Meg med mannen som går.....igjen

[Anonym bruker]

Utrolig nok så takler jeg dette ganske bra, og ser ikke noen vei tilbake akkurat nå. Jeg har kommet over dette å kjempe for mannen, for jeg vil faktisk ikke være sammen med en som ikke vil være med meg og ikke elsker meg. Jeg fortjener bedre!

Grunnen til at jeg vil han skal være her mest mulig er jo for ungenes del, det betyr ikke at vi må være her samtidig Han tar lufteturer når han er her, og det samme gjør jeg. Jeg tenker å ta lengre turer etterhvert slik at jeg får litt mer fritid og fred og ro, og han må håndtere unger alene. Dette for min egen trygghet....slik det er nå kan jeg jo ikke la han ha samvær med ungene mer enn en dag, og overnatting er jo uaktuelt

Prøver å gjøre det beste for ungene både nå og for fremtiden.

Er som sagt en rasjonell og fornuftig person med bein i nesa, og vil kun det beste for meg og ungene. Forbereder allerede nå flytting til sommeren, og vil at de skal ha best mulig forhold til far før vi drar.

 

HI

 

Anonymous poster hash: df735...7e0

[Berta_78]

Utrolig nok så takler jeg dette ganske bra, og ser ikke noen vei tilbake akkurat nå. Jeg har kommet over dette å kjempe for mannen, for jeg vil faktisk ikke være sammen med en som ikke vil være med meg og ikke elsker meg. Jeg fortjener bedre!

Grunnen til at jeg vil han skal være her mest mulig er jo for ungenes del, det betyr ikke at vi må være her samtidig Han tar lufteturer når han er her, og det samme gjør jeg. Jeg tenker å ta lengre turer etterhvert slik at jeg får litt mer fritid og fred og ro, og han må håndtere unger alene. Dette for min egen trygghet....slik det er nå kan jeg jo ikke la han ha samvær med ungene mer enn en dag, og overnatting er jo uaktuelt

Prøver å gjøre det beste for ungene både nå og for fremtiden.

Er som sagt en rasjonell og fornuftig person med bein i nesa, og vil kun det beste for meg og ungene. Forbereder allerede nå flytting til sommeren, og vil at de skal ha best mulig forhold til far før vi drar.

 

HI

 

Anonymous poster hash: df735...7e0

Jeg synes du er dritflink. Du har fått mye pepper for å være blind og irrasjonell, men når man ser på hva du har gått gjennom av påkjenninger på rekordtid, er det ikke så rart at ikke du har vært skråsikker på hvordan du har skullet oppføre deg til enhver tid. Det virker som om du lander ok etter forholdene her. Skjønner godt at du løser det som du gjør, det er snakk om kort tid. Håper gærningen klarer å holde fokus i et par måneder til for barnas skyld. Du har jo også vært imponerende tilstede med historien din her, jeg håper du synes du har fått noe annet ut av det enn juling (terapi?) Tror vi er mange her som har tenkt mye på deg og på den sinnsyke oppførselen til mannen din. Jeg ønsker deg virkelig alt godt - stor klem.

[Anonym bruker]

Jeg har lest trådene dine. Men husker ikke så mye.

 

Kjøreregler Du kan ha noe å si på er:

- bli enige om tid ungene kan møte nye dama. Få den tiden utsatt så lenge som mulig. Denne regelen gjelder de 2( ja de har vært sammen så og så lenge. Men barna må få venne seg til tanken på at mor og far ikke er sammen)

-han burde ikke ha kontakt med henne i samvær med barna en så lenge.

 

kommer ikke på flere i farta.

Min erfaring er at den dama vil bety mer enn barna fremover. Og siden han er ego og umoden vil hans lyster gå først.

Eksen min flytta rett inn til nYe dama. Nå har han så vit samvær med eldst og ingenting med yngste som da var 1 mnd da han stakk av med ny

 

Anonymous poster hash: 8c170...7bf

[Anonym bruker]

 

Utrolig nok så takler jeg dette ganske bra, og ser ikke noen vei tilbake akkurat nå. Jeg har kommet over dette å kjempe for mannen, for jeg vil faktisk ikke være sammen med en som ikke vil være med meg og ikke elsker meg. Jeg fortjener bedre!

