Gå til innhold

meg med venninne som er forelsket I mannen min...


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

 

Det at mannen ikke fortalte sannheten med det samme, og dessverre løy overbevisende, kan veldig gjerne "bare" være uttrykk for at han var livredd. Tenk deg selv, du har latt være å fortelle noe til din mann, noe du mente ikke hadde noe med deres forhold å gjøre. Så begynner en annen person å true med å bruke over ti år gammel informasjon for å ødelegge ekteskapet. Ja, vi er enige i at han burde ha valgt å reagere anderledes, han burde vært åpen med deg med det samme din eksvenninne startet å legge seg etter ham, han burde fortalt deg alt når du tok opp hva som nå hadde skjedd.

Men mannen din var redd, han var livredd for å miste det livet han har hatt med deg, et godt liv i ti år.

Hvem som helst kan greie å lyve "litt for godt" i et desperat forsøk på å redde det kjæreste man har!

Kunne du ha løyet overbevisende for å redde det kjæreste du har?

 

Vi kvinner velger ofte en annen strategi enn det menn gjør, og her har uansett mannens strategi eksplodert rett i ansiktet på ham. Jeg vil tro at han til det siste hadde et håp om at vennskapet til deg ville få din eksvenninne til å gi seg. Dessverre lot han seg lure. På samme måte som du ikke har hatt noen mistanke til din eksvenninne siste halvåret så vil jeg tro at mannen din trodde at din eksvenninne ikke kunne tilte så totalt som hun synes å ha gjort nå.

 

Når det kommer til sex, så er følelsene dine forståelige, men jeg tror at det også her er viktig å se hva som er hva.

I ti år (!) har du og mannen hatt et godt og hyppig sexliv sammen iflg. det du skrev i første tråden. Følte du i de årene at mannen var sexfiksert? Nei, det sier du selv at du ikke har gjort. Du har i alle disse ti årene hatt en følelse av at det var deg han tente på. Og helt ærlig, tror du at du ville hatt den følelsen i ti år hvis mannen kun var interessert i å tømme seg? Det tror ikke jeg! Du merker forskjell på om en mann kjører en egotripp i sengen, om han bare er ute etter å tømme seg og få egen tilfredsstillelse - eller om han er opptatt av også ditt behov og tilfredsstillelse, om han er nær deg emosjonelt. Det er stor, stor forskjell på de to måtene å ha sex på! Og en mann som kun kjørte sitt eget løp fordi han var sexfiksert, han ville ikke greid å "fake" emosjonell nærhet i sexen i ti år!

Siden du har følt at dere har møttes når dere har hatt sex, du har følt at han har hatt lyst på DEG, så synes jeg du skal stole på det! En egotripp, sexfiksert mann hadde ikke orket å legge energi i det på sikt for at DU skulle ha det bra, han hadde ikke hatt interesse av å late som om han også følelsesmessig var tilstede i det seksuelle. Mannen din har ikke faket i ti år!

 

Som jeg skrev i den forrige tråden, så er sex for mange menn en måte å føle større emosjonell kontakt med partneren. Det betyr ikke at de er sexfiksert, men det betyr at sex er en del av måten de både viser kjærlighet på og føler de får kjærlighet for. Vi kvinner har ofte tendensen til å se på sexen som en følge av kjærlighet, noe som skjer hvis alt annet fungerer. Mens hos mange menn så kan sex være en måte å ordne ting på i et forhold. Det er ikke snakk om sexfiksering eller overfladiskhet, det er ulike måter å vise kjærlighet på og trenge kjærlighet. Og akkurat den seksuelle biten gjør ikke resten av forholdet mindre verdt eller mer overfladisk. For mange menn er dette bare en viktig del av helheten.

 

Det at mannen din nå blir mer "på" er nok fordi han har forsøkt alle andre ting for å få deg til å tro på ham. Han har ikke mer han kan gjøre. Han har lagt alle kortene på bordet. Han ønsket en konfrontasjon med din eksvenninne, du ville ikke det og han respekterte det. Han har ønsket å gå til politiet, men du har ikke villet det heller (i en misforstått medfølelse for din eksvenninne?), og han har respektert det også. Han står igjen uten mer å gjøre enn å vente. Og mens han venter så ser han at du tar mer avstand, at du blir mer apatisk, at du blir deprimert. Og det eneste han står igjen med er å forsøke å få tilbake den fysiske nærheten dere har hatt i ti år. Fordi en slik fysisk nærhet for ham også gir en emosjonell nærhet, så han håper sikkert at det kan gi deg en større emosjonell nærhet også, minne deg på hvor godt dere faktisk har hatt det disse ti årene.

Han er nok livredd for at dette skal skille dere, og så blir han mer desperat etter denne nærheten.

 

Men om du sammenligner med slik dere har hatt det de siste ti årene. Er han veldig mye mer "på" nå enn det han har vært tidligere? Dere virker å ha hatt et nært forhold, også fysisk. At han nå - i en desperat søken etter å føle mer nærhet med deg igjen - så er det naturlig (om enn ikke det smarteste ;) ) at han kanskje nå er litt mer "på" enn tidligere. Men helt ærlig, er han veldig mye mer fiksert på fysisk nærhet nå enn han har vært tidligere?

Jeg har en mistanke om at han egentlig ikke er det, men at du føler det slik fordi du ikke er helt klar til denne nærheten enda. Mulig jeg tar feil, men bare vær helt ærlig med deg selv på dette. For hvis jeg har rett så kan det være at du greier å se at mannen din ikke er sexfiksert - han er som han har vært de siste ti årene, de samme ti årene hvor han har vært fiksert på DEG!

 

Hva om du og mannen gjør en avtale fremover? Den neste uken skal dere ikke ha sex, dere skal ikke snakke om sex. Dere kan være nær hverandre, nesten som helt i begynnelsen av et forhold før man har hatt sex. Dere kan gi hverandre en klem, dere kan holde hender. Om det føles riktig kan dere ligge tett sammen, men dere skal ikke ha sex! Kanskje dere denne uken heller ikke skal kysse hverandre? Bruk tid på å bli kjent med hverandre på nytt, se hverandre i øynene. Sett grenser for hva som er lov og ikke lov denne uken, og ingen skal gå over den grensen. Ligg sammen på sofaen, stryk på hverandre, men ikke på en seksuell måte, bare ha hudkontakt.

Hudkontakt øker utskillelsen av hormonet oxytocin som er tilknytningshormonet. Så det å ha hudkontakt kan være med på å øke følelsen av å høre sammen. Slik sett er ikke mannens behov for å være nær deg nå noe unaturlig, heller noe veldig logisk. Men dere må selvfølgelig finne en måte å gjøre dette på som gjør at du føler det trygt mtp. dine grenser akkurat nå.

Etter en helt avholdende uke kan dere gjøre en ny avtale for neste uke. Kanskje dere da kan utvide til at dere kysser, at dere kan massere hverandre om kvelden før dere legger dere. Massasje vil ytterligere forsterke tilknytningen. Og avtalen kan være at dere kan massere hverandre, men ikke ha sex med hverandre. Etter hvert kan dere utvide avtalen til at massasjen også kan være sensuell, tilfredsstille den andre. Og til slutt, når det føles riktig så kan dere ha sex. Viktig at dere holder dere til avtale, spesielt den første uken.

