venninne som var "forelsket" I mannen..

[HvittHus]

Jeg tenker far, som ser din fungering og hvordan du oppfører deg hjemme med barna, er bedre egnet til å vurdere hvorvidt du er i stand til å ta vare på barna akkurat nå, enn vilt fremmede på nett. Ingen av oss har sett eller snakket med deg IRL og vi kan derfor ikke si hverken det ene eller det andre om forslaget til far.

[Anonym bruker]

Hvordan er det med venninnen din, HI? 

 

Om jeg var deg tror jeg kanskje jeg ville ha innhentet et psykologisk evaluering fra en andrepart her. Det er sikkert lurt. 

 

Hva tenker du om mannen din? Har det dukket opp noe nytt? Har dere sex?

Anonymous poster hash: f0ead...9b2

[Anonym bruker]

Jeg tenker far, som ser din fungering og hvordan du oppfører deg hjemme med barna, er bedre egnet til å vurdere hvorvidt du er i stand til å ta vare på barna akkurat nå, enn vilt fremmede på nett. Ingen av oss har sett eller snakket med deg IRL og vi kan derfor ikke si hverken det ene eller det andre om forslaget til far.

 

Hva om far har en annen, ukjent agenda her? Han har tilbakeholdt vesentlige ting fra HI tidligere, og har tilsynelatende et stort kontrollbehov. Han har mistet kontrollen over HI etter at dette kom frem, og det liker han neppe. 

 

Anonymous poster hash: f0ead...9b2

[Anonym bruker]

Jeg syns du har fått ufortjent mye pepper for reaksjonene dine oppi dette her, HI.

 

Jeg har lest alle trådene, og mannen din har gitt meg en veldig dårlig magefølelse hele veien. Jeg tror ikke han er så uskyldig som han utgir seg for. Måten han har reagert selv og måten han har fått det til å virke som om at det er du som ødelegger forholder med måten du takler det på er så typisk.

 

Jeg tror han hadde et forhold til venninnen din før din tid som han hevder, men jeg tror også at det finnes litt sannhet i det venninnen din sier. Tror neppe at han er så uskyldig som han påstår selv. Han har nok driti seg kraftig ut, angrep er ofte beste forsvar. Han nekter, og skylder på deg nå som bakken er I ferd med å forsvinne under han. Han har innsett at sannheten kommer fram og ut før eller siden, da ryker forholdet uansett og han blir da stemplet som den store stygge ulven. Da er d bedre å skylde på deg nå, før trollet sprekker og gjøre bruddet så skånsomt og usynlig som mulig for at han fremdeles skal ha ryktet og verdigheten sin i behold.

 

Du skal liksom leie deg en liten leilighet nå "for en periode", men det er ikke slutt og du skal selvfølgelig få samvær med barna osv.

 

Han er utspekulert, han vet at ved et brudd så er det stor sannsynlighet for at det er HAN som blir samværs forelderen, da ofte mor har vært mer og lengst på banen.

Nå som du er stemplet som psykisk ustabil og derfor må bo for deg selv I en liten leilighet og har samvær, mens han og barna bor i barnas kjente omgivelser. Han er den stabile og har hatt hovedansvaret mens du bodde alene med samvær så håper han på at det vil forbli sånn for barnas beste I en feks barnefordelingssak. Der vil man se på barnas beste og vil helst ikke omrokkere mer enn nødvendig I dems hverdag, så det at han nå blir boende i hjemmet og området de har vokst opp I, har hovedansvaret en uke og får manipulert deg til å tro at det er DU som er ustabil så har han en fordel å vise til.

 

Han har garantert sine svin på skogen, du er ikke gal og har reagert helt normalt, med sorg, sinne og selvsagt tvil osv.

Her tror jeg som sagt at det er mye sannhet i hva venninna har sagt. At hun har opptrådt som hun har gjort i frustrasjon over å ikke bli trodd og at hun vet at mannen din ikke er helt rett skrudd sammen.

 

Aldri, under noen omstendigheter flytter du ut av det huset og lar han sitte med hovedansvaret for ungene.

Si at hvis han ikke orker å bo sammen med dra, så får HAN finne seg en midlertidig leilighet og ha samvær mens du og barna bor igjen. Si det blir lettere å finne deg selv igjen hjemme i dine vante omgivelser, med barna og rutiner på plass.

 

Han manipulerer deg og det er skummelt å se hvor mange som faktisk får rett på spillet hans. Greit at man skal la tvilen komme folk til gode og alt det der, men han viser bare mer og mer manipulererende adferd. Skummelt!

 

Nå er du sikkert fryktelig usikker og tror nok på han at det er deg det er noe galt med og at dette er løsningen. Han har brutt deg helt ned. Kom deg bort fra han, det er ikke mer å redde. Og for gudskyld, ta barna med deg. Evt 50/50 samvær om han er en god far.

 

Mulig jeg tar feil, kan man aldri vite, men det er sånn jeg ser situasjonen.

(Jeg har vært sammen med og har barn med en med psykopatiske trekk, og han har mange av de samme trekkene og handlings mønstrene som din mann viser)

 

Tenk deg om to ganger.. og Vær mer kritisk. D er mitt råd til deg.

