudd på hodet. Hennes tidligere beste venninne har bevisst forsøkt å ødelegge livet og ekteskapet til Hi og også reaktivert barndommens overgrepstraumer. Hi har aldri tidligere - ALDRI! - fortalt noen hva hun ble utsatt for som barn. De trådene hun har hatt her inne har hatt en viktig funksjon for henne, hun har endelig greid å innrømme hva hun har opplevd, at hun gjentatte ganger ble utsatt for seksuelle overgrep som lita jente. Hun har undertrykt disse traumene i forferdelig mange år - nå har hun innrømmet det til slutt og hun har oppsøkt hjelp for det og går i behandling. Det krever stor styrke og mot å gjøre akkurat det! Ikke alle greier det. Men Hi har innsett det, og hun har innsett at hun trenger hjelp til å bearbeide traumene. Selv om hun kanskje ikke gjør "alt" riktig enda, så er hun godt i gang med terapien og hun innser at det hun har opplevd påvirker hele livet hennes nå. Hun jobber for å komme over det hun har opplevde både som barn og nå. Hun gjør det hun kan.

Da synes jeg også mannen hennes bør vise rommelighet i det som nå skjer. Hvis Hi er så ustabil at det er fare for barna så må han selvfølgelig beskytte barna. Men om Hi takler morsrollen tilfredsstillende nå, da bør også mannen være tålmodig og raus selv om det kanskje er forferdelig vanskelig for ham som partner om dagen. Han har også et ansvar for å prøve å forstå mer hvordan det Hi har opplevd påvirker dagens situasjon. Jeg tror His mann ville hatt godt av individuelle samtaler hos psykolog også, fordi alt som har skjedd er forferdelig tøft for ham også. Begge kommer til å gjøre feil i tiden fremover, og begge trenger hjelp til å forstå egne og den andres reaksjoner slik at de ikke blir opphengt i enkeltting som ikke gagner forholdet.

His behov blir ivaretatt av psykolog på dps, forholdet blir ivaretatt på parterapitimene, men jeg tror His mann også kan trenge mer støtte for seg selv av fagpersoner.

 

Hverken Hi eller mannen ønsker å være i den situasjonen de er i nå. Begge ønsker å finne tilbake til det fine forholdet de har hatt i ti år. Jeg håper fremdeles de greier det, men veien dit vil kreve mye vilje, mot, tålmodighet, raushet og utholdenhet for dem begge. Hi har ekstra tøffe tak siden hun parallelt må bearbeide gamle traumer.

Kriser får gjerne ut det beste og/eller verste i personer. De forholdene som kommer seg gjennom store livskriser blir som regel enda sterkere enn før. Jeg håper HI og mannen greier å holde fast på den styrken de har hatt i forholdet sitt i ti år. Greier de det så tror jeg de kan få det til. Ingen av dem er helt den samme som de var før dette eksploderte, forholdet vil ikke være det samme om de kommer seg gjennom. Men kommer de seg gjennom så kan det likevel være like godt som tidligere, og faktisk også sterkere enn tidligere. Fremtiden vil vise.

 

Men til forumets damer - vær så snill å slutte å si til en overgrepsutsatt at hun selv er skyld i alt som skjer!

Hun jobber med seg selv, hun går i terapi, hun gjør det hun greier nå. Det er fremdeles tidlig i prosessen, hun har en lang vei å gå. Vær litt raus med henne. Ikke pålegg henne unødvendig større belastning.

 

Anonymous poster hash: 0d2dc...215

 

Jesus. Har du ikke noe liv?

[Anonym bruker]

 

Jesus. Har du ikke noe liv?

 

 

Nei, har dessverre ikke det for tiden pga. langvarig sykdom som lenker meg hjemme. Siden Hi tidligere har sagt hun har satt pris på svarene mine så tenker jeg at jeg kanskje gjør noe fornuftig selv om jeg ikke kan gjøre noe annet fornuftig om dagen.

Er det et problem for deg?

