Meg med mannen som går.....igjen

[Anonym bruker]

Vi skal på familievernkontoret fredag, og jeg vil gjerne ha gode kjøreregler fremover slik at det blir best mulig for barna.

Nå har han vært her fra fredag til i dag, og sover på rommet med eldstemann (han synes det er kjempegøy 😉 ). I dag drar han til broren, og har tenkt å bli der til lørdag......kjenner jeg han rett skal han sikkert treffe forelskelsen sin også...

Jeg mener han kan holde seg unna henne de neste to månedene frem til vi sannsynligvis flytter. Han sier han kan det, men vil da være sur, grinete og oppfarende noe som vil gå utover meg og ungene, siden hu gir han ro (?). Han er fryktelig egoistisk mener jeg (og de rundt som kjenner han), og synes dette er et veldig lite offer for han!!!

Noen som har gode tips til hvilke regler vi bør ha fremover som er bra for barna? Jeg synes han bør være mest mulig her hjemme frem til vi flytter, det å bo hos broren er egentlig litt fjernt....

Tips og råd til hva jeg skal komme med av kjøreregler, og hvordan jeg skal legge dem frem taes imot med stor takk 😊

 

Anonymous poster hash: df735...7e0

[Anonym bruker]

La han få lov å flytte.

Han er da ikke i fengsel.

Han vil ikke mer, uansett hvor mange kjøreregler du har tenkt å lage.

Aksepter at det er et brudd, og la en voksen mann selv få bestemme hva han vil gjøre.

Du gjør ikke noe annet enn å utsette smerten din. Den kommer alikevel.

 

Anonymous poster hash: 682b8...412

[smiia]

Det er ingen tvil om at han oppfører seg umodent og egoistisk, men jeg synes ikke det er noe nytt - det har jeg syntes gjennom alle trådene du har skrevet om han.

Mitt råd er likevel å bare la han gå, la han leve ut egoismen sin slik han ønsker, og la han ta følgene av den.

Jeg skjønner at du prøver å gjøre han til en bedre far enn han er, men din innflytelse over dette kommer uansett til å ta slutt på et tidspunkt - og da må barna uansett ta smellen.

Det du kan gjøre er å ivareta barna og deg selv som best du kan, de kommer til å trenge deg som en klippe i tiden fremover mens faren kjører sin egotripp.

Vend ansiktet mot fremtiden og begynn å forberede og organisere den.

Jeg skal gi han rett i én ting, og det er at det ikke vil komme noe godt ut av at dere går og knør oppe i hverandre de neste månedene.

[Anonym bruker]

Det at han sier hun gir ham ro, det sier det meste, Hi.

 

Han vil ikke, nok en gang er han egoistisk og tenker mest på seg selv.

 

Jeg tror det beste du kan gjøre er å gi slipp. Han er involvert i den andre dama - langt mer enn han kanskje innrømmer.

 

Jeg tror faktisk at det vil være bedre for barna også om han er mindre hos dere disse to månedene frem til dere flytter. Da vil de være mer vant med at pappa ikke er der så mye, og det vil ikke være flyttingen som er årsaken til at pappa forsvinner ut av livene deres.

 

Ja, av respekt for deg og ungene så burde han gjerne holde seg unna den andre dama i disse månedene. Men han ønsker ikke det, og om han "må" så vil han velge å la sin frustrasjon gå ut over deg og barna.

 

Flott at han bor hos broren! Flott at han blir mindre hjemme hos dere! Det gir barna en mulighet til å tilpasse seg situasjonen hvor pappa ikke er tilstede lenger. (Som du ser så tenker jeg motsatt av deg...)

 

Jeg tror det beste er at han ikke bor hjemme hos dere lenger. Det at han sover hos eldstemann gjør også tilknytningen til faren tettere - pappa blir opplevelse og eventyr. Det kan gjøre det verre for eldstemann når dere flytter.

Få ham til å komme og passe barna ettermiddag og kveld slik at du kan komme deg litt ut (om ikke annet så gå en tur). La ham ha ungene hele dagene i helgene - men la ham sove hos broren.

 

Du og barna oppnår ikke noe om du tvinger ham til å bo hjemme, han vil bare la det gå ut over deg og barna. I tillegg er det bedre at barna får en mer gradvis erfaring med at pappa ikke bor sammen med dere ved at han flytter ut nå.

Bor han hjemme hos dere til dere flytter blir overgangen for barna langt større og verre.

 

La ham flytte til broren. Begynn å rydde opp i ting sammen, rydde huset og forberede flytting og deling av innbo.