 

Anonymous poster hash: 8b00d...fb7

[Anonym bruker]

Jeg syns du har fått ufortjent mye pepper for reaksjonene dine oppi dette her, HI.

 

Jeg har lest alle trådene, og mannen din har gitt meg en veldig dårlig magefølelse hele veien. Jeg tror ikke han er så uskyldig som han utgir seg for. Måten han har reagert selv og måten han har fått det til å virke som om at det er du som ødelegger forholder med måten du takler det på er så typisk.

 

Jeg tror han hadde et forhold til venninnen din før din tid som han hevder, men jeg tror også at det finnes litt sannhet i det venninnen din sier. Tror neppe at han er så uskyldig som han påstår selv. Han har nok driti seg kraftig ut, angrep er ofte beste forsvar. Han nekter, og skylder på deg nå som bakken er I ferd med å forsvinne under han. Han har innsett at sannheten kommer fram og ut før eller siden, da ryker forholdet uansett og han blir da stemplet som den store stygge ulven. Da er d bedre å skylde på deg nå, før trollet sprekker og gjøre bruddet så skånsomt og usynlig som mulig for at han fremdeles skal ha ryktet og verdigheten sin i behold.

 

Du skal liksom leie deg en liten leilighet nå "for en periode", men det er ikke slutt og du skal selvfølgelig få samvær med barna osv.

 

Han er utspekulert, han vet at ved et brudd så er det stor sannsynlighet for at det er HAN som blir samværs forelderen, da ofte mor har vært mer og lengst på banen.

Nå som du er stemplet som psykisk ustabil og derfor må bo for deg selv I en liten leilighet og har samvær, mens han og barna bor i barnas kjente omgivelser. Han er den stabile og har hatt hovedansvaret mens du bodde alene med samvær så håper han på at det vil forbli sånn for barnas beste I en feks barnefordelingssak. Der vil man se på barnas beste og vil helst ikke omrokkere mer enn nødvendig I dems hverdag, så det at han nå blir boende i hjemmet og området de har vokst opp I, har hovedansvaret en uke og får manipulert deg til å tro at det er DU som er ustabil så har han en fordel å vise til.

 

Han har garantert sine svin på skogen, du er ikke gal og har reagert helt normalt, med sorg, sinne og selvsagt tvil osv.

Her tror jeg som sagt at det er mye sannhet i hva venninna har sagt. At hun har opptrådt som hun har gjort i frustrasjon over å ikke bli trodd og at hun vet at mannen din ikke er helt rett skrudd sammen.

 

Aldri, under noen omstendigheter flytter du ut av det huset og lar han sitte med hovedansvaret for ungene.

Si at hvis han ikke orker å bo sammen med dra, så får HAN finne seg en midlertidig leilighet og ha samvær mens du og barna bor igjen. Si det blir lettere å finne deg selv igjen hjemme i dine vante omgivelser, med barna og rutiner på plass.

 

Han manipulerer deg og det er skummelt å se hvor mange som faktisk får rett på spillet hans. Greit at man skal la tvilen komme folk til gode og alt det der, men han viser bare mer og mer manipulererende adferd. Skummelt!

 

Nå er du sikkert fryktelig usikker og tror nok på han at det er deg det er noe galt med og at dette er løsningen. Han har brutt deg helt ned. Kom deg bort fra han, det er ikke mer å redde. Og for gudskyld, ta barna med deg. Evt 50/50 samvær om han er en god far.

 

Mulig jeg tar feil, kan man aldri vite, men det er sånn jeg ser situasjonen.

(Jeg har vært sammen med og har barn med en med psykopatiske trekk, og han har mange av de samme trekkene og handlings mønstrene som din mann viser)

 

Tenk deg om to ganger.. og Vær mer kritisk. D er mitt råd til deg.

 

Anonymous poster hash: 8b00d...fb7

[Anonym bruker]

 

Hvordan er det med venninnen din, HI?

 

Om jeg var deg tror jeg kanskje jeg ville ha innhentet et psykologisk evaluering fra en andrepart her. Det er sikkert lurt.

 

Hva tenker du om mannen din? Har det dukket opp noe nytt? Har dere sex?

 

Anonymous poster hash: f0ead...9b2

Det har ikke dukket opp noe mer, og vi har ikke sex. Det er det mannen ikke kan leve med sånn jeg ser det. Forrige time hos parterapi ut snakket vi om sex og han hisset seg veldig opp.. og I etterkant har han bedt meg flytte ut. Han sier hele tiden at han håper vi finner ut av det og at han elsker meg, men at jeg ikke er frisk og ikke blir friskere av å gå her oppå han. Men egentlig mener han nok at han ikke orker å ha meg her.

 

Han sier også at jeg ikke har energi til barna og at han "kan hjelpe meg" ved å ha dem 100 % også kan jeg komme innom huset og besøke dem når jeg har overskudd til det.. Men, helt ærlig, hvis han tror det er en tjeneste til meg så kjenner han meg dårlig. Da jeg nektet begynte han å dra inn barnevern for å få støtte på at jeg ikke er frisk..

