Samboer sa ja til at sønnen kan bo her

[Anonym bruker]

Uten å snakke med meg først. Er ikke det litt spesielt?

Hadde jo aldri i verden sagt nei, og vi har et helt ok forhold, men syns bare det var veldig rart å ikke bli tatt med i diskusjonen.

Vi har to felles barn, og har hatt sønnen hans annehver helg i årevis, så det blir jo en liten omveltning for oss.

Føler meg litt ekskludert fra avgjørelsen. Er det urimelig av meg?

 

Anonymous poster hash: 37551...450

[Anonym bruker]

Selvsagt svarte han ja! Barna kommer jo først uansett, så får dere voksne finne ut av det etterhvert.

 

Anonymous poster hash: e0d92...c1d

[Anonym bruker]

Både og egentlig.

Hvis du hadde sagt nei, hadde du vel ikke vært den rette for han da?

Hadde jo blitt litt teit om han måtte svare: "Vet ikke om det går greit, må bare spørre xxxx (deg) først...."

 

Tror jeg holder med samboeren din her.

 

Anonymous poster hash: 7d571...1fe

[Førstemann]

Ja, jeg syns det er urimelig av deg. Det er hans barn, som har like stor rett på sin pappa som det dine barn har.

[Anonym bruker]

Synes han burde snakket med deg først (bare for å ha gjort det), men det er jo naturlig at han sier ja.

Anonymous poster hash: 986c5...e3a

[Anonym bruker]

Ærlig talt, selvfølgelig burde han snakket med deg om det først!! Du bor der du også, og jeg syns det høres respektløst ut å bare si sa. Jeg mener, selvfølgelig skal dere la sønnen hans flyttet inn, men du må få være med på avgjørelsen.

 

Anonymous poster hash: be815...d8d

[Anonym bruker]

Det skulle bare mangle at han sa ja. Hva om gutten spurte selv; skulle han virkelig si han måtte spørre deg?

 

I mine øyne gjorde han helt rett i å svare ja , for så deretter gi deg beskjed. Skulle du være uenig regner jeg med han hadde prioritert barna uansett.

 

Anonymous poster hash: 8d7a8...4ff

[Anonym bruker]

eg syns han skulle snakket med deg først. Regner med det er felles bolig dere bor i og ikke bare hans. Greit å ha diskutert og kommet frem til hvordan ting skal gjøres før han sier ja.

Dette blir en stor omveltning for dere alle og ikke bare han.

Anonymous poster hash: b9bd5...fbf

[mamma_bergen]

Selvsagt skulle han ha snakket med deg først, bare for å inkludere og ikke ta viktige avgjørelser over hodet på den andre voksne, dere skal da være likeverdige? Jeg hadde blitt skikkelig såret..

[Anonym bruker]

Jeg hadde ikke syntes det hadde vært noe å snakke om først hvis det hadde vært mitt barn. Det hadde vært en selvfølge å ta imot mitt eget barn, og om partneren min hadde protestert på dette så hadde jeg kuttet ut han i stedet.

Anonymous poster hash: f09cb...932

[Anonym bruker]

 

eg syns han skulle snakket med deg først. Regner med det er felles bolig dere bor i og ikke bare hans. Greit å ha diskutert og kommet frem til hvordan ting skal gjøres før han sier ja.

Dette blir en stor omveltning for dere alle og ikke bare han.

 

Anonymous poster hash: b9bd5...fbf

Kanskje gutten spurte selv. Eller at moren spurte for gutten mens han spent satt inne og ventet på svar. Er det virkelig viktigere at HI føler seg inkludert enn at gutten føler seg velkommen hos faren?

Og hva er det å diskutere? At en skal gjøre det bare for å gjøre det?

Selvfølgelig tar en inn barn som vil flytte hjem!!

 

 

Anonymous poster hash: 8d7a8...4ff

[Mamma_til_2]

Skulle han si til sønnen " jeg må spørre xx først" og få sønnen til og føle han kommer sist i rekken? selvfølgelig sier han ja og gir deg beskjed om at slik er det!

 

Men det er noe muffens med HI så venter egentlig på slutten av innlegget der alle diagnosene, problemene osv kommer frem.