Grunnen til at jeg vil han skal være her mest mulig er jo for ungenes del, det betyr ikke at vi må være her samtidig Han tar lufteturer når han er her, og det samme gjør jeg. Jeg tenker å ta lengre turer etterhvert slik at jeg får litt mer fritid og fred og ro, og han må håndtere unger alene. Dette for min egen trygghet....slik det er nå kan jeg jo ikke la han ha samvær med ungene mer enn en dag, og overnatting er jo uaktuelt

Prøver å gjøre det beste for ungene både nå og for fremtiden.

Er som sagt en rasjonell og fornuftig person med bein i nesa, og vil kun det beste for meg og ungene. Forbereder allerede nå flytting til sommeren, og vil at de skal ha best mulig forhold til far før vi drar.

HIAnonymous poster hash: df735...7e0

Jeg synes du er dritflink. Du har fått mye pepper for å være blind og irrasjonell, men når man ser på hva du har gått gjennom av påkjenninger på rekordtid, er det ikke så rart at ikke du har vært skråsikker på hvordan du har skullet oppføre deg til enhver tid. Det virker som om du lander ok etter forholdene her. Skjønner godt at du løser det som du gjør, det er snakk om kort tid. Håper gærningen klarer å holde fokus i et par måneder til for barnas skyld. Du har jo også vært imponerende tilstede med historien din her, jeg håper du synes du har fått noe annet ut av det enn juling (terapi?) Tror vi er mange her som har tenkt mye på deg og på den sinnsyke oppførselen til mannen din. Jeg ønsker deg virkelig alt godt - stor klem.

Tusen takk Synes egentlig jeg takler situasjonen ganske greit selv Det er som du sier for en veldig kort periode, og det er derfor jeg gjør det på denne måten. Dette hadde aldri fungert over lengre tid! Jeg føler ikke at jeg har fått juling, det skal mer til for å knekke meg Synes det er fint å høre andre råd og erfaringer, selv om jeg ikke tar alt til etterretning

Mannen er sinnsyk i gjerningsøyeblikket, synd for han.....

Takk for omtanken og klemmen

HI

 

Anonymous poster hash: df735...7e0

[Anonym bruker]

Jeg har lest trådene dine. Men husker ikke så mye.

Kjøreregler Du kan ha noe å si på er:

- bli enige om tid ungene kan møte nye dama. Få den tiden utsatt så lenge som mulig. Denne regelen gjelder de 2( ja de har vært sammen så og så lenge. Men barna må få venne seg til tanken på at mor og far ikke er sammen)

-han burde ikke ha kontakt med henne i samvær med barna en så lenge.

kommer ikke på flere i farta.

Min erfaring er at den dama vil bety mer enn barna fremover. Og siden han er ego og umoden vil hans lyster gå først.

Eksen min flytta rett inn til nYe dama. Nå har han så vit samvær med eldst og ingenting med yngste som da var 1 mnd da han stakk av med nyAnonymous poster hash: 8c170...7bf

I og med at de ikke har noe forhold enda er det jo ikke aktuelt å introdusere barna. Han har selv bestemt at hvis dette blir noe, er det ikke aktuelt å si noe om dette før om 1 år. Dette vil jo heller ikke være aktuelt siden vi flytter, og han skal komme til hjembyen for samvær

Nå treffer han jo ungene hjemme hos oss.

 

HI

 

Anonymous poster hash: df735...7e0

[Anonym bruker]

Utrolig nok så takler jeg dette ganske bra, og ser ikke noen vei tilbake akkurat nå. Jeg har kommet over dette å kjempe for mannen, for jeg vil faktisk ikke være sammen med en som ikke vil være med meg og ikke elsker meg. Jeg fortjener bedre!

Grunnen til at jeg vil han skal være her mest mulig er jo for ungenes del, det betyr ikke at vi må være her samtidig Han tar lufteturer når han er her, og det samme gjør jeg. Jeg tenker å ta lengre turer etterhvert slik at jeg får litt mer fritid og fred og ro, og han må håndtere unger alene. Dette for min egen trygghet....slik det er nå kan jeg jo ikke la han ha samvær med ungene mer enn en dag, og overnatting er jo uaktuelt

Prøver å gjøre det beste for ungene både nå og for fremtiden.

