Samboer sa ja til at sønnen kan bo her

[Anonym bruker]

Hadde aldri forventet et slikt engasjement over denne tråden!

Jeg har lest alt, og tatt til meg mye.

Jeg har ikke laget noe stor scene ut av dette, bare nevnte for mannen av jeg følte meg overkjørt i prosessen.

Men selvfølgelig skal han bo her!

 

Skjønner at flere av dere mener det er unødvendig å "spør meg om lov" og det skjønner jeg.

Men faktum er, at det er mitt hus også og det vil bety store forandringer for meg.

Mer klesvask, mer matlaging (allergi) og mye kjøring til og fra trening.

Faren jobber mye kvelder.

Så jo mer jeg tenker på det, jo mer urimelig synes jeg det var.

 

Hi

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 37551...450

[Anonym bruker]

Hadde aldri forventet et slikt engasjement over denne tråden!

Jeg har lest alt, og tatt til meg mye.

Jeg har ikke laget noe stor scene ut av dette, bare nevnte for mannen av jeg følte meg overkjørt i prosessen.

Men selvfølgelig skal han bo her!

 

Skjønner at flere av dere mener det er unødvendig å "spør meg om lov" og det skjønner jeg.

Men faktum er, at det er mitt hus også og det vil bety store forandringer for meg.

Mer klesvask, mer matlaging (allergi) og mye kjøring til og fra trening.

Faren jobber mye kvelder.

Så jo mer jeg tenker på det, jo mer urimelig synes jeg det var.

 

Hi

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 37551...450

Men dette barnet var allerede der da du ble sammen med mannen din. Gikk du inn i et forhold med tanke om at dette barnet vil dere kun se litt? Jeg håper alle stemødre ser helheten og velger antall barn utidea hvor mange man orker totalt, selvfølgelig da inkludert barna som allerede mannen har.

 

Anonymous poster hash: de99a...2a9

[Anonym bruker]

 

Hadde aldri forventet et slikt engasjement over denne tråden!

Jeg har lest alt, og tatt til meg mye.

Jeg har ikke laget noe stor scene ut av dette, bare nevnte for mannen av jeg følte meg overkjørt i prosessen.

Men selvfølgelig skal han bo her!

 

Skjønner at flere av dere mener det er unødvendig å "spør meg om lov" og det skjønner jeg.

Men faktum er, at det er mitt hus også og det vil bety store forandringer for meg.

Mer klesvask, mer matlaging (allergi) og mye kjøring til og fra trening.

Faren jobber mye kvelder.

Så jo mer jeg tenker på det, jo mer urimelig synes jeg det var.

 

Hi

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 37551...450

Men dette barnet var allerede der da du ble sammen med mannen din. Gikk du inn i et forhold med tanke om at dette barnet vil dere kun se litt? Jeg håper alle stemødre ser helheten og velger antall barn utidea hvor mange man orker totalt, selvfølgelig da inkludert barna som allerede mannen har.

 

Anonymous poster hash: de99a...2a9

Vi hadde han 50% før, men da han skulle begynne på skolen tok moren han med til nabobyen. Da ble det vanskelig å få til mer enn annehver helg.

Så ja, jeg visste om han på forhånd, og vi har et helt greit forhold.

Er ikke i mot at han bor her, er i mot at faren trer bestemmelsen over hodet på meg.

Er faren jeg ble irritert på. Ikke barnet.

 

Anonymous poster hash: 37551...450

[Mrs Smith]

Selvfølgelig burde han ta det opp med deg først, dere bor sammen -og hans unge skal bo sammen med dere.

Skjønner godt at du reagerer!

[Anonym bruker]

 

Forventer mor å "få tilbake" sønnen etter selvrealiseringsåret? I så fall hadde jeg vært skeptisk til å ta imot gutten, la ham bytte skole og tilogmed by å bo i.Anonymous poster hash: f1e0f...2b5

Ja, det er kun for ett år.

Men jeg håper og tror han har funnet seg så til rette her innen da at han velger å bli. Anonymous poster hash: 37551...450

Jeg kjenner at jeg synes litt synd på denne gutten der mor stadig vekk gjør som det passer henne. Flytter til en annen by, sender ham tilbake. Jeg håper at han får bli hos dere.

 

Jeg skjønner også godt at du ønsket å bli tatt med i avgjørelsen, selv om svaret er gitt på forhånd.

 

Anonymous poster hash: f1e0f...2b5

[lover]

Her har mor og far bestemt noe som ikke er det beste for barnet (ut fra de opplysninger jeg har gått med meg.

Mor sin lyst er å dekke egne behov for selv realisering.

Far din lyst er å ha barnet boende hos seg.

 

Mor burde vente noen år, til ungdomen naturlig flytter hjemmefra. Far burde takle samværsavtLen, når ungdommen selv ønsker å fortsette å bo i det den sikkert ser på som sitt hjem.

 

Foreldrene mangler perspektiv.De kunne kanskje hatt godt av å ha hi med på råd.

[smiia]

 

Hadde aldri forventet et slikt engasjement over denne tråden!

Jeg har lest alt, og tatt til meg mye.

Jeg har ikke laget noe stor scene ut av dette, bare nevnte for mannen av jeg følte meg overkjørt i prosessen.

Men selvfølgelig skal han bo her!

 

Skjønner at flere av dere mener det er unødvendig å "spør meg om lov" og det skjønner jeg.

Men faktum er, at det er mitt hus også og det vil bety store forandringer for meg.

Mer klesvask, mer matlaging (allergi) og mye kjøring til og fra trening.

Faren jobber mye kvelder.

Så jo mer jeg tenker på det, jo mer urimelig synes jeg det var.

 

Hi

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 37551...450

Men dette barnet var allerede der da du ble sammen med mannen din. Gikk du inn i et forhold med tanke om at dette barnet vil dere kun se litt? Jeg håper alle stemødre ser helheten og velger antall barn utidea hvor mange man orker totalt, selvfølgelig da inkludert barna som allerede mannen har.

 

Anonymous poster hash: de99a...2a9

Håper far har tatt med merarbeidet som følger med å ha barnet boende der mer da. At han har tenkt å skjære ned på kveldsjobbing så han får kjørt på treninger, hjulpet med lekser, laget ekstra måltider med allergivennlig mat.

Eller er det en selvfølge at stemor tar dette også, uten å bli konferert med i forkant, fordi "hun visste jo om gutten"?

[Anonym bruker]

Siden det er "bare" ett år, er det ikke fullt så viktig å konferere med HI på forhånd.

 

Men det kan likevel skje ting som gjør at gutten ikke kan flytte tilbake til mora, eller at han nekter å flytte tilbake til henne.

Anonymous poster hash: 97a68...aa0

[Anonym bruker]

Han tok en avgjørelse som vil påvirke deg direkte også. Selvfølgelig skulle han ha snakket med deg om det, det hadde nok ikke blitt noen diskusjon uansett (siden begge ville sagt ja). Poenget er at dette ikke er HANS valg, men DERES. DERE ønsket å ha han der, derfor svarte DERE ja. Nå har det blitt til at han sa ja, mens du ikke fikk stemmerett engang.

 

Anonymous poster hash: 07616...8e1