Da er dere også på ferie, så da kan dere ta ting som det føles da.

 

Du skal ikke gjøre noe du ikke føler for, men jeg tror også at det er viktig at det å være nær mannen ikke blir en uoverkommelig hindring for deg. Jeg tror en avtale hvor grensene er satt vil gjøre at du slapper mer av med mannens nærhet, og han vet også hva han har å forholde seg til. Og en slik avtale kan forhåpentligvis også gjøre at du føler deg mer sett igjen. Men tenk gjennom det jeg skrev tidligere, det er ikke sikkert mannen din har endret adferd med det fysiske/intime ift. hva dere har hatt sammen de siste ti årene, men dine følelser har endret seg. Du velger å tolke adferden hans nå som sexfiksert, men det er langt fra sikkert at han er det. Hvis du greier å se at han ser deg, da tror jeg du vil se at han ikke har endret seg, bare at nærheten er en måte han forsøker å finne tilbake til den emosjonelle nærheten dere har hatt i alle år.

 

 

 

Anonymous poster hash: 17fcd...434

Det du sa :)

 

Anonymous poster hash: 68f71...d09

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

 

Jeg har jo bestemt meg for mange dager siden å fortsette med mannen min, og gjøre alt jeg kan for å tro han og støtte han slik at vi kan fortsette livet vårt. Jeg ser på det som den beste løsningen. Jeg strever likevel med å stå i denne beslutningen følelsesmessig.

 

Mannen har løyet overbevisende, før han la kortene på bordet (forhåpentligvis alle kortene). Det er nok det som plager meg mest nå.. og som gjør at jeg ikke kjenner meg sikker på at det han sier nå er hele sannheten. Han klarer ikke å forklare dette på noen god måte heller, annet enn å si igjen og og en at han var redd og ikke tenkte klart.

 

Men altså, mannen min er ikke psykopat! Det tror jeg ærlig talt at jeg hadde oppdaget I løpet av ti års samliv.

 

Jeg har sendt en ganske kort mail til min venninne og jeg har snakket med to felles venner om alt sammen. Jeg vil ikke lenger ha ansvar for henne.

 

Mannen strever med at jeg skyver han fra meg, og det forstår jeg jo godt.. Han er veldig opphengt i å snakke om hvordan vi har hatt det seksuelt og hvordan han savner meg, om hvor høyt han elsker meg osv.. det kjennes som om fokuset hans ikke beroliger meg fordi han er et helt annet sted enn jeg er.. mens jeg tenker på hvordan jeg ikke kunne se at han løy og hva det sier om han og meg driver han og smyger seg inntil meg, kysser meg og puster inn i ørene mine. Jeg blir for første gang nesten rasende på han for at han er kåt og bare vil ha sex..

 

Hi

 

Anonymous poster hash: a71f9...4d6

Og for første gang ser jeg på han som sexfiksert og jeg kjenner meg ikke sett.. sånn har jeg ikke følt det før. Jeg har kjent det som at han har lyst på MEG, og at det er han og jeg som møtes når vi har sex.. At han har hatt sterk sexlyst fordi han tenner på MEG og liker det vi har sammen... Nå føler jeg det mer som at han bare er sexfiksert ...

 

Hi

 

Anonymous poster hash: a71f9...4d6

Du skriver at hvis han var psykopat så ville du merket det etter 10 års ekteskap. Og det kan jo hende, men du sitter altså her nå og lurer på om han har fortalt deg hele sannheten, du ligger på sofaen og er utslitt og føler ikke at han ser deg, men heller er sexfiksert. Er ikke det å merke det da? Folk har en tendens til å tro at psykopater er så enkle å kjenne igjen at de står på parkeringsplassen og torturerer katten, men det stemmer ikke. Psykopater og folk med personlighetsforstyrrelser er helt vanlige folk, de finnes over alt og de blir nesten aldri kjent igjen for de er så normale. Forskjellen på psykopater og "vanlige" folk er at når psykopaten må velge mellom sine egne ønsker og andres integritet eller behov, så velger de sine egne - med mindre det tjener dem å velge den andre. Og er det ikke akkurat det mannen din har gjort? Han valgte å ikke si noe til deg om forholdet til venninnen din fordi han visste at du ikke ville godta det. Så han godtok at du levde ditt liv på en liten løgn, fordi hans ønske om å få deg var viktigere.

 

Anonymous poster hash: a3dbb...bf7

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Jeg har jo bestemt meg for mange dager siden å fortsette med mannen min, og gjøre alt jeg kan for å tro han og støtte han slik at vi kan fortsette livet vårt. Jeg ser på det som den beste løsningen. Jeg strever likevel med å stå i denne beslutningen følelsesmessig.

Mannen har løyet overbevisende, før han la kortene på bordet (forhåpentligvis alle kortene). Det er nok det som plager meg mest nå.. og som gjør at jeg ikke kjenner meg sikker på at det han sier nå er hele sannheten. Han klarer ikke å forklare dette på noen god måte heller, annet enn å si igjen og og en at han var redd og ikke tenkte klart.

Men altså, mannen min er ikke psykopat! Det tror jeg ærlig talt at jeg hadde oppdaget I løpet av ti års samliv.

Jeg har sendt en ganske kort mail til min venninne og jeg har snakket med to felles venner om alt sammen. Jeg vil ikke lenger ha ansvar for henne.

Mannen strever med at jeg skyver han fra meg, og det forstår jeg jo godt.. Han er veldig opphengt i å snakke om hvordan vi har hatt det seksuelt og hvordan han savner meg, om hvor høyt han elsker meg osv.. det kjennes som om fokuset hans ikke beroliger meg fordi han er et helt annet sted enn jeg er.. mens jeg tenker på hvordan jeg ikke kunne se at han løy og hva det sier om han og meg driver han og smyger seg inntil meg, kysser meg og puster inn i ørene mine. Jeg blir for første gang nesten rasende på han for at han er kåt og bare vil ha sex..

HiAnonymous poster hash: a71f9...4d6

Og for første gang ser jeg på han som sexfiksert og jeg kjenner meg ikke sett.. sånn har jeg ikke følt det før. Jeg har kjent det som at han har lyst på MEG, og at det er han og jeg som møtes når vi har sex.. At han har hatt sterk sexlyst fordi han tenner på MEG og liker det vi har sammen... Nå føler jeg det mer som at han bare er sexfiksert ...

HiAnonymous poster hash: a71f9...4d6

Kjære deg, han prøver jo med hele seg og vise at det er DEG han vil ha! Kun deg! På ALLE måter!

 

Jeg tror du må komme deg over denne sperren, FORT!!

Skal forholdet fikses, så må det nærhet til! Og jada, du mener nærhet er en ting, han mener noe litt annet...

Hiv deg i det (skjønner det er vanskelig!!), men tror ting vil gå lettere etterpå, da mannen din vil føle at du "tar imot ham" igjen.

