Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Uff, i dag har jeg hatt en dårlig morning. Han var våken i natt og jeg er utslitt😳. Kjefta på mannen fordi han ikke tar ansvar om natta. Det er ille å si det, men jeg opplever at vi som par strever litt med å samarbeide etter at nurket kom. Vi hadde det så bra sammen, så jeg er lei meg for at vi strever nå. Det er kanskje vanlig i denne perioden?

Fortsetter under...

Uff, i dag har jeg hatt en dårlig morning. Han var våken i natt og jeg er utslitt. Kjefta på mannen fordi han ikke tar ansvar om natta. Det er ille å si det, men jeg opplever at vi som par strever litt med å samarbeide etter at nurket kom. Vi hadde det så bra sammen, så jeg er lei meg for at vi strever nå. Det er kanskje vanlig i denne perioden?

Huff. Høres kjipt ut. Husk at dette er like nytt for dere begge og dere begge er slitne. Da er det lett for å utragere på hverandre å snappe litt.

 

Jeg tror det kan være lurt at dere setter dere ned og snakker sammen når dere er litt mer uthvilt. At dere begge forteller hvordan dere opplever denne tiden, hva hver av dere finner utfordrende og hvordan dere kan hjelpe og støtte hverandre for at dere begge skal få litt mer energi og overskudd.

 

Ikke noe angrep eller kritikk mot hverandre, kun hva dere føler. Så kan dere se på løsninger når dere begge har fått luftet hva dere føler dere trenger.

Uff, i dag har jeg hatt en dårlig morning. Han var våken i natt og jeg er utslitt😳. Kjefta på mannen fordi han ikke tar ansvar om natta. Det er ille å si det, men jeg opplever at vi som par strever litt med å samarbeide etter at nurket kom. Vi hadde det så bra sammen, så jeg er lei meg for at vi strever nå. Det er kanskje vanlig i denne perioden?

For det 1. Så tror jeg ikke menn er kapable til å forstå hva kroppen våres går igjennom og hvor trøtt og sliten man er og blir. Jeg hadde ikke sovet en hel natt på over et år... Min mann var ikke noe flink om natta i det hele tatt noe som var utrolig frustrerende. Men i ettertid har han sagt at han ikke gjorde noe pga han ikke hadde pupp å tilby.. Så denne gangen blir spennende da det ikke alltid er pupp som skal til 😋 jeg syntes også forholdet var/ble dårligere i begynnelsen. Virket som han ikke var så intr. I babyen osv.. Men tror faktisk det har noe med at vi kvinner gjerne blir oppslukt av den lille og at mannen føler seg oversett og overflødig. Hos oss ble det mye bedre når han ikke var "baby" enda. Rundt 1 års alder. Kommer ikke til å stresse mannen denne gangen med ting jeg gjorde(se på baby da,ikke bare tlf hele tiden osv.) for det gikk seg til. Og prat sammen ang. Hvem som skal stå opp eller evnt. Be om noen timer mellom amming så du får hentet deg inn. Ellers er det klart at det går utover humøret og husfreden. En ting jeg gjorde feil var at jeg rettet mye på mannen min. Sånn og sånn skal det gjøres osv. Googlet en haug. Han ble bare veldig usikker hver gang han skulle gjøre noe når jeg var til stede. Så vær snill og slapp av,senk skuldrene. Blir bleia litt skeiv eller grøten(når den tid kommer) litt for tynn/tykk så overlever de det 😜 jeg brøy meg for mye i alle fall.

Det er nytt for dere begge,men helt klart at det er du som er viltigst for barnet ditt akkurat nå så ta en prat om det og sørg for å ta igjen litt kjærstetid senere ❤️

 

Jadda,søndag og på vei til lekeland med guttungen og kusina hans for å brenne litt krutt har med mannen så klart!har ikke hatt/vært plaget av kynnere på dagen... Før nå da eller!!!! Typisk når vi skal noe. Har med papirene og sykehuset er 3min unna lekeland så det skal gå bra. Hadde vært typisk om noe skjedde nå da kjenner hun er langt nede i bekkenet i dag også.

Jeg tror kanskje mini festet seg i går siden jeg kjente så mye og hardt nedpress. Lungekapasiteten min er definitivt mye bedre og løp på 12 km/t i dag også. Han var livlig i hele går kveld, men sov godt i natt og det gjorde jeg og :)

 

Men akkurat nå føles det som om han har tenkt å presse seg ut av magen. Hælen hans er så ekstremt hard og sterk nå! Men å komme ut er visst ikke en del av planen hans :P Jaja, blir spennende å se hva jordmor sier i morgen :)

Herregud jente... Jogge... Jeg klarer så vidt å gå 😜 sprekt gjort😬 min er festet sa legen sist onsdag. Hun kommer når hun er klar tenker jeg. Gleder meg til å få igjen kroppen min jeg nå. Kjipt å si nei til guttungen hele tiden. Mamma orker ikke,mamma kan ikke,nei ikke nå.. Stakkars 😢

 

 

Jadda,søndag og på vei til lekeland med guttungen og kusina hans for å brenne litt krutt har med mannen så klart!har ikke hatt/vært plaget av kynnere på dagen... Før nå da eller!!!! Typisk når vi skal noe. Har med papirene og sykehuset er 3min unna lekeland så det skal gå bra. Hadde vært typisk om noe skjedde nå da kjenner hun er langt nede i bekkenet i dag også.