Er som sagt en rasjonell og fornuftig person med bein i nesa, og vil kun det beste for meg og ungene. Forbereder allerede nå flytting til sommeren, og vil at de skal ha best mulig forhold til far før vi drar.

HIAnonymous poster hash: df735...7e0

har ikke lest trådene dine. Men ikke la deg påvirke av negative kommentarer.

Du er råsterk som klarer å tenke rasjonelt og fornuftig. I begynnelsen var det sjokk, frustrasjon og fortvilelse som fikk deg til å kjempe for mannen og fordi du ønsket så sterkt det beste for barna dine. Se heller på at du kommer styrket ut av dette med hevet hode og du vet du prøvde alt du kunne. Og fremover nå kun vil gjøre det beste for barna dine.

jeg har vært igjennom noe lignende som deg for 2 år siden. Det er en lang og hard kamp. Vær stolt av deg selv.

Dessverre kan du ikke styre noe av det mannen kommer til å gjøre. Men Vær klar på hva som skal skje i samvær fremover og når det er greit at ny dame kan komme inn i bildet. Gi litt, det du vet du kan leve med, og dom er greit i forhold til barna. Men Vær klar på hva som er til det neste for barna og at ting ikke er sagt/gjort for å være vanskelig ovenfor dem men for at barna skal ha det bra.

Lykke til. Kjenner jeg får flash backs av følelser. Føler med deg. Min kamp er enda ikke over.

 

Anonymous poster hash: 8c170...7bf

[Anonym bruker]

 

Utrolig nok så takler jeg dette ganske bra, og ser ikke noen vei tilbake akkurat nå. Jeg har kommet over dette å kjempe for mannen, for jeg vil faktisk ikke være sammen med en som ikke vil være med meg og ikke elsker meg. Jeg fortjener bedre!

Grunnen til at jeg vil han skal være her mest mulig er jo for ungenes del, det betyr ikke at vi må være her samtidig Han tar lufteturer når han er her, og det samme gjør jeg. Jeg tenker å ta lengre turer etterhvert slik at jeg får litt mer fritid og fred og ro, og han må håndtere unger alene. Dette for min egen trygghet....slik det er nå kan jeg jo ikke la han ha samvær med ungene mer enn en dag, og overnatting er jo uaktuelt

Prøver å gjøre det beste for ungene både nå og for fremtiden.

Er som sagt en rasjonell og fornuftig person med bein i nesa, og vil kun det beste for meg og ungene. Forbereder allerede nå flytting til sommeren, og vil at de skal ha best mulig forhold til far før vi drar.

HIAnonymous poster hash: df735...7e0

har ikke lest trådene dine. Men ikke la deg påvirke av negative kommentarer.

Du er råsterk som klarer å tenke rasjonelt og fornuftig. I begynnelsen var det sjokk, frustrasjon og fortvilelse som fikk deg til å kjempe for mannen og fordi du ønsket så sterkt det beste for barna dine. Se heller på at du kommer styrket ut av dette med hevet hode og du vet du prøvde alt du kunne. Og fremover nå kun vil gjøre det beste for barna dine.

jeg har vært igjennom noe lignende som deg for 2 år siden. Det er en lang og hard kamp. Vær stolt av deg selv.

Dessverre kan du ikke styre noe av det mannen kommer til å gjøre. Men Vær klar på hva som skal skje i samvær fremover og når det er greit at ny dame kan komme inn i bildet. Gi litt, det du vet du kan leve med, og dom er greit i forhold til barna. Men Vær klar på hva som er til det neste for barna og at ting ikke er sagt/gjort for å være vanskelig ovenfor dem men for at barna skal ha det bra.

