meg med venninne som er forelsket I mannen min...

[Anonym bruker]

Seriøst? Enda en tråd om det samme vaset. Er det virkelig noen som tror på dette???

 

Anonymous poster hash: b0772...453

[Anonym bruker]

 

Seriøst? Enda en tråd om det samme vaset. Er det virkelig noen som tror på dette???

 

 

Anonymous poster hash: b0772...453

Åh er så lei sånne trolljegere som deg. La folk få tenke selv.

 

 

Anonymous poster hash: 3509a...765

[Anonym bruker]

 

Seriøst? Enda en tråd om det samme vaset. Er det virkelig noen som tror på dette???

 

 

Anonymous poster hash: b0772...453

 

Hvorvidt det er sant eller ei, sjansen for at dette har sannhet i seg gjør det verdt det i dette tilfellet. Kjenner nok folk selv at noe sånt kan skje og når noen tyr til anonym hjelp så er det bedre å hjelpe engang for mye enn kalle alle med et uvanlig situasjon for et troll. Sjansen er der men jeg velger som andre her å tro HI.

 

Anonymous poster hash: 274d0...25a

[Anonym bruker]

Hærregud! Dette kommer ikke til å ende bra om hun får fortsette. Som de har skrevet over.. Her lukter det kokt kanin.

Er hun sprø nok....og det virker sånn.

Jeg blir redd på deres vegne!

 

Anonymous poster hash: 68f8e...5e9

[Anonym bruker]

Er det noen som har linken til første tråd?

 

Anonymous poster hash: a0bcc...05d

[Anonym bruker]

Jeg skjønner også at du er bekymret for venninnen din og tenker på hva mer hun kan finne på, det ville i alle fall jeg gjort men det er ikke lenger ditt ansvar.. Be henne skaffe seg hjelp, be henne la mannen din gå og be henne la deg gå.. Det er ikke en god situasjon det her men uansett hva som skjer så er dette valg du ikke kan ta eller unngå å ta for henne, det har hun helt klart bevist.

 

Har hun noen andre mennesker i livet som kan hjelpe henne? Kan du be noen ha et øye med henne så du slipper å ha dårlig samvittighet? Konsentrer deg om familien, uansett hva.. Det er en uutholdelig situasjon men som sagt, du har ikke gjort NOE som helst for å fortjene dette, det er mange ting som kan ha påvirket venninnen tilå ha bikket dette punktet men det er ingen grunn til at hun skal overkjøre deg og kødde med psyken din. Jeg skjønner du ikke har lyst til å være en medvirkende sak for å pushe henne videre i denne galskapen men prøv å dytt det litt fra deg, prøv å se om du kan få noen andre til å hjelpe henne og fokusér på å redde familien.

Tusen takk for tips om å høre om noen andre kan ha litt øye med henne, ta vare på henne! Det skal jeg gjøre! Vi har flere felles venner. Jeg har ikke greid å tenke på det selv, men det er jo opplagt.

 

Jeg må innrømme at jeg er engstelig for hva hun vil kunne komme til å gjøre om jeg er tydelig på at jeg bryter kontakten med henne. Jeg ser for meg at hun kanskje vil begynne å komme hit hvis jeg ikke svarer på henvendelsene hennes, og da får barna mine plutselig mer å bekymre seg for enn at mamma har fått et "virus".

 

Jeg er litt handlingslammet og føler meg egentlig veldig feig. Jeg drømmer om å flytte - langt..

 

Mannen mener vi bør kontakte politiet vedr besøksforbud.. men det er jo ganske drastisk også. Kan hende han hauser det opp for å underbygge inntrykket av at hun er i ubalanse og dermed få meg mer over på hans side.. Samtidig er det kanskje dumt å sitte som et nek og la henne vandre over meg på en måte. Det er helt ufattelig hvordan hun eller de eller dette "føkker med hodet mitt"..

 

Synes dere forresten det var helt håpløst det jec sa til gutten min om virus?

 

Hi

 

Anonymous poster hash: a71f9...4d6

[Gjest Antarctica]

Mannen din har rett. Hun terroriserer dere.

