Dere som er abortmotstandere...

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

Ja, uansett årsak. Et barn unnfanget ved voldtekt har like mye verdi som barn som ble unnfanget i fylla uten kondom. Forstår ikke de som mener at enkelte barn kan bli abortert fordi de tydeligvis er mindre verd

 

Anonymous poster hash: 4923f...fc0

Det er jo ikke snakk om barnets verdi, men belastningen det er for mor å få et barn som er resultat av vold, angst og smerte.

 

Om du ikke engang skjønner såpass blir en diskusjon nærmest umulig.

 

 

Anonymous poster hash: 1a5f0...f24

Det er fortsatt et barn som blir tatt bort. Resultatet er det samme uansett om barnet ble unnfanget ved voldtekt eller uten bruk av kondom. Et barn blir drept. Så hvorfor er det greit å drepe noen barn?

 

Anonymous poster hash: 4923f...fc0

I mitt hode er ikke abort drap.

 

 

Anonymous poster hash: 1a5f0...f24

Fra ca uke 5 banker et bitte bitte lite hjerte, som for meg betyr LIV, å får man det lille hjerte til å stoppe å slå med vilje.... ja, hva annet en drap er det da???

 

Anonymous poster hash: b771d...9e3

Det banker små hjerter i snegler også, men det er mangelen på stor hjerne som gjør at de er som de er. Hvorfor er et menneskefoster mer verdt enn en snegle? Eller maur? Eller blåskjell?

 

Anonymous poster hash: 9febd...270

[Mia_73]

Jeg er glad at vi lever i et land der kvinner bestemmer selv, ikke mange år siden at en fortvilet situasjon endte med tragedie fordi kvinnene som prøvde å kvitte seg med uønsket barn og det gikk galt. Sikker prevensjon og selvbestemt abort er noe av det viktigste hva kvinner har oppnådd i menneskehistorien.

 

Selv liker jeg ikke at noen tar veldig lett på abort, men det må bare godtas at noen har en lavere grense for hva de syns er god nok grunn for abort.

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

Ja, uansett årsak. Et barn unnfanget ved voldtekt har like mye verdi som barn som ble unnfanget i fylla uten kondom. Forstår ikke de som mener at enkelte barn kan bli abortert fordi de tydeligvis er mindre verdAnonymous poster hash: 4923f...fc0

Det er jo ikke snakk om barnets verdi, men belastningen det er for mor å få et barn som er resultat av vold, angst og smerte.

Om du ikke engang skjønner såpass blir en diskusjon nærmest umulig.Anonymous poster hash: 1a5f0...f24

Det er fortsatt et barn som blir tatt bort. Resultatet er det samme uansett om barnet ble unnfanget ved voldtekt eller uten bruk av kondom. Et barn blir drept. Så hvorfor er det greit å drepe noen barn?Anonymous poster hash: 4923f...fc0

I mitt hode er ikke abort drap.Anonymous poster hash: 1a5f0...f24

Fra ca uke 5 banker et bitte bitte lite hjerte, som for meg betyr LIV, å får man det lille hjerte til å stoppe å slå med vilje.... ja, hva annet en drap er det da???

Anonymous poster hash: b771d...9e3

Det banker små hjerter i snegler også, men det er mangelen på stor hjerne som gjør at de er som de er. Hvorfor er et menneskefoster mer verdt enn en snegle? Eller maur? Eller blåskjell?Anonymous poster hash: 9febd...270

Den unike, kompliserte og enestående celledelingen som starter etter at eggcellen møter sædcellen er unik for mennesket. Å begynne å snakke om verdi blir i mine øyne likevel feil. Man har har likevel tatt et standpunkt om at mennesket er spesielt og opphøyet. Utfra dine utledninger er ikke du eller dine mer spesiell enn en mus, rev eller en apekatt. Enig?

 

Anonymous poster hash: 2f61f...6bf

[mamma_bergen]

Jeg personlig hadde aldri tatt abort. Samtidig forstår jeg at det noen ganger er gode grunner til det. Men jeg må si jeg tenker mitt om den som velger det fordi det er det letteste,altså som et prevensjonsmiddel.

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

Ja, uansett årsak. Et barn unnfanget ved voldtekt har like mye verdi som barn som ble unnfanget i fylla uten kondom. Forstår ikke de som mener at enkelte barn kan bli abortert fordi de tydeligvis er mindre verdAnonymous poster hash: 4923f...fc0

Det er jo ikke snakk om barnets verdi, men belastningen det er for mor å få et barn som er resultat av vold, angst og smerte.

Om du ikke engang skjønner såpass blir en diskusjon nærmest umulig.Anonymous poster hash: 1a5f0...f24

Det er fortsatt et barn som blir tatt bort. Resultatet er det samme uansett om barnet ble unnfanget ved voldtekt eller uten bruk av kondom. Et barn blir drept. Så hvorfor er det greit å drepe noen barn?Anonymous poster hash: 4923f...fc0

I mitt hode er ikke abort drap.Anonymous poster hash: 1a5f0...f24

Fra ca uke 5 banker et bitte bitte lite hjerte, som for meg betyr LIV, å får man det lille hjerte til å stoppe å slå med vilje.... ja, hva annet en drap er det da???

Anonymous poster hash: b771d...9e3

Det banker små hjerter i snegler også, men det er mangelen på stor hjerne som gjør at de er som de er. Hvorfor er et menneskefoster mer verdt enn en snegle? Eller maur? Eller blåskjell?Anonymous poster hash: 9febd...270

Den unike, kompliserte og enestående celledelingen som starter etter at eggcellen møter sædcellen er unik for mennesket. Å begynne å snakke om verdi blir i mine øyne likevel feil. Man har har likevel tatt et standpunkt om at mennesket er spesielt og opphøyet. Utfra dine utledninger er ikke du eller dine mer spesiell enn en mus, rev eller en apekatt. Enig?