Jeg tror kanskje mini festet seg i går siden jeg kjente så mye og hardt nedpress. Lungekapasiteten min er definitivt mye bedre og løp på 12 km/t i dag også. Han var livlig i hele går kveld, men sov godt i natt og det gjorde jeg og :)

Men akkurat nå føles det som om han har tenkt å presse seg ut av magen. Hælen hans er så ekstremt hard og sterk nå! Men å komme ut er visst ikke en del av planen hans :P Jaja, blir spennende å se hva jordmor sier i morgen :)

Herregud jente... Jogge... Jeg klarer så vidt å gå sprekt gjort min er festet sa legen sist onsdag. Hun kommer når hun er klar tenker jeg. Gleder meg til å få igjen kroppen min jeg nå. Kjipt å si nei til guttungen hele tiden. Mamma orker ikke,mamma kan ikke,nei ikke nå.. Stakkars

Haha, får støtt og stadig høre at jeg er gær'n, men jeg tenker ikke over det. Har løpt hele veien uten noe særlig utfordringer, utenom sviktende lungekapasitet i perioder, i starten ekstremt vonde pupper, leggkramper og tissepauser hvert 10. minutt :P Jeg er veldig takknemlig for at formen har vært så fin da. Tar det ikke som et selvfølge.

 

Har jo hatt dager der jeg var så trøtt at jeg ble fysisk kvalm, og dager der jeg plutselig ikke klarer å gå lengre og må ta bussen 2 stopp hjem. Men akkurat joggingen er litt spesielt. Det er som om det slås på en egen modus i det jeg starter å jogge. Er vel kanskje fordi jeg er så innarbeidet jogger?

 

Angående gutten din så overlever han ;) Det er en liten unntakstilstand akkurat nå og det skjer jo ikke hver sommer(? :P?) Han skjønner vel til en viss grad at baby inni magen er tøft for mamma ❤

 

Uff, i dag har jeg hatt en dårlig morning. Han var våken i natt og jeg er utslitt😳. Kjefta på mannen fordi han ikke tar ansvar om natta. Det er ille å si det, men jeg opplever at vi som par strever litt med å samarbeide etter at nurket kom. Vi hadde det så bra sammen, så jeg er lei meg for at vi strever nå. Det er kanskje vanlig i denne perioden?

For det 1. Så tror jeg ikke menn er kapable til å forstå hva kroppen våres går igjennom og hvor trøtt og sliten man er og blir. Jeg hadde ikke sovet en hel natt på over et år... Min mann var ikke noe flink om natta i det hele tatt noe som var utrolig frustrerende. Men i ettertid har han sagt at han ikke gjorde noe pga han ikke hadde pupp å tilby.. Så denne gangen blir spennende da det ikke alltid er pupp som skal til 😋 jeg syntes også forholdet var/ble dårligere i begynnelsen. Virket som han ikke var så intr. I babyen osv.. Men tror faktisk det har noe med at vi kvinner gjerne blir oppslukt av den lille og at mannen føler seg oversett og overflødig. Hos oss ble det mye bedre når han ikke var "baby" enda. Rundt 1 års alder. Kommer ikke til å stresse mannen denne gangen med ting jeg gjorde(se på baby da,ikke bare tlf hele tiden osv.) for det gikk seg til. Og prat sammen ang. Hvem som skal stå opp eller evnt. Be om noen timer mellom amming så du får hentet deg inn. Ellers er det klart at det går utover humøret og husfreden. En ting jeg gjorde feil var at jeg rettet mye på mannen min. Sånn og sånn skal det gjøres osv. Googlet en haug. Han ble bare veldig usikker hver gang han skulle gjøre noe når jeg var til stede. Så vær snill og slapp av,senk skuldrene. Blir bleia litt skeiv eller grøten(når den tid kommer) litt for tynn/tykk så overlever de det 😜 jeg brøy meg for mye i alle fall.