Lykke til. Kjenner jeg får flash backs av følelser. Føler med deg. Min kamp er enda ikke over. Anonymous poster hash: 8c170...7bf

Tusen takk og riktig lykke til til deg også, håper det ordner seg for deg <3

HI

 

Anonymous poster hash: df735...7e0

[Anonym bruker]

Syns du skal "gi slipp på han". Virker som om at han har deg i sin hule hånd. Hadde han idag sagt at han ville fikse dette så hadde du sikkert prøvd (?)

Han vet at han har deg OM HAN VIL. Derfor er det mer spennende med hun nye.

Istedenfor å tviholde på et "rauhål", slutt å kast vekk tiden din på han og finn deg en ekte MANN! Og du skal se at når det skjer så kommer idioten løpende. Håper at du til da har forstått at du fortjener bedre og ikke tar han tilbake.

 

Detter ER vondt for deg! Dere har vært sammen i mange år! Han er en egoistisk type som tenker mer på seg selv og sine behov fremfor barna og dine. Han vil treffe forelskelsen sin fordi det gir "HAN ro", selv om det gir deg uro, og det vil på en eller annen måte gå utover barna. Muligens ikke med vilje, men du kommer jo til å tenke på om han tilbringer tid med denne "dama". Og det vil sette følelser i spill, du ville nok oppført deg anderledes enn fu ville gjort på en helt vanlig dag. Å slikt merker barn.

Han burde ha såpass respekt for deg og dere og hva dere har opplevd sammen til å holde seg borte fra henne! Han er villig til å ofre ALT.. Hus, hjem, deg, livet deres for en forelskelse. Det burde si deg at det ikke er noe mer å hente her. Ikke kast borg mer dyrebar tid på denne fyren. Han bryr seg ikke..

Jeg har skikkelig vondt av deg, håper du våkner opp og ikke finner deg i denne oppførselen!

 

Har du vært i kontakt med dama?

 

Anonymous poster hash: e421e...e83

[Anonym bruker]

Syns du skal "gi slipp på han". Virker som om at han har deg i sin hule hånd. Hadde han idag sagt at han ville fikse dette så hadde du sikkert prøvd (?)

Han vet at han har deg OM HAN VIL. Derfor er det mer spennende med hun nye.

Istedenfor å tviholde på et "rauhål", slutt å kast vekk tiden din på han og finn deg en ekte MANN! Og du skal se at når det skjer så kommer idioten løpende. Håper at du til da har forstått at du fortjener bedre og ikke tar han tilbake.

Detter ER vondt for deg! Dere har vært sammen i mange år! Han er en egoistisk type som tenker mer på seg selv og sine behov fremfor barna og dine. Han vil treffe forelskelsen sin fordi det gir "HAN ro", selv om det gir deg uro, og det vil på en eller annen måte gå utover barna. Muligens ikke med vilje, men du kommer jo til å tenke på om han tilbringer tid med denne "dama". Og det vil sette følelser i spill, du ville nok oppført deg anderledes enn fu ville gjort på en helt vanlig dag. Å slikt merker barn.

Han burde ha såpass respekt for deg og dere og hva dere har opplevd sammen til å holde seg borte fra henne! Han er villig til å ofre ALT.. Hus, hjem, deg, livet deres for en forelskelse. Det burde si deg at det ikke er noe mer å hente her. Ikke kast borg mer dyrebar tid på denne fyren. Han bryr seg ikke..

Jeg har skikkelig vondt av deg, håper du våkner opp og ikke finner deg i denne oppførselen!

Har du vært i kontakt med dama? Anonymous poster hash: e421e...e83

Jeg gir slipp på han, men vil gjøre det best mulig for barna den siste tiden vi bor her.

Har sagt at jeg egentlig kunne tenke meg å prate med henne, og mannen sier at hun har sagt at jeg bare må ringe hvis jeg ønsker det....Det er stor mulighet for at jeg tar kontakt med henne etterhvert, men da face to face så lett skal de ikke slippe unna.

 

HI

 

Anonymous poster hash: df735...7e0

[HunMedDeBlå]

Men kan dere ikke bare avtale at dere deler på utgiftene så lenge det er nødvendig? Og ferdig med det?

 

Om han vil møte henne så betyr det ikke så mye hva du vil, da gjør han det bare I skjul.