 

Anonymous poster hash: 2f61f...6bf

Ja, enig. Før mennesket har utviklet hjernen er det ikke mer "verdt" enn et revefoster. Faktisk er det ganske lenge umulig å avgjøre hvilken art et foster er, men mindre man teller kromosomer ( sett at det ikke er inne i moren, såklart dette er hypotetisk ) den menneskelige celledelingen er ikke mer unik eller komplisert enn den er for frosk, fugl eller sjimpanse i de tidlige stadier.

Jeg synes dette er helt fantastisk. Det er bare enda et bevis for evolusjon og det er spennende å studere.

Når hjernen er utviklet stiller saken seg selvsagt annerledes. Det er tross alt den som skiller oss fra de andre dyrene.

Jeg Setter min egen art først og bruker medisiner som er testet på dyr og synes det er viktig å ta vare på mennesker før dyr. Jeg har allikevel stor respekt for dyr, og spiser for eksempel ikke dyr som ikke har blitt gitt verdige liv.

Jeg er gravid. Jeg elsker at det jeg har i magen har potensiale til å bli barnet mitt, og jeg vil bli knust om jeg skulle ha en SA. Da må jeg starte prosessen på nytt, og det vil være belastende (ivf), men jeg vil ikke sørge over et dødt barn, for det er ikke et barn ennå. (jeg sørger heller ikke når jeg har mensen - noe som også inneholder potensialet til å bli et barn, jeg kan informere om at meiosen for å danne egg også er en fantastisk prosess)

 

Jeg respekterer at du ser annerledes på saken. Jeg er kanskje litt vel "nøktern" av meg for enkeltes smak.

 

Anonymous poster hash: 9febd...270

[Anonym bruker]

For 200 år siden ble afrikanere drept og torturert i hopetall etter å ha blitt tatt til fange og solgt av slavehandlere.

 

Det var jo ikke så nøye, mente folk flest. De var jo ikke mennesker på lik linje med oss hvite. Heldigvis vet vi bedre i dag.

 

Mennesker har til alle tider definert og systematisert andre. Hver er verdt noe og hvem er ikke. Hvem skal få leve og hvem fortjener ikke et liv.

 

For 70 år siden ble jøder (og en rekke andre uønskede, som sigøynere og homofile) syatematisk drept og behandlet verre enn skadedyr.

 

Det var jo ikke så nøye, mente folk flest. De var jo ikke mennesker. De var jøder. De var ikke like mye verdt som oss. Heldigvis vet vi bedre i dag...

 

I dag kjenner jeg igjen retorikken i en annen debatt. De er jo ikke mennesker, de er bare parasitter, de er i veien, de er en byrde....

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 5c93d...cf9

[Anonym bruker]

 

For 200 år siden ble afrikanere drept og torturert i hopetall etter å ha blitt tatt til fange og solgt av slavehandlere.

 

Det var jo ikke så nøye, mente folk flest. De var jo ikke mennesker på lik linje med oss hvite. Heldigvis vet vi bedre i dag.

 

Mennesker har til alle tider definert og systematisert andre. Hver er verdt noe og hvem er ikke. Hvem skal få leve og hvem fortjener ikke et liv.

 

For 70 år siden ble jøder (og en rekke andre uønskede, som sigøynere og homofile) syatematisk drept og behandlet verre enn skadedyr.

 

Det var jo ikke så nøye, mente folk flest. De var jo ikke mennesker. De var jøder. De var ikke like mye verdt som oss. Heldigvis vet vi bedre i dag...

 

I dag kjenner jeg igjen retorikken i en annen debatt. De er jo ikke mennesker, de er bare parasitter, de er i veien, de er en byrde....

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 5c93d...cf9

 

 

 

Jeg må få påpeke den vesentlige forskjellen at alle de andre du snakker om vs et embryo/foster er at alle de andre gruppene lever utenfor noen andres kropp og har utveklet hjernen sin og personligheten sin.

Unødvendig å omtale et foster som parasitt, det kan jeg være enig i. Men sånn ellers så er de to sakene helt umulig å sammenligne.

 

Men om du virkelig føler at en menneske er skapt med en gang en sædcelle har smeltet sammen med et egg, så må det være vanskelig for deg å være vitne til dagens lovgivning. Jeg har bare så inmari store problemer med å forstå akkurat det.

 

Anonymous poster hash: 9febd...270

[Anonym bruker]

Jeg er abortmotstander, MEN vi er alle forskjellige. Er det incest, voldtekt, store feil på foster o.l så er det opp til den enkelte hva som føles riktig. At det vil være vanskelig å bære fram et "slikt" barn tviler jeg aldeles ikke på og det kan være skummelt med tanke på mors psykiske helse. Hva om mor f.eks tar selvmord? Hva om mor prøver å ta abort ved hjelp av de "gode gamle strikkepinne damene"? Hva om, hva om?

Hva jeg hadde gjort er umulig å svare på før man sitter i den situasjonen. Jeg TROR jeg hadde beholdt ved en voldtekt og hvis jeg hadde kjent at dette barnet vil jeg ikke takle å ha når jeg fikk barnet på brystet hadde jeg adoptert bort barnet. Men igjen, det er umulig å vite før man havner i en slik situasjon. 

Anonymous poster hash: e743d...e14

[Anonym bruker]

Er ikke abortmotstander. Men ville aldri gjort det selv, uansett årsak. Jeg må stå for det jeg gjør og så må andre stå for det de gjør.

 

Anonymous poster hash: 1ecd8...00d

Du må stå for det hvis du blir voldtatt?