 

Og hva det handler om? Sex!

 

Anonymous poster hash: 7fb32...252

[Anonym bruker]

Jeg syns du har fått ufortjent mye pepper for reaksjonene dine oppi dette her, HI.

 

Jeg har lest alle trådene, og mannen din har gitt meg en veldig dårlig magefølelse hele veien. Jeg tror ikke han er så uskyldig som han utgir seg for. Måten han har reagert selv og måten han har fått det til å virke som om at det er du som ødelegger forholder med måten du takler det på er så typisk.

 

Jeg tror han hadde et forhold til venninnen din før din tid som han hevder, men jeg tror også at det finnes litt sannhet i det venninnen din sier. Tror neppe at han er så uskyldig som han påstår selv. Han har nok driti seg kraftig ut, angrep er ofte beste forsvar. Han nekter, og skylder på deg nå som bakken er I ferd med å forsvinne under han. Han har innsett at sannheten kommer fram og ut før eller siden, da ryker forholdet uansett og han blir da stemplet som den store stygge ulven. Da er d bedre å skylde på deg nå, før trollet sprekker og gjøre bruddet så skånsomt og usynlig som mulig for at han fremdeles skal ha ryktet og verdigheten sin i behold.

 

Du skal liksom leie deg en liten leilighet nå "for en periode", men det er ikke slutt og du skal selvfølgelig få samvær med barna osv.

 

Han er utspekulert, han vet at ved et brudd så er det stor sannsynlighet for at det er HAN som blir samværs forelderen, da ofte mor har vært mer og lengst på banen.

Nå som du er stemplet som psykisk ustabil og derfor må bo for deg selv I en liten leilighet og har samvær, mens han og barna bor i barnas kjente omgivelser. Han er den stabile og har hatt hovedansvaret mens du bodde alene med samvær så håper han på at det vil forbli sånn for barnas beste I en feks barnefordelingssak. Der vil man se på barnas beste og vil helst ikke omrokkere mer enn nødvendig I dems hverdag, så det at han nå blir boende i hjemmet og området de har vokst opp I, har hovedansvaret en uke og får manipulert deg til å tro at det er DU som er ustabil så har han en fordel å vise til.

 

Han har garantert sine svin på skogen, du er ikke gal og har reagert helt normalt, med sorg, sinne og selvsagt tvil osv.

Her tror jeg som sagt at det er mye sannhet i hva venninna har sagt. At hun har opptrådt som hun har gjort i frustrasjon over å ikke bli trodd og at hun vet at mannen din ikke er helt rett skrudd sammen.

 

Aldri, under noen omstendigheter flytter du ut av det huset og lar han sitte med hovedansvaret for ungene.

Si at hvis han ikke orker å bo sammen med dra, så får HAN finne seg en midlertidig leilighet og ha samvær mens du og barna bor igjen. Si det blir lettere å finne deg selv igjen hjemme i dine vante omgivelser, med barna og rutiner på plass.

 

Han manipulerer deg og det er skummelt å se hvor mange som faktisk får rett på spillet hans. Greit at man skal la tvilen komme folk til gode og alt det der, men han viser bare mer og mer manipulererende adferd. Skummelt!

 

Nå er du sikkert fryktelig usikker og tror nok på han at det er deg det er noe galt med og at dette er løsningen. Han har brutt deg helt ned. Kom deg bort fra han, det er ikke mer å redde. Og for gudskyld, ta barna med deg. Evt 50/50 samvær om han er en god far.

 

Mulig jeg tar feil, kan man aldri vite, men det er sånn jeg ser situasjonen.

(Jeg har vært sammen med og har barn med en med psykopatiske trekk, og han har mange av de samme trekkene og handlings mønstrene som din mann viser)

 

Tenk deg om to ganger.. og Vær mer kritisk. D er mitt råd til deg.

 

Anonymous poster hash: 8b00d...fb7

 

Enig.

 

 

Anonymous poster hash: 83084...00d

[Anonym bruker]

Jeg er så I villrede! Det er mitt største problem nå.. jeg har to bilder av han som ikke henger I hop og de kan ikke kombineres.. Hvis han virkelig har vært den jeg har kjent I så mange år så må jeg enten misoppfatte han... eller så har jeg misoppfattet han gjennom alle de årene vi har hatt sammen..

 

Det er til å bli gal av!

 

Anonymous poster hash: 7fb32...252

[Anonym bruker]

Mannen er jo gal... og han er ikke den du trodde. Selvsagt er det traumatisk at alt du trodde du hadde i 10 år viste seg å være noe annet. Det er jo helt sykt.... Jeg har så vondt av deg, HI, at jeg får ikke sagt det. Ta imot den hjelpen du kan. Dette er ikke noe du bør miste barna over. Mannen din bør snarest innse hva han har gjort mot deg og skjønne at dette er HANS feil og ikke din. Han burde sagt noe for lenge lenge siden.... Denne historien er grusom! Jeg vet ikke hvordan jeg hadde taklet det, om jeg fant ut at min beste venninne hadde hatt et forhold med samboeren min før meg... hvorfor skulle de holde det skjult frem til nå?? Grusomt, bare det. Og så alt det andre... Huff... du har min fulle sympati, og i mine øyne er du helt uskyldig. Dette med sex er SELVSAGT en stor greie - det er jo den delen av han du nettopp fant ut av! En stor, diger, viktig side av han du ikke ANTE var der. Som han ikke har delt med DEG, men din VENN.