 

SÅ snakker dere godt sammen! Gjerne puteprat, fungerer ofte godt hos gutta :)

 

(og før noen gjør anskrik - JA, han er helt dust! Men HI har kun kontroll på SEG og SINE følelser! Vil hun beholde forholdet, så nytter det IKKE med 'straff' og avstand!)

 

Anonymous poster hash: 90470...652

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du skriver at hvis han var psykopat så ville du merket det etter 10 års ekteskap. Og det kan jo hende, men du sitter altså her nå og lurer på om han har fortalt deg hele sannheten, du ligger på sofaen og er utslitt og føler ikke at han ser deg, men heller er sexfiksert. Er ikke det å merke det da? Folk har en tendens til å tro at psykopater er så enkle å kjenne igjen at de står på parkeringsplassen og torturerer katten, men det stemmer ikke. Psykopater og folk med personlighetsforstyrrelser er helt vanlige folk, de finnes over alt og de blir nesten aldri kjent igjen for de er så normale. Forskjellen på psykopater og "vanlige" folk er at når psykopaten må velge mellom sine egne ønsker og andres integritet eller behov, så velger de sine egne - med mindre det tjener dem å velge den andre. Og er det ikke akkurat det mannen din har gjort? Han valgte å ikke si noe til deg om forholdet til venninnen din fordi han visste at du ikke ville godta det. Så han godtok at du levde ditt liv på en liten løgn, fordi hans ønske om å få deg var viktigere.

 

Anonymous poster hash: a3dbb...bf7

 

 

Psykopater er gjerne vanskelige å gjenkjenne om man ikke bor med dem. Men å bo med en psykopat uten å merke det, det tror jeg er nærmest er umulig om man ikke er helt ute og kjøre selv. Og Hi virker altfor oppegående til å ikke ville merket tegn på dette tidligere!

 

Det er stor forskjell på å være psykopat og det å holde tilbake informasjon for ti år siden og så gjøre det nå igjen. En psykopat slår ikke av sin væremåte i ti år! Når Hi sier at mannen ikke har psykopatiske tendenser så bør dere tro på henne.

 

 

 

Anonymous poster hash: 17fcd...434

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Du skriver at hvis han var psykopat så ville du merket det etter 10 års ekteskap. Og det kan jo hende, men du sitter altså her nå og lurer på om han har fortalt deg hele sannheten, du ligger på sofaen og er utslitt og føler ikke at han ser deg, men heller er sexfiksert. Er ikke det å merke det da? Folk har en tendens til å tro at psykopater er så enkle å kjenne igjen at de står på parkeringsplassen og torturerer katten, men det stemmer ikke. Psykopater og folk med personlighetsforstyrrelser er helt vanlige folk, de finnes over alt og de blir nesten aldri kjent igjen for de er så normale. Forskjellen på psykopater og "vanlige" folk er at når psykopaten må velge mellom sine egne ønsker og andres integritet eller behov, så velger de sine egne - med mindre det tjener dem å velge den andre. Og er det ikke akkurat det mannen din har gjort? Han valgte å ikke si noe til deg om forholdet til venninnen din fordi han visste at du ikke ville godta det. Så han godtok at du levde ditt liv på en liten løgn, fordi hans ønske om å få deg var viktigere.

 

Anonymous poster hash: a3dbb...bf7

 

Psykopater er gjerne vanskelige å gjenkjenne om man ikke bor med dem. Men å bo med en psykopat uten å merke det, det tror jeg er nærmest er umulig om man ikke er helt ute og kjøre selv. Og Hi virker altfor oppegående til å ikke ville merket tegn på dette tidligere!

 

Det er stor forskjell på å være psykopat og det å holde tilbake informasjon for ti år siden og så gjøre det nå igjen. En psykopat slår ikke av sin væremåte i ti år! Når Hi sier at mannen ikke har psykopatiske tendenser så bør dere tro på henne.

 

 

 

Anonymous poster hash: 17fcd...434

Ja, jeg håper du har rett. Men om jeg var hi ville jeg likevel holdt han på avstand en periode, til jeg følte meg sikker på at jeg ikke ble manipulert. Hi er jo ikke sikker på det nå.

 

Anonymous poster hash: a3dbb...bf7

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

 

Jeg har jo bestemt meg for mange dager siden å fortsette med mannen min, og gjøre alt jeg kan for å tro han og støtte han slik at vi kan fortsette livet vårt. Jeg ser på det som den beste løsningen. Jeg strever likevel med å stå i denne beslutningen følelsesmessig.

Mannen har løyet overbevisende, før han la kortene på bordet (forhåpentligvis alle kortene). Det er nok det som plager meg mest nå.. og som gjør at jeg ikke kjenner meg sikker på at det han sier nå er hele sannheten. Han klarer ikke å forklare dette på noen god måte heller, annet enn å si igjen og og en at han var redd og ikke tenkte klart.

Men altså, mannen min er ikke psykopat! Det tror jeg ærlig talt at jeg hadde oppdaget I løpet av ti års samliv.

Jeg har sendt en ganske kort mail til min venninne og jeg har snakket med to felles venner om alt sammen. Jeg vil ikke lenger ha ansvar for henne.

Mannen strever med at jeg skyver han fra meg, og det forstår jeg jo godt.. Han er veldig opphengt i å snakke om hvordan vi har hatt det seksuelt og hvordan han savner meg, om hvor høyt han elsker meg osv.. det kjennes som om fokuset hans ikke beroliger meg fordi han er et helt annet sted enn jeg er.. mens jeg tenker på hvordan jeg ikke kunne se at han løy og hva det sier om han og meg driver han og smyger seg inntil meg, kysser meg og puster inn i ørene mine. Jeg blir for første gang nesten rasende på han for at han er kåt og bare vil ha sex..

HiAnonymous poster hash: a71f9...4d6

Og for første gang ser jeg på han som sexfiksert og jeg kjenner meg ikke sett.. sånn har jeg ikke følt det før. Jeg har kjent det som at han har lyst på MEG, og at det er han og jeg som møtes når vi har sex.. At han har hatt sterk sexlyst fordi han tenner på MEG og liker det vi har sammen... Nå føler jeg det mer som at han bare er sexfiksert ...

HiAnonymous poster hash: a71f9...4d6

Kjære deg, han prøver jo med hele seg og vise at det er DEG han vil ha! Kun deg! På ALLE måter!

 

Jeg tror du må komme deg over denne sperren, FORT!!

Skal forholdet fikses, så må det nærhet til! Og jada, du mener nærhet er en ting, han mener noe litt annet...

Hiv deg i det (skjønner det er vanskelig!!), men tror ting vil gå lettere etterpå, da mannen din vil føle at du "tar imot ham" igjen.

 

SÅ snakker dere godt sammen! Gjerne puteprat, fungerer ofte godt hos gutta :)

 

(og før noen gjør anskrik - JA, han er helt dust! Men HI har kun kontroll på SEG og SINE følelser! Vil hun beholde forholdet, så nytter det IKKE med 'straff' og avstand!)

 

Anonymous poster hash: 90470...652

Istedet for hulemannforslaget ditt burde han heller vise henne tålmodighet, forståelse, respekt og innse at dette har skjedd pga. hans løgner, egoisme og feighet.