 

Anonymous poster hash: 7fd5f...d49

[Anonym bruker]

Jeg er glad at vi lever i et land der kvinner bestemmer selv, ikke mange år siden at en fortvilet situasjon endte med tragedie fordi kvinnene som prøvde å kvitte seg med uønsket barn og det gikk galt. Sikker prevensjon og selvbestemt abort er noe av det viktigste hva kvinner har oppnådd i menneskehistorien.

 

Selv liker jeg ikke at noen tar veldig lett på abort, men det må bare godtas at noen har en lavere grense for hva de syns er god nok grunn for abort.

Enig! At dette fortsatt blir diskutert er bak mål. En av de viktigste vedtatte lover for kvinnen. Heldigvis bestemmer vi over egen kropp

 

Anonymous poster hash: 7cd57...15e

[februarprins2013]

Jeg er bare mot de som tar Abort fordi det ikke passer nå, og for at man ikke orker flere barn,da bør man sterlisere seg, men forstår godt at man tar abort ved voldtekt, sykisk syke, medisin grunnlag,narko, alkeholiker eller slike ting,men hvis de har masse sex og ikke gidder og bruke noe,da synes jeg de bør ta ansvaret, for eksempel en bekjent av meg har tatt abort 3 ganger og det fordi hun har hatt sex uten kondom og blitt gravid, det synes jeg er forferdelig.

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

 

Ja, uansett årsak. Et barn unnfanget ved voldtekt har like mye verdi som barn som ble unnfanget i fylla uten kondom. Forstår ikke de som mener at enkelte barn kan bli abortert fordi de tydeligvis er mindre verdAnonymous poster hash: 4923f...fc0

Det er jo ikke snakk om barnets verdi, men belastningen det er for mor å få et barn som er resultat av vold, angst og smerte.

Om du ikke engang skjønner såpass blir en diskusjon nærmest umulig.Anonymous poster hash: 1a5f0...f24

Det er fortsatt et barn som blir tatt bort. Resultatet er det samme uansett om barnet ble unnfanget ved voldtekt eller uten bruk av kondom. Et barn blir drept. Så hvorfor er det greit å drepe noen barn?Anonymous poster hash: 4923f...fc0

I mitt hode er ikke abort drap.Anonymous poster hash: 1a5f0...f24

Fra ca uke 5 banker et bitte bitte lite hjerte, som for meg betyr LIV, å får man det lille hjerte til å stoppe å slå med vilje.... ja, hva annet en drap er det da???

Anonymous poster hash: b771d...9e3

Det banker små hjerter i snegler også, men det er mangelen på stor hjerne som gjør at de er som de er. Hvorfor er et menneskefoster mer verdt enn en snegle? Eller maur? Eller blåskjell?Anonymous poster hash: 9febd...270

Den unike, kompliserte og enestående celledelingen som starter etter at eggcellen møter sædcellen er unik for mennesket. Å begynne å snakke om verdi blir i mine øyne likevel feil. Man har har likevel tatt et standpunkt om at mennesket er spesielt og opphøyet. Utfra dine utledninger er ikke du eller dine mer spesiell enn en mus, rev eller en apekatt. Enig?

 

Anonymous poster hash: 2f61f...6bf

Ja, enig. Før mennesket har utviklet hjernen er det ikke mer "verdt" enn et revefoster. Faktisk er det ganske lenge umulig å avgjøre hvilken art et foster er, men mindre man teller kromosomer ( sett at det ikke er inne i moren, såklart dette er hypotetisk ) den menneskelige celledelingen er ikke mer unik eller komplisert enn den er for frosk, fugl eller sjimpanse i de tidlige stadier.

Jeg synes dette er helt fantastisk. Det er bare enda et bevis for evolusjon og det er spennende å studere.

Når hjernen er utviklet stiller saken seg selvsagt annerledes. Det er tross alt den som skiller oss fra de andre dyrene.

Jeg Setter min egen art først og bruker medisiner som er testet på dyr og synes det er viktig å ta vare på mennesker før dyr. Jeg har allikevel stor respekt for dyr, og spiser for eksempel ikke dyr som ikke har blitt gitt verdige liv.

Jeg er gravid. Jeg elsker at det jeg har i magen har potensiale til å bli barnet mitt, og jeg vil bli knust om jeg skulle ha en SA. Da må jeg starte prosessen på nytt, og det vil være belastende (ivf), men jeg vil ikke sørge over et dødt barn, for det er ikke et barn ennå. (jeg sørger heller ikke når jeg har mensen - noe som også inneholder potensialet til å bli et barn, jeg kan informere om at meiosen for å danne egg også er en fantastisk prosess)

 

Jeg respekterer at du ser annerledes på saken. Jeg er kanskje litt vel "nøktern" av meg for enkeltes smak.

 

Anonymous poster hash: 9febd...270

Først: Jeg synes ikke man kan utlede etikk kun utfra biologi.

 

Du snakker om definisjon av et barn avhengig av hjerneutvikling. Når mener du at hjernen er ferdig utviklet? Hva ville du ha tenkt om du mistet et levendefødt barn (eller kanskje foster i dine øyne) i uke 26 etter fødsel? Hadde du fremdeles sagt at man ikke snakket om et dødt barn siden hjernen ikke er ferdig utviklet og at det dermed ikke var mer verdt enn et revefoster? Antall kromosomer er forøvrig det som skiller fra andre arter og det er der det genmaterialet ligger, som gjør mennesket unikt.

Grensene er veldig flytende i denne diskusjonen og du fremstår ikke så

Nøktern, heller mer bastant.

Å sammenlikne meiose med utviklingen av en zygote blir feil i mine øyne da sistnevntes utvikling er betydelig mer komplisert og består av kromosomer fra to sider. Vi er uenige ja, men det er jo bra at vi likevel kan være siviliserte.