 

Du skulle fått en lang, god klem og kakao av meg. Jeg heier på deg <3

 

Anonymous poster hash: 48433...4fa

[Anonym bruker]

Jeg ville ikke ha gitt ham midlertidig ansvar for barna om jeg ikke selv mente min psykiske tilstand gikk ut over barna! Det kan lett snus rundt fra at du tok hensyn til barna till at du forlot dem hos den stakkars, fortvilede faren. Argumenter heller for at du og barna trenger det stabile ved at du blir igjen i huset med dem. Du trenger ikke noe oppbrudd her, og da burde heller far ut.

 

Det er tydeligis den manglende sexen som bidrar til at mannen ikke takler dette. Noen skrev at mye minner om sexavhengighet, og det er jeg faktisk ganske enig i. Her er det uansett mer som ligger og ulmer hos ham. Garantert! 

Anonymous poster hash: f0ead...9b2

[Anonym bruker]

Han sier at hvis jeg ikke går med på dette vil han kontakte barnevernet og be om samvær med tilsyn pga min psykiske helse.

 

Jeg vet bare ikke hva jeg skal gjøre nå. Ringe familievernkontoret? Få en uttalelse fra psykolog ved Dps?

 

Anonymous poster hash: 7fb32...252

Har fulgt trådene dine, og er enig i at du virker veldig ustabil. Skjønner at han er bekymret og at han vil skjerme barna.

 

 

Anonymous poster hash: f3c91...3dd

[Anonym bruker]

Jeg er så I villrede! Det er mitt største problem nå.. jeg har to bilder av han som ikke henger I hop og de kan ikke kombineres.. Hvis han virkelig har vært den jeg har kjent I så mange år så må jeg enten misoppfatte han... eller så har jeg misoppfattet han gjennom alle de årene vi har hatt sammen..

 

Det er til å bli gal av!

 

Anonymous poster hash: 7fb32...252

Hva mener du med "to bilder som ikke går ihop"? Sex med menn, e.l.?

 

Begynner du selv å mistenke noe mer? Synes du han virker respektfull, ærlig og redelig ovenfor deg?

 

 

Anonymous poster hash: 83084...00d

[Anonym bruker]

Det handler ikke om sex! Mannen er jo gal. Han presser deg. Han vet det er et spørsmål om tid før sannheten kommer fram og det likevel blir brudd. Før det blir snakk om barnefordeling og samværs avtaler. Han vet du antagelig stiller sterkest om han ikke kan få noe på deg. Som psykisk sykdom etc. Han vet han vil ha en fordel om han blir boende i barnas hjem og har hatt hovedomsorgen for dem en periode hvor "mor svikta pga psyken". Han prøver å komme deg i forkjøpet og skaffe seg fordeler som han senere vil bruke mot deg.

 

Absolutt ingen dum mann, men utrolig slemt og forkastelig. Er det noen som har psykiske problemer her så er det han. Makan til manipulering og bruk av herske teknikk.

 

True med barnevernet? Verste jeg har hørt. Han prøver IKKE å hjelpe deg. Han lurer deg.

 

Brett opp ermene. Si at du skal ingen steder, han får dra. Ring gjerne barnevernet på vei ut av døra for du har ingen ting å skjule og det at du har hatt en vanskelig periode nå, går på ingen måte utover barna i den forstand at de lider på noen måte.

 

Han elsker deg ikke, han utnytter situasjonen til å dekke over hva som er i ferd med å komme ut og samtidig kvitter han seg med deg og sørger for å få noe på deg som kan bedre hans sjanser til å få hovedomsorgen for barna.

 

Hadde jeg vært deg, så ville jeg snakket med venninnen din igjen, hør på henne og hva hun har å si, allier deg med henne slik at hun kan stå på din side om d skulle bli aktuelt. (Om han prøver å bruke noe mot deg for å oppnå hovedomsorg ved et evt brudd)

 

Som sagt tidligere. IKKE flytt ut, og ikke overlat hovedansvaret for barna til han. Rett deg opp i ryggen og si at han gjerne må ringe barnevernet men du flytter ikke ut uten barna.

 

 

 

Anonymous poster hash: 8b00d...fb7

[Anonym bruker]

Det handler ikke om sex! Mannen er jo gal. Han presser deg. Han vet det er et spørsmål om tid før sannheten kommer fram og det likevel blir brudd. Før det blir snakk om barnefordeling og samværs avtaler. Han vet du antagelig stiller sterkest om han ikke kan få noe på deg. Som psykisk sykdom etc. Han vet han vil ha en fordel om han blir boende i barnas hjem og har hatt hovedomsorgen for dem en periode hvor "mor svikta pga psyken". Han prøver å komme deg i forkjøpet og skaffe seg fordeler som han senere vil bruke mot deg.

