Dere som er abortmotstandere...

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

Jeg er imot! Gravide kvinner skal alltid snu debatten til at det er de som er ofre og må få bestemme over egen kropp. Selvsagt skal de få bestemme over egen kropp, men når de er gravide, er det ikke bare deres egen kropp de bestemmer over. Da bestemmer de plutselig over et annet liv! Det må være så utrolig fortvilende for menn som ønsker behold barnet, men kvinnen skal selvsagt bestemme. Han har ikke et ord han skulle ha sagt. Og hvis han prøver å beskytte det ufødte barnet sitt, er han en kvinnenedtrykker. Jeg kan selvsagt forstå at det er en veldig vanskelig situasjon dersom noen blir ufrivillig gravid gjennom en voldtekt eller lignende. Men det er for det første en veldig liten brøkdel som faktisk blir. Det er ikke den gravide kvinnen som er den svakeste parten, det er det ufødte barnet. Et liv er et liv. Hvordan kan vi bestemme når det er verdt å leve? Hvorfor kan man sette en grense? At det ikke er levedyktig er usaklig. En nyfødt er heller ikke levedyktig selvstendig. Den er helt avhengig av en omsorgsperson for å kunne overleve. I dag kan man redde fostre fra de er ca 23 uker gamle, 22 uker gamle kan aborteres (ved visse indikasjoner). En dag forskjell kan avgjøre skjebnen. Hva om man om 50 år kan redde fostre fra uke 8? Er de da mer verdt? Er det det medisinske fremskrittet som avgjør verdien?

 

Anonymous poster hash: c5c03...4c4

Har også ofte tenkt på de mennene som også er "gravide", de har da like mye rett til å ønske barnet som kvinnen. Kanskje egentlig det skulle vært mulig at en tredjepart var med på bestemmelsen hvis far virkelig ønsker barnet. Mor kan jo bare si ifra seg foreldreansvaret hvis hun er ikke interessert i barnet. Nei, det er en vanskelig debatt.

 

Anonymous poster hash: e743d...e14

Fordi far ikke bærer noe inni sin egen kropp. Det er jo liksom poenget med selvbestemtheten. Bestemme hva som skjer inni egen kropp. Selv når vi er DØDE får vi bestemme om vi vil bruke kroppen til å redde andre mennesker (organdonasjon). Skulle bare mangle at vi får bestemme det ellers også. Hvor flinke/lite flinke ulike kvinner er til å bruke prevansjon er en egen debatt.

 

Anonymous poster hash: 9febd...270

Selvfølgelig er jo ikke barnet inni mannens kropp, men det er da ikke hans feil? Det må være to stk for å få barn, kvinnen kan ikke klare det på egenhånd. Men det er et vanskelig dilemma og aldri kan noe bli rett derfor tenker jeg at en tredjepart skulle vært inne i bildet. Ikke for å "bestemme", men kanskje snakke om det, kanskje kvinnen skjønner at det er hinsides viktig at barnet får komme for fars del? For ham vil det kanskje være drap? Hvordan ville du taklet det hvis du var mannen og barnet var svært ønsket fra din side?

 

Det er kvinnen som bestemmer om barnet skal bli født, men da må man jaggu meg ikke ha sex hvis man aldeles ikke tenker å bli gravid!

 

Anonymous poster hash: e743d...e14

Er du da også åpen for at faren kan kreve, med loven i hånd, at kvinnen som bærer barnet hans skal ta abort fordi det er viktig for ham at barnet ikke blir født?

Nei, men han bør kunne frasi seg farsskapet og slippe å betale bidrag.

 

Anonymous poster hash: 2f61f...6bf

Seriøst?!??!!