 

Anonymous poster hash: 2f61f...6bf

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

 

 

Ja, uansett årsak. Et barn unnfanget ved voldtekt har like mye verdi som barn som ble unnfanget i fylla uten kondom. Forstår ikke de som mener at enkelte barn kan bli abortert fordi de tydeligvis er mindre verdAnonymous poster hash: 4923f...fc0

Det er jo ikke snakk om barnets verdi, men belastningen det er for mor å få et barn som er resultat av vold, angst og smerte.

Om du ikke engang skjønner såpass blir en diskusjon nærmest umulig.Anonymous poster hash: 1a5f0...f24

Det er fortsatt et barn som blir tatt bort. Resultatet er det samme uansett om barnet ble unnfanget ved voldtekt eller uten bruk av kondom. Et barn blir drept. Så hvorfor er det greit å drepe noen barn?Anonymous poster hash: 4923f...fc0

I mitt hode er ikke abort drap.Anonymous poster hash: 1a5f0...f24

Fra ca uke 5 banker et bitte bitte lite hjerte, som for meg betyr LIV, å får man det lille hjerte til å stoppe å slå med vilje.... ja, hva annet en drap er det da???

Anonymous poster hash: b771d...9e3

Det banker små hjerter i snegler også, men det er mangelen på stor hjerne som gjør at de er som de er. Hvorfor er et menneskefoster mer verdt enn en snegle? Eller maur? Eller blåskjell?Anonymous poster hash: 9febd...270

Den unike, kompliserte og enestående celledelingen som starter etter at eggcellen møter sædcellen er unik for mennesket. Å begynne å snakke om verdi blir i mine øyne likevel feil. Man har har likevel tatt et standpunkt om at mennesket er spesielt og opphøyet. Utfra dine utledninger er ikke du eller dine mer spesiell enn en mus, rev eller en apekatt. Enig?

 

Anonymous poster hash: 2f61f...6bf

Ja, enig. Før mennesket har utviklet hjernen er det ikke mer "verdt" enn et revefoster. Faktisk er det ganske lenge umulig å avgjøre hvilken art et foster er, men mindre man teller kromosomer ( sett at det ikke er inne i moren, såklart dette er hypotetisk ) den menneskelige celledelingen er ikke mer unik eller komplisert enn den er for frosk, fugl eller sjimpanse i de tidlige stadier.

Jeg synes dette er helt fantastisk. Det er bare enda et bevis for evolusjon og det er spennende å studere.

Når hjernen er utviklet stiller saken seg selvsagt annerledes. Det er tross alt den som skiller oss fra de andre dyrene.

Jeg Setter min egen art først og bruker medisiner som er testet på dyr og synes det er viktig å ta vare på mennesker før dyr. Jeg har allikevel stor respekt for dyr, og spiser for eksempel ikke dyr som ikke har blitt gitt verdige liv.

Jeg er gravid. Jeg elsker at det jeg har i magen har potensiale til å bli barnet mitt, og jeg vil bli knust om jeg skulle ha en SA. Da må jeg starte prosessen på nytt, og det vil være belastende (ivf), men jeg vil ikke sørge over et dødt barn, for det er ikke et barn ennå. (jeg sørger heller ikke når jeg har mensen - noe som også inneholder potensialet til å bli et barn, jeg kan informere om at meiosen for å danne egg også er en fantastisk prosess)

 

Jeg respekterer at du ser annerledes på saken. Jeg er kanskje litt vel "nøktern" av meg for enkeltes smak.

 

Anonymous poster hash: 9febd...270

Først: Jeg synes ikke man kan utlede etikk kun utfra biologi.

 

Du snakker om definisjon av et barn avhengig av hjerneutvikling. Når mener du at hjernen er ferdig utviklet? Hva ville du ha tenkt om du mistet et levendefødt barn (eller kanskje foster i dine øyne) i uke 26 etter fødsel? Hadde du fremdeles sagt at man ikke snakket om et dødt barn siden hjernen ikke er ferdig utviklet og at det dermed ikke var mer verdt enn et revefoster? Antall kromosomer er forøvrig det som skiller fra andre arter og det er der det genmaterialet ligger, som gjør mennesket unikt.

Grensene er veldig flytende i denne diskusjonen og du fremstår ikke så

Nøktern, heller mer bastant.

Å sammenlikne meiose med utviklingen av en zygote blir feil i mine øyne da sistnevntes utvikling er betydelig mer komplisert og består av kromosomer fra to sider. Vi er uenige ja, men det er jo bra at vi likevel kan være siviliserte.

 

Anonymous poster hash: 2f61f...6bf

Jeg har mistet i uke 12, 16 og fullbåret, men jeg har bare mistet et barn. Selvsagt.

 

 

Anonymous poster hash: 1a5f0...f24

[Anonym bruker]

Jeg er imot! Gravide kvinner skal alltid snu debatten til at det er de som er ofre og må få bestemme over egen kropp. Selvsagt skal de få bestemme over egen kropp, men når de er gravide, er det ikke bare deres egen kropp de bestemmer over. Da bestemmer de plutselig over et annet liv! Det må være så utrolig fortvilende for menn som ønsker behold barnet, men kvinnen skal selvsagt bestemme. Han har ikke et ord han skulle ha sagt. Og hvis han prøver å beskytte det ufødte barnet sitt, er han en kvinnenedtrykker. Jeg kan selvsagt forstå at det er en veldig vanskelig situasjon dersom noen blir ufrivillig gravid gjennom en voldtekt eller lignende. Men det er for det første en veldig liten brøkdel som faktisk blir. Det er ikke den gravide kvinnen som er den svakeste parten, det er det ufødte barnet. Et liv er et liv. Hvordan kan vi bestemme når det er verdt å leve? Hvorfor kan man sette en grense? At det ikke er levedyktig er usaklig. En nyfødt er heller ikke levedyktig selvstendig. Den er helt avhengig av en omsorgsperson for å kunne overleve. I dag kan man redde fostre fra de er ca 23 uker gamle, 22 uker gamle kan aborteres (ved visse indikasjoner). En dag forskjell kan avgjøre skjebnen. Hva om man om 50 år kan redde fostre fra uke 8? Er de da mer verdt? Er det det medisinske fremskrittet som avgjør verdien?

