Samboer vil ha abort, jeg er så usikker!

[Anonym bruker]

Hvis han ikke en gang er villig til å ta fri fra jobb noen få timer for å bli med deg på sykehuset til samtale, eller til samtale med fvk om dette. Da tenker jeg at han har trukket seg helt ut, han overlater alt ansvar til deg. Da må han også ta følgen av det du bestemmer.

 

Og i en slik situasjon så tenker jeg at du må følge hjertet ditt...

 

Det virker på deg, Tyre-mor, at tanken på abort er så vanskelig for deg, at du blir så deprimert av tanken, at jeg tror ikke det er det riktige å gjøre.

 

På sykehuset i morgen så håper jeg du er 100 % åpen og ærlig om hvordan du har det og hvordan du føler det med tanke på det å ta abort.

 

Gjør det hjertet ditt forteller deg, du må leve med valget resten av livet ditt. Og er det så vanskelig å ta abort at du blir deprimert bare ved tanken, da tenker jeg at du risikerer mer ved å ta abort enn å ikke ta det. Du risikerer å bli dypt deprimert og at det går ut over de andre barna og ikke minst, jeg tror ikke forholdet ditt overlever det om du kommer til å angre.

 

Sender deg en god klem <3

Anonymous poster hash: 19739...f47

[Giss]

Det har han ikke sagt, ennå, bare at han blir kvalm ved tanken på et barn til, et svangerskap til.

Pyh, han tar virkelig ikke mye ansvar.

Det som er viktig her er at uansett om du tar abort eller ikke så kommer dere til å slite å ha ting å jobbe med i lang tid fremover. Abort er ikke et vidundermiddel som tar bort problemene sammen med fosteret. Om han ser for seg at så snart du går ut av sykehuset igjen så er problemet løst og alt kan fortsette som før da tar han grundig feil. Du kommer til å trenge støtte fra ham i lang tid fremover og dere har en stor jobb å gjøre for å få forholdet på skinner igjen. Dette er noe dere er sammen om uansett om det er et barn til eller en abort som blir løsningen. Om han ikke ser det eller vil være med til det da er du alene om enten et barn til eller alene om en abort. Det er ikke slik at alt blir bra om du velger abort eller alt blir bra om du får et barn til men du er nødt til å ta det valget du selv kan stå inne for.

En stor klem fra meg!

[Tyre-mor]

Takker for alle varme tanker-det trengs! Er nødt til å legge meg (og håper å få sove!!) Jeg må ha med minste på 7mnd på sykehuset i morgen, så om jeg da drar alene, blir det meste litt vanskelig å utføre. Unner ingen min situasjon! God natt, så lenge.

[Anonym bruker]

Takker for alle varme tanker-det trengs! Er nødt til å legge meg (og håper å få sove!!) Jeg må ha med minste på 7mnd på sykehuset i morgen, så om jeg da drar alene, blir det meste litt vanskelig å utføre. Unner ingen min situasjon! God natt, så lenge.

Skal han ikke være med på sykehuset i morgen en gang?

Mener han seriøst at du skal gjennomføre en abort alene, men en baby på armen?

 

 

 

Anonymous poster hash: fad1d...f4d

[Anonym bruker]

 

 

Takker for alle varme tanker-det trengs! Er nødt til å legge meg (og håper å få sove!!) Jeg må ha med minste på 7mnd på sykehuset i morgen, så om jeg da drar alene, blir det meste litt vanskelig å utføre. Unner ingen min situasjon! God natt, så lenge.

Skal han ikke være med på sykehuset i morgen en gang?

Mener han seriøst at du skal gjennomføre en abort alene, men en baby på armen?

 

 

 

Anonymous poster hash: fad1d...f4d

Og faren blir ikke med på sykehuset? ??

😲😲😲😱😱😱

 

Anonymous poster hash: 97c78...39e

[Anonym bruker]

 

Takker for alle varme tanker-det trengs! Er nødt til å legge meg (og håper å få sove!!) Jeg må ha med minste på 7mnd på sykehuset i morgen, så om jeg da drar alene, blir det meste litt vanskelig å utføre. Unner ingen min situasjon! God natt, så lenge.

Skal han ikke være med på sykehuset i morgen en gang?

Mener han seriøst at du skal gjennomføre en abort alene, men en baby på armen?

 

 

 

Anonymous poster hash: fad1d...f4d

 

 

Det er samtalen i morgen, ikke abort. Men mannen burde vært med, at han ikke vil det, og Tyra må ta med en på syv måneder til en slik samtale, det synes jeg er temmelig hjerterått fra mannens side!

 

Anonymous poster hash: 19739...f47

[Anonym bruker]

Dette begynner å bli så ille at jeg egentlig håper det er tull.

 

Håper du får god hjelp til samtale på sykehuset i morgen, hvis du ikke gjør det så ikke finn på å ta abort med det som grunnlag!

 

Det er så mye uavklart mellom dere to foreldre, at du må ikke gjøre det "for hans skyld". Han bryr seg, dessverre, ikke om deg og fosteret nå. Du må tenke på deg selv, barna du har og barnet som er på veg.