 

Masse lykke til! Du er rå og ikke bry deg om de dumme kommentarene om at du er blind, dette er jo tross alt ikke så enkelt som i en Hollywood film...

[Anonym bruker]

Slippe unna? Kun derfor du kontakter henne? Uaktuelt at barna har samvær med faren dit han flytter? Hvorfor?

Var forholdet deres helt bra da dette skjedde?

 

 

Anonymous poster hash: ce10c...380

[Anonym bruker]

Slippe unna? Kun derfor du kontakter henne? Uaktuelt at barna har samvær med faren dit han flytter? Hvorfor?

Var forholdet deres helt bra da dette skjedde? Anonymous poster hash: ce10c...380

Slippe unna, som i en telefonsamtale, jeg mener at skal man møte noen, slik hun ønsker, så gjør man det ansikt til ansikt. Noe annet er feigt.

Vi flytter 80 mil tilbake til der vi kommer i fra. Han ønsker selv å ha samvær i vår hjemby siden han ikke vil ha mye å tilby her han blir boende. Siden han pendlet før vi flyttet er dette noe barna kjenner til.

Forholdet vårt har vært 90 % bra, det er den resterende 10% mannen savner....de forsvunne dype følelsene....

 

HI

 

Anonymous poster hash: df735...7e0

[Anonym bruker]

Men kan dere ikke bare avtale at dere deler på utgiftene så lenge det er nødvendig? Og ferdig med det?

Om han vil møte henne så betyr det ikke så mye hva du vil, da gjør han det bare I skjul.

Masse lykke til! Du er rå og ikke bry deg om de dumme kommentarene om at du er blind, dette er jo tross alt ikke så enkelt som i en Hollywood film...

Vi har såpass høye utgifter at det er litt vanskelig å bare dele i to, de er også varierende fra måned til måned. Han skal også kjenne det litt ettersom hans egetforbruk alltid har vært tre ganger høyere enn mitt. Siden vi skal ha flyttebil 80 mil må vi faktisk spare litt også, han skal dele denne utgiften med meg.

De jobber sammen så møte henne vil han. Jeg synes bare det er unødvendig å tilbringe 6-7 timer sammen etter jobb også....fordi det er viktig å bli kjent. Jeg er ikke blind nei og ting er ikke så enkelt i det virkelige liv som på film, selv om mange åpenbart tror det Mitt fokus er barna og deres ve og vel, og det burde hans fokus også være!

 

HI

 

Anonymous poster hash: df735...7e0

[Anonym bruker]

Enig i face to face.

Ikke enkelt dette. Jeg gikk fra eks i november etter 25 år,Men hadde elendig forhold. 3 Barn fra 5 til 9 år.

Se har tatt dette veldig bra.

Gikk ikke pga ny mann, skulle være singel lenge. Vel, holdt tre mnd,barna vil gjerne treffe han.

 

Skal mannen ha samvær hos deg om du får deg ny mann og?

 

Anonymous poster hash: ce10c...380

[Anonym bruker]

Enig i face to face.

Ikke enkelt dette. Jeg gikk fra eks i november etter 25 år,Men hadde elendig forhold. 3 Barn fra 5 til 9 år.

Se har tatt dette veldig bra.

Gikk ikke pga ny mann, skulle være singel lenge. Vel, holdt tre mnd,barna vil gjerne treffe han.

Skal mannen ha samvær hos deg om du får deg ny mann og? Anonymous poster hash: ce10c...380

Mannen har familie i hjembyen så det ordner seg nok om jeg får ny mann Det er allikevel ikke i mine tanker, det føles ganske fremmed for meg....har aldri vært med andre enn mannen

 

HI

 

Anonymous poster hash: df735...7e0

[Anonym bruker]

Jeg hadde også kun vært med mannen..

Så møtte jeg han jeg er med nå,møttes ute. Hadde så to dater på samme dagen, og han bor hos meg annenhver uke etter det.

Møtt hverandres venner og familie, jeg som skulle være singel....aldri si aldri.

 

Anonymous poster hash: ce10c...380

[Anonym bruker]

Jeg hadde også kun vært med mannen..