 

Anonymous poster hash: c5c03...4c4

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Ja, uansett årsak. Et barn unnfanget ved voldtekt har like mye verdi som barn som ble unnfanget i fylla uten kondom. Forstår ikke de som mener at enkelte barn kan bli abortert fordi de tydeligvis er mindre verdAnonymous poster hash: 4923f...fc0

Det er jo ikke snakk om barnets verdi, men belastningen det er for mor å få et barn som er resultat av vold, angst og smerte.

Om du ikke engang skjønner såpass blir en diskusjon nærmest umulig.Anonymous poster hash: 1a5f0...f24

Det er fortsatt et barn som blir tatt bort. Resultatet er det samme uansett om barnet ble unnfanget ved voldtekt eller uten bruk av kondom. Et barn blir drept. Så hvorfor er det greit å drepe noen barn?Anonymous poster hash: 4923f...fc0

I mitt hode er ikke abort drap.Anonymous poster hash: 1a5f0...f24

Fra ca uke 5 banker et bitte bitte lite hjerte, som for meg betyr LIV, å får man det lille hjerte til å stoppe å slå med vilje.... ja, hva annet en drap er det da???

Anonymous poster hash: b771d...9e3

Det banker små hjerter i snegler også, men det er mangelen på stor hjerne som gjør at de er som de er. Hvorfor er et menneskefoster mer verdt enn en snegle? Eller maur? Eller blåskjell?Anonymous poster hash: 9febd...270

Den unike, kompliserte og enestående celledelingen som starter etter at eggcellen møter sædcellen er unik for mennesket. Å begynne å snakke om verdi blir i mine øyne likevel feil. Man har har likevel tatt et standpunkt om at mennesket er spesielt og opphøyet. Utfra dine utledninger er ikke du eller dine mer spesiell enn en mus, rev eller en apekatt. Enig?

 

Anonymous poster hash: 2f61f...6bf

Ja, enig. Før mennesket har utviklet hjernen er det ikke mer "verdt" enn et revefoster. Faktisk er det ganske lenge umulig å avgjøre hvilken art et foster er, men mindre man teller kromosomer ( sett at det ikke er inne i moren, såklart dette er hypotetisk ) den menneskelige celledelingen er ikke mer unik eller komplisert enn den er for frosk, fugl eller sjimpanse i de tidlige stadier.

Jeg synes dette er helt fantastisk. Det er bare enda et bevis for evolusjon og det er spennende å studere.

Når hjernen er utviklet stiller saken seg selvsagt annerledes. Det er tross alt den som skiller oss fra de andre dyrene.

Jeg Setter min egen art først og bruker medisiner som er testet på dyr og synes det er viktig å ta vare på mennesker før dyr. Jeg har allikevel stor respekt for dyr, og spiser for eksempel ikke dyr som ikke har blitt gitt verdige liv.

Jeg er gravid. Jeg elsker at det jeg har i magen har potensiale til å bli barnet mitt, og jeg vil bli knust om jeg skulle ha en SA. Da må jeg starte prosessen på nytt, og det vil være belastende (ivf), men jeg vil ikke sørge over et dødt barn, for det er ikke et barn ennå. (jeg sørger heller ikke når jeg har mensen - noe som også inneholder potensialet til å bli et barn, jeg kan informere om at meiosen for å danne egg også er en fantastisk prosess)

 

Jeg respekterer at du ser annerledes på saken. Jeg er kanskje litt vel "nøktern" av meg for enkeltes smak.

 

Anonymous poster hash: 9febd...270

Først: Jeg synes ikke man kan utlede etikk kun utfra biologi.

 

Du snakker om definisjon av et barn avhengig av hjerneutvikling. Når mener du at hjernen er ferdig utviklet? Hva ville du ha tenkt om du mistet et levendefødt barn (eller kanskje foster i dine øyne) i uke 26 etter fødsel? Hadde du fremdeles sagt at man ikke snakket om et dødt barn siden hjernen ikke er ferdig utviklet og at det dermed ikke var mer verdt enn et revefoster? Antall kromosomer er forøvrig det som skiller fra andre arter og det er der det genmaterialet ligger, som gjør mennesket unikt.

Grensene er veldig flytende i denne diskusjonen og du fremstår ikke så

Nøktern, heller mer bastant.

Å sammenlikne meiose med utviklingen av en zygote blir feil i mine øyne da sistnevntes utvikling er betydelig mer komplisert og består av kromosomer fra to sider. Vi er uenige ja, men det er jo bra at vi likevel kan være siviliserte.

 

Anonymous poster hash: 2f61f...6bf

Jeg har mistet i uke 12, 16 og fullbåret, men jeg har bare mistet et barn. Selvsagt.

 

 

Anonymous poster hash: 1a5f0...f24

Beklager om jeg fremstår usivilisert, jeg mener ikke å fornærme noen. Jeg må da ha like stor rett til å forklare mitt syn som alle andre.

Om jeg mister et barn mister jeg et barn. Det har jeg ikke lyst til å forestille meg engang! Om jeg mister et embryo eller et foster, så føler jeg antagelig på det der etter. Jeg er i uke 8 nå, og jeg har ikke et barn i magen.