 

Anonymous poster hash: 9edaf...163

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Jeg er imot! Gravide kvinner skal alltid snu debatten til at det er de som er ofre og må få bestemme over egen kropp. Selvsagt skal de få bestemme over egen kropp, men når de er gravide, er det ikke bare deres egen kropp de bestemmer over. Da bestemmer de plutselig over et annet liv! Det må være så utrolig fortvilende for menn som ønsker behold barnet, men kvinnen skal selvsagt bestemme. Han har ikke et ord han skulle ha sagt. Og hvis han prøver å beskytte det ufødte barnet sitt, er han en kvinnenedtrykker. Jeg kan selvsagt forstå at det er en veldig vanskelig situasjon dersom noen blir ufrivillig gravid gjennom en voldtekt eller lignende. Men det er for det første en veldig liten brøkdel som faktisk blir. Det er ikke den gravide kvinnen som er den svakeste parten, det er det ufødte barnet. Et liv er et liv. Hvordan kan vi bestemme når det er verdt å leve? Hvorfor kan man sette en grense? At det ikke er levedyktig er usaklig. En nyfødt er heller ikke levedyktig selvstendig. Den er helt avhengig av en omsorgsperson for å kunne overleve. I dag kan man redde fostre fra de er ca 23 uker gamle, 22 uker gamle kan aborteres (ved visse indikasjoner). En dag forskjell kan avgjøre skjebnen. Hva om man om 50 år kan redde fostre fra uke 8? Er de da mer verdt? Er det det medisinske fremskrittet som avgjør verdien?Anonymous poster hash: c5c03...4c4

Har også ofte tenkt på de mennene som også er "gravide", de har da like mye rett til å ønske barnet som kvinnen. Kanskje egentlig det skulle vært mulig at en tredjepart var med på bestemmelsen hvis far virkelig ønsker barnet. Mor kan jo bare si ifra seg foreldreansvaret hvis hun er ikke interessert i barnet. Nei, det er en vanskelig debatt.Anonymous poster hash: e743d...e14

Fordi far ikke bærer noe inni sin egen kropp. Det er jo liksom poenget med selvbestemtheten. Bestemme hva som skjer inni egen kropp. Selv når vi er DØDE får vi bestemme om vi vil bruke kroppen til å redde andre mennesker (organdonasjon). Skulle bare mangle at vi får bestemme det ellers også. Hvor flinke/lite flinke ulike kvinner er til å bruke prevansjon er en egen debatt.Anonymous poster hash: 9febd...270

Selvfølgelig er jo ikke barnet inni mannens kropp, men det er da ikke hans feil? Det må være to stk for å få barn, kvinnen kan ikke klare det på egenhånd. Men det er et vanskelig dilemma og aldri kan noe bli rett derfor tenker jeg at en tredjepart skulle vært inne i bildet. Ikke for å "bestemme", men kanskje snakke om det, kanskje kvinnen skjønner at det er hinsides viktig at barnet får komme for fars del? For ham vil det kanskje være drap? Hvordan ville du taklet det hvis du var mannen og barnet var svært ønsket fra din side?

Det er kvinnen som bestemmer om barnet skal bli født, men da må man jaggu meg ikke ha sex hvis man aldeles ikke tenker å bli gravid! Anonymous poster hash: e743d...e14

Er du da også åpen for at faren kan kreve, med loven i hånd, at kvinnen som bærer barnet hans skal ta abort fordi det er viktig for ham at barnet ikke blir født?

Nei, men han bør kunne frasi seg farsskapet og slippe å betale bidrag. Anonymous poster hash: 2f61f...6bf

Mange menn ville vært svært ukomfortabel med det.

Fint om du utdyper. Skjønner ikke helt hva du mener. Anonymous poster hash: 2f61f...6bf

At dersom en mann skal kunne trumfe en kvinnes ønske om abort fordi han ønsker genetiske etterkommere bør han også kunne trumfe hennes ønske om å føde hans genetiske etterkommere mot hans ønske. Et papir med en underskrift vil ikke fjerne det faktum at barnet biologisk et hans og fot mange menn handler barn og ønsket om å ikke ha dem om mye mere enn bidrag.

Nå trekker du inn helt andre momenter i diskusjonen enn de vi faktisk diskuterer og strengt tatt skjønner jeg ikke helt hva du prøver å si med den første setningen? Jeg snakker om menn som overhodet ikke ønsker barn og foretrekker abort, mens mor velger å føde barnet mot farens ønske. Disse bør da kunne frasi seg økonomiske og juridiske plikter angående barnet, men de er fremdeles selvsagt barnets biologiske far. Slik det er nå har mor tolv uker på å bestemme seg, mens fars tidsfrist går til unnfangelsesøyeblikket. Det er to som trengs for å lage barn, slik at argumenter om at man bør vite hva sex fører til gjelder for begge kjønn. Med det sagt, kvinnen kan velge seg abort eller ikke uavhengig av far, men far må beholde rettighetene til å frasi seg økonomiske og juridiske forpliktelser.