Det er nytt for dere begge,men helt klart at det er du som er viltigst for barnet ditt akkurat nå så ta en prat om det og sørg for å ta igjen litt kjærstetid senere ❤️

Han er veldig flink til å gjøre andre ting ( vaske klær, lage mat, rydde - ja alt det praktiske) så jeg har snakket med ham om at han kan ta babyen litt også. Men jeg må begynne å tåle at det er litt rotete rundt meg. Jeg vil ha ett prikkfritt hjem også, og da blir man sliten. Vi får snakke om det også tenker jeg. Blitt venner igjen nå da😊.

Annonse

 

 

 

Jadda,søndag og på vei til lekeland med guttungen og kusina hans for å brenne litt krutt har med mannen så klart!har ikke hatt/vært plaget av kynnere på dagen... Før nå da eller!!!! Typisk når vi skal noe. Har med papirene og sykehuset er 3min unna lekeland så det skal gå bra. Hadde vært typisk om noe skjedde nå da kjenner hun er langt nede i bekkenet i dag også.

Jeg tror kanskje mini festet seg i går siden jeg kjente så mye og hardt nedpress. Lungekapasiteten min er definitivt mye bedre og løp på 12 km/t i dag også. Han var livlig i hele går kveld, men sov godt i natt og det gjorde jeg og :)

Men akkurat nå føles det som om han har tenkt å presse seg ut av magen. Hælen hans er så ekstremt hard og sterk nå! Men å komme ut er visst ikke en del av planen hans :P Jaja, blir spennende å se hva jordmor sier i morgen :)

Herregud jente... Jogge... Jeg klarer så vidt å gå sprekt gjort min er festet sa legen sist onsdag. Hun kommer når hun er klar tenker jeg. Gleder meg til å få igjen kroppen min jeg nå. Kjipt å si nei til guttungen hele tiden. Mamma orker ikke,mamma kan ikke,nei ikke nå.. Stakkars
Haha, får støtt og stadig høre at jeg er gær'n, men jeg tenker ikke over det. Har løpt hele veien uten noe særlig utfordringer, utenom sviktende lungekapasitet i perioder, i starten ekstremt vonde pupper, leggkramper og tissepauser hvert 10. minutt :P Jeg er veldig takknemlig for at formen har vært så fin da. Tar det ikke som et selvfølge.

 

Har jo hatt dager der jeg var så trøtt at jeg ble fysisk kvalm, og dager der jeg plutselig ikke klarer å gå lengre og må ta bussen 2 stopp hjem. Men akkurat joggingen er litt spesielt. Det er som om det slås på en egen modus i det jeg starter å jogge. Er vel kanskje fordi jeg er så innarbeidet jogger?

 

Angående gutten din så overlever han ;) Det er en liten unntakstilstand akkurat nå og det skjer jo ikke hver sommer(? :P?) Han skjønner vel til en viss grad at baby inni magen er tøft for mamma ❤

Tøft er det uansett☺️

Joda,det er jo ikke hver sommer nei 😜 Han skjønner det vel sånn passe. Merker han har blitt veldig pappadalt i sommer,men ikke så rart i grunn.

Uff, i dag har jeg hatt en dårlig morning. Han var våken i natt og jeg er utslitt😳. Kjefta på mannen fordi han ikke tar ansvar om natta. Det er ille å si det, men jeg opplever at vi som par strever litt med å samarbeide etter at nurket kom. Vi hadde det så bra sammen, så jeg er lei meg for at vi strever nå. Det er kanskje vanlig i denne perioden?

Helt vanlig at man sliter med å finne en ny "identitet" som par når man får 1. Barnet.

Min mann var helt udugelig med 1.mann de første mnd. Jeg husker at jeg var så skuffa!! Det ble bedre etter et års tid, og nå er jeg glad for at jeg holdt ut. Vi kranglet så busta føyk- og jeg hadde mest lyst til å be han om å ryke og reise.. Nå med nr 2 er han helt annerledes! Helt fantastisk rett og slett. Han sier selv at han har trengt tid for å forstå, og for å føle kjærlighet til barnet. Vi gikk i par terapi etter at vi fikk nr 1, og det anbefales virkelig, vi kom nærmere hverandre og fikk løst opp i mange floker.

Hold ut, ikke vær så streng med verken deg selv eller mannen din- og ikke vær redd for å søke hjelp. Vi burde ha gjort det mye tidligere..

 

 

 

 

Jadda,søndag og på vei til lekeland med guttungen og kusina hans for å brenne litt krutt har med mannen så klart!har ikke hatt/vært plaget av kynnere på dagen... Før nå da eller!!!! Typisk når vi skal noe. Har med papirene og sykehuset er 3min unna lekeland så det skal gå bra. Hadde vært typisk om noe skjedde nå da kjenner hun er langt nede i bekkenet i dag også.