To måneder går fort når man skal dele opp et hjem.

Anonymous poster hash: a0cb3...8ce

[Anonym bruker]

Jeg har tenkt å la han gå, jeg fortjener bedre

Det jeg gjør nå er å prøve å ta hensyn til barna...de fikk vite på fredag at pappa og mamma ikke lenger er kjærester, og jeg vil gi DEM en myk overgang. Vi krangler ikke, og prater (utrolig nok) godt sammen.... Vi må også ha felles økonomi frem til flytting, så har ikke råd til et ekstra bosted nå. Han har med andre ord kun sin bror som er alenefar i en bitteliten leilighet.

Jeg har tatt kontakt med min hjemkommune, og det ser ut til at de får ordnet egnet barnehage til minstemann, dette får jeg vite i morgen. Jeg tenker at for at dette skal kunne gå greit fremover uten at det ender med bitterhet og uvennskap er det viktig at vi har noen gode kjøreregler som gagner alle parter...

 

HI

 

Anonymous poster hash: df735...7e0

[Anonym bruker]

Jeg har faktisk begynt å rydde, og ta tak i alt det praktiske. Tanken er at han gradvis skal bo her mindre, eldstemann og han har et utrolig tett bånd som jeg ikke ønsker å kutte så brått.....det ødelegger mer enn noe annet. Det er meg det meste går utover for tiden, men det er greit siden jeg vet det går over.

Jeg har mange som vil støtte meg, og jeg vil klare meg helt fint uten han. Ungene derimot er en annen sak.

 

HI

 

Anonymous poster hash: df735...7e0

[Anonym bruker]

Jeg tror ikke du skal bestemme så veldig mye over hva han skal gjøre. Han er voksen. De valgene han nå har tatt/tar iforhold til dine barn står på han... Du kan komme med forslag som du tror vil lette situasjonen for deres barn, er han ikke enig eller vil noe annet må du la han gjøre det. Smerten over å miste han helt.. Er det den du prøver å utsette? Jeg føler med deg, håper du har gode venner og familie rundt deg. Det du går igjennom er en krise. Hvis du føler du kommer til å trenge hjelp til å takle det hele må du ikke nøle med å få profesjonell veiledning og støtte. Støtt deg alt du kan på venner, ja til og med oss 😉 vi er alltid her for å hørre på historier om møkkamenn 😉 husk du fortjener bedre.

 

Anonymous poster hash: ce217...072

[Himmel og hav]

For at de neste to månedene skal gå så smertefritt som mulig, så tenker jeg at mannen din må velge: Enten flytte ut og forholde seg til samværsavtale som dere setter opp, eller bli boende hjemme, oppføre seg og forholde seg til at dere fortsatt er en familie og ingen "kone nummer to" kan delta der. Om det at han må holde seg unna kjæresten gjør at han blir i dårlig humør, så får han holde det for seg selv, han er da vel ikke fire år? 

 

Jeg tror, ut fra det jeg har lest av innleggene dine, at han vil ønske å flytte. Dere vil alltid måtte forholde dere til hverandre på et eller annet vis, men jeg tror at det at han blir boende kan gjøre det verre for barna. Dere har sagt at dere ikke er kjærester lenger, men hva tror dere barna håper på når dere bor sammen og oppfører dere greit mot hverandre. Eldstemann kjenner sikkert til andre med skilte foreldre, og ve at de ikke bor på samme sted. Jeg tror "myk overgang" ikke fungerer for noen. Det er ikke bra for deg, det er ikke greit for han, og for ungene holder det bare håpet oppe om at alt skal bli bra igjen. Myk overgang høres mer ut som seigpining. 

 

At dere må ha felles økonomi en stund til gjør jo ting litt mer komplisert. På den andre siden så vil det muligens hjelpe på økonomien om han flytter og du får rett på stønader som aleneforelder. 

[Høstduft]

Skal han møte hun nye forelskelsen så bor han ikke hjemme sammmen deg samtidig. Sett krav, skal han møte henne så får han bo en annen plass.

[Anonym bruker]

Få han ut av huset, la han gjøre hva søren han vil og feir skikkelig at du er kvitt det patetiske mannsbeistet!

 

 

Drit langt i hva han gjør, hev deg over det og lev ditt eget liv!

 

Anonymous poster hash: 7144a...2af

[Gjest #besserwisserjeg..?]

Har ikke lest noen tråder angående dette før, men er det ikke bare å la ham flytte? Han er da en voksen mann? Han er nyforelsket, det svir det, men det er fakta.