 

Anonymous poster hash: 2f61f...6bf

Seriøst!?....-Så mannen kan bare pule rundt, nekte å bruke kondom og sette barn på den ene og den andre. For deretter å frasi seg alt ansvar for det barnet han var med og laget?!?...-og hvis moren har dårlig økonomi og et avhengig av tilskudd så skal staten betale istedenfor den biologiske faren ?!?....

 

Anonymous poster hash: 9edaf...163

[Anonym bruker]

Er for den abortloven vi har idag, unner ikke noen å bli født som uønskede barn. 

Anonymous poster hash: 1c5a4...207

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Jeg er imot! Gravide kvinner skal alltid snu debatten til at det er de som er ofre og må få bestemme over egen kropp. Selvsagt skal de få bestemme over egen kropp, men når de er gravide, er det ikke bare deres egen kropp de bestemmer over. Da bestemmer de plutselig over et annet liv! Det må være så utrolig fortvilende for menn som ønsker behold barnet, men kvinnen skal selvsagt bestemme. Han har ikke et ord han skulle ha sagt. Og hvis han prøver å beskytte det ufødte barnet sitt, er han en kvinnenedtrykker. Jeg kan selvsagt forstå at det er en veldig vanskelig situasjon dersom noen blir ufrivillig gravid gjennom en voldtekt eller lignende. Men det er for det første en veldig liten brøkdel som faktisk blir. Det er ikke den gravide kvinnen som er den svakeste parten, det er det ufødte barnet. Et liv er et liv. Hvordan kan vi bestemme når det er verdt å leve? Hvorfor kan man sette en grense? At det ikke er levedyktig er usaklig. En nyfødt er heller ikke levedyktig selvstendig. Den er helt avhengig av en omsorgsperson for å kunne overleve. I dag kan man redde fostre fra de er ca 23 uker gamle, 22 uker gamle kan aborteres (ved visse indikasjoner). En dag forskjell kan avgjøre skjebnen. Hva om man om 50 år kan redde fostre fra uke 8? Er de da mer verdt? Er det det medisinske fremskrittet som avgjør verdien?Anonymous poster hash: c5c03...4c4

Har også ofte tenkt på de mennene som også er "gravide", de har da like mye rett til å ønske barnet som kvinnen. Kanskje egentlig det skulle vært mulig at en tredjepart var med på bestemmelsen hvis far virkelig ønsker barnet. Mor kan jo bare si ifra seg foreldreansvaret hvis hun er ikke interessert i barnet. Nei, det er en vanskelig debatt.Anonymous poster hash: e743d...e14

Fordi far ikke bærer noe inni sin egen kropp. Det er jo liksom poenget med selvbestemtheten. Bestemme hva som skjer inni egen kropp. Selv når vi er DØDE får vi bestemme om vi vil bruke kroppen til å redde andre mennesker (organdonasjon). Skulle bare mangle at vi får bestemme det ellers også. Hvor flinke/lite flinke ulike kvinner er til å bruke prevansjon er en egen debatt.Anonymous poster hash: 9febd...270

Selvfølgelig er jo ikke barnet inni mannens kropp, men det er da ikke hans feil? Det må være to stk for å få barn, kvinnen kan ikke klare det på egenhånd. Men det er et vanskelig dilemma og aldri kan noe bli rett derfor tenker jeg at en tredjepart skulle vært inne i bildet. Ikke for å "bestemme", men kanskje snakke om det, kanskje kvinnen skjønner at det er hinsides viktig at barnet får komme for fars del? For ham vil det kanskje være drap? Hvordan ville du taklet det hvis du var mannen og barnet var svært ønsket fra din side?

Det er kvinnen som bestemmer om barnet skal bli født, men da må man jaggu meg ikke ha sex hvis man aldeles ikke tenker å bli gravid! Anonymous poster hash: e743d...e14

Er du da også åpen for at faren kan kreve, med loven i hånd, at kvinnen som bærer barnet hans skal ta abort fordi det er viktig for ham at barnet ikke blir født?