 

 

Anonymous poster hash: f4ff5...ab6

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest Sommerfuggel

Hi, kan denne sperren ha blitt forsterket etter "venninna" di påsto at mannen din hadde klaget på sexlivet deres?

Har han virkelig forandret seg, eller har ditt syn på ham mtp sex forandret seg etter å ha hørt om hans "ville sexliv"?

Jeg får liksom på følelsen at du gir hennes ord for mye makt :(

 

Og jeg tror du gjør lurt i å ikke skrive/lese for mye her inne om du noen gang skal klare å komme deg videre. Her inne er man veldig farget av egne erfaringer og mange svarer deretter.

Oppsøk heller en terapeut, en nøytral tredjepart, som kan gi deg de rette verktøyene til å bearbeide alt.

 

Vet du, du må nesten bare velge hvem du skal tro på. I verste fall så har mannen din vært utro, men mange kommer seg igjennom det. Men "venninna" di har også sviktet deg, enten den ene eller andre veien. Forskjellen er at henne trenger du aldri mer forholde deg til om du ikke vil.

 

Jeg forstår godt følelsene dine, du skal få lov til å føle akkurat hva du vil.

Men bare ha i bakhodet at man gjerne skaper det man frykter mest. Du sier du ønsker å fortsette med mannen, men støter du ham unna så VIL du nok miste ham på sikt. Han tar jo nå straffa for noe han ikke har gjort, og det er vel begrenset hvor lenge han orker det.

Ta deg tid til å behandle dette og be om forståelse for det, men samtidig, PRØV å ikke dytte ham for langt unna. For plutselig kan det snu. Plutselig kan HAN si at han ikke orker mer når hans kone nekter å være nær ham fordi hun tror han har vært utro. Det er faktisk grusomt vondt å bli straffet for noe man ikke har gjort og heller ikke bli trodd av sine nærmeste :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

 

 

Jeg har jo bestemt meg for mange dager siden å fortsette med mannen min, og gjøre alt jeg kan for å tro han og støtte han slik at vi kan fortsette livet vårt. Jeg ser på det som den beste løsningen. Jeg strever likevel med å stå i denne beslutningen følelsesmessig.

Mannen har løyet overbevisende, før han la kortene på bordet (forhåpentligvis alle kortene). Det er nok det som plager meg mest nå.. og som gjør at jeg ikke kjenner meg sikker på at det han sier nå er hele sannheten. Han klarer ikke å forklare dette på noen god måte heller, annet enn å si igjen og og en at han var redd og ikke tenkte klart.

Men altså, mannen min er ikke psykopat! Det tror jeg ærlig talt at jeg hadde oppdaget I løpet av ti års samliv.

Jeg har sendt en ganske kort mail til min venninne og jeg har snakket med to felles venner om alt sammen. Jeg vil ikke lenger ha ansvar for henne.

Mannen strever med at jeg skyver han fra meg, og det forstår jeg jo godt.. Han er veldig opphengt i å snakke om hvordan vi har hatt det seksuelt og hvordan han savner meg, om hvor høyt han elsker meg osv.. det kjennes som om fokuset hans ikke beroliger meg fordi han er et helt annet sted enn jeg er.. mens jeg tenker på hvordan jeg ikke kunne se at han løy og hva det sier om han og meg driver han og smyger seg inntil meg, kysser meg og puster inn i ørene mine. Jeg blir for første gang nesten rasende på han for at han er kåt og bare vil ha sex..

HiAnonymous poster hash: a71f9...4d6

Og for første gang ser jeg på han som sexfiksert og jeg kjenner meg ikke sett.. sånn har jeg ikke følt det før. Jeg har kjent det som at han har lyst på MEG, og at det er han og jeg som møtes når vi har sex.. At han har hatt sterk sexlyst fordi han tenner på MEG og liker det vi har sammen... Nå føler jeg det mer som at han bare er sexfiksert ...

HiAnonymous poster hash: a71f9...4d6

Kjære deg, han prøver jo med hele seg og vise at det er DEG han vil ha! Kun deg! På ALLE måter!

Jeg tror du må komme deg over denne sperren, FORT!!

Skal forholdet fikses, så må det nærhet til! Og jada, du mener nærhet er en ting, han mener noe litt annet...

Hiv deg i det (skjønner det er vanskelig!!), men tror ting vil gå lettere etterpå, da mannen din vil føle at du "tar imot ham" igjen.

SÅ snakker dere godt sammen! Gjerne puteprat, fungerer ofte godt hos gutta :)

(og før noen gjør anskrik - JA, han er helt dust! Men HI har kun kontroll på SEG og SINE følelser! Vil hun beholde forholdet, så nytter det IKKE med 'straff' og avstand!)Anonymous poster hash: 90470...652

Istedet for hulemannforslaget ditt burde han heller vise henne tålmodighet, forståelse, respekt og innse at dette har skjedd pga. hans løgner, egoisme og feighet.Anonymous poster hash: f4ff5...ab6

Du ser ut som en huleboer du!! Nei, det er selvsagt bedre å hause det opp til såpeopera-stadiet! Rart det er krig i verden?

 

Man fanger flere fluer med honning, enn eddik ;)

 

Anonymous poster hash: 90470...652

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er det verste som kan skje nå? Jo, at du bestemmer deg for å stole på han og det viser seg at han har løyet og hun har rett. Da må du i tilfelle tenke igjennom scenarioet og finne ut hva du eventuelt måtte ha gjort i den situasjonen.

Det viktigste nå er å ta et standpunkt. Jeg ville personlig tatt sjansen på at mannen ikke lyver (herregud, jeg skjønner så godt at det er vanskelig i og med at han har skjult fortiden deres... *facepalm til mannen*).

"Venninnen" virker rimelig ustabil uansett hva som har skjedd. Forholdet deres er ødelagt selv om hun forteller sannheten nå.

Nå må du bestemme deg for "make or brake", og fortsette på den veien du bestemmer deg for, for din egen skyld (og mentale helse) og for familien din sin skyld.

Jeg gir deg en stor klem, jeg vet hvor usannsynlig vondt det er å bli bedratt og å spinne rundt i det tankehelvetet. Anonymous poster hash: 7eaa8...04b

Det er vel mye, mye verre hvis hun bestemmer seg for å stole på venninna, og det viser seg at mannen har rett. Da er jo ekteskapet over.

 

Anonymous poster hash: 37233...dee

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Antarctica

 

Jeg har jo bestemt meg for mange dager siden å fortsette med mannen min, og gjøre alt jeg kan for å tro han og støtte han slik at vi kan fortsette livet vårt. Jeg ser på det som den beste løsningen. Jeg strever likevel med å stå i denne beslutningen følelsesmessig.

Mannen har løyet overbevisende, før han la kortene på bordet (forhåpentligvis alle kortene). Det er nok det som plager meg mest nå.. og som gjør at jeg ikke kjenner meg sikker på at det han sier nå er hele sannheten. Han klarer ikke å forklare dette på noen god måte heller, annet enn å si igjen og og en at han var redd og ikke tenkte klart.