 

Absolutt ingen dum mann, men utrolig slemt og forkastelig. Er det noen som har psykiske problemer her så er det han. Makan til manipulering og bruk av herske teknikk.

 

True med barnevernet? Verste jeg har hørt. Han prøver IKKE å hjelpe deg. Han lurer deg.

 

Brett opp ermene. Si at du skal ingen steder, han får dra. Ring gjerne barnevernet på vei ut av døra for du har ingen ting å skjule og det at du har hatt en vanskelig periode nå, går på ingen måte utover barna i den forstand at de lider på noen måte.

 

Han elsker deg ikke, han utnytter situasjonen til å dekke over hva som er i ferd med å komme ut og samtidig kvitter han seg med deg og sørger for å få noe på deg som kan bedre hans sjanser til å få hovedomsorgen for barna.

 

Hadde jeg vært deg, så ville jeg snakket med venninnen din igjen, hør på henne og hva hun har å si, allier deg med henne slik at hun kan stå på din side om d skulle bli aktuelt. (Om han prøver å bruke noe mot deg for å oppnå hovedomsorg ved et evt brudd)

 

Som sagt tidligere. IKKE flytt ut, og ikke overlat hovedansvaret for barna til han. Rett deg opp i ryggen og si at han gjerne må ringe barnevernet men du flytter ikke ut uten barna.

 

 

 

Anonymous poster hash: 8b00d...fb7

[Anonym bruker]

 

Hvordan er det med venninnen din, HI?

Om jeg var deg tror jeg kanskje jeg ville ha innhentet et psykologisk evaluering fra en andrepart her. Det er sikkert lurt.

Hva tenker du om mannen din? Har det dukket opp noe nytt? Har dere sex?Anonymous poster hash: f0ead...9b2

Det har ikke dukket opp noe mer, og vi har ikke sex. Det er det mannen ikke kan leve med sånn jeg ser det. Forrige time hos parterapi ut snakket vi om sex og han hisset seg veldig opp.. og I etterkant har han bedt meg flytte ut. Han sier hele tiden at han håper vi finner ut av det og at han elsker meg, men at jeg ikke er frisk og ikke blir friskere av å gå her oppå han. Men egentlig mener han nok at han ikke orker å ha meg her.

Han sier også at jeg ikke har energi til barna og at han "kan hjelpe meg" ved å ha dem 100 % også kan jeg komme innom huset og besøke dem når jeg har overskudd til det.. Men, helt ærlig, hvis han tror det er en tjeneste til meg så kjenner han meg dårlig. Da jeg nektet begynte han å dra inn barnevern for å få støtte på at jeg ikke er frisk..

Og hva det handler om? Sex!Anonymous poster hash: 7fb32...252

Dette svaret sier meg at du virkelig ikke forstår alvoret i situasjonen.

Du tror oppriktig, med hånda på hjertet, at han hiver deg ut fordi du har bedt om en sexfri periode? Allerede her viser du denne avskyen du har mot ham og hans sexliv/behov for sex. NØYAKTIG denne avskyen mot sex som du går i terapi for å finne ut av!

 

At han hisser seg opp over dette kalles frustrasjon, hi! Og det er faktisk ikke rart han ikke ønsker å la barna bo fast hos deg akkurat nå. Du sier det jo selv! "Jeg er ustabil akkurat nå" og "jeg er jo ikke ustabil med vilje".

Utro eller ei, det spiller ingen rolle! Han er pliktet til å beskytte ungene sine (uansett hva grunnen til ustabiliteten er). Man kan ikke la barna vokse opp med en ustabil (din beskrivelse av deg selv) person, det trodde jeg alle tok som en selvfølge? Tenk om en far hadde sagt han var litt ustabil akkurat nå, hadde ikke damene her inne da ropt ut at "du kan ikke la ham ha barna"?

 

Du snakket så varmt om han i starten. Tror du virkelig han vil ta fra deg ungene pga litt sextørke, eller KAN det være han har andre grunner?!

 

Anonymous poster hash: cfa28...f17

[Anonym bruker]

 

 

Han sier at hvis jeg ikke går med på dette vil han kontakte barnevernet og be om samvær med tilsyn pga min psykiske helse.

 

Jeg vet bare ikke hva jeg skal gjøre nå. Ringe familievernkontoret? Få en uttalelse fra psykolog ved Dps?

 

Anonymous poster hash: 7fb32...252

Hvor ustabil er du da? Greier du å vurdere det selv? Hva sier dps om tilstanden din?

 

Anonymous poster hash: 0d2dc...215

Psykolog mener jeg har post traumatisk stresslidelse og at jeg nå er retraumatisert.. Hun sier også at jeg har en sjokk- og stressreaksjon men hun har aldri sagt at jeg ikke kan ta meg av barna mine. Jeg er ikke psykotisk feks. Jeg bruker noe beroligende medikamenter men I såpass liten grad at jeg fint kan kjøre bil feks..