 

Anonymous poster hash: 9febd...270

[Anonym bruker]

Jeg er imot! Gravide kvinner skal alltid snu debatten til at det er de som er ofre og må få bestemme over egen kropp. Selvsagt skal de få bestemme over egen kropp, men når de er gravide, er det ikke bare deres egen kropp de bestemmer over. Da bestemmer de plutselig over et annet liv! Det må være så utrolig fortvilende for menn som ønsker behold barnet, men kvinnen skal selvsagt bestemme. Han har ikke et ord han skulle ha sagt. Og hvis han prøver å beskytte det ufødte barnet sitt, er han en kvinnenedtrykker. Jeg kan selvsagt forstå at det er en veldig vanskelig situasjon dersom noen blir ufrivillig gravid gjennom en voldtekt eller lignende. Men det er for det første en veldig liten brøkdel som faktisk blir. Det er ikke den gravide kvinnen som er den svakeste parten, det er det ufødte barnet. Et liv er et liv. Hvordan kan vi bestemme når det er verdt å leve? Hvorfor kan man sette en grense? At det ikke er levedyktig er usaklig. En nyfødt er heller ikke levedyktig selvstendig. Den er helt avhengig av en omsorgsperson for å kunne overleve. I dag kan man redde fostre fra de er ca 23 uker gamle, 22 uker gamle kan aborteres (ved visse indikasjoner). En dag forskjell kan avgjøre skjebnen. Hva om man om 50 år kan redde fostre fra uke 8? Er de da mer verdt? Er det det medisinske fremskrittet som avgjør verdien?

 

Anonymous poster hash: c5c03...4c4

Har også ofte tenkt på de mennene som også er "gravide", de har da like mye rett til å ønske barnet som kvinnen. Kanskje egentlig det skulle vært mulig at en tredjepart var med på bestemmelsen hvis far virkelig ønsker barnet. Mor kan jo bare si ifra seg foreldreansvaret hvis hun er ikke interessert i barnet. Nei, det er en vanskelig debatt.

 

Anonymous poster hash: e743d...e14

[Anonym bruker]

For meg er abort legitimt om barnet har alvorlige misdannelser, om barnet er unnfanget ved voldtekt og incest, og der mor er ekstremt ung.

 

Anonymous poster hash: cb82d...96f

[*Miss Marple*]

For meg er abort legitimt om barnet har alvorlige misdannelser, om barnet er unnfanget ved voldtekt og incest, og der mor er ekstremt ung.

 

Anonymous poster hash: cb82d...96f

Hvorfor sette skille? Er fosterets verdi tuftet på unnfangelsen?

 

Enten er man mot eller så er man for selvbestemt abort. Noe annet blir veldig dobbeltmoralsk. Hvem er du som kan avgjøre om mors situasjon er ille nok til å legitimere svangerskapsavbrudd?

[Anonym bruker]

 

 

Jeg er imot! Gravide kvinner skal alltid snu debatten til at det er de som er ofre og må få bestemme over egen kropp. Selvsagt skal de få bestemme over egen kropp, men når de er gravide, er det ikke bare deres egen kropp de bestemmer over. Da bestemmer de plutselig over et annet liv! Det må være så utrolig fortvilende for menn som ønsker behold barnet, men kvinnen skal selvsagt bestemme. Han har ikke et ord han skulle ha sagt. Og hvis han prøver å beskytte det ufødte barnet sitt, er han en kvinnenedtrykker. Jeg kan selvsagt forstå at det er en veldig vanskelig situasjon dersom noen blir ufrivillig gravid gjennom en voldtekt eller lignende. Men det er for det første en veldig liten brøkdel som faktisk blir. Det er ikke den gravide kvinnen som er den svakeste parten, det er det ufødte barnet. Et liv er et liv. Hvordan kan vi bestemme når det er verdt å leve? Hvorfor kan man sette en grense? At det ikke er levedyktig er usaklig. En nyfødt er heller ikke levedyktig selvstendig. Den er helt avhengig av en omsorgsperson for å kunne overleve. I dag kan man redde fostre fra de er ca 23 uker gamle, 22 uker gamle kan aborteres (ved visse indikasjoner). En dag forskjell kan avgjøre skjebnen. Hva om man om 50 år kan redde fostre fra uke 8? Er de da mer verdt? Er det det medisinske fremskrittet som avgjør verdien?

 

Anonymous poster hash: c5c03...4c4

Har også ofte tenkt på de mennene som også er "gravide", de har da like mye rett til å ønske barnet som kvinnen. Kanskje egentlig det skulle vært mulig at en tredjepart var med på bestemmelsen hvis far virkelig ønsker barnet. Mor kan jo bare si ifra seg foreldreansvaret hvis hun er ikke interessert i barnet. Nei, det er en vanskelig debatt.

 

Anonymous poster hash: e743d...e14

Fordi far ikke bærer noe inni sin egen kropp. Det er jo liksom poenget med selvbestemtheten. Bestemme hva som skjer inni egen kropp. Selv når vi er DØDE får vi bestemme om vi vil bruke kroppen til å redde andre mennesker (organdonasjon). Skulle bare mangle at vi får bestemme det ellers også. Hvor flinke/lite flinke ulike kvinner er til å bruke prevansjon er en egen debatt.

 

Anonymous poster hash: 9febd...270

[Anonym bruker]

 

 

Jeg er imot! Gravide kvinner skal alltid snu debatten til at det er de som er ofre og må få bestemme over egen kropp. Selvsagt skal de få bestemme over egen kropp, men når de er gravide, er det ikke bare deres egen kropp de bestemmer over. Da bestemmer de plutselig over et annet liv! Det må være så utrolig fortvilende for menn som ønsker behold barnet, men kvinnen skal selvsagt bestemme. Han har ikke et ord han skulle ha sagt. Og hvis han prøver å beskytte det ufødte barnet sitt, er han en kvinnenedtrykker. Jeg kan selvsagt forstå at det er en veldig vanskelig situasjon dersom noen blir ufrivillig gravid gjennom en voldtekt eller lignende. Men det er for det første en veldig liten brøkdel som faktisk blir. Det er ikke den gravide kvinnen som er den svakeste parten, det er det ufødte barnet. Et liv er et liv. Hvordan kan vi bestemme når det er verdt å leve? Hvorfor kan man sette en grense? At det ikke er levedyktig er usaklig. En nyfødt er heller ikke levedyktig selvstendig. Den er helt avhengig av en omsorgsperson for å kunne overleve. I dag kan man redde fostre fra de er ca 23 uker gamle, 22 uker gamle kan aborteres (ved visse indikasjoner). En dag forskjell kan avgjøre skjebnen. Hva om man om 50 år kan redde fostre fra uke 8? Er de da mer verdt? Er det det medisinske fremskrittet som avgjør verdien?Anonymous poster hash: c5c03...4c4