Så møtte jeg han jeg er med nå,møttes ute. Hadde så to dater på samme dagen, og han bor hos meg annenhver uke etter det.

Møtt hverandres venner og familie, jeg som skulle være singel....aldri si aldri.Anonymous poster hash: ce10c...380

Så flott for deg unner alle lykke. Jeg er ikke personen som sier aldri, men jeg sier ikke akkurat nå Kjenner at det skal bli greit å bli ferdig med denne prosessen, for det er skikkelig slitsomt

 

HI

 

Anonymous poster hash: df735...7e0

[Gjest Antarctica]

Vi skal på familievernkontoret fredag, og jeg vil gjerne ha gode kjøreregler fremover slik at det blir best mulig for barna.

Nå har han vært her fra fredag til i dag, og sover på rommet med eldstemann (han synes det er kjempegøy ). I dag drar han til broren, og har tenkt å bli der til lørdag......kjenner jeg han rett skal han sikkert treffe forelskelsen sin også...

Jeg mener han kan holde seg unna henne de neste to månedene frem til vi sannsynligvis flytter. Han sier han kan det, men vil da være sur, grinete og oppfarende noe som vil gå utover meg og ungene, siden hu gir han ro (?). Han er fryktelig egoistisk mener jeg (og de rundt som kjenner han), og synes dette er et veldig lite offer for han!!!

Noen som har gode tips til hvilke regler vi bør ha fremover som er bra for barna? Jeg synes han bør være mest mulig her hjemme frem til vi flytter, det å bo hos broren er egentlig litt fjernt....

Tips og råd til hva jeg skal komme med av kjøreregler, og hvordan jeg skal legge dem frem taes imot med stor takk Anonymous poster hash: df735...7e0

Huff, huff, huff.

Det er fælt å lese hva du sier, for det er rene blåkopien av mitt eget brudd. Vi skulle også ha "avtaler" og "kjøreregler" og blablabla. men min hadde ikke så mye selvinnsikt, da. Din mann har i det minste forberedt deg på at hvis han skal gjøre det ethvert sivilisert menneske gjør, så "vil han være sur, grinete og oppfarende, noe som vil gå utover deg og ungene." Mit eks advarte oss ikke, han bare gikk i gang med å være grinete, oppfarende og kort fortalt, drittsekk.

 

Man kan lage de avtaler man vi i den fasen dere er nå, og si at jada jada, det skal gjøres pent og pyntelig i barnas tempo og dere skal få alt dere trenger osv. Det bare funker ikke sånn i praksis. Sørg for å skriftliggjøre en fet bidragsavtale med signaturer på, er alt jeg kan si. Mannen din kommer til å bryte ALLE overenskomster en etter en etter hvert som avviklingen er et faktum. Ikke tro på noe som helst!

 

Og framfor alt: jeg er veldig, veldig enig i ar du har vært og er kjempeflink. At du ikke har gått i frø er et under. Men ikke fortsett å tro på ham, du ser jo at det ikke stemmer det han sier. Din mann ber jo om blankofullmakt til å inngå i et nytt forhold uten å ta alle ulempene i samme slengen (flytting, økonomiske ulemper osv)

[3 i april]

Jeg hadde gitt han klar beskjed om og holde seg unna hun andre så lenge dere fortsatt bor sammen,så pass med respekt Bør han ha for deg og barna. Om han ikke klarer å holde seg unna henne så Bør du ble han finne seg et annet sted og bo. Men du Bør ikke få sjokk om han flytter rett inn til hun nye...det er nemlig det jeg ser for meg at han Gjør og noe som er ganske typisk for menn som er I hans situasjon. Å jeg kan også se for meg at han legger skylden på deg siden du kastet han ut. Mitt råd til deg er at du fortest mulig blir ferdig med denne mannen rent praktisk. Flytt hver for dere så snart det lar seg Gjøre og bruk tiden på familievernkontorer til og bli enige om alt det praktiske rundt bruddet. Vær streng med han og Gjør det klart for han at dere faktisk flytter og at det da dermed ikke er noen vei tilbake igjen. Kanskje han da innser hva han er I ferd med og miste. Når du prøver og Gjøre alt for at dere skal finne sammen igjen så ser han liksom ikke at muligheten fot at han aldri får deres familieliv tilbake. Han ser bare at han vil utforske hun andre, Være forelsket og slippe forpliktelser og om det ikke funker så kan han bare gå tilbake til deg... du må få han til og skjønne at det finnet ikke du deg I.