Men altså, mannen min er ikke psykopat! Det tror jeg ærlig talt at jeg hadde oppdaget I løpet av ti års samliv.

Jeg har sendt en ganske kort mail til min venninne og jeg har snakket med to felles venner om alt sammen. Jeg vil ikke lenger ha ansvar for henne.

Mannen strever med at jeg skyver han fra meg, og det forstår jeg jo godt.. Han er veldig opphengt i å snakke om hvordan vi har hatt det seksuelt og hvordan han savner meg, om hvor høyt han elsker meg osv.. det kjennes som om fokuset hans ikke beroliger meg fordi han er et helt annet sted enn jeg er.. mens jeg tenker på hvordan jeg ikke kunne se at han løy og hva det sier om han og meg driver han og smyger seg inntil meg, kysser meg og puster inn i ørene mine. Jeg blir for første gang nesten rasende på han for at han er kåt og bare vil ha sex..

HiAnonymous poster hash: a71f9...4d6

Og for første gang ser jeg på han som sexfiksert og jeg kjenner meg ikke sett.. sånn har jeg ikke følt det før. Jeg har kjent det som at han har lyst på MEG, og at det er han og jeg som møtes når vi har sex.. At han har hatt sterk sexlyst fordi han tenner på MEG og liker det vi har sammen... Nå føler jeg det mer som at han bare er sexfiksert ...

HiAnonymous poster hash: a71f9...4d6

Han bruker de reparasjonsmekanismer han rår over, HI. Du sa jo selv at dere ofte "møtes" i sengen, der blir ting bra igjen. Selvsagt kan han ikke erstatte sin taktikk med en ny og annerledes en på kommando, selv om du har fått bange anelser nå. De anelsene er ikke din skyld, men heller ikke hans. Det er skrulla som prøver seg på "splitt og hersk"- taktikken, og du lar henne herske inne i hodet ditt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var så fælt å se de bildene.. jeg tenker på dem hele tiden. Et av bildene var et nærbilde av at en eller dame sugde han.. på flere bilder var det to og tre jenter sammen med han.. sprikende damer og bilder av penetrering eller hva man skal si. Skikkelige pornobilder altså!

 

Jeg ser han for meg på den måten hele tiden og kan bare forestille meg hvordan han har nytt det og vært I sitt ess..

 

Jeg har hatt to kjærester før han, men var egentlig ikke så superimponert over sex I det hele tatt før jeg møtt mannen min. Med han har det Vært noe helt annet, og jeg har vel på en måte trodd at han har vært enig I at vi har noe spesielt mellom oss.

 

Tidlig I forholdet vårt pleide jeg å erte han for at han var "alltid parat", og han lo alltid høyt og var så søt.. sa at det ikke var hans skyld at jeg var så sexy og fin.. Jeg har liksom trodd på han, trodd at det var jeg som hadde den effekten på han.

 

Når vi har vært sammen med andre i sammenhenger der vi ikke har snakket sammen på en stund, feks på fest, har han alltid pleid å sende meg et blikk eller et blunk over hodene på de andre som har gitt meg følelsen av at for han er jeg den fineste i rommet, at han unner meg å hs det hyggelig, og at vi er på lag..

 

Nå, når jeg har sett de bildene føler jeg meg dum.. og naiv..

 

Hi

 

Anonymous poster hash: a71f9...4d6

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Antarctica

Det var så fælt å se de bildene.. jeg tenker på dem hele tiden. Et av bildene var et nærbilde av at en eller dame sugde han.. på flere bilder var det to og tre jenter sammen med han.. sprikende damer og bilder av penetrering eller hva man skal si. Skikkelige pornobilder altså!

Jeg ser han for meg på den måten hele tiden og kan bare forestille meg hvordan han har nytt det og vært I sitt ess..

Jeg har hatt to kjærester før han, men var egentlig ikke så superimponert over sex I det hele tatt før jeg møtt mannen min. Med han har det Vært noe helt annet, og jeg har vel på en måte trodd at han har vært enig I at vi har noe spesielt mellom oss.

Tidlig I forholdet vårt pleide jeg å erte han for at han var "alltid parat", og han lo alltid høyt og var så søt.. sa at det ikke var hans skyld at jeg var så sexy og fin.. Jeg har liksom trodd på han, trodd at det var jeg som hadde den effekten på han.

Når vi har vært sammen med andre i sammenhenger der vi ikke har snakket sammen på en stund, feks på fest, har han alltid pleid å sende meg et blikk eller et blunk over hodene på de andre som har gitt meg følelsen av at for han er jeg den fineste i rommet, at han unner meg å hs det hyggelig, og at vi er på lag..

Nå, når jeg har sett de bildene føler jeg meg dum.. og naiv..

HiAnonymous poster hash: a71f9...4d6

Alle har en historie. Du er fortsatt den fineste i rommet, for ham.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var så fælt å se de bildene.. jeg tenker på dem hele tiden. Et av bildene var et nærbilde av at en eller dame sugde han.. på flere bilder var det to og tre jenter sammen med han.. sprikende damer og bilder av penetrering eller hva man skal si. Skikkelige pornobilder altså!

Jeg ser han for meg på den måten hele tiden og kan bare forestille meg hvordan han har nytt det og vært I sitt ess..

Jeg har hatt to kjærester før han, men var egentlig ikke så superimponert over sex I det hele tatt før jeg møtt mannen min. Med han har det Vært noe helt annet, og jeg har vel på en måte trodd at han har vært enig I at vi har noe spesielt mellom oss.

Tidlig I forholdet vårt pleide jeg å erte han for at han var "alltid parat", og han lo alltid høyt og var så søt.. sa at det ikke var hans skyld at jeg var så sexy og fin.. Jeg har liksom trodd på han, trodd at det var jeg som hadde den effekten på han.

Når vi har vært sammen med andre i sammenhenger der vi ikke har snakket sammen på en stund, feks på fest, har han alltid pleid å sende meg et blikk eller et blunk over hodene på de andre som har gitt meg følelsen av at for han er jeg den fineste i rommet, at han unner meg å hs det hyggelig, og at vi er på lag..

Nå, når jeg har sett de bildene føler jeg meg dum.. og naiv..

HiAnonymous poster hash: a71f9...4d6

Det er også STOR forskjell på sex og elskov!! Menn er veldig visuelle, og som mange menn sier: "et hull, er et hull!"

Men når der er følelser i tillegg, ja, da blir saken annerledes!!

 

Tror du han hadde likt å se bilde av pikken til Knut i deg?? (uansett om han visste at du synes Knut var en knøl i senga!)

 

Anonymous poster hash: 90470...652

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Det var så fælt å se de bildene.. jeg tenker på dem hele tiden. Et av bildene var et nærbilde av at en eller dame sugde han.. på flere bilder var det to og tre jenter sammen med han.. sprikende damer og bilder av penetrering eller hva man skal si. Skikkelige pornobilder altså!

 

Jeg ser han for meg på den måten hele tiden og kan bare forestille meg hvordan han har nytt det og vært I sitt ess..