[Anonym bruker]

Har fulgt litt med på tråden din og skjønner usikkerheten din veldig. Jeg har opplevd utroskap så vet litt om det.

 

Men du gir både mannen din og venninnen din altfor mye makt. Ta litt kontroll over situasjonen.

 

Hvordan ønsker du å ha det? Hva ønsker du av mannen din?

 

Skjønner og at du sykemeldte deg men ville råde deg til å begynne på jobb. Du har altfor mye tid til å tenke å komme opp med teorier som ikke er så sannsynlige.

 

Føler veldig med deg men syns du virker litt tafatt for det er kun DU som bestemmer hvordan du vil ha det. Ja, du har mennesker som påvirker men det er du som bestemmer hvordan.

 

Hvis du ønsker å være med mannen din må du være klar ovenfor venninnen din at dette tullet hennes må stoppe.

 

Det at mannen din har gitt deg tilgang til alt av mail osv er kjempefint og du kan bruke det til din fordel.

 

Kom igjen stå på!!! Du klarer det du vil.

 

Stor klem til deg.

 

Anonymous poster hash: 46441...c5e

[Anonym bruker]

Tusen takk for tips om å høre om noen andre kan ha litt øye med henne, ta vare på henne! Det skal jeg gjøre! Vi har flere felles venner. Jeg har ikke greid å tenke på det selv, men det er jo opplagt.

 

Jeg må innrømme at jeg er engstelig for hva hun vil kunne komme til å gjøre om jeg er tydelig på at jeg bryter kontakten med henne. Jeg ser for meg at hun kanskje vil begynne å komme hit hvis jeg ikke svarer på henvendelsene hennes, og da får barna mine plutselig mer å bekymre seg for enn at mamma har fått et "virus".

 

Jeg er litt handlingslammet og føler meg egentlig veldig feig. Jeg drømmer om å flytte - langt..

 

Mannen mener vi bør kontakte politiet vedr besøksforbud.. men det er jo ganske drastisk også. Kan hende han hauser det opp for å underbygge inntrykket av at hun er i ubalanse og dermed få meg mer over på hans side.. Samtidig er det kanskje dumt å sitte som et nek og la henne vandre over meg på en måte. Det er helt ufattelig hvordan hun eller de eller dette "føkker med hodet mitt"..

 

Synes dere forresten det var helt håpløst det jec sa til gutten min om virus?

 

Hi

 

Anonymous poster hash: a71f9...4d6

 

 

Ang. besøksforbud. Jeg synes ikke det er drastisk slik din eksvenninne har oppført seg. Først har hun plaget mannen din i et halvt år, og når hun ikke får napp med ham så begynner hun på deg og dere. Det hun driver med er ikke normalt, det er ikke friskt. Hvis dere ikke er veldig tydelige nå så kommer din eksvenninne garantert (!) til å jobbe for å få andre felles venner over på sin side, gjerne med masse løgner hvor hun fletter inn broker av sannheten for å gjøre det "troverdig".

 

Nå må du ikke la hensynet til din eksvenninne gjøre slik at du og din mann får det enda vanskeligere. Husk at din eksvenninne kjenner deg og din mann så godt at hun fint kan flette inn ufarlige opplysninger for å gjøre løgnene hennes troverdig.

Om dere ikke setter ned foten før dere drar på ferie vil hun ha to uker til å bearbeide og manipulere deres felles venner og ting kan eskalere veldig på den tiden siden dere ikke er hjemme og ser hva som skjer.

 

Jeg synes dere absolutt bør få et besøksforbud!

 

Om du er bekymret for venninnen din så ta en telefon til hennes lege, si at du er bekymret for henne, så er det legens ansvar å ev. ta det opp med henne neste gang hun har time der. Om du skal be felles venner se etter henne så må du gjøre dem oppmerksom på hva hun har gjort og sagt. Dette er ikke tiden til å beskytte henne så mye at det ender med å skade deg og mannen din!

 

Du må rett og slett riste av deg noe av den apatien og handlingslammelsen din nå, Hi. Gå med mannen til politiet og få et besøksforbud. Beskytt familien din!