Nei, men han bør kunne frasi seg farsskapet og slippe å betale bidrag. Anonymous poster hash: 2f61f...6bf

Mange menn ville vært svært ukomfortabel med det.

Fint om du utdyper. Skjønner ikke helt hva du mener. Anonymous poster hash: 2f61f...6bf

At dersom en mann skal kunne trumfe en kvinnes ønske om abort fordi han ønsker genetiske etterkommere bør han også kunne trumfe hennes ønske om å føde hans genetiske etterkommere mot hans ønske. Et papir med en underskrift vil ikke fjerne det faktum at barnet biologisk et hans og fot mange menn handler barn og ønsket om å ikke ha dem om mye mere enn bidrag.

Nå trekker du inn helt andre momenter i diskusjonen enn de vi faktisk diskuterer og strengt tatt skjønner jeg ikke helt hva du prøver å si med den første setningen? Jeg snakker om menn som overhodet ikke ønsker barn og foretrekker abort, mens mor velger å føde barnet mot farens ønske. Disse bør da kunne frasi seg økonomiske og juridiske plikter angående barnet, men de er fremdeles selvsagt barnets biologiske far. Slik det er nå har mor tolv uker på å bestemme seg, mens fars tidsfrist går til unnfangelsesøyeblikket. Det er to som trengs for å lage barn, slik at argumenter om at man bør vite hva sex fører til gjelder for begge kjønn. Med det sagt, kvinnen kan velge seg abort eller ikke uavhengig av far, men far må beholde rettighetene til å frasi seg økonomiske og juridiske forpliktelser.

 

Anonymous poster hash: 2f61f...6bf

Seriøst!?....-Så mannen kan bare pule rundt, nekte å bruke kondom og sette barn på den ene og den andre. For deretter å frasi seg alt ansvar for det barnet han var med og laget?!?...-og hvis moren har dårlig økonomi og et avhengig av tilskudd så skal staten betale istedenfor den biologiske faren ?!?....

 

Anonymous poster hash: 9edaf...163

Ja, seriøst. Men det må foregå på en annen måte enn du skisserer, og det tror jeg du selv også skjønner. Nekte å bruke kondom? Moren har like mye ansvar for å beskytte seg, men det vet du ikke?

 

Anonymous poster hash: 2f61f...6bf

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Jeg er imot! Gravide kvinner skal alltid snu debatten til at det er de som er ofre og må få bestemme over egen kropp. Selvsagt skal de få bestemme over egen kropp, men når de er gravide, er det ikke bare deres egen kropp de bestemmer over. Da bestemmer de plutselig over et annet liv! Det må være så utrolig fortvilende for menn som ønsker behold barnet, men kvinnen skal selvsagt bestemme. Han har ikke et ord han skulle ha sagt. Og hvis han prøver å beskytte det ufødte barnet sitt, er han en kvinnenedtrykker. Jeg kan selvsagt forstå at det er en veldig vanskelig situasjon dersom noen blir ufrivillig gravid gjennom en voldtekt eller lignende. Men det er for det første en veldig liten brøkdel som faktisk blir. Det er ikke den gravide kvinnen som er den svakeste parten, det er det ufødte barnet. Et liv er et liv. Hvordan kan vi bestemme når det er verdt å leve? Hvorfor kan man sette en grense? At det ikke er levedyktig er usaklig. En nyfødt er heller ikke levedyktig selvstendig. Den er helt avhengig av en omsorgsperson for å kunne overleve. I dag kan man redde fostre fra de er ca 23 uker gamle, 22 uker gamle kan aborteres (ved visse indikasjoner). En dag forskjell kan avgjøre skjebnen. Hva om man om 50 år kan redde fostre fra uke 8? Er de da mer verdt? Er det det medisinske fremskrittet som avgjør verdien?Anonymous poster hash: c5c03...4c4

Har også ofte tenkt på de mennene som også er "gravide", de har da like mye rett til å ønske barnet som kvinnen. Kanskje egentlig det skulle vært mulig at en tredjepart var med på bestemmelsen hvis far virkelig ønsker barnet. Mor kan jo bare si ifra seg foreldreansvaret hvis hun er ikke interessert i barnet. Nei, det er en vanskelig debatt.Anonymous poster hash: e743d...e14