Jeg tror kanskje mini festet seg i går siden jeg kjente så mye og hardt nedpress. Lungekapasiteten min er definitivt mye bedre og løp på 12 km/t i dag også. Han var livlig i hele går kveld, men sov godt i natt og det gjorde jeg og :)

Men akkurat nå føles det som om han har tenkt å presse seg ut av magen. Hælen hans er så ekstremt hard og sterk nå! Men å komme ut er visst ikke en del av planen hans :P Jaja, blir spennende å se hva jordmor sier i morgen :)

Herregud jente... Jogge... Jeg klarer så vidt å gå sprekt gjort min er festet sa legen sist onsdag. Hun kommer når hun er klar tenker jeg. Gleder meg til å få igjen kroppen min jeg nå. Kjipt å si nei til guttungen hele tiden. Mamma orker ikke,mamma kan ikke,nei ikke nå.. Stakkars
Haha, får støtt og stadig høre at jeg er gær'n, men jeg tenker ikke over det. Har løpt hele veien uten noe særlig utfordringer, utenom sviktende lungekapasitet i perioder, i starten ekstremt vonde pupper, leggkramper og tissepauser hvert 10. minutt :P Jeg er veldig takknemlig for at formen har vært så fin da. Tar det ikke som et selvfølge.

 

Har jo hatt dager der jeg var så trøtt at jeg ble fysisk kvalm, og dager der jeg plutselig ikke klarer å gå lengre og må ta bussen 2 stopp hjem. Men akkurat joggingen er litt spesielt. Det er som om det slås på en egen modus i det jeg starter å jogge. Er vel kanskje fordi jeg er så innarbeidet jogger?

 

Angående gutten din så overlever han ;) Det er en liten unntakstilstand akkurat nå og det skjer jo ikke hver sommer(? :P?) Han skjønner vel til en viss grad at baby inni magen er tøft for mamma ❤

Tøft er det uansett☺️

Joda,det er jo ikke hver sommer nei 😜 Han skjønner det vel sånn passe. Merker han har blitt veldig pappadalt i sommer,men ikke så rart i grunn.

Barn i den alderen ( regner med at han er under 7) klarer ikke så godt å se andres behov, det kommer først senere. Det er jo noe som skal læres. Utifra barnets perspektiv så blir det uvant at mamma ikke lenger orker alt lenger. Det er jo tøft for barnet i en periode, men slik vil livet bli fremover. Fra nå av må han dele på foreldrene sine, ikke rart det kan oppleves urettferdig å måtte dele oppmerksomheten. Bare tenk hvis mannen din hadde sagt: fra nå av må du dele meg med en annen kvinne, du hadde ikke gått med på det frivillig😳😁

Uff, i dag har jeg hatt en dårlig morning. Han var våken i natt og jeg er utslitt😳. Kjefta på mannen fordi han ikke tar ansvar om natta. Det er ille å si det, men jeg opplever at vi som par strever litt med å samarbeide etter at nurket kom. Vi hadde det så bra sammen, så jeg er lei meg for at vi strever nå. Det er kanskje vanlig i denne perioden?

Veldig vanlig! Tror det er flere som har det sånn enn ikke. Hadde samme opplevelse forrige gang, trodde seriøst ikke vi kom til å holde sammen. Denne gangen er det helt annerledes , men nå må vi liksom ta en unge hver, og han vet jo mer hva det innebærer. Det går seg til, men du må kanskje stille litt krav til han. Virker ikke som om de mannfolka skjønner det av seg selv!

 

Uff, i dag har jeg hatt en dårlig morning. Han var våken i natt og jeg er utslitt😳. Kjefta på mannen fordi han ikke tar ansvar om natta. Det er ille å si det, men jeg opplever at vi som par strever litt med å samarbeide etter at nurket kom. Vi hadde det så bra sammen, så jeg er lei meg for at vi strever nå. Det er kanskje vanlig i denne perioden?

For det 1. Så tror jeg ikke menn er kapable til å forstå hva kroppen våres går igjennom og hvor trøtt og sliten man er og blir. Jeg hadde ikke sovet en hel natt på over et år... Min mann var ikke noe flink om natta i det hele tatt noe som var utrolig frustrerende. Men i ettertid har han sagt at han ikke gjorde noe pga han ikke hadde pupp å tilby.. Så denne gangen blir spennende da det ikke alltid er pupp som skal til 😋 jeg syntes også forholdet var/ble dårligere i begynnelsen. Virket som han ikke var så intr. I babyen osv.. Men tror faktisk det har noe med at vi kvinner gjerne blir oppslukt av den lille og at mannen føler seg oversett og overflødig. Hos oss ble det mye bedre når han ikke var "baby" enda. Rundt 1 års alder. Kommer ikke til å stresse mannen denne gangen med ting jeg gjorde(se på baby da,ikke bare tlf hele tiden osv.) for det gikk seg til. Og prat sammen ang. Hvem som skal stå opp eller evnt. Be om noen timer mellom amming så du får hentet deg inn. Ellers er det klart at det går utover humøret og husfreden. En ting jeg gjorde feil var at jeg rettet mye på mannen min. Sånn og sånn skal det gjøres osv. Googlet en haug. Han ble bare veldig usikker hver gang han skulle gjøre noe når jeg var til stede. Så vær snill og slapp av,senk skuldrene. Blir bleia litt skeiv eller grøten(når den tid kommer) litt for tynn/tykk så overlever de det 😜 jeg brøy meg for mye i alle fall.