 

Anonymous poster hash: 17fcd...434

[PersilleBlomst]

Jeg også syntes at du må stå litt opp for deg selv, fortelle felles venner hva som har skjedd. Ikke vær redd for å være ærlig. Har dessuten tro på at du klarer å fortelle det sånn som du har gjort i tråden. Jeg føler du ofrer deg selv en del i det her og jeg elsker at du er ydmyk og prøver å bena plantet på jorden men du må huske på at du er minst like viktig som dem.. I denne situasonen er du mye mer viktig iom at det er du som har blitt angrepet (mannen din forsåvidt også, dersom hun virkelig har mast i 6 måneder.. Herregud for en tålmodighet). Men sånn er det jo! Man hører disse historiene og tror ikke det skal skje en selv..

 

Og jeg syntes ikke det hørtes hinsides ut det du sa til sønnen. Hvis det er en forklaring han tror på og aksepterer så er det fint. Han trenger ikke høre om voksne problemer og drama. Og så klart ser han at du er trist.. Bra du er ærlig med dem om at du er lei deg selv om du ikke bretter ut om hvorfor! Det skal GODT gjøres å skjule det du går igjennom nå.

 

Gjør noen seriøse handlinger etter denne helgen.. Snakk med felles venner, hør hva slags råd de har å gi og si at du er bekymret. Som noen andre her sa også, ta kontakt med fastlegen og si at du virkelig er bekymret om du vet hvem legen er, eventuelt hvor legekontoret er.. Kanskje legen kan plukke opp tråden og grave litt mer.

 

Dette er din tragedie og jeg syntes virkelig at du er viktigst her. Mannen din har klønet i det hele men med hjertet på rett plass. Venninnen din har hverken sinnet eller hjertet i god behold og hadde det ikke vært deg hun angrep hadde jeg sagt, støtt henne og prøv å få henne på rett kjøl. Desverre er det deg hun går etter og da må hun nesten ta konsekvensene. Du virker som en uendelig tålmodig venn og hun har vært heldig som har hatt deg men den sjansen misbruker hun så enormt og bruker mot deg.. Folk i krise kan gjøre det.. Jeg ser for meg at når tåka hennes letter og hun innser hva hun har gjort at dere kanskje kan plukke opp igjen tråden men ting vil aldri bli det samme.. Desverre.. Og til tross for at det er mange gode minner og mange, mange år bak dette så har du 2 små og en mann du har gjort en union med.

 

Jeg skjønner forresten også godt at du drømmer om å flytte.. Gjerne LANGT! Lek litt med tanken.. Kanskje det er nettopp det dere trenger? Det virker jo nesten som at eksvenninnen din er såpass langt avgårde til at det er nødvendig. Det er tross alt ikke et feiltrinn, det er gjennomførte handlinger og løgner som har foregått over et halvt år!

 

Krysser fingrene mine for dere, ønsker at dere får henne på avstand slik at hun forstår alvoret i "leken" hennes og at dere klarer å komme dere på ferie og gi litt faen. Lag drømmeferien, spis masse is, finn på alt dere har lyst til for å leve litt sammen og ikke kast bort mer energi enn nødvendig.. Jeg vet hun er ødelagt men det blir du også. Du er viktigst i ditt liv og ikke minst for barna dine og mannen din som helt åpenbart elsker deg!

[Anonym bruker]

Ok! Når jeg leser gjennom det jeg selv har skrevet nå ser jeg at jeg er ufattelig tafatt! Jeg får lyst til å rope til meg selv. Det får være måte på! Jeg må vekke meg selv.. sutring får meg ingen vei, det er ikke bare følelser og tvil som foregår, det er jo på ordentlig.. Venninnen min truer min familie.. det kan jeg ikke tillate!

 

Uansett om mannen I verste fall har vært utro så gjør jo ikke det venninnen min til noe bedre egentlig..

 

Det er bare.. bakerst i hodet tenker heg: hvilken ydmykelse (hvis det skulle vise seg) å kontakte politiet sammen med mannen som har bedratt meg for å få slutt på det som kunne avslørt han.. hvor hjernevasket er jeg ikke da?

 

Men, uansett, jeg må bare ta den sjansen, må jeg ikke det da?

 

Er det ikke riktig? Må jeg ikke bare ta meg kraftig sammen og gjøre noe?