[mamma_bergen]

 

Jeg hadde ikke syntes det hadde vært noe å snakke om først hvis det hadde vært mitt barn. Det hadde vært en selvfølge å ta imot mitt eget barn, og om partneren min hadde protestert på dette så hadde jeg kuttet ut han i stedet.

 

Anonymous poster hash: f09cb...932

 

Det handler jo ikke om det i det hele tatt, men om at man i et likeverdig forhold faktisk snakker om slike ting, ikke for å be om lov, men fordi man er to voksne. 

[Anonym bruker]

Herre så idiotisk noen svarer.

Barnet kommer først så derfor blir ikke HI spurt.

Selvsagt snakker man om slikt og selvsagt vil svaret alltid være ja.

Jeg hadde blitt kjempe sur på samboer om vi ikke snakket om det først.

Skjønner det godt HI. Det er noe med å få lov å bestemme i eget hjem selvom svaret gir seg selv uansett.

 

Anonymous poster hash: b8d8b...5b4

[Anonym bruker]

Herre så idiotisk noen svarer.

Barnet kommer først så derfor blir ikke HI spurt.

Selvsagt snakker man om slikt og selvsagt vil svaret alltid være ja.

Jeg hadde blitt kjempe sur på samboer om vi ikke snakket om det først.

Skjønner det godt HI. Det er noe med å få lov å bestemme i eget hjem selvom svaret gir seg selv uansett.

 

Anonymous poster hash: b8d8b...5b4

 

De idiotiske svarene kommer du med selv.

 

 

 

Anonymous poster hash: 8d7a8...4ff

[Anonym bruker]

 

eg syns han skulle snakket med deg først. Regner med det er felles bolig dere bor i og ikke bare hans. Greit å ha diskutert og kommet frem til hvordan ting skal gjøres før han sier ja.

Dette blir en stor omveltning for dere alle og ikke bare han.

 

Anonymous poster hash: b9bd5...fbf

Kanskje gutten spurte selv. Eller at moren spurte for gutten mens han spent satt inne og ventet på svar. Er det virkelig viktigere at HI føler seg inkludert enn at gutten føler seg velkommen hos faren?

Og hva er det å diskutere? At en skal gjøre det bare for å gjøre det?

Selvfølgelig tar en inn barn som vil flytte hjem!!

 

 

Anonymous poster hash: 8d7a8...4ff

 

Det er da helt vanlig at de voksne sammen diskuterer dette uten å gi barna et svar på stående fot. Og siden det blir store forandringer for alle skal selvfølgelig de voksne i husstanden diskutere det før en tar avgjørelse for alle.

 

 

 

Anonymous poster hash: b9bd5...fbf

[Anonym bruker]

Trenger man virkelig å snakke om ting som er en selvfølge? Hvis Norsk Tipping hadde ringt og sagt at jeg hadde vunnet 10 millioner, så hadde jeg ikke sagt at jeg måtte snakke med mannen før jeg kunne si om jeg ville ta imot premien... (Og om barnet mitt ikke bodde hos meg, så hadde det å få ham hjem vært som å vinne i lotto.)

Anonymous poster hash: f09cb...932

[Anonym bruker]

Skulle han si til sønnen " jeg må spørre xx først" og få sønnen til og føle han kommer sist i rekken? selvfølgelig sier han ja og gir deg beskjed om at slik er det!

 

Men det er noe muffens med HI så venter egentlig på slutten av innlegget der alle diagnosene, problemene osv kommer frem.

Ingen muffins, og ingen diagnoser.

Syns bare det var rart å ta en slik avgjørelse alene.

Som sagt så hadde jeg aldri sagt nei, hadde bare følt det bedre om jeg "hadde vært med i prosessen"

 

 

Anonymous poster hash: 37551...450

[mamma_bergen]

 

Herre så idiotisk noen svarer.

Barnet kommer først så derfor blir ikke HI spurt.

Selvsagt snakker man om slikt og selvsagt vil svaret alltid være ja.

Jeg hadde blitt kjempe sur på samboer om vi ikke snakket om det først.

Skjønner det godt HI. Det er noe med å få lov å bestemme i eget hjem selvom svaret gir seg selv uansett.

 

Anonymous poster hash: b8d8b...5b4

De idiotiske svarene kommer du med selv.

 

 

 

Anonymous poster hash: 8d7a8...4ff

Er du 9 år eller? Hva som var idiotisk med det svaret?