Det er nytt for dere begge,men helt klart at det er du som er viltigst for barnet ditt akkurat nå så ta en prat om det og sørg for å ta igjen litt kjærstetid senere ❤️

Veldig enig i det du sier her, det er lett for at vi mammaer synes vi vet best!

 

 

 

 

 

Jadda,søndag og på vei til lekeland med guttungen og kusina hans for å brenne litt krutt har med mannen så klart!har ikke hatt/vært plaget av kynnere på dagen... Før nå da eller!!!! Typisk når vi skal noe. Har med papirene og sykehuset er 3min unna lekeland så det skal gå bra. Hadde vært typisk om noe skjedde nå da kjenner hun er langt nede i bekkenet i dag også.

Jeg tror kanskje mini festet seg i går siden jeg kjente så mye og hardt nedpress. Lungekapasiteten min er definitivt mye bedre og løp på 12 km/t i dag også. Han var livlig i hele går kveld, men sov godt i natt og det gjorde jeg og :)

Men akkurat nå føles det som om han har tenkt å presse seg ut av magen. Hælen hans er så ekstremt hard og sterk nå! Men å komme ut er visst ikke en del av planen hans :P Jaja, blir spennende å se hva jordmor sier i morgen :)

Herregud jente... Jogge... Jeg klarer så vidt å gå sprekt gjort min er festet sa legen sist onsdag. Hun kommer når hun er klar tenker jeg. Gleder meg til å få igjen kroppen min jeg nå. Kjipt å si nei til guttungen hele tiden. Mamma orker ikke,mamma kan ikke,nei ikke nå.. Stakkars
Haha, får støtt og stadig høre at jeg er gær'n, men jeg tenker ikke over det. Har løpt hele veien uten noe særlig utfordringer, utenom sviktende lungekapasitet i perioder, i starten ekstremt vonde pupper, leggkramper og tissepauser hvert 10. minutt :P Jeg er veldig takknemlig for at formen har vært så fin da. Tar det ikke som et selvfølge.

 

Har jo hatt dager der jeg var så trøtt at jeg ble fysisk kvalm, og dager der jeg plutselig ikke klarer å gå lengre og må ta bussen 2 stopp hjem. Men akkurat joggingen er litt spesielt. Det er som om det slås på en egen modus i det jeg starter å jogge. Er vel kanskje fordi jeg er så innarbeidet jogger?

 

Angående gutten din så overlever han ;) Det er en liten unntakstilstand akkurat nå og det skjer jo ikke hver sommer(? :P?) Han skjønner vel til en viss grad at baby inni magen er tøft for mamma ❤

Tøft er det uansett☺️

Joda,det er jo ikke hver sommer nei 😜 Han skjønner det vel sånn passe. Merker han har blitt veldig pappadalt i sommer,men ikke så rart i grunn.

Barn i den alderen ( regner med at han er under 7) klarer ikke så godt å se andres behov, det kommer først senere. Det er jo noe som skal læres. Utifra barnets perspektiv så blir det uvant at mamma ikke lenger orker alt lenger. Det er jo tøft for barnet i en periode, men slik vil livet bli fremover. Fra nå av må han dele på foreldrene sine, ikke rart det kan oppleves urettferdig å måtte dele oppmerksomheten. Bare tenk hvis mannen din hadde sagt: fra nå av må du dele meg med en annen kvinne, du hadde ikke gått med på det frivillig😳😁

Han er 2,5 😊

Uff, i dag har jeg hatt en dårlig morning. Han var våken i natt og jeg er utslitt😳. Kjefta på mannen fordi han ikke tar ansvar om natta. Det er ille å si det, men jeg opplever at vi som par strever litt med å samarbeide etter at nurket kom. Vi hadde det så bra sammen, så jeg er lei meg for at vi strever nå. Det er kanskje vanlig i denne perioden?

Søvnløshet er ingen vidunderkur for forholdet nei, det kan jeg skrive under på! Vi har nå hatt to barn som begge strevde mye med nattesøvnen, og det gikk ikke over etter et par måneder heller, men nærmere to år med dem begge. Det har vært en skikkelig prøvelse for forholdet vårt, og vi har helt klart hatt våre dype bølgedaler underveis. Heldigvis kom vi oss helskinnet gjennom begge periodene, såpass at vi nå gleder oss til å ta fatt på tredjemann😄 Sprøtt, for det virket rimelig fjernt for noen få år siden!!