 

Hi

 

 

 

Anonymous poster hash: a71f9...4d6

[kristinehufine]

Jeg har lest mye av det du har skrevet. Jeg tenker at du først og fremst bare må kutte denne "venninnen". Uansett om hun juger og finner på alt dette for å få deg til å gå fra mannen din, eller om det faktisk er sant alt hun sier. Hun er uansett absolutt ingen venninne å ta vare på! Om dette er sant: Hvem gjør slikt mot sin beste venninne? Om det ikke er sant: Hvem gjør slikt (juger, sprer løgner, sårer deg) mot sin beste venninne? I mine øyne er hun absolutt INGENTING å ta vare på, uansett. Kutt med henne. Helst nå i natt. Når det gjelder mannen din. Han har på en måte driti seg ut. Han har unnlatt å fortelle at han har hatt sex med venninna di før dere traff hverandre. Men det kan faktisk hende at det er det eneste han har driti seg ut på! Jeg ville tatt en dag av gangen med mannen. Det kan være at du bare trenger tid. Jeg er også av den oppfatningen at sannheten kommer frem til slutt! Har han gjort noe han ikke skal mens dere var sammen kommer det nok frem. Du kan selvfølgelig kreve en løgndetektortest, men de treffer jo ikke alltid. Hans reaksjon på at du ber han om det kan selvfølgelig være sinne, enten for at du ikke tror han eller at det er en avledningsmanøver fordi han faktisk har gjort noe han ikke skulle. Men uansett. Har han driti seg ut, er uansett din venninne ingenting å spare på. Du burde bruke all energi på å finne ut av ting med mannen din, uansett hvordan det ender har du ingenting å tape der. Venninna di er lost i mine øyne uansett, mens mannen din og du har en sjanse! Tenk om han faktisk sier sannheten!!

[PersilleBlomst]

Det er bedre at du tar den sjansen Hi! Hun har allerede sagt at hun ser ned på deg og syntes at mannen din skal dumpe deg for henne.. Det er absolutt ikke noe du trenger å ha i din krets.

 

Finn ut av ting med mannen din. Det flotte hadde vært om alt han sier er sant.. Om det viser seg at han har vært utro så ville jeg (dum og tradisjonell som jeg er) likevel prøvd å komme frem til en løsning..

 

PS: Du har bedre venninner i oss enn eksevenninnen din tror jeg.. Noen av oss i hvertfall!

[Anonym bruker]

Ok! Når jeg leser gjennom det jeg selv har skrevet nå ser jeg at jeg er ufattelig tafatt! Jeg får lyst til å rope til meg selv. Det får være måte på! Jeg må vekke meg selv.. sutring får meg ingen vei, det er ikke bare følelser og tvil som foregår, det er jo på ordentlig.. Venninnen min truer min familie.. det kan jeg ikke tillate!

 

Uansett om mannen I verste fall har vært utro så gjør jo ikke det venninnen min til noe bedre egentlig..

 

Det er bare.. bakerst i hodet tenker heg: hvilken ydmykelse (hvis det skulle vise seg) å kontakte politiet sammen med mannen som har bedratt meg for å få slutt på det som kunne avslørt han.. hvor hjernevasket er jeg ikke da?

 

Men, uansett, jeg må bare ta den sjansen, må jeg ikke det da?

 

Er det ikke riktig? Må jeg ikke bare ta meg kraftig sammen og gjøre noe?

 

Hi

 

 

 

Anonymous poster hash: a71f9...4d6

 

Jo, du må gjøre noe. Hvis ikke så blir du liggende på sofaen mens din eksvenninne pønsker ut neste trekk hun kan gjøre for å ramme deg og mannen. Du og mannen din kan ikke godta det.

 

Det at du og mannen går sammen til politiet tror jeg er viktig for dere. Selv om mannen din hadde vært utro (noe jeg ikke tror han har vært) så har din eksvenninne nå gått langt over streken. Hun har lagt seg etter mannen din i et halvt år hvor du vet han avviste henne, det kan bevises. Det hun har kommet med nå med mail og gamle bilder, og det at hun foreslår at du liksom skal komme og bo hos henne om du dropper mannen... det viser bare at hun ikke lenger tenker logiskt! Hvilken kone ville uansett ha flyttet inn til sin manns elskerinne når hun gikk fra ham?? Ingen! Og i den verden din eksvenninne befinner seg logikkmessig så forstår hun ikke dette. Det er en så stor brist i logisk sans at hun avslører seg bare der.