 

Anonymous poster hash: 0d2dc...215

[sug lut]

 

 

Jesus. Har du ikke noe liv?

 

 

Nei, har dessverre ikke det for tiden pga. langvarig sykdom som lenker meg hjemme. Siden Hi tidligere har sagt hun har satt pris på svarene mine så tenker jeg at jeg kanskje gjør noe fornuftig selv om jeg ikke kan gjøre noe annet fornuftig om dagen.

Er det et problem for deg?

 

Anonymous poster hash: 0d2dc...215

 

Overhodet ikke. Bare uendelig langt svar. God bedring.

[Elenora]

Sorry. Men dette tror jeg rett å slett er tull ! Du skrev de første innleggene for en mnd siden. Det tar lenger tid å komme inn som pasient på Dps. Skjerping!

[Anonym bruker]

 

Overhodet ikke. Bare uendelig langt svar. God bedring.

 

 

Takk.

 

Enig i det med lengden

 

Anonymous poster hash: 0d2dc...215

[Luksusdyret]

Altså, jeg synes både HI og mannen er skyld i situasjonen. Pashla, jeg synes også sex er noe fint og viktig, men jeg hiver ikke ut gubben og truer med barnevernet fordi vi ikke har hatt sex på 2 uker! Da hadde ikke barnevernet hatt annet å gjøre her til lands enn å undersøke sånne saker... Og her er det mannen som har mye mindre lyst enn meg. Jeg har verken mast, grått, truet med brudd eller barnevernet fordi sexen mangler. Bryter man med kjæresten på grunn av manglende sex i en kort periode, så ER man sexfiksert. Ja, HI har driti seg ut med overreaksjon, men hun har blitt utsatt for overgrep før, og overgrepsofre bruker å reagere voldsomt på slike ting, det er ikke uvanlig. Rart hvordan man på DiB unnskylder late, kjeftende og ufyselige menn som flørter med andre med at de er deprimert, og at dama bare må godta å gå uten sex hele graviditeten for eksempel fordi mannen synes hun er ekkel, og det må hun akseptere, godta at de flørter, kjefter, er sure eller ikke gjør husarbeid og stille opp for dem når de er deprimerte. Mens en dame som ikke ønsker sex med en mann som har løyet til henne i over et halvt år er en bitch som fortjener brudd og aldri se barna sine igjen. Likestilling my ass!

[Anonym bruker]

 

 

Du er vel ikke helt den rette til å dra fram "i gode og onde dager" som argument etter det løpet du har kjørt.

 

 

 

Men er det rettferdig at hun straffes for det ved å bare få helgesamvær med barna? Ikke gå med på det, HI. Har ei venninne som gjorde samme tabben, og nå ser hun nesten ikke barna i det hele tatt, da faren saboterer alt som heter samvær, er ikke der når hun kommer for å hente barna, får sin nye kjæreste til å hente barna på skolen før venninna mi er ferdig på jobb, uten å si ifra. Krev 50/50, situasjonen er begge sin skyld (selv om sug lut som lever i åpent forhold ikke klarer å se det fra din side også). Begge to, både du og din mann har skyld i det her, og nei, du skal da ikke avspises med en liten leilighet og helgesamvær. Er ikke huset begge sitt? Da må han løse deg ut, og kan da ikke diktere hvilket hus eller leilighet du skal kjøpe? Han kan heller ikke bestemme samvær, dere skal på familievernkontoret og prøve å utarbeide samværsavtale. Ikke bli presset av ham nå.

Anonymous poster hash: 5be10...1a1

Mannen får pisk på pungen og voldsom avvisning for at han har ei fortid? Han er skyld å ha levd? Bisarrt.

Og hva slags forhold jeg lever i tror jeg du skal la være å uttale deg om.

Problemet er vel mer at mannen har ligget med en venninne av HI uten å ha sagt noe om det, selv om de alle tre har vært i samme rom x flere. Det er der tilitsbruddet ligger, tenker jeg.

 

Anonymous poster hash: c55e9...94d