 

Når det gjelder deg/ dere så er det jo i tillegg veldig ferskt og nytt det hele, og barselperioden er gjerne fylt av store følelser, både den ene og andre veien. Så jeg skjønner deg godt, og synes du har fått mange gode råd og tips fra de andre over her. Hos oss tåler jeg lite søvn mye bedre enn mannen, så "planen" min nå med nr tre er at jeg tar det meste av nattevåk med baby, slik at han kan være opplagt nok til jobb og også fungere på hjemmebane med de to største barna. Jeg kan jo forhåpentligvis få hvile litt iløpet av dagen hjemme, hvis denne babyen ikke krever like mye som forrige.. Det gjenstår jo å se da men. Trodde forresten nesten at det var fødsel på gang i natt, da jeg våknet opp og måtte på do, og fikk voldsomt vondt nederst i magen. Ikke typisk rie-aktig, mer som kraftig nedpress og nerver i klem eller noe. Fikk i tillegg noen kraftige kynnere etterpå, så det endte opp med at jeg lå våken i over tre timer og begynte å gruglede meg til fødsel og styr😁 Meeen, det dabbet jo såklart av igjen, så jeg sitter nå her like sprenggravid og klar som igår kveld, med lite tegn til fødsel annet enn litt mensmurring og et babyhode som ligger veeeldig langt nedi der nå. Grøss, ikke særlig digg følelse akkurat😜

Annonse

Uff, i dag har jeg hatt en dårlig morning. Han var våken i natt og jeg er utslitt😳. Kjefta på mannen fordi han ikke tar ansvar om natta. Det er ille å si det, men jeg opplever at vi som par strever litt med å samarbeide etter at nurket kom. Vi hadde det så bra sammen, så jeg er lei meg for at vi strever nå. Det er kanskje vanlig i denne perioden?

Rådet jeg leste fra en familieterapeut: Forholdet fungerer bedre med to utslitte, enn en utslitt og en som er opplagt.

Ergo, si det til mannen og få han til å bidra!!

 

Er sliten selv i dag, lille skal bare ligge til puppen og har gjort det siden kl 04 i morges. Så tydeligvis økedøgn her..

 

Uff, i dag har jeg hatt en dårlig morning. Han var våken i natt og jeg er utslitt😳. Kjefta på mannen fordi han ikke tar ansvar om natta. Det er ille å si det, men jeg opplever at vi som par strever litt med å samarbeide etter at nurket kom. Vi hadde det så bra sammen, så jeg er lei meg for at vi strever nå. Det er kanskje vanlig i denne perioden?

Veldig vanlig! Tror det er flere som har det sånn enn ikke. Hadde samme opplevelse forrige gang, trodde seriøst ikke vi kom til å holde sammen. Denne gangen er det helt annerledes , men nå må vi liksom ta en unge hver, og han vet jo mer hva det innebærer. Det går seg til, men du må kanskje stille litt krav til han. Virker ikke som om de mannfolka skjønner det av seg selv!

Min klarer ihvertfall ikke helt å se barnets behov, han blir foreksempel mer opptatt av å lage frokost til seg selv enn å fokusere på babyen😳. Jeg stiller krav, men det irriterer meg at han ikke ser selv hva som trengs. Men får vel bare akseptere at menn er sånn og heller lære ham opp. Han blir jo lei seg når jeg blir sinna og for ham kommer det helt ut av det "blå".

 

Uff, i dag har jeg hatt en dårlig morning. Han var våken i natt og jeg er utslitt😳. Kjefta på mannen fordi han ikke tar ansvar om natta. Det er ille å si det, men jeg opplever at vi som par strever litt med å samarbeide etter at nurket kom. Vi hadde det så bra sammen, så jeg er lei meg for at vi strever nå. Det er kanskje vanlig i denne perioden?

Rådet jeg leste fra en familieterapeut: Forholdet fungerer bedre med to utslitte, enn en utslitt og en som er opplagt.

Ergo, si det til mannen og få han til å bidra!!

 

Er sliten selv i dag, lille skal bare ligge til puppen og har gjort det siden kl 04 i morges. Så tydeligvis økedøgn her..

Ja, det skal jeg jammen si. Helt sant😊. Det er begge sitt ansvar. Blir også sliten av venninner som vil møtes, fått 3 sms i dag - og orker egentlig ikke lage noen avtaler😳. Endret av Oslojente39

 

 

Uff, i dag har jeg hatt en dårlig morning. Han var våken i natt og jeg er utslitt😳. Kjefta på mannen fordi han ikke tar ansvar om natta. Det er ille å si det, men jeg opplever at vi som par strever litt med å samarbeide etter at nurket kom. Vi hadde det så bra sammen, så jeg er lei meg for at vi strever nå. Det er kanskje vanlig i denne perioden?