 

Og si at mannen din hadde vært utro... han har tatt et valg, det er deg han vil ha, det er deg han vil kjempe for og leve resten av livet for. Da har din eksvenninne ikke rett til å fortsette å trakassere hverken han eller deg!

 

Jo, det er på tide at du rister deg selv ut av apatien og begynner å gjøre noe. Kjemp for familien din, tro på det du og mannen har hatt i alle disse årene! Og gjør det som må gjøres nå for å beskytte dere.

 

Mannen ønsker besøksforbud, og det synes jeg er fornuftig slik situasjonen er. Jeg synes du skal støtte ham i det. Dra til politiet og få det gjort! Gjør alt dette før dere drar på ferie, jeg tror det er nødvendig for at din eksvenninne ikke skal lage mer j....skap mens dere er borte.

 

Anonymous poster hash: 17fcd...434

[PersilleBlomst]

..434, er du b84? Du ser veldig sånn ut

[Anonym bruker]

..434, er du b84? Du ser veldig sånn ut

 

Måtte tilbake og se i den forrige tråden. Ja, det er meg

 

Anonymous poster hash: 17fcd...434

[Anonym bruker]

Dette skrev jeg i den forrige tråden... 

 

- Hun beskytter både mannen, HI og seg selv ved å påstå at meldingene er slettet. Når hun går fra å være deprimert og hate seg selv, til å isteden bli sint på mannen (for dette vil komme!) når hun kanskje ikke lengre heller har en nær relasjon til HI, da skal dere ikke se bort fra at de meldingene vil komme på bordet.

Anonymous poster hash: d8157...1f4

[Anonym bruker]

Men jeg må si at jeg stusser veldig over andre ting her nå.

En god venninne har ikke et forhold til noens mann bak ryggen på en venninne og tar det som en selvfølge at vennskapet består!

Dessuten er det absurd at hun tror at hun og HI har vært, eller er, i samme situasjon på noe vis, og at hun kan tilby støtte....!

 

 

Jeg tror derimot ikke at hun er syk. Jeg tror kun hun er sint og forsmådd, men ikke at hun lyver, selv om hun sikkert smører litt tykt på.

Anonymous poster hash: d8157...1f4

[Anonym bruker]

Anmeldelse og besøksforbud har vitterlig ingenting for seg.

 

Utroskap er ikke straffbart.

Den eneste som beviselig har tatt kontakt med noen hittil, det er faktisk HI!

Og det venninnen gjør nå, det er å sende alt det HI selv faktisk spurte etter.

Politiet hadde ledd seg halvt i hjel.

 

.

 

Anonymous poster hash: d8157...1f4

[Anonym bruker]

Alle kan forstå at du ikke vet hva du skal stole på her, og jeg skrev selv i den forrige tråden at dette kun henger logisk sammen om noe seksuelt har hendt mellom dem etter at dere to ble sammen. Det tror jeg egentlig fremdeles, men akkurat det er nesten bare flisespikkeri på dette tidspunktet.

 

Du må ta et valg selv, og satse på det. Det blir litt som å gi noen en gave; selv om du gir den fra hjertet kan du uansett ikke styre mottakerens reaksjon eller hva de velger å foreta seg med den. Du kan bare styre deg selv, ta det valget du tror er det riktige, og stå for det. Men at det er uendelig vanskelig og vondt forstår jeg veldig godt.

 

Om dette er sant er din mann en sosiopat av episke dimensjoner, og det er klart at fallhøyden er stor. Du må likevel stole på det valget du tar, for du kan ikke gjøre noe annet om du ikke skal la dette ta knekken på deg.

 

Uendelig dyp medfølelse herfra, og stor og varm klem. Barna dine er heldige som har en så klok, sterk og varm mor som deg.