 

Jeg har hatt to kjærester før han, men var egentlig ikke så superimponert over sex I det hele tatt før jeg møtt mannen min. Med han har det Vært noe helt annet, og jeg har vel på en måte trodd at han har vært enig I at vi har noe spesielt mellom oss.

 

Tidlig I forholdet vårt pleide jeg å erte han for at han var "alltid parat", og han lo alltid høyt og var så søt.. sa at det ikke var hans skyld at jeg var så sexy og fin.. Jeg har liksom trodd på han, trodd at det var jeg som hadde den effekten på han.

 

Når vi har vært sammen med andre i sammenhenger der vi ikke har snakket sammen på en stund, feks på fest, har han alltid pleid å sende meg et blikk eller et blunk over hodene på de andre som har gitt meg følelsen av at for han er jeg den fineste i rommet, at han unner meg å hs det hyggelig, og at vi er på lag..

 

Nå, når jeg har sett de bildene føler jeg meg dum.. og naiv..

 

Hi

 

Anonymous poster hash: a71f9...4d6

Å kjære fine deg, nå må jeg kommentere. Disse tingene du har opplevd, ER sanne. Det ER virkeligheten, det at han tenner på DEG og ser på DEG og at det er noe spesielt med DEG. For han har jo valgt deg :) han har valgt deg hele veien foran venninna di! Husk det, for det er det eneste som egentlig er viktig i alt dette rotet!

Menn er annerledes enn oss, tror jeg, de lyver når de blir redde. Og når de først har begynt er det vanskelig å ta løgnen tilbake. Sånn er det jo for alle, ikke bare menn.

Kjære deg, ikke ødelegg de fine minnene og det dere har hatt sammen med å tenke på det som var før deg. Jeg opplevde noe av det samme da min mann var utro(noe din ikke har vært, så vidt jeg forstår), jeg kjørte bildene opp igjen og opp igjen inni hodet mitt. Og tenkte at han hadde hatt det myyyye bedre med den andre og at alt det trygge, gode, deilige vi hadde hatt i hverdagen vår, var bare søppel. Men det er det ikke.

Lykke til, stor klem fra meg.

 

Anonymous poster hash: 8be5e...0fa

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du er mye bedre enn hans tidligere sexliv. Du er så mye bedre at han skjems over fortiden sin! Ikke bare sex med deg deg men DEG!

 

Anonymous poster hash: 7d384...a22

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her var det mange som er skråsikker på at mannen er så skinnhellig og ikke har gjort noe galt.. Ville 1) Droppet venninne, HELT. Hvem i helvete tar vare på ti år gamle pornobilder forresten ? Ekkelt.

 

2) Parterapi med psykolog. Også bestemt meg for enten og gå videre eller forlate gubben.

 

Utroskap er faktisk ikke uvanlig. Du må nesten bare bestemme deg for om du vil bli uansett hva han evt har gjort.

 

Anonymous poster hash: 24a6e...a4a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var så fælt å se de bildene.. jeg tenker på dem hele tiden. Et av bildene var et nærbilde av at en eller dame sugde han.. på flere bilder var det to og tre jenter sammen med han.. sprikende damer og bilder av penetrering eller hva man skal si. Skikkelige pornobilder altså!

 

Jeg ser han for meg på den måten hele tiden og kan bare forestille meg hvordan han har nytt det og vært I sitt ess..

 

Jeg har hatt to kjærester før han, men var egentlig ikke så superimponert over sex I det hele tatt før jeg møtt mannen min. Med han har det Vært noe helt annet, og jeg har vel på en måte trodd at han har vært enig I at vi har noe spesielt mellom oss.

 

Tidlig I forholdet vårt pleide jeg å erte han for at han var "alltid parat", og han lo alltid høyt og var så søt.. sa at det ikke var hans skyld at jeg var så sexy og fin.. Jeg har liksom trodd på han, trodd at det var jeg som hadde den effekten på han.

 

Når vi har vært sammen med andre i sammenhenger der vi ikke har snakket sammen på en stund, feks på fest, har han alltid pleid å sende meg et blikk eller et blunk over hodene på de andre som har gitt meg følelsen av at for han er jeg den fineste i rommet, at han unner meg å hs det hyggelig, og at vi er på lag..

 

Nå, når jeg har sett de bildene føler jeg meg dum.. og naiv..

 

Hi

 

Anonymous poster hash: a71f9...4d6

 

Kjære Hi, det er akkurat dette din eksvenninne ønsker at du skal føle! Hun vet din bakgrunn, hun vet du ikke har eksperimentert, hun vet at hun kan gi deg disse bildene og fortelle dette og at du vil begynne å tvile på deg selv. Det din eksvenninne gjør er utrolig ondskapsfullt. Det første du bør gjøre er å hoste opp sinne overfor en person du trodde var din venninne, men som svikter deg på alle måter, som manipulerer deg og prøver å skade deg. Hvorfor gjør hun det? Fordi din mann ikke valgte henne en gang, fordi din mann valgte deg, fordi din mann igjen avviste henne, fordi din mann avviste henne over tid. Og hun spises opp innvendig, hun føler seg mindreverdig og hun ønsker å skade deg slik at du ikke skal være "bedre enn henne".

 

Men vet du, du ER bedre enn henne! Du har stilt opp for henne, du tenker fremdeles (nesten dessverre) på hennes helse.

Og dette vet hun. Hun vet hvor fin du er som person, hun vet du ikke vil forstå at hun kan være så ondskapsfull som hun er nå, hun vet at du vil tvile på mannen din. Og derfor gjør hun det.

 

Og dessverre så lar du henne vinne - som Pahsla sa, du lar henne herske i hodet ditt.

 

So what om mannen din hadde masse eksperimentell sex før han møtte deg?

So what om han nøt den sexen han hadde før han møtte deg?

So what????

 

Han ønsket ikke å fortsette et slik seksuelt utsvevende liv.

Han hadde ikke behov for å fortsette et slikt eksperimentelt liv.

Hvorfor?

Fordi han møtte DEG!

Fordi det du og han har hatt i ti år er langt viktigere og bedre for ham!

Fordi han elsker deg!

Fordi et slikt utsvevende liv som regel er noe de fleste driver med en periode før de finner ut hva som er viktig for dem - og mannen fant ut at et slikt liv ikke var for ham, fordi han traff DEG!

 

Les det du skriver her en gang til:

"Tidlig I forholdet vårt pleide jeg å erte han for at han var "alltid parat", og han lo alltid høyt og var så søt.. sa at det ikke var hans skyld at jeg var så sexy og fin.. Jeg har liksom trodd på han, trodd at det var jeg som hadde den effekten på han.

Når vi har vært sammen med andre i sammenhenger der vi ikke har snakket sammen på en stund, feks på fest, har han alltid pleid å sende meg et blikk eller et blunk over hodene på de andre som har gitt meg følelsen av at for han er jeg den fineste i rommet, at han unner meg å hs det hyggelig, og at vi er på lag.."

 

INGEN mann gidder å fake slikt i ti år!

Mannen din har vært oppriktig med deg, han har i ti år vist deg at DU er den han liker best, DU er den han vil ha sex med, DU er den han elsker og føler samhold og nærhet til.