Veldig vanlig! Tror det er flere som har det sånn enn ikke. Hadde samme opplevelse forrige gang, trodde seriøst ikke vi kom til å holde sammen. Denne gangen er det helt annerledes , men nå må vi liksom ta en unge hver, og han vet jo mer hva det innebærer. Det går seg til, men du må kanskje stille litt krav til han. Virker ikke som om de mannfolka skjønner det av seg selv!
Min klarer ihvertfall ikke helt å se barnets behov, han blir foreksempel mer opptatt av å lage frokost til seg selv enn å fokusere på babyen😳. Jeg stiller krav, men det irriterer meg at han ikke ser selv hva som trengs. Men får vel bare akseptere at menn er sånn og heller lære ham opp. Han blir jo lei seg når jeg blir sinna og for ham kommer det helt ut av det "blå".

Sånn har jeg det også... Enda værre var det da han røyka. Var liksom han selv,kaffe og røyk som var 1.pri. Har vært røykfri 1 år så hurra hurra. Jeg tror rett og slett vi bare må leve med det. Sitter her utslitt og høygravid med et hus som ikke er gjort reint på ukesvis. Plager vettet av meg at han ikke ser det,men hører fra familie at så klart han tar det før du kommer hjem fra sykehuset. Joda det gjør han sikkert,men hvor nøye og godt da? Plager meg,men orker og klarer ikke selv. Får bare finne meg i at det ser slik ut en periode nå. Det går seg nok til.

 

 

Uff, i dag har jeg hatt en dårlig morning. Han var våken i natt og jeg er utslitt😳. Kjefta på mannen fordi han ikke tar ansvar om natta. Det er ille å si det, men jeg opplever at vi som par strever litt med å samarbeide etter at nurket kom. Vi hadde det så bra sammen, så jeg er lei meg for at vi strever nå. Det er kanskje vanlig i denne perioden?

Veldig vanlig! Tror det er flere som har det sånn enn ikke. Hadde samme opplevelse forrige gang, trodde seriøst ikke vi kom til å holde sammen. Denne gangen er det helt annerledes , men nå må vi liksom ta en unge hver, og han vet jo mer hva det innebærer. Det går seg til, men du må kanskje stille litt krav til han. Virker ikke som om de mannfolka skjønner det av seg selv!
Min klarer ihvertfall ikke helt å se barnets behov, han blir foreksempel mer opptatt av å lage frokost til seg selv enn å fokusere på babyen😳. Jeg stiller krav, men det irriterer meg at han ikke ser selv hva som trengs. Men får vel bare akseptere at menn er sånn og heller lære ham opp. Han blir jo lei seg når jeg blir sinna og for ham kommer det helt ut av det "blå".

En annen sak er at mannfolka nok ofte føler seg litt overflødige i starten, det er så mye amming og det er liksom bare mamma og baby. Ville nok senket lista endel når det gjelder å ha det prikkfritt i hjemmet, det kommer du uansett ikke til å ha med småbarn i huset, og det er ikke vits å slite seg ut på det nå. Det er også du som må sette grenser for venninner og andre som vil hilse på :-)

 

 

 

Uff, i dag har jeg hatt en dårlig morning. Han var våken i natt og jeg er utslitt😳. Kjefta på mannen fordi han ikke tar ansvar om natta. Det er ille å si det, men jeg opplever at vi som par strever litt med å samarbeide etter at nurket kom. Vi hadde det så bra sammen, så jeg er lei meg for at vi strever nå. Det er kanskje vanlig i denne perioden?

Veldig vanlig! Tror det er flere som har det sånn enn ikke. Hadde samme opplevelse forrige gang, trodde seriøst ikke vi kom til å holde sammen. Denne gangen er det helt annerledes , men nå må vi liksom ta en unge hver, og han vet jo mer hva det innebærer. Det går seg til, men du må kanskje stille litt krav til han. Virker ikke som om de mannfolka skjønner det av seg selv!
Min klarer ihvertfall ikke helt å se barnets behov, han blir foreksempel mer opptatt av å lage frokost til seg selv enn å fokusere på babyen😳. Jeg stiller krav, men det irriterer meg at han ikke ser selv hva som trengs. Men får vel bare akseptere at menn er sånn og heller lære ham opp. Han blir jo lei seg når jeg blir sinna og for ham kommer det helt ut av det "blå".
Sånn har jeg det også... Enda værre var det da han røyka. Var liksom han selv,kaffe og røyk som var 1.pri. Har vært røykfri 1 år så hurra hurra. Jeg tror rett og slett vi bare må leve med det. Sitter her utslitt og høygravid med et hus som ikke er gjort reint på ukesvis. Plager vettet av meg at han ikke ser det,men hører fra familie at så klart han tar det før du kommer hjem fra sykehuset. Joda det gjør han sikkert,men hvor nøye og godt da? Plager meg,men orker og klarer ikke selv. Får bare finne meg i at det ser slik ut en periode nå. Det går seg nok til.