[Anonym bruker]

Jeg har tenkt å la han gå, jeg fortjener bedre

Det jeg gjør nå er å prøve å ta hensyn til barna...de fikk vite på fredag at pappa og mamma ikke lenger er kjærester, og jeg vil gi DEM en myk overgang. Vi krangler ikke, og prater (utrolig nok) godt sammen.... Vi må også ha felles økonomi frem til flytting, så har ikke råd til et ekstra bosted nå. Han har med andre ord kun sin bror som er alenefar i en bitteliten leilighet.

Jeg har tatt kontakt med min hjemkommune, og det ser ut til at de får ordnet egnet barnehage til minstemann, dette får jeg vite i morgen. Jeg tenker at for at dette skal kunne gå greit fremover uten at det ender med bitterhet og uvennskap er det viktig at vi har noen gode kjøreregler som gagner alle parter...

 

HI

 

Anonymous poster hash: df735...7e0

 

Så lenge han ikke har tenkt å introdusere sin nye kjæreste for barna med det første, så tenker jeg at det er helt urimelig å forvente at han ikke skal tilbringe tid med henne på to måneder, men isteden omgås deg og barna. Her er det hjertesorgen din som snakker HI.

 

Det naturlige hadde vært om han flyttet ut relativt snart, at han møtte sin kjæreste når han ikke var med barna, og at han hadde barna en del alene også fremover.

 

Anonymous poster hash: fbf69...355

[Anonym bruker]

Vi har nå vært på familievernkontoret, og fikk utrolig mye skryt for hvordan vi håndterer situasjonen i forhold til barna og hverandre Skal tilbake om en måned for en ny samtale, og ha meglingstime i mellomtiden.

Jeg kan selvsagt ikke nekte han å treffe forelskelsen, men han har selv bestemt at han skal vente med intimitetsbiten (altså sex) de neste månedene. Han er enig i at det er for tidlig å innlede et slikt type forhold, og det gjør det litt greiere. Om han klarer å holde det er en annen sak, men nå tar vi en uke av gangen.

Så lenge vi klarer å kommunisere så godt som vi gjør, og samarbeide om barna så vil ordningen med fem dager hjemme og to dager hos broren fortsette. Jeg skal komme meg mer ut slik at han må håndtere barna alene, og jeg får pusterom og fritid

Jeg har i dag fått tilbud om barnehageplass til minstemann, så det går mot flytting.

De to månedene skal jeg jammen klare å gjøre det beste ut av situasjonen for ungene sin del. Har også fått beskjed av mine foreldre kjøper leilighet for meg slik at jeg slipper å tenke på dette oppi alt (De kjøper og jeg betaler lånet, siden jeg har null egenkapital når dette er over).

Alt ordner seg for snille, rasjonelle og fornuftige jenter

 

HI

 

Anonymous poster hash: df735...7e0

[Anonym bruker]

Du har vært enestående i en fryktelig tung og vanskelig situasjon.

Det jeg stusser på er at du sitter igjen med null etter et forhold som har vart i 22 år? Hvordan går det an?

Anonymous poster hash: 49f1b...aca

[Anonym bruker]

Du har vært enestående i en fryktelig tung og vanskelig situasjon.Det jeg stusser på er at du sitter igjen med null etter et forhold som har vart i 22 år? Hvordan går det an? Anonymous poster hash: 49f1b...aca

Takk

Vi flyttet for to år siden fra en liten plass til en storby.....Dyrt å kjøpe (har nok betalt litt for mye for huset, siden vi var i en presset situasjon), veeeeldig dyrt å flytte. Måtte ha alt nytt av hvitevarer, nye møbler osv. Dyre meglerhonorarer er det også. Så innen vi har betalt ut lån, megler og flytting tilbake igjen er det nok ganske tomt. Har det jeg trenger av møbler om ikke annet, og en gjeldfri bil