 

Anonymous poster hash: 7fb32...252

 

 

Takk for at du er så åpen, Hi. Du skrev at du går til dps og at du og din mann har vært to ganger til parterapi.

 

Mitt forslag er at du hører om mannen din kan være med til psykologen på dps slik at han kan få høre direkte fra din psykolog der hva det faktisk innebærer at du er blitt retraumatisert av din ptsd.

Det er ikke sikkert at mannen din forstår helt hva det innebærer, og jeg tror det vil være bra at han forstår mer av hva som faktisk skjer med deg nå, hva du går gjennom, at reaksjonene dine nå er naturlige og ikke nødvendigvis knyttet til ham - selv om det nå går ut over ham. Han var dessverre triggeren som fikk dine gamle traumer opp i dagen igjen, og det var dine ubearbeidede traumer som gjorde at du overreagerte på det som hendte mtp. din mann og venninne.

 

Dette er forferdelig vanskelig for dere begge to, Hi. Mannen din ble helt klart urettferdig behandlet av deg, og det må være forferdelig tøft for ham også. Du har forandret deg enormt siden alt dette skjedde, og han kjenner deg sikkert ikke igjen. Han er såret, han er skuffet, og nå er du en annen som han ikke vet hvordan han skal forholde seg til.

Hans reaksjoner i så måte er forståelige, og det håper jeg du også ser!

Det jeg skriver her fraskriver ikke mannen din ansvar for sin dumme måte å håndtere situasjonen da den oppstod, da din venninne "tok av". Og det bør han forstå!

 

Jeg har fulgt trådene dine, og svart tidligere også. Jeg mener dine reaksjoner eskalerte veldig fra det øyeblikket du fikk mailen fra din tidligere venninne. Hvis man ser det i sammenheng med hva du ble utsatt for som barn så tvang din tidligere venninne deg på sett og vis å innta samme "kikkerrollen" med de bildene hun mailet, på samme måte som hennes far tvang deg til å se på da han overgrep seg på henne. Det er noe sykt med det din tidligere venninne gjorde der, og hun gjentok det ved å vise deg alle bildene da dere var hjemme hos henne. Din tidligere venninne har inntatt samme rolle som hennes far hadde - hun har tvunget deg til å se noe du ikke burde se, som du ikke hadde noe ønske om å se, noe som bare ville skade deg følelsesmessig.

Jeg tror en psykolog kan forklare dette til din mann - for enhver oppegående mann vil kunne se sammenhengen om han får den forklart.

Det kan imidlertid være veldig vanskelig for han å forholde seg til akkurat dette, fordi det innebærer at ditt traume har satt han i samme rolle som din tidligere venninnes far - overgriperen. Om din mann reagerer så sterkt på det med sex nå, så kan det hende deler av ham reagerer på å bli "sidestilt" med en overgriper. Hvis dette er tilfelle så trenger din mann hjelp av psykolog til å forstå at din reaksjon IKKE har noe med ham å gjøre, at du vet dette, men at det er dine ubearbeidede traumer som gir seg slike ulogiske utslag.

 

Jeg tror mannen din er desperat, Hi. Men at du skal flytte ut, det tror jeg er feil løsning! Du virker på ingen måte så ustabil som han nå prøver å fremstille deg når han "truer" med å kalle inn barnevernet. Enten så er han en langt svakere mann enn du har hatt inntrykk av, og derfor tyr til truing med barnevernet - eller så er det et uttrykk for hans desperasjon. Han kjenner deg ikke igjen, han føler terapien er vanskelig, han føler seg angrepet fordi han må ta enda et nytt oppgjør med sin fortid (som han selv også har et ambivalent forhold til), han føler seg angrepet av deg, han føler seg dårlig behandlet av din tidligere venninne og deg, og han evner trolig ikke å forstå hva din diagnose betyr og hvordan den påvirker deg nå.

 

Ikke la deg presse til å flytte ut! Snakk først med psykologen din alene, fortell hva som skjer hjemme. Og hør så om det kan være en ide om din mann blir med en time eller to for å forstå hva det er som skjer med deg. Mulig mannen din til og med har gode hensikte med å foreslå at du flytter ut, men jeg tror ikke han ser hvor feil det er.

Jeg tror også at du er sterkere enn han forstår, og du bør ikke gi deg på dette hvis du virkelig ikke er veldig ustabil - og det bør psykologen din kunne uttale seg om.

 

Hvis det er slik at mannen din nå manipulerer deg bevisst så er det dessto større grunn til at du ikke gir deg, ikke lar deg manipulere.

 

Jeg har større tro på at mannen din bare ikke har erfaringer nok i livet til å takle virkelig motgang, og om han greier å takle dette, det gjenstår å se... Han gjør i hvert fall ikke situasjonen bedre ved å skape større avstand mellom dere ved å prøve å få deg til å flytte ut og også true med barnevernet.