Det er jammen ikke rart småbarnsforeldre krangler. Jeg føler nå at jeg har 2 gutter i huset som jeg må passe på - og det blir 1 for mye😳.

 

 

 

Uff, i dag har jeg hatt en dårlig morning. Han var våken i natt og jeg er utslitt😳. Kjefta på mannen fordi han ikke tar ansvar om natta. Det er ille å si det, men jeg opplever at vi som par strever litt med å samarbeide etter at nurket kom. Vi hadde det så bra sammen, så jeg er lei meg for at vi strever nå. Det er kanskje vanlig i denne perioden?

Veldig vanlig! Tror det er flere som har det sånn enn ikke. Hadde samme opplevelse forrige gang, trodde seriøst ikke vi kom til å holde sammen. Denne gangen er det helt annerledes , men nå må vi liksom ta en unge hver, og han vet jo mer hva det innebærer. Det går seg til, men du må kanskje stille litt krav til han. Virker ikke som om de mannfolka skjønner det av seg selv!
Min klarer ihvertfall ikke helt å se barnets behov, han blir foreksempel mer opptatt av å lage frokost til seg selv enn å fokusere på babyen😳. Jeg stiller krav, men det irriterer meg at han ikke ser selv hva som trengs. Men får vel bare akseptere at menn er sånn og heller lære ham opp. Han blir jo lei seg når jeg blir sinna og for ham kommer det helt ut av det "blå".
En annen sak er at mannfolka nok ofte føler seg litt overflødige i starten, det er så mye amming og det er liksom bare mamma og baby. Ville nok senket lista endel når det gjelder å ha det prikkfritt i hjemmet, det kommer du uansett ikke til å ha med småbarn i huset, og det er ikke vits å slite seg ut på det nå. Det er også du som må sette grenser for venninner og andre som vil hilse på :-)

Ja, jeg må si nei mye mer. Har hatt d del besøk - og folk blir i timesvis. Trodde d var en uskreven regel at man drar etter en time? En gang var jeg så sliten at jeg måtte si at jeg måtte legge meg. Nå fikk jeg melding av ei venninne som spurte lm jeg ville bli med på rekeaften på tirsdag. Hm, er ikke helt der gitt😳.

 

I dag er det myyyyye kynnere på gang. Mini er veldig urolig i dag også. Mistenker at han festet seg i går og at det nå begynner å skje forberedende ting(håååååper!!!!)

Samme hos meg,men tør ikke håpe for mye!!!

Og full tarmrens akkurat...og jeg vet at det var dagens middag(sorry detaljer) da jeg spiste amerikansk grønnsaksblanding for 6 timer siden....er vanskelig å ta feil av hvordan det ser ut :P

 

Men riene uteblir...nå kan det da ikke være langt unna?

Mannen var helt stresset da han dro på jobb i går kveld (jobber natt) og ba meg si ifra med én gang om det skjedde noe for det var jo så mye styr i går kveld med kynnere, dårlig mage, mye nedpress og en hyperaktiv baby osv

 

Selvsagt forsvant ALLE symptoner etter midnatt. SUKK!!!!!

 

I tillegg fikk jeg ikke sove mer enn et par timer før jeg våknet av en melding fra mannen som skriver han Elsker meg! Og er jo søtt det, men har sagt til han at de meldingene ofte vekker meg så fint om han ikke sender meldinger....men skaden var gjort og der lå jeg; lys våken. Og så klikket mini vinkel også og da var det iallefall ikke håp om å få sove mer.

 

Så jeg tok en joggetur midt på nattta, hahahaha! Etter en dusj og litt avslapning kom mannen hjem og så gamet vi litt før vi begge ble trøtt og sovnet, men jeg våknet igjen klokka 08.30 og er utrolig nok ikke trøtt.

 

Nå skal jeg straks til jordmortime. Er spent på SF målet denne gangen. Jeg har målt selv og havner på 32/33 så tror det har vokst litt, men siden det er så mye liv og alt var perfekt på UL så er jeg ikke særlig stresset. Men skulle det vise seg at det fremdeles er flatet ut eller sunket så kommer jeg til å kreve ny UL. Selv om jeg fysisk ser på magen har sunket en del de siste dagene så vet jeg at jeg kommer til å stresse selv med masse liv.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...