 

HI

 

Anonymous poster hash: df735...7e0

[Anonym bruker]

 

Jeg har tenkt å la han gå, jeg fortjener bedre :)Det jeg gjør nå er å prøve å ta hensyn til barna...de fikk vite på fredag at pappa og mamma ikke lenger er kjærester, og jeg vil gi DEM en myk overgang. Vi krangler ikke, og prater (utrolig nok) godt sammen.... Vi må også ha felles økonomi frem til flytting, så har ikke råd til et ekstra bosted nå. Han har med andre ord kun sin bror som er alenefar i en bitteliten leilighet.Jeg har tatt kontakt med min hjemkommune, og det ser ut til at de får ordnet egnet barnehage til minstemann, dette får jeg vite i morgen. Jeg tenker at for at dette skal kunne gå greit fremover uten at det ender med bitterhet og uvennskap er det viktig at vi har noen gode kjøreregler som gagner alle parter...HIAnonymous poster hash: df735...7e0

 Så lenge han ikke har tenkt å introdusere sin nye kjæreste for barna med det første, så tenker jeg at det er helt urimelig å forvente at han ikke skal tilbringe tid med henne på to måneder, men isteden omgås deg og barna. Her er det hjertesorgen din som snakker HI. Det naturlige hadde vært om han flyttet ut relativt snart, at han møtte sin kjæreste når han ikke var med barna, og at han hadde barna en del alene også fremover. Anonymous poster hash: fbf69...355

De er jo ikke kjærester foreløpig, og jeg kan ikke nekte han å treffe henne. Han kan ikke flytte ut før vi har solgt for det har vi faktisk ikke råd til. At han må bo litt i koffert i to måneder må han kunne akseptere, hvis ikke går det utover ungene og det er ikke aktuelt!

HI

 

Anonymous poster hash: df735...7e0

[Gjest Antarctica]

 

 

Jeg har tenkt å la han gå, jeg fortjener bedre :)Det jeg gjør nå er å prøve å ta hensyn til barna...de fikk vite på fredag at pappa og mamma ikke lenger er kjærester, og jeg vil gi DEM en myk overgang. Vi krangler ikke, og prater (utrolig nok) godt sammen.... Vi må også ha felles økonomi frem til flytting, så har ikke råd til et ekstra bosted nå. Han har med andre ord kun sin bror som er alenefar i en bitteliten leilighet.Jeg har tatt kontakt med min hjemkommune, og det ser ut til at de får ordnet egnet barnehage til minstemann, dette får jeg vite i morgen. Jeg tenker at for at dette skal kunne gå greit fremover uten at det ender med bitterhet og uvennskap er det viktig at vi har noen gode kjøreregler som gagner alle parter...HIAnonymous poster hash: df735...7e0

 Så lenge han ikke har tenkt å introdusere sin nye kjæreste for barna med det første, så tenker jeg at det er helt urimelig å forvente at han ikke skal tilbringe tid med henne på to måneder, men isteden omgås deg og barna. Her er det hjertesorgen din som snakker HI. Det naturlige hadde vært om han flyttet ut relativt snart, at han møtte sin kjæreste når han ikke var med barna, og at han hadde barna en del alene også fremover. Anonymous poster hash: fbf69...355

De er jo ikke kjærester foreløpig, og jeg kan ikke nekte han å treffe henne. Han kan ikke flytte ut før vi har solgt for det har vi faktisk ikke råd til. At han må bo litt i koffert i to måneder må han kunne akseptere, hvis ikke går det utover ungene og det er ikke aktuelt!

HIAnonymous poster hash: df735...7e0

Det har "vi" ikke råd til?

Det finnes ikke noe "vi" nå, HI. Du er ikke økonomisk ansvarlig for ham.

 

Som du sier, han er vant til et mye større forbruk enn du. Hva om han venner seg til å leve litt spartansk, selger bilen og fyller sine forpliktelser? Du mener ikke seriøst at dere skal bo sammen og han skal gå i gang med sin erobring mens du sitter og ser på. Det er ikke bra for NOEN, aller minst for ungene dine.