[smiia]

Jeg har tenkt å la han gå, jeg fortjener bedre

Det jeg gjør nå er å prøve å ta hensyn til barna...de fikk vite på fredag at pappa og mamma ikke lenger er kjærester, og jeg vil gi DEM en myk overgang. Vi krangler ikke, og prater (utrolig nok) godt sammen.... Vi må også ha felles økonomi frem til flytting, så har ikke råd til et ekstra bosted nå. Han har med andre ord kun sin bror som er alenefar i en bitteliten leilighet.

Jeg har tatt kontakt med min hjemkommune, og det ser ut til at de får ordnet egnet barnehage til minstemann, dette får jeg vite i morgen. Jeg tenker at for at dette skal kunne gå greit fremover uten at det ender med bitterhet og uvennskap er det viktig at vi har noen gode kjøreregler som gagner alle parter...

 

HI

 

Anonymous poster hash: df735...7e0

Jeg skjønner virkelig at du ønsker å ha myk overgang og ordnede forhold for barnas skyld, jeg forstår hvordan du tenker. Det er bare det at din innflytelse over han vil bli mindre og mindre i tiden fremover, og han har verken barnas eller ditt beste som høyeste prioritet for tiden (på tross av at han sier det).

Ved å prøve å tvinge han til å være den faren du synes han burde være, vil du ytterligere vekke det furtne barnet i han som ikke takler behovsutsettelse og det å sette barnas behov først.

Endret 22. april 2015 av smiia

[Anonym bruker]

Drit i kjørereglene for ham. Du kan ikke bestemme over livet til et annet menneske uansett. Lag kjøreregler for deg selv, sett opp en plan for hvordan du vil ha det og hva du kan gjøre for å oppnå det. Ikke dvel ved det at han treffer hun andre, det kommer han til å gjøre uansett hvilke regler du setter, han er forelsket og det kommer ikke til å være noe som kan holde ham fra å treffe henne. Han er ferdig med forholdet og for ham gjenstår kun samarbeidet som foreldre. Prøv å ivareta et vennskap, eller iallefall en base for at et vennskap kan bygges opp etterhvert. Det blir vanskelig om du lager masse kjøreregler som han kommer til å bryte og du blir forbannet. Du legger da opp til tap for å si det sånn.

Anonymous poster hash: 27b06...3bf

[Anonym bruker]

"Hun gir ham ro"?? - dette er jo stikk imot d du tidligere har sagt! "Hun er ikke interessert".... Nå nei du, håper du skjønner hvor lurt du har blitt!!

 

D er hyggelig å høre at du synes du fortjener bedre! For D gjør du absolutt!!

 

Du er beundringsverdig rolig! Jeg hadde slått ihel fyren.... iallefall tuppa han på hodet og ræva ut!

 

Anonymous poster hash: d8067...fe4

[Anonym bruker]

De har ikke inngått noe forhold enda, men er gode venner, han håper det kan bli noe mer på sikt.... Jeg er ikke interessert i å sitte her å være vitne til det, og i hvertfall ikke la ungene se det

Jeg har regnet på det, og har ikke mulighet til å bli sittende her alene, selv med stønader. Vi må derfor ha felles økonomi de neste 2-3 månedene. Dette av den enkle grunn at vi må selge huset for å kunne dele økonomien i to. Ungene og jeg må ha et sted å bo, og har ikke noe annet sted å gjøre av oss. Vi bor tross alt i dag 80 mil fra venner og familie så vi har ikke mye valg. Eldste skal gjøre ferdig skolen her vi bor nå. Jeg mener at hvis denne nye forelskelsen hans er "kvinnen i hans liv" så er hun det om to måneder også, og kan vente litt slik at vi får orden i ting i forhold til unger og praktiske ting.

Jeg kan selvsagt ikke bestemme over han som voksent menneske, men jeg kan vel be han vise litt respekt etter 22 år?

 

HI

 

Anonymous poster hash: df735...7e0

[Anonym bruker]

Du kan ha respekt for deg selv HI i stedet!