 

Snakk med psykologen din, Hi, og se om du og mannen din kan gjøre en avtale om å ikke snakke om alt dette for mye utenom parterapien. Jeg regner med at det er etter at han reagerte så sterkt på det med sex i forrige parterapisamtale at han nå truer med barnevernet om du ikke flytter ut? Om du ikke er så ustabil i hjemmet sammen med barna dine så er det ingen grunn til å true med at du må flytte ut og kun ha samvær med tilsyn. Det høres ut som en veldig overreaksjon fra hans side hvis du ikke er mer ustabil enn det du gir inntrykk av her.

 

Kontakt psykologen din aller først, og få en ny time til parterpai så fort som mulig også.

 

Anonymous poster hash: 0d2dc...215

[Anonym bruker]

 

 

Hvordan er det med venninnen din, HI?

Om jeg var deg tror jeg kanskje jeg ville ha innhentet et psykologisk evaluering fra en andrepart her. Det er sikkert lurt.

Hva tenker du om mannen din? Har det dukket opp noe nytt? Har dere sex?Anonymous poster hash: f0ead...9b2

Det har ikke dukket opp noe mer, og vi har ikke sex. Det er det mannen ikke kan leve med sånn jeg ser det. Forrige time hos parterapi ut snakket vi om sex og han hisset seg veldig opp.. og I etterkant har han bedt meg flytte ut. Han sier hele tiden at han håper vi finner ut av det og at han elsker meg, men at jeg ikke er frisk og ikke blir friskere av å gå her oppå han. Men egentlig mener han nok at han ikke orker å ha meg her.

Han sier også at jeg ikke har energi til barna og at han "kan hjelpe meg" ved å ha dem 100 % også kan jeg komme innom huset og besøke dem når jeg har overskudd til det.. Men, helt ærlig, hvis han tror det er en tjeneste til meg så kjenner han meg dårlig. Da jeg nektet begynte han å dra inn barnevern for å få støtte på at jeg ikke er frisk..

Og hva det handler om? Sex!Anonymous poster hash: 7fb32...252

Dette svaret sier meg at du virkelig ikke forstår alvoret i situasjonen.

Du tror oppriktig, med hånda på hjertet, at han hiver deg ut fordi du har bedt om en sexfri periode? Allerede her viser du denne avskyen du har mot ham og hans sexliv/behov for sex. NØYAKTIG denne avskyen mot sex som du går i terapi for å finne ut av!

 

At han hisser seg opp over dette kalles frustrasjon, hi! Og det er faktisk ikke rart han ikke ønsker å la barna bo fast hos deg akkurat nå. Du sier det jo selv! "Jeg er ustabil akkurat nå" og "jeg er jo ikke ustabil med vilje".

Utro eller ei, det spiller ingen rolle! Han er pliktet til å beskytte ungene sine (uansett hva grunnen til ustabiliteten er). Man kan ikke la barna vokse opp med en ustabil (din beskrivelse av deg selv) person, det trodde jeg alle tok som en selvfølge? Tenk om en far hadde sagt han var litt ustabil akkurat nå, hadde ikke damene her inne da ropt ut at "du kan ikke la ham ha barna"?

 

Du snakket så varmt om han i starten. Tror du virkelig han vil ta fra deg ungene pga litt sextørke, eller KAN det være han har andre grunner?!

 

Anonymous poster hash: cfa28...f17

 

 

Og du tror du kjenner ham bedre enn kona hans? HI ble jo fortalt her inne gang etter gang at alt ville ordne seg bare hun hadde sex med ham, for det var tydeligvis bare slik han var. Hun taklet ikke det, og da er det nok for mannen med en gang! 

Kanskje han har andre grunner, skriver du over. Kanskje han har andre damer klare, tenker jeg. Dessverre.

 

Anonymous poster hash: f0ead...9b2

[Anonym bruker]

Dere som sier at HI har virket veldig ustabil.. det er muligens fordi hun har vært usikker, mannen har vært fantastisk I 10 år, og det sexlivet han hadde tidligere og oppførselen hans nå som trollet sprekker ikke henger på greip med han hun trodde hun gifta seg med og levde med.

 

Nå kommer hans sanne jeg fram og HI har vingla mye fram og tilbake, men er det så unormalt når man ikke vet hva man skal tro da?

 

Sier det igjen.. jeg har ikke oppfattet deg som ustabil, mer usikker på hva som er sant og ikke og derfor vinglete i forhold til hva du skal tenke og tro.

 

Jeg svarte et par ganger I de andre trådene også hvor jeg skrev at det var mye som skurra rundt mannen din.

 

Nå tviler jeg ikke på at magefølelsen min ang han er rett, etter å ha lest denne tråden. Han er den syke og ustabile her. Men det er vel det som er klassisk ved personlighets forstyrrelser som tidligere kalt psykopati og sosiopati. At man er sjarmerende og overbevisende, god til å snakke for seg, manipulerer, har lite selvinnsikt, vinkler gjerne skylda over på andre, driver med skjult herske teknikk, juger og mangler empati. De skifter ofte taktikk, bryter ned ofrene og får dem til å tro det er dem det er noe galt med og til slutt så truer de. Da spiller de gjerne på frykt. Som her hvor barnevernet blir nevnt. Alt for å få det som de vil.

 

Anonymous poster hash: 8b00d...fb7

[Anonym bruker]

Noen som vil lime inn den opprinnelige tråden?