 

Men hva gjør du nå - du VELGER å fokusere på bilder av ting mannen gjorde FØR din tid. Du VELGER å la din eksvenninnes spill få ødelegge deg og gi deg dårlig selvtillit.

 

Hvorfor føler du deg dum og naiv når du ser bildene? Fordi du ikke har samme erfaring som mannen din?

Vet du, det er trolig fordi du IKKE hadde den erfaringen at mannen setter så pris på deg. I deg har mannen trolig merket en langt større oppriktighet enn det han hadde opplevd tidligere. Du var den du var fordi du hadde de erfaringene du hadde før du møtte mannen din. Mannen din var den han var fordi han hadde de erfaringene han hadde før han møtte deg. Det dere begge hadde opplevd før dere traff hverandre hadde fromet dere til de dere var som passet så bra til hverandre. De som har passet så utrolig godt til hverandre i TI ÅR!

 

Det du gjør nå, Hi, er farlig. Du velger å la din manns fortid før du møtte ham bestemme hvordan du ser på ham og forholdet deres. Du ser bort fra hvordan mannen din har vært siden du kom inn i livet hans, hvordan han har vært i alle disse årene.

Du velger å se bort fra kjærligheten dere har hatt, du velger å ikke stole på det mannen har vist deg i ti år - at dere to har noe helt spesielt sammen, at du er spesiell for ham, at du er den han vil ha.

 

Vil du ha ham? I så fall må du slutte å gi fortiden hans større betydning enn den bør ha.

Du må begynne å stole på deg selv og den betydningen de siste ti årene av ditt og din manns liv bør ha!

 

Det er på tide at du rister i deg selv, blir forbanna på den drittdama av en eksvenninne! Ikke f... om hennes smålighet og ondskapsfullhet skal få styre ditt liv og dine følelser!

HUN er ikke den din mann valgte. Han valgte DEG og han har i ti år vist deg at han har vært mer enn fornøyd med DEG!

 

Når mannen har vært fornøyd med deg i ti år, elsket deg, hatt et nært og godt sexliv, flørtet med deg tvers over rom.... hva pokker betyr det hva en hevngjerrig dame mener eller sier?

 

Du reagerer på bildene du nå har sett som om dette er noe mannen din har gjort nå. Men de bildene er over ti år gamle. De bildene ble tatt før din mann hadde møtt deg.

 

At din påståtte beste venninne beholder slike bilder i over ti år viser hvor forskrudd hun er! Om hun hadde vært din beste venninne så hadde hun slettet alle disse bildene for lenge, lenge siden. Men hun har sittet på disse bildene i alle år, vel vitende om hvilken virkning det vil ha på deg om du fikk se dem. Din eksvenninne har ikke vært noen venninne for deg på mange år! Det er en stor sorg for deg, Hi. Men nå er det på tide at du blir forbanna - man gjør ikke slikt mot sine beste venner som hun har gjort mot deg.

 

Vil du la henne vinne? Vil du kaste bort de siste ti årene av ditt liv pga. en hevngjerrig eksvenninne som ikke har annet å fare med for å prøve å ødelegge deg enn ti år gamle bilder og et halvt år med avvisninger fra din mann?

Vil du kaste bort et godt forhold med en mann som elsker deg og som du elsker pga. en slik eksvenninne, ja da har hun kanskje rett - kanskje du ikke er bedre enn henne på visse områder? Eller?

 

Du har hatt all verdens omtanke for din eksvenninne i det som har skjedd. Nå er det på tide at du retter omtanken til deg selv og mannen din istedenfor! Om du ikke greier å gjøre det så lar du forholdet ditt ødelegges - fordi du ikke har selvtillit til å stole på det livet du har levd de siste ti årene!

 

Begynn å stole på deg selv og det du og mannen har hatt sammen i alle disse årene, Hi!

Hvis du ikke kan stole på det så tror jeg du vil kaste bort kjærligheten.

 

Beklager om du føler at jeg blir krass, men du MÅ begynne å se på hva som er viktig i dette.

 

Anonymous poster hash: 17fcd...434

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var så fælt å se de bildene.. jeg tenker på dem hele tiden. Et av bildene var et nærbilde av at en eller dame sugde han.. på flere bilder var det to og tre jenter sammen med han.. sprikende damer og bilder av penetrering eller hva man skal si. Skikkelige pornobilder altså!

 

Jeg ser han for meg på den måten hele tiden og kan bare forestille meg hvordan han har nytt det og vært I sitt ess..

 

Jeg har hatt to kjærester før han, men var egentlig ikke så superimponert over sex I det hele tatt før jeg møtt mannen min. Med han har det Vært noe helt annet, og jeg har vel på en måte trodd at han har vært enig I at vi har noe spesielt mellom oss.

 

Tidlig I forholdet vårt pleide jeg å erte han for at han var "alltid parat", og han lo alltid høyt og var så søt.. sa at det ikke var hans skyld at jeg var så sexy og fin.. Jeg har liksom trodd på han, trodd at det var jeg som hadde den effekten på han.

 

Når vi har vært sammen med andre i sammenhenger der vi ikke har snakket sammen på en stund, feks på fest, har han alltid pleid å sende meg et blikk eller et blunk over hodene på de andre som har gitt meg følelsen av at for han er jeg den fineste i rommet, at han unner meg å hs det hyggelig, og at vi er på lag..

 

Nå, når jeg har sett de bildene føler jeg meg dum.. og naiv..

 

Hi

 

Anonymous poster hash: a71f9...4d6

Herregud, du er en skikkelig dramaqueen og burde ta deg sammen. Han unnlot å fortelle deg noe, jeg har heller ikke fortalt mannen alt jeg gjorde før han. Er alt vi har sammen fake også da eller? Du burde oppsøke psykolog for du er åpenbart kokko
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her var det mange som er skråsikker på at mannen er så skinnhellig og ikke har gjort noe galt.. Ville 1) Droppet venninne, HELT. Hvem i helvete tar vare på ti år gamle pornobilder forresten ? Ekkelt.

 

2) Parterapi med psykolog. Også bestemt meg for enten og gå videre eller forlate gubben.

 

Utroskap er faktisk ikke uvanlig. Du må nesten bare bestemme deg for om du vil bli uansett hva han evt har gjort.

 

Anonymous poster hash: 24a6e...a4a

Vi har fått time hos privatpraktiserende psykolog, men pga ventelister er første time om litt over to uker.. (dagen etter vi kommer fra ferie).. det er uansett kortere tid enn vi måtte ha ventet på familievernkontoret, som har veldig lang venteliste i vår kommune..

 

Hi

 

 

Anonymous poster hash: a71f9...4d6

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Antarctica

 

Her var det mange som er skråsikker på at mannen er så skinnhellig og ikke har gjort noe galt.. Ville 1) Droppet venninne, HELT. Hvem i helvete tar vare på ti år gamle pornobilder forresten ? Ekkelt.

2) Parterapi med psykolog. Også bestemt meg for enten og gå videre eller forlate gubben.