Fordi far ikke bærer noe inni sin egen kropp. Det er jo liksom poenget med selvbestemtheten. Bestemme hva som skjer inni egen kropp. Selv når vi er DØDE får vi bestemme om vi vil bruke kroppen til å redde andre mennesker (organdonasjon). Skulle bare mangle at vi får bestemme det ellers også. Hvor flinke/lite flinke ulike kvinner er til å bruke prevansjon er en egen debatt.Anonymous poster hash: 9febd...270

Selvfølgelig er jo ikke barnet inni mannens kropp, men det er da ikke hans feil? Det må være to stk for å få barn, kvinnen kan ikke klare det på egenhånd. Men det er et vanskelig dilemma og aldri kan noe bli rett derfor tenker jeg at en tredjepart skulle vært inne i bildet. Ikke for å "bestemme", men kanskje snakke om det, kanskje kvinnen skjønner at det er hinsides viktig at barnet får komme for fars del? For ham vil det kanskje være drap? Hvordan ville du taklet det hvis du var mannen og barnet var svært ønsket fra din side?

Det er kvinnen som bestemmer om barnet skal bli født, men da må man jaggu meg ikke ha sex hvis man aldeles ikke tenker å bli gravid! Anonymous poster hash: e743d...e14

Er du da også åpen for at faren kan kreve, med loven i hånd, at kvinnen som bærer barnet hans skal ta abort fordi det er viktig for ham at barnet ikke blir født?

Nei, men han bør kunne frasi seg farsskapet og slippe å betale bidrag. Anonymous poster hash: 2f61f...6bf

Mange menn ville vært svært ukomfortabel med det.

Fint om du utdyper. Skjønner ikke helt hva du mener. Anonymous poster hash: 2f61f...6bf

At dersom en mann skal kunne trumfe en kvinnes ønske om abort fordi han ønsker genetiske etterkommere bør han også kunne trumfe hennes ønske om å føde hans genetiske etterkommere mot hans ønske. Et papir med en underskrift vil ikke fjerne det faktum at barnet biologisk et hans og fot mange menn handler barn og ønsket om å ikke ha dem om mye mere enn bidrag.

Nå trekker du inn helt andre momenter i diskusjonen enn de vi faktisk diskuterer og strengt tatt skjønner jeg ikke helt hva du prøver å si med den første setningen? Jeg snakker om menn som overhodet ikke ønsker barn og foretrekker abort, mens mor velger å føde barnet mot farens ønske. Disse bør da kunne frasi seg økonomiske og juridiske plikter angående barnet, men de er fremdeles selvsagt barnets biologiske far. Slik det er nå har mor tolv uker på å bestemme seg, mens fars tidsfrist går til unnfangelsesøyeblikket. Det er to som trengs for å lage barn, slik at argumenter om at man bør vite hva sex fører til gjelder for begge kjønn. Med det sagt, kvinnen kan velge seg abort eller ikke uavhengig av far, men far må beholde rettighetene til å frasi seg økonomiske og juridiske forpliktelser.

 

Anonymous poster hash: 2f61f...6bf

Seriøst!?....-Så mannen kan bare pule rundt, nekte å bruke kondom og sette barn på den ene og den andre. For deretter å frasi seg alt ansvar for det barnet han var med og laget?!?...-og hvis moren har dårlig økonomi og et avhengig av tilskudd så skal staten betale istedenfor den biologiske faren ?!?....

 

Anonymous poster hash: 9edaf...163

Ja, seriøst. Men det må foregå på en annen måte enn du skisserer, og det tror jeg du selv også skjønner. Nekte å bruke kondom? Moren har like mye ansvar for å beskytte seg, men det vet du ikke?

 

Anonymous poster hash: 2f61f...6bf

Hvordan skal det skje på en annen måte?....-det er en kjent sak at mange menn utøver relativt stort press på kvinner for å ha sex uten kondom.....-Med en slik løsning du kommer med vil menn ansvarligjøres mindre, det vil bli mindre kondombruk og kjønnssykdommer vil florere i mye større grad enn idag.....

 

Anonymous poster hash: 9edaf...163