Har også ofte tenkt på de mennene som også er "gravide", de har da like mye rett til å ønske barnet som kvinnen. Kanskje egentlig det skulle vært mulig at en tredjepart var med på bestemmelsen hvis far virkelig ønsker barnet. Mor kan jo bare si ifra seg foreldreansvaret hvis hun er ikke interessert i barnet. Nei, det er en vanskelig debatt.Anonymous poster hash: e743d...e14

Fordi far ikke bærer noe inni sin egen kropp. Det er jo liksom poenget med selvbestemtheten. Bestemme hva som skjer inni egen kropp. Selv når vi er DØDE får vi bestemme om vi vil bruke kroppen til å redde andre mennesker (organdonasjon). Skulle bare mangle at vi får bestemme det ellers også. Hvor flinke/lite flinke ulike kvinner er til å bruke prevansjon er en egen debatt.Anonymous poster hash: 9febd...270

Men poenget er jo at det ikke bare er snakk om kvinnens kropp! Det er også snakk om barnets kropp og liv! Barnet har ingen rett.

 

Anonymous poster hash: c5c03...4c4

[Anonym bruker]

 

 

Jeg er imot! Gravide kvinner skal alltid snu debatten til at det er de som er ofre og må få bestemme over egen kropp. Selvsagt skal de få bestemme over egen kropp, men når de er gravide, er det ikke bare deres egen kropp de bestemmer over. Da bestemmer de plutselig over et annet liv! Det må være så utrolig fortvilende for menn som ønsker behold barnet, men kvinnen skal selvsagt bestemme. Han har ikke et ord han skulle ha sagt. Og hvis han prøver å beskytte det ufødte barnet sitt, er han en kvinnenedtrykker. Jeg kan selvsagt forstå at det er en veldig vanskelig situasjon dersom noen blir ufrivillig gravid gjennom en voldtekt eller lignende. Men det er for det første en veldig liten brøkdel som faktisk blir. Det er ikke den gravide kvinnen som er den svakeste parten, det er det ufødte barnet. Et liv er et liv. Hvordan kan vi bestemme når det er verdt å leve? Hvorfor kan man sette en grense? At det ikke er levedyktig er usaklig. En nyfødt er heller ikke levedyktig selvstendig. Den er helt avhengig av en omsorgsperson for å kunne overleve. I dag kan man redde fostre fra de er ca 23 uker gamle, 22 uker gamle kan aborteres (ved visse indikasjoner). En dag forskjell kan avgjøre skjebnen. Hva om man om 50 år kan redde fostre fra uke 8? Er de da mer verdt? Er det det medisinske fremskrittet som avgjør verdien?

 

Anonymous poster hash: c5c03...4c4

Har også ofte tenkt på de mennene som også er "gravide", de har da like mye rett til å ønske barnet som kvinnen. Kanskje egentlig det skulle vært mulig at en tredjepart var med på bestemmelsen hvis far virkelig ønsker barnet. Mor kan jo bare si ifra seg foreldreansvaret hvis hun er ikke interessert i barnet. Nei, det er en vanskelig debatt.

 

Anonymous poster hash: e743d...e14

Fordi far ikke bærer noe inni sin egen kropp. Det er jo liksom poenget med selvbestemtheten. Bestemme hva som skjer inni egen kropp. Selv når vi er DØDE får vi bestemme om vi vil bruke kroppen til å redde andre mennesker (organdonasjon). Skulle bare mangle at vi får bestemme det ellers også. Hvor flinke/lite flinke ulike kvinner er til å bruke prevansjon er en egen debatt.

 

Anonymous poster hash: 9febd...270

 

Selvfølgelig er jo ikke barnet inni mannens kropp, men det er da ikke hans feil? Det må være to stk for å få barn, kvinnen kan ikke klare det på egenhånd. Men det er et vanskelig dilemma og aldri kan noe bli rett derfor tenker jeg at en tredjepart skulle vært inne i bildet. Ikke for å "bestemme", men kanskje snakke om det, kanskje kvinnen skjønner at det er hinsides viktig at barnet får komme for fars del? For ham vil det kanskje være drap? Hvordan ville du taklet det hvis du var mannen og barnet var svært ønsket fra din side? 

 

Det er kvinnen som bestemmer om barnet skal bli født, men da må man jaggu meg ikke ha sex hvis man aldeles ikke tenker å bli gravid! 