Utroskap er faktisk ikke uvanlig. Du må nesten bare bestemme deg for om du vil bli uansett hva han evt har gjort. Anonymous poster hash: 24a6e...a4a

Vi har fått time hos privatpraktiserende psykolog, men pga ventelister er første time om litt over to uker.. (dagen etter vi kommer fra ferie).. det er uansett kortere tid enn vi måtte ha ventet på familievernkontoret, som har veldig lang venteliste i vår kommune..

HiAnonymous poster hash: a71f9...4d6

Det er noen helt andre i denne historien som trenger psykolog, spør du meg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du er nødt til å slutte å la henne få så mye makt over deg og ditt liv. Kutt all kontakt og konsentrer deg om deg selv, ungene og mannen din. Uansett hva han har gjort og ikke gjort, så er det DERE som er viktige, ikke hun. Hun er bare ute etter å ødelegge, og slik det er nå, la du henne gjøre det. Slutt med det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

 

Jeg har jo bestemt meg for mange dager siden å fortsette med mannen min, og gjøre alt jeg kan for å tro han og støtte han slik at vi kan fortsette livet vårt. Jeg ser på det som den beste løsningen. Jeg strever likevel med å stå i denne beslutningen følelsesmessig.

Mannen har løyet overbevisende, før han la kortene på bordet (forhåpentligvis alle kortene). Det er nok det som plager meg mest nå.. og som gjør at jeg ikke kjenner meg sikker på at det han sier nå er hele sannheten. Han klarer ikke å forklare dette på noen god måte heller, annet enn å si igjen og og en at han var redd og ikke tenkte klart.

Men altså, mannen min er ikke psykopat! Det tror jeg ærlig talt at jeg hadde oppdaget I løpet av ti års samliv.

Jeg har sendt en ganske kort mail til min venninne og jeg har snakket med to felles venner om alt sammen. Jeg vil ikke lenger ha ansvar for henne.

Mannen strever med at jeg skyver han fra meg, og det forstår jeg jo godt.. Han er veldig opphengt i å snakke om hvordan vi har hatt det seksuelt og hvordan han savner meg, om hvor høyt han elsker meg osv.. det kjennes som om fokuset hans ikke beroliger meg fordi han er et helt annet sted enn jeg er.. mens jeg tenker på hvordan jeg ikke kunne se at han løy og hva det sier om han og meg driver han og smyger seg inntil meg, kysser meg og puster inn i ørene mine. Jeg blir for første gang nesten rasende på han for at han er kåt og bare vil ha sex..

HiAnonymous poster hash: a71f9...4d6

Og for første gang ser jeg på han som sexfiksert og jeg kjenner meg ikke sett.. sånn har jeg ikke følt det før. Jeg har kjent det som at han har lyst på MEG, og at det er han og jeg som møtes når vi har sex.. At han har hatt sterk sexlyst fordi han tenner på MEG og liker det vi har sammen... Nå føler jeg det mer som at han bare er sexfiksert ...

HiAnonymous poster hash: a71f9...4d6

Kjære deg, han prøver jo med hele seg og vise at det er DEG han vil ha! Kun deg! På ALLE måter!

 

Jeg tror du må komme deg over denne sperren, FORT!!

Skal forholdet fikses, så må det nærhet til! Og jada, du mener nærhet er en ting, han mener noe litt annet...

Hiv deg i det (skjønner det er vanskelig!!), men tror ting vil gå lettere etterpå, da mannen din vil føle at du "tar imot ham" igjen.

 

SÅ snakker dere godt sammen! Gjerne puteprat, fungerer ofte godt hos gutta :)

 

(og før noen gjør anskrik - JA, han er helt dust! Men HI har kun kontroll på SEG og SINE følelser! Vil hun beholde forholdet, så nytter det IKKE med 'straff' og avstand!)

 

Anonymous poster hash: 90470...652

 

 

Anonymous poster hash: 7eaa8...04b

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

 

 

Jeg har jo bestemt meg for mange dager siden å fortsette med mannen min, og gjøre alt jeg kan for å tro han og støtte han slik at vi kan fortsette livet vårt. Jeg ser på det som den beste løsningen. Jeg strever likevel med å stå i denne beslutningen følelsesmessig.

Mannen har løyet overbevisende, før han la kortene på bordet (forhåpentligvis alle kortene). Det er nok det som plager meg mest nå.. og som gjør at jeg ikke kjenner meg sikker på at det han sier nå er hele sannheten. Han klarer ikke å forklare dette på noen god måte heller, annet enn å si igjen og og en at han var redd og ikke tenkte klart.

Men altså, mannen min er ikke psykopat! Det tror jeg ærlig talt at jeg hadde oppdaget I løpet av ti års samliv.

Jeg har sendt en ganske kort mail til min venninne og jeg har snakket med to felles venner om alt sammen. Jeg vil ikke lenger ha ansvar for henne.

Mannen strever med at jeg skyver han fra meg, og det forstår jeg jo godt.. Han er veldig opphengt i å snakke om hvordan vi har hatt det seksuelt og hvordan han savner meg, om hvor høyt han elsker meg osv.. det kjennes som om fokuset hans ikke beroliger meg fordi han er et helt annet sted enn jeg er.. mens jeg tenker på hvordan jeg ikke kunne se at han løy og hva det sier om han og meg driver han og smyger seg inntil meg, kysser meg og puster inn i ørene mine. Jeg blir for første gang nesten rasende på han for at han er kåt og bare vil ha sex..

HiAnonymous poster hash: a71f9...4d6

Og for første gang ser jeg på han som sexfiksert og jeg kjenner meg ikke sett.. sånn har jeg ikke følt det før. Jeg har kjent det som at han har lyst på MEG, og at det er han og jeg som møtes når vi har sex.. At han har hatt sterk sexlyst fordi han tenner på MEG og liker det vi har sammen... Nå føler jeg det mer som at han bare er sexfiksert ...

HiAnonymous poster hash: a71f9...4d6

Kjære deg, han prøver jo med hele seg og vise at det er DEG han vil ha! Kun deg! På ALLE måter!

 

Jeg tror du må komme deg over denne sperren, FORT!!

Skal forholdet fikses, så må det nærhet til! Og jada, du mener nærhet er en ting, han mener noe litt annet...

Hiv deg i det (skjønner det er vanskelig!!), men tror ting vil gå lettere etterpå, da mannen din vil føle at du "tar imot ham" igjen.

 

SÅ snakker dere godt sammen! Gjerne puteprat, fungerer ofte godt hos gutta :)

 

(og før noen gjør anskrik - JA, han er helt dust! Men HI har kun kontroll på SEG og SINE følelser! Vil hun beholde forholdet, så nytter det IKKE med 'straff' og avstand!)

 

Anonymous poster hash: 90470...652

 

Anonymous poster hash: 7eaa8...04b

Det hun sa.

 

Anonymous poster hash: 7eaa8...04b

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En "ekte" psykolog eller hva jeg skal kalle det er nok sikkert flinkere enn rådgivere på FVK. Så, meget bra du har ordnet med det. Ville dratt på ferie med han for ungenes skyld. En viss avstand fra han vil jo bare være normalt etter alt dramaet du har vært igjennom, og det bør han forstå.

 

Anonymous poster hash: 24a6e...a4a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...