 

Anonymous poster hash: f4ff5...ab6

[Anonym bruker]

Det jeg ikke skjønner, er om man først er utro vil la seg avbilde på den måten. Er ikke godt å si hva som er sant, og hadde nok vært i tvil selv, men hvis du kan se på noen av bildene at de er av eldre dato, så er det vel en god mulighet at alle bildene er det?

 

Anonymous poster hash: 4b1f1...159

[Anonym bruker]

Åkei HI, nå har jeg brukt hele gårkvelden og morgenen på å lese forrige tråd. Og jeg vil gjerne gi deg mitt synspunkt.

 

Pendelen her har svingt veldig. Spesielt dine følelser. De har gått fra "vi elsker hverandre og dette vet jeg vi klarer" til "jeg ligger på sofaen og barna lurer på hvorfor jeg er trist og jeg har en kraftløs følelse." Du hadde et pågangsmot i begynnelsen som det ikke virker som du har lengre, og du virker forvirret og på vei inn i en depresjon.

 

Det er alvorlig og det må du ta tak i, men det kan være veldig vanskelig, når man føler seg forvirret og kraftløs. Jeg har vært der selv, og det er utrolig vondt å ha det sånn. Og hvis ikke du gjør noe med det nå, så kommer det til å bli vanskelige og vanskeligere å komme seg opp igjen. I motsetning til en del andre her, så mener ikke jeg at du lager for mye drama ut av dette. Og følelsene dine er ikke ulogiske. Ikke i det hele tatt. De forteller deg det du egentlig vet.

 

Som du skrev i den andre tråden har mannen din løyet til deg, bevisst, i flere år og nå nylig. Han har gjort det veldig overbevisende, og det gjør deg forvirret, for det er jo ikke mannen du trodde du giftet deg med og mannen har delt livet med. Ut i fra hvordan du har beskrevet forholdet deres så langt virker det som om de siste ti årene egentlig har vært gode år for deg. Du har følt deg elsket og ivaretatt og nå ser du en side av mannen din som du ikke har sett før, og som du ikke visste at han hadde.

 

Da er det lov å føle seg kraftløs og forvirret, for denne nye siden som har kommet fram er jo ganske ekstrem og veldig ubehagelig.

 

På den andre siden står venninnen din, som åpenbart går igjennom en krise nå. Jeg foreslår at du legger forholdet til henne på is, mens du tar vare på deg selv. Det er flott at du har så god moral at du er villig til å være tålmodig og raus og ivareta henne (nå henviser jeg mest til den andre tråden), men når du omgås - eller ikke omgås - henne fra nå av, så gjør det utelukkende for din egen skyld. Ellers vil hun tappe deg for energi og så lenge hun gjør det vil du slite med å komme deg opp av den sofaen igjen.

 

Og så vil jeg si noe som er veldig radikalt å si i Norge: psykopater finnes. Vi bruker ikke den diagnosen i Norge, men det betyr ikke at de ikke finnes, men de går under andre diagnoser (personlighetsforstyrrelser som oftest). Nå skal ikke jeg si om mannen din er en psykopat eller ikke, det må du finne ut av, men sånne mennesker finnes, så ha det i mente. Som du skrev i den andre tråden: han har løyet veldig overbevisende, og det gir deg en uggen følelse. Alle kan ty til en hvit løgn, men å oppkonstruere en ny løgn og komme hjem og fortelle den helt uoppfordret og helt uanstrengt... Da ringer det en varsellampe hos meg. Vi vet også at et veldig vanlig symptom hos psykopatofre er at de føler seg veldig forvirret. De vet ikke hvem de skal tro på. De vet ikke hva som er sant.

 

Det jeg syne du burde gjøre nå er å ikke dra på ferie med mannen din. Det virker kanskje som en drastisk ting, men jeg tror det er veldig nødvendig for deg å komme tilbake til "din egen sannhet". Det høres ut som et veldig svevende begrep, men det jeg mener, er at du innerst i deg selv vet hva som er sant. Det er det følelsene dine prøver å si deg, men det er for mye "støy". For mange meninger, for mange meldinger og mailer og bilder og samtaler.