 

Anonymous poster hash: 1f3c7...375

[Anonym bruker]

Jeg har ganske grei respekt for meg selv 😉 Vil bare at ting skal være greiest mulig for ungene. Det er derfor jeg tenkte vi kunne bli enige om hvordan vi kan løse dette best mulig fremover. I og med at vi flytter vil jeg jo at ungene skal ha mest mulig tid med pappaen sin også😳

 

HI

 

Anonymous poster hash: df735...7e0

[Fandens Oldemor]

Sånn som jeg ser det, er det ikke ditt problem at "dere" ikke har råd til en ekstra leilighet. Det er han som har satt dere i denne situasjonen, så da får han bare velge, da; holde seg fornuftig og hjemme i to måneder, eller forfølge denne nye drømmen fra et annet sted enn hjemme. Da får han i så fall bidra økonomisk, og så får det bli hans problem at han ikke har råd til en ungkarsbule som han kan varte opp damer i og pleie egoet sitt. Det er strengt tatt ikke ditt problem, du må slutte å ta mer ansvar enn helt nødvendig her.

[Anonym bruker]

Jeg er nok dessverre litt for andvarsbevisst Det er faktisk jeg som har styrt økonomien her i alle de årene vi har vært sammen....lurer virkelig på hvordan det skal bli når han må begynne å betale regninger selv

Synes bare situasjonen er vanskelig, han er tross alt den jeg har valgt som far til barna og vi skal forholde oss til hverandre resten av livet. Jeg ønsker i alle fall å holde min sti ren, og gå ut av dette med hevet hode. Det gjør jeg ikke ved å si at jeg tar pengene hans, men kaster han på gata. Ungene skal vite at de har en mor som har integritet!

 

HI

 

Anonymous poster hash: df735...7e0

[Fandens Oldemor]

Jeg tror du misforstod meg. Det er ikke snakk om å ta penger og kaste ut på gata, men å gi mannen et valg. Holde seg hjemme og oppføre seg, eller flytte ut hvis han absolutt ikke klarer å te seg noenlunde normalt og respektfullt. Velger han det siste, skal uansett hans kone og barn kunne leve. 

Skjønner at du har gode hensikter, men synes ikke "hevet hode" og "integritet" er mye verd hvis du fortsetter å føye deg og føye deg etter denne mannen. "Pose og sekk" burde vært hans mellomnavn, det er det han vil ha nå også. 

[Anonym bruker]

Det var i grunn det jeg kanskje hadde tenkt å si noe om på familievernkontoret. At han bør kunne klare å holde seg for god til slik oppførsel så lenge vi bor (delvis) under samme tak. Jeg mener at hvis det er meningen at han skal være sammen med denne forelskelsen, så er det det om to måneder også. Da er i hvertfall ikke vi her og må forholde oss til det, og ungene behøver ikke dras opp i dette surret hans.

Dette er hans 40-årskrise, ikke vår.

 

HI

 

Anonymous poster hash: df735...7e0

[Suppehue]

Mest mulig hjemme?? Seriøst?! Jeg ville hatt han minst mulig hjemme!

[Lektor Doppler med tillegg]

Få han ut av huset enn så lenge. Dere lager en kjempekonflikt som dere ikke trenger å ha når han skal bo sammen med dere og alt skal skje på hans premisser. Jeg gjorde samme tabben selv, jeg annonserte at jeg ville skilles i oktober, men fordi jeg syntes synd på eksen gikk jeg med på at vi kunne bo sammen til over jul. Kjempetabbe. Det påførte oss mange nye problemer. 

[Anonym bruker]

Jeg synes så synd på deg!! Jeg har vært akkurat der du er, og jeg tror vi er veldig like også. Mannen stupte rett ut i 40-års krisa etter 21 år sammen og to barn (hvorav den ene var meget knyttet til sin far og den yngste var i en situasjon hvor faren ikke klarte å ta seg av han). Jeg var den forståelsesfulle som ikke krangla og kun ville det beste for barna. Jeg mente også at han i det minste kunne gå såpass integritet at han holdt seg unna henne i perioden hvor han bodde hos oss og vi avvikla. Hele greia var en eneste lang seigpining, og det var meg det gikk utover i det lange løp. Han ga jo egentlig faen i oss all, men sa alltid det jeg ville høre...

 

Det som gjorde at jeg oppførte meg så patetisk var at jeg innerst inne ønsker at han skulle våkne opp og innse tabben han var i ferd med å begå.

 

Anonymous poster hash: 4c91d...08c

[Anonym bruker]

Huff så vondt for deg og så vondt for barna..

 

Barn er ofte ganske tilpassingsdyktig så fremt at det er 1-2 voksne mennesker med i bilde som vil barnets beste, men du vil nok være trist lengre...

 

Er trist på dine vegne, som har mistet mannen i ditt liv... Og barna som "mister" sin far...

 

Men det blir bare noe nytt og mest sannsynlig bedre! Mange gode og varme klemmer til dere❤️

 

Anonymous poster hash: e2d62...12b