 

Anonymous poster hash: ffb81...417

[kristinehufine]

Ikke flytt ut, men ta deg evt. en uke "ferie" på hotell i nabobyen for å komme deg bort? Så kan han evt. ta en uke etterpå om dere trenger mer tid.. Da får du tenke i fred, samme med han. Å leie en leilighet koster mye mer enn noen uker på hotell. Ville prøvd det først! Fort gjort at det plutselig er normalen at du ikke bor der mer... Ikke bra!

[Anonym bruker]

Vil bare kommentere dette med psykopati.. Mannen er ikke psykopat altså. Selv om jeg ikke kjenner han igjen nå og selv om han skremmer meg og selv hvor hjelpeløst idiotisk han oppfører seg (jada, jeg vet at jeg også gjør det) så er jeg mer enn sikker på at han ikke er psykopat. Jeg har kjent han veldig godt I ti år, vi har vært følelsesmessig ekstremt nære og åpne og jeg VET at han har evne til empati. Han er mer klønete enn beregnende og har mer temperatur enn kulde.. MEN jeg begynner derimot å tro at han har et usunt forhold til sex..

 

Anonymous poster hash: 7fb32...252

[Anonym bruker]

Vil bare kommentere dette med psykopati.. Mannen er ikke psykopat altså. Selv om jeg ikke kjenner han igjen nå og selv om han skremmer meg og selv hvor hjelpeløst idiotisk han oppfører seg (jada, jeg vet at jeg også gjør det) så er jeg mer enn sikker på at han ikke er psykopat. Jeg har kjent han veldig godt I ti år, vi har vært følelsesmessig ekstremt nære og åpne og jeg VET at han har evne til empati. Han er mer klønete enn beregnende og har mer temperatur enn kulde.. MEN jeg begynner derimot å tro at han har et usunt forhold til sex.. Anonymous poster hash: 7fb32...252

Kremt... HAN har et usunt forhold til sex?

 

Anonymous poster hash: cfa28...f17

[Anonym bruker]

 

Vil bare kommentere dette med psykopati.. Mannen er ikke psykopat altså. Selv om jeg ikke kjenner han igjen nå og selv om han skremmer meg og selv hvor hjelpeløst idiotisk han oppfører seg (jada, jeg vet at jeg også gjør det) så er jeg mer enn sikker på at han ikke er psykopat. Jeg har kjent han veldig godt I ti år, vi har vært følelsesmessig ekstremt nære og åpne og jeg VET at han har evne til empati. Han er mer klønete enn beregnende og har mer temperatur enn kulde.. MEN jeg begynner derimot å tro at han har et usunt forhold til sex.. Anonymous poster hash: 7fb32...252

Kremt... HAN har et usunt forhold til sex?

 

Anonymous poster hash: cfa28...f17

Om en person I et forhold har et usunt forhold til sex så friskmeldes vel ikke den andre automatisk av den grunn?

 

 

Anonymous poster hash: 7fb32...252

[Anonym bruker]

 

Kremt... HAN har et usunt forhold til sex?

 

Anonymous poster hash: cfa28...f17

 

 

Det er jo en mulighet for at han kan ha det. I så fall er det viktig å få frem. Jeg synes ikke det virker slik på det Hi har skrevet tidligere, men det virker på meg som om han er avhengig av å vise og få kjærlighet gjennom sex.

 

Årsaken til His problemer med sex nå, de kjenner vi og de er veldig forståelige ut fra de traumene hun ble utsatt for som barn.

 

Hi, ikke fokuser for mye på hans ev. sexproblemer. Om det er så vanskelig for ham å være uten sex, da vil dette komme frem i parterapien også, og da kan dere ta det opp der. Men ikke la det bli et fokus for deg, for det blir en avsporing fra det du trenger å fokusere på nå - nemlig traumene du må bearbeide.

 

 

 

Anonymous poster hash: 0d2dc...215

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Kremt... HAN har et usunt forhold til sex?

 

Anonymous poster hash: cfa28...f17

Det er jo en mulighet for at han kan ha det. I så fall er det viktig å få frem. Jeg synes ikke det virker slik på det Hi har skrevet tidligere, men det virker på meg som om han er avhengig av å vise og få kjærlighet gjennom sex.

 

Årsaken til His problemer med sex nå, de kjenner vi og de er veldig forståelige ut fra de traumene hun ble utsatt for som barn.

 

Hi, ikke fokuser for mye på hans ev. sexproblemer. Om det er så vanskelig for ham å være uten sex, da vil dette komme frem i parterapien også, og da kan dere ta det opp der. Men ikke la det bli et fokus for deg, for det blir en avsporing fra det du trenger å fokusere på nå - nemlig traumene du må bearbeide.

 

 

 

Anonymous poster hash: 0d2dc...215

Jeg står ikke bare i bearbeiding av traumer - jeg forholder meg også til at mannen min er I ferd med å gå fra meg! Og det er da helt naturlig å forsøke å få klarhet I hva det egentlig handler om..

 

Anonymous poster hash: 7fb32...252