 

Anonymous poster hash: e743d...e14

[Anonym bruker]

 

 

 

Jeg er imot! Gravide kvinner skal alltid snu debatten til at det er de som er ofre og må få bestemme over egen kropp. Selvsagt skal de få bestemme over egen kropp, men når de er gravide, er det ikke bare deres egen kropp de bestemmer over. Da bestemmer de plutselig over et annet liv! Det må være så utrolig fortvilende for menn som ønsker behold barnet, men kvinnen skal selvsagt bestemme. Han har ikke et ord han skulle ha sagt. Og hvis han prøver å beskytte det ufødte barnet sitt, er han en kvinnenedtrykker. Jeg kan selvsagt forstå at det er en veldig vanskelig situasjon dersom noen blir ufrivillig gravid gjennom en voldtekt eller lignende. Men det er for det første en veldig liten brøkdel som faktisk blir. Det er ikke den gravide kvinnen som er den svakeste parten, det er det ufødte barnet. Et liv er et liv. Hvordan kan vi bestemme når det er verdt å leve? Hvorfor kan man sette en grense? At det ikke er levedyktig er usaklig. En nyfødt er heller ikke levedyktig selvstendig. Den er helt avhengig av en omsorgsperson for å kunne overleve. I dag kan man redde fostre fra de er ca 23 uker gamle, 22 uker gamle kan aborteres (ved visse indikasjoner). En dag forskjell kan avgjøre skjebnen. Hva om man om 50 år kan redde fostre fra uke 8? Er de da mer verdt? Er det det medisinske fremskrittet som avgjør verdien?Anonymous poster hash: c5c03...4c4

Har også ofte tenkt på de mennene som også er "gravide", de har da like mye rett til å ønske barnet som kvinnen. Kanskje egentlig det skulle vært mulig at en tredjepart var med på bestemmelsen hvis far virkelig ønsker barnet. Mor kan jo bare si ifra seg foreldreansvaret hvis hun er ikke interessert i barnet. Nei, det er en vanskelig debatt.Anonymous poster hash: e743d...e14

Fordi far ikke bærer noe inni sin egen kropp. Det er jo liksom poenget med selvbestemtheten. Bestemme hva som skjer inni egen kropp. Selv når vi er DØDE får vi bestemme om vi vil bruke kroppen til å redde andre mennesker (organdonasjon). Skulle bare mangle at vi får bestemme det ellers også. Hvor flinke/lite flinke ulike kvinner er til å bruke prevansjon er en egen debatt.Anonymous poster hash: 9febd...270

Men poenget er jo at det ikke bare er snakk om kvinnens kropp! Det er også snakk om barnets kropp og liv! Barnet har ingen rett.

 

Anonymous poster hash: c5c03...4c4

Hadde jeg kunne krevd at en annen oppofret sin helse for min overlevelse i dag, da? Som voksenperson? For eksempel dør det mennesker av nyresvikt, selvom de aller fleste kan leve uten en nyre. Kan man kreve at noen skal ofre helsen sin for noen andre? Vanskelig.

Når det i manges øyne i tillegg ikke har blitt et menneske ennå - men der ser vi ulikt på saken, den er grei - så er jo saken klar.

 

Anonymous poster hash: 9febd...270

[Anonym bruker]

For meg er abort legitimt om barnet har alvorlige misdannelser, om barnet er unnfanget ved voldtekt og incest, og der mor er ekstremt ung.

 

Anonymous poster hash: cb82d...96f

Hva med der far er voldelig fysisk og/eller psykisk? Det foreligger desverre endel slike tilfeller....

 

 

Anonymous poster hash: 9edaf...163

[LilleVilje]

Barnet har ingen rett. Det skal ikke ha noen rett, for det er ikke noe "barn." Den voksne kvinnens liv, allerede eksisterende, pustende, levende, selvstendig, trumfer enhver celleklumps rett til overlevelse uansett grunn.

 

Hvis du føler at du dreper et barn hvis du tar abort, så har jeg full respekt for det. Men å sette seg til doms over andre kvinner, og ville bestemme om de har en god nok grunn til abort eller ei - vel, det har vi hatt i Norge tidligere. Det kalles abortnemd, og det førte til mange flere ulykkelige skjebner og mange livsfarlige, ulovlige aborter.

 

Jeg har full respekt for de som personlig mener at de aldri ville tatt abort uansett omstendigheter, fordi de føler så sterkt at det er drap. Det jeg ikke kan respektere, er de som setter seg til doms over andre og skal bestemme hvem som er "verdig" nok til å få en abort, og hvem som ikke er det. Eventuelt, som ønsker å bestemme at ingen får lov til å ta abort, for de mener at det er feil, så da må alle mene det.

 

De aller fleste som tar abort i Norge i dag, gjør det etter tunge overveielser og også med en del kvaler, men de er overbevist om at det er riktig valg for dem. Personlig.

 

Det vil selvsagt alltid være de få som bruker abort omtrent som prevensjon, og som legger lite i det. Det er en del av prisen vi må betale for å ha rett til å bestemme over eget liv og egen kropp.

 

Og nei, far kan til syvende og sist ikke bestemme. Det er kvinnen som skal bære frem fosteret, kvinnen som skal føde, og ingen vet hvilke belastninger det kan medføre for den enkelte kvinne. Far kan ønske, og komme med sine meninger, men det er bare kvinnen som kan ta beslutningen om hvorvidt hun er villig til å gå gjennom dette eller ei.

 

Hvis du selv mener at abort er drap, så lar du være å ta abort. Men ikke sett deg til doms over at andre tar andre valg, og ikke se ned på en rettighet som vi har kjempet så sterkt for og som har reddet mange liv, siden vi nå slipper illegale aborter!

[Anonym bruker]

Et liv er et liv. Et bitte bitte lite hjerte begynner å slå rundt uke 5.. jeg kan på en måte forstå de som velger abort etter en voldtekt. Men det er likevel fult ut et bitte lite liv.Har det vært meg, hadde jeg bært frem barnet, å far hadde blitt ukjent. Dette for å unngå å ha noe med drittsekken som voldtok. Men barnet hadde jeg elsket like høyt, ikke barnas skyld at de blir unnfanget. Jeg støtter  de som velger abort der barnet er så sykt at det ikke vil klare å leve etter fødselen, det tror jeg er en kjempestor belastning å vite at etter timer med smerter å barnet er født, så skal det dø... Anonymous poster hash: b771d...9e3

Far kan kreve å ta DNA test av barnet, hvis det er av Hannes interesse..

 

Anonymous poster hash: 4941e...5a4