 

Mitt forslag er at du nå kutter kontakten med omverdenen litt. Ta en pause fra mannen din - bli hjemme og la han ta med barna - og ikke ta i mot flere bilder eller mail fra venninnen din. Vær hjemme eller på hytta eller et annet sted som er godt for deg, og ikke diskuér dette med flere og få flere meninger. Du må finne ut av hva DU mener. Hva føler DU? Ikke de angstfylte følelsene på toppen, men de som ligger i bunn. Det du _egentlig_ føler. Er du sint fordi han løy? Er du rasende på venninnen din? Føler du deg sveket? Osv osv... Vær alene og gå tur i skogen hver dag eller luk i hagen eller sy eller noe annet enkelt som du liker. Og finn tilbake til utgangspunktet i deg selv.

 

Anonymous poster hash: a3dbb...bf7

[Anonym bruker]

Forrige taler sier mye fornuftig, men jeg er sterkt uenig i to ting!!

 

Mannen har IKKE løyet for henne i årevis!!

Han UNNLOT å fortelle sannheten i begynnelsen av forholdet, kun for å spare HI's følelser!!

(hadde han visst at DET skulle eksplodere ti år senere, så hadde han nok valgt annerledes den gang! Mannfolk..., men han gjorde det HAN trodde var riktig og fornuftig DA!)

 

Og å reise på ferie sammen nå er en god idé! Komme seg bort, SAMMEN! Bruke masse tid på familien og hverandre!

Det er DET forholdet trenger nå! IKKE avstraffelser og avstand!

 

Denne såkalte venninnen har noen løse skruer.... Good riddance!

 

Anonymous poster hash: 90470...652

[Anonym bruker]

Forrige taler sier mye fornuftig, men jeg er sterkt uenig i to ting!!

 

Mannen har IKKE løyet for henne i årevis!!

Han UNNLOT å fortelle sannheten i begynnelsen av forholdet, kun for å spare HI's følelser!!

(hadde han visst at DET skulle eksplodere ti år senere, så hadde han nok valgt annerledes den gang! Mannfolk..., men han gjorde det HAN trodde var riktig og fornuftig DA!)

 

Og å reise på ferie sammen nå er en god idé! Komme seg bort, SAMMEN! Bruke masse tid på familien og hverandre!

Det er DET forholdet trenger nå! IKKE avstraffelser og avstand!

 

Denne såkalte venninnen har noen løse skruer.... Good riddance!

 

Anonymous poster hash: 90470...652

 

Han har løyet til henne i årevis OG på toppen av det hele også fått venner til å lyve for henne. Alle har visst og gått bak ryggen hennes

 

Anonymous poster hash: 1b5f1...cd4

[Anonym bruker]

At han var utro tar jeg ikke som en selvfølge. Ble utsatt for en lignende situasjon og må si at det er ekkelt og vanskelig. Person trodde på det han sa og han det til alle. Jeg var i et forhold da og vi kom oss gjennom det men det er jævlig når noen man kjenner snur på flisa og du er nødt til å gå ut og motbevise så godt man kan. Han holdt på i noen måneder frem til jeg konfronterte han.

 

Man må være forsiktig bf7, jeg har kjent folk jeg vil betegne psykopat, eksen til mannen min og han var et absolutt vrak når vi ble sammen. Han greide å bryte etter 16 år med mishandling og terrorisering, alt dette skjedde bak lukkede dører og ingen utenfor kunne se hvilken ond person hun kunne være. Jeg fikk se det engang når hun trodde han var alene, angrep han med engang og ble super sjarmerende med engang hun oppdaget meg.

 

Beskrivelsene til HIs mann har ikke slått meg som en psykopat, svin i skogen ja og er man forelsket så vil man ikke snakke om tidligere sexpartnere med mindre man har blitt enig at dette skal vi snakke om. Hvis HI har spurt han: Fortell meg om dine tidligere sex partnere? Så har han jugd. Ellers er det et tilfelle av å holde tilbake opplysninger, situasjonen tatt i betraktning så er den faktisk mer vrien enn rett fram.

 

At HI burde lytte til segselv er vi helt enig, men å være alene slik hun er nå er ikke en god ide.

Anonymous poster hash: 274d0...25a