[Anonym bruker]

Man bør absolutt snakke om dette før noe blir gjort. Ser for meg at det i de aller fleste tilfellene vil være ok for partneren, men det betyr ikke at partneren skal overses

Anonymous poster hash: 651fe...e41

[Anonym bruker]

 

Man bør absolutt snakke om dette før noe blir gjort. Ser for meg at det i de aller fleste tilfellene vil være ok for partneren, men det betyr ikke at partneren skal overses

 

Anonymous poster hash: 651fe...e41

 

.... i avgjørelsen. 

 

Anonymous poster hash: 651fe...e41

[Anonym bruker]

 

 

 

eg syns han skulle snakket med deg først. Regner med det er felles bolig dere bor i og ikke bare hans. Greit å ha diskutert og kommet frem til hvordan ting skal gjøres før han sier ja.

Dette blir en stor omveltning for dere alle og ikke bare han.

 

Anonymous poster hash: b9bd5...fbf

Kanskje gutten spurte selv. Eller at moren spurte for gutten mens han spent satt inne og ventet på svar. Er det virkelig viktigere at HI føler seg inkludert enn at gutten føler seg velkommen hos faren?

Og hva er det å diskutere? At en skal gjøre det bare for å gjøre det?

Selvfølgelig tar en inn barn som vil flytte hjem!!

 

 

Anonymous poster hash: 8d7a8...4ff

Det er da helt vanlig at de voksne sammen diskuterer dette uten å gi barna et svar på stående fot. Og siden det blir store forandringer for alle skal selvfølgelig de voksne i husstanden diskutere det før en tar avgjørelse for alle.

 

 

 

Anonymous poster hash: b9bd5...fbf

 

Selvfølgelig svarer en ja- på stående fot! Kan du bare tenke deg hvor glad denne faren egentlig ble over et slikt spørsmål.

 

Hvilken forelder er du som virkelig ville svart at dette må den andre delen av familien diskutere først?

 

 

Anonymous poster hash: 8d7a8...4ff

[Anonym bruker]

Han kunne jo ha svart "Ja, det kan du, men det er en stor avgjørelse som medfører store endringer for deg, for din mor og for oss. Jeg ser udelt på dette som en positiv endring for mitt vedkommende. La oss sette oss ned alle sammen, og snakke om hva det vil innebære for oss alle, hvordan og når det skal skje 😊"

 

Det kan ha store økonomiske konsekvenser for mor, det har store økonomiske konsekvenser for far sin familie. Det er ikke noe far og barn bare skal bestemme over hodene på andre.

 

Min mann og hans tenåring bestemte dette en gang uten å snakke med verken meg eller mor, og det skjedde brått. Greit at de hadde lyst til dette, men ingen var forberedt og det ble et såre styr for et ønske fra en unge som ikke engang varte et år. Det kom intet godt ut av det.

 

Hadde mine gjort det litt annerledes, hadde det godt mulig blitt en suksess.

I alle fall en positiv opplevelse for ungdommen.

 

Anonymous poster hash: a0a8b...0d4

[Anonym bruker]

Dette er noe mannen og exen har funnet ut av, for barnet vil egentlig ikke. Eller det er ikke det at han ikke vil bo hos oss, for jeg tror han trives her, men han må bytte skole (annen by) og det er det jo ingen barn som vil.

Gutten er selvfølgelig hjertelig velkommen, men klarer ikke legge fra meg at de bestemte det uten å ta meg med i avgjørelsen.

Takk for alle svar

Hi

 

Anonymous poster hash: 37551...450

[Anonym bruker]

 

 

Herre så idiotisk noen svarer.

Barnet kommer først så derfor blir ikke HI spurt.

Selvsagt snakker man om slikt og selvsagt vil svaret alltid være ja.

Jeg hadde blitt kjempe sur på samboer om vi ikke snakket om det først.

Skjønner det godt HI. Det er noe med å få lov å bestemme i eget hjem selvom svaret gir seg selv uansett.

 

Anonymous poster hash: b8d8b...5b4

De idiotiske svarene kommer du med selv.

 

 

 

Anonymous poster hash: 8d7a8...4ff

Er du 9 år eller? Hva som var idiotisk med det svaret?

Det idiotiske var å kalle meninger som ikke samsvarer med egne for nettopp idiotiske.

 

 

 

Anonymous poster hash: 8d7a8...4ff