 

Ut i fra det du skriver virker det som DU ønsker barnet! Det virker også som at muligheten for å bli alene absolutt er til stede både med tre og fire barn, så det er du som har avgjørelsen. Det er bedre å være alene med fire barn, enn å være alene med tre barn og savnet etter den fjerde og et bittert brudd på toppen. Det er også bedre å være alene med fire barn enn å være i et forhold som er basert på frykt om brudd om ikke fjerdemann ble abortert.

 

Klarer ikke han å ofre en formiddag av arbeidslivet sitt på familiens fremtid for å dra på rådgivning, har han ikke stemmerett! Er det virkelig to timer til både familievernkontor, helsestasjon med jordmor/helsesøster/psykolog, fastlege? Om så, bruk heller disse timene nå enn å angre resten av livet! Snakk med familie, de vil jo få vite det uansett?

 

Beklager harde ord, men det er DU som må bestemme, og du skriver som om du absolutt ikke ønsker å ta abort i det hele!

 

Anonymous poster hash: 2c5e0...0ea

[Anonym bruker]

Kjære deg.

 

Jeg sitter å gråter her nå. Du har hvert gjennom mye og det er så vondt å lese. Mannen din virker som en egostisk dust for å si det rett ut. Jeg håper du åpner deg helt på sykehuset i morgen og at dere kommer frem til den beste løsningen. Jeg ville aldri tatt abort om jeg var deg.. Det virker ikke som du vil. Jeg tolker det som du vil beholde barnet og da beholder du.

 

 

Sender en god klem og håper det blir bedre snart! Hadde heller tatt abort på mannen en babyen. Lykke til!

 

Anonymous poster hash: f0728...ed2

[Anonym bruker]

Ja, det er en påkjenning og få 2 barn med 1 års mellomrom, så hvordan er påkjenningen da med 3 barn på 3 år?😱

GARANTER MINDRE ENN Å TA ABORT OG ANGRE RESTEN AV LIVET. DEN UNGEN FOR DU ALDRI IGJEN😢 OG DET ER DITT BARN💔

 

 

 

Anonymous poster hash: 2e427...2e3

[Gjest Trulte med to små]

Hvordan gikk det i dag HI?

Tenker på deg!

[Anonym bruker]

Vi er flere som tenker på deg, Hi....

Anonymous poster hash: f9824...9e5

[Anonym bruker]

Jeg har også tenkt på deg i dag, Tyra...

Anonymous poster hash: 19739...f47

[Anonym bruker]

Hvordan gikk det?

 

Anonymous poster hash: 5c383...47a

[Anonym bruker]

dytt

Anonymous poster hash: 7091d...b84

[Anonym bruker]

Jeg gråter av å høre abortordet i denne sammenhengen...😢😢😢

 

Anonymous poster hash: 2d1c2...925

[Anonym bruker]

Gikk det bra med deg?

 

Anonymous poster hash: 97c78...39e

[Gjest MiffaBlir3Barnsmor]

Hvordan går det med deg ? :/

[JessicaM50]

Hvordan gikk det? ❤️

[Anonym bruker]

Dytt

 

Anonymous poster hash: 97c78...39e

[Anonym bruker]

Lurer også på hvordan det gikk har tenkt masse på deg..

 

Anonymous poster hash: f0728...ed2

[mimlen]

Håper det går bra med deg. Håper virkelig mannen din tar seg sammen snart og gir deg støtten du trenger uansett hva valget blir!

[Anonym bruker]

Troll ja

 

Anonymous poster hash: 97c78...39e

[Tyre-mor]

Faren ble ikke med, men det ble heller ingen abort! Endte opp med å gråte til legen om at jeg ikke hadde lyst og var der mest for å gjøre et forsøk(og bli sikker selv på at jeg ikke klarte å gjennomføre det) Hun var veldig forståelsesfull og tok seg tid til å prate. Så nå vet samboer at jeg har prøvd, men at det endte opp med gråting. Han har nok akseptert at jeg ikke klarte det.

[Tyre-mor]

Oj, her var det mange som har skrevet! Ble og ganske sikker på at det var bedre å beholde og evt bli alene, enn å fjerne og sitte med tusen tanker, anger og skyldfølelse.

[Anonym bruker]

Har vært i samme situasjon som deg, hadde tre barn store barn og skulle ikke ha flere. Men ble gravid med hormonspiral, og greide ikke gjennomføre en abort. Var også på sykehuset på samtale og var alene og uten støtte fra far, som ønsket abort. Jeg visste bare at jeg ikke klarte å ta abort og har stått for det i ettertid, ikke angret, selv om vi har hatt tøffe tider med kolikkbarn og lite søvn.

Har trøstet meg selv med at dette er bare for ei lita stund av livet, det skal bli min tur også, bare senere enn planlagt

Har en snart to åring her nå, full av energi og han holder oss i aktivitet om dagene. Og far, som ville at jeg skulle ta abort, er verdens stolteste småbarnspappa (igjen). Så håper at dere vil få en fin tid, at den vil være slitsom i perioder, det vet vi alle som har eller har hatt små barn, men du verden, det er verdt det 💜

Klem fra meg og lykke til videre!

 

Anonymous poster